Sigbjørn Molvik (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål
til utdannings- og forskningsministeren:
«Skien kommune tilbyr tre rullestolbrukere
i grunnskolen å gå på en annen skole
enn den de naturlig sogner til i stedet for å tilrettelegge
skolen i nærmiljøet på en tilfredsstillende måte
for rullestolbrukere.
Mener statsråden at dette
er i samsvar med opplæringslova § 8-1 der det
heter: «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den
skolen som ligg nærast eller ved den skolen i
nærmiljøet som dei soknar til.», og § 9-3,
som sier: «Alle elevar har rett til ein arbeidsplass
som er tilpassa behovet deira.»?»
Statsråd Kristin Clemet: Også rullestolbrukere har etter
opplæringsloven rett til å gå på den
nærmeste skolen på samme måte
som andre elever, og kommunen har ansvaret for å legge
forholdene til rette slik at det er praktisk mulig. Jeg kjenner ikke
denne konkrete saken, og jeg vet derfor ikke noe om hvorvidt
den ansvarlige kommunen har informert de aktuelle elevene og deres
foreldre om den retten de har etter
loven, noe kommunen plikter å gjøre.
Loven er ikke til hinder for at en
elev i særlige tilfeller får tilbud om et bedre
opplegg et annet sted enn det som er mulig å få til
ved den ordinære hjemmeskolen. Et slikt tilbud kan imidlertid ikke
fremsettes uten at det er foretatt en forsvarlig sakkyndig vurdering
av saken og eleven og foreldrene har blitt informert om retten
til å gå på den nærmeste skolen.
Dersom eleven likevel velger å gå på hjemmeskolen etter å ha
fått tilbud om å gå på en annen
skole, må forholdene legges til rette for at eleven kan
motta opplæringen der. Jeg vil for øvrig understreke
betydningen av at kommunene ikke utsetter eleven og foreldrene
for et utilbørlig press i denne sammenheng.
Eleven har rett til å påklage
saken til Statens utdanningskontor, dersom eleven mener
at kommunen ikke legger forholdene til rette på en
akseptabel måte for at eleven kan motta opplæringen
ved hjemmeskolen.
Sigbjørn Molvik (SV): Jeg takker statsråden for svaret,
som jeg oppfatter som svært positivt.
Utgangspunktet for mitt spørsmål
er et konkret tilfelle i en konkret kommune,
men det er all grunn til å tro at dette gjelder mange funksjonshemmede
barn i mange skoler og i mange kommuner. Sånn sett er det
et viktig prinsipielt spørsmål som dreier
seg om alle barns like rettigheter i forhold
til skole og opplæring, og om en reell integrering
i norsk grunnskole.
Jeg mener det ikke kan være
riktig og i samsvar med opplæringslovens intensjoner
at foreldre til funksjonshemmede barn, i dette
tilfellet rullestolbrukere, skal måtte gå runde
på runde med kommunen for at deres barn skal
få den retten alle barn burde ha til å gå på den
skolen som ligger nærmest, og der søsken, venner
og naboer går. Det bør etter min oppfatning være
en selvfølge, og jeg oppfatter statsrådens svar
dit hen at hun er enig med meg.
Mitt spørsmål blir: På hvilken måte
vil statsråden følge opp dette overfor norske
kommuner?
Statsråd Kristin Clemet: Jeg må først si meg enig
i alt det som representanten Molvik nå sa. Det sentrale
i hans spørsmål til meg er at det er en kommune
som har tilbudt dette. Jeg har redegjort for at det er i og for
seg ikke forbudt, men det må skje på visse
premisser, det må informeres om hvilke rettigheter eleven
har til likevel å gå på hjemmeskolen,
osv. Det redegjorde jeg for i mitt svar.
Jeg kjenner ikke denne konkrete saken,
men jeg har undersøkt med Statens utdanningskontor i Telemark
forut for at jeg svarer dette spørsmålet, og de
har ikke mottatt denne saken som klagesak. Jeg tror det
er generelt viktig at også publikum
blir oppmerksom på hvilke klagemuligheter de
har, slik at de kan ta opp saken dersom de føler seg urettmessig
behandlet.
Så bare for å gjenta:
Disse elevene har en rett på lik linje med alle
andre. De kan få tilbud om noe annet, men da på visse
premisser, og jeg kjenner ikke til hva som har skjedd
i denne saken. Når det gjelder det generelle, er jeg enig
med representanten Molvik. Vi bidrar så godt vi kan til å informere
kommunene om hvorledes denne loven er å forstå.
Sigbjørn Molvik (SV): Jeg takker igjen for svaret.
Jeg vil så gå litt over til
graden av tilrettelegging, for det er også et
viktig element her. I dette tilfellet jeg her snakker om, har kommunen
sagt at de ved den aktuelle skolen som ligger nærmest,
vil lage tilgjengelighet for rullestolbrukere til et klasserom,
mens det i andre deler av skolen, som f.eks. spesialrom
og rom i forbindelse med skolefritidsordningen, ikke så langt
er tenkt lagt til rette for rullestolbrukere.
Mener statsråden at en slik
tilrettelegging er god nok for å oppfylle opplæringslova?
Og synes statsråden dette er tilstrekkelig for å fremme
reell integrering av bevegelseshemmede barn i skolehverdagen?
Statsråd Kristin Clemet: Det er litt vanskelig for meg å gå inn
i en enkeltsak og helt konkrete spørsmål vedrørende
tilrettelegging, men generelt er jeg meget opptatt av dette spørsmålet.
Man kan forstå at det av og til kan være vanskelig
i eksisterende gamle bygg osv. å legge til rette så godt
som man kunne ønske seg, men jeg tror det er
veldig vesentlig at alle kommuner og vi som rikspolitikere
er opptatt av å sørge for at vi får tilrettelagt, særlig
når det gjelder nye bygg og når det gjennomføres nye
tiltak. Det man nå kaller universell design, burde være
et lite problem for oss andre, og jeg tror det
kan være ganske kostnadseffektivt dersom man
tar disse hensynene allerede fra starten av. Jeg kan forstå at
det av og til kan være vanskelig
i gamle og eksisterende bygg, men det er vanskelig
for meg å bedømme akkurat denne konkrete saken.
Jeg ber om forståelse for det.