Lars Rise (KrF) (ordfører for sakene): Hovedfokus for Europarådet har det siste tiåret blitt rettet mot demokratibygging i de nye medlemslandene i Sentral- og Øst-Europa. I januar 2001 ble Armenia og Aserbajdsjan tatt opp, og 24. april i år ble Bosnia og Herzegovina medlemmer av Europarådet.

Europarådet har videre deltatt aktivt i prosessen med å stabilisere de politiske forholdene på Balkan innenfor organisasjonens kjerneområder. Mye av dette arbeidet har funnet sted innenfor rammen av Stabilitetspakten for Sørøst-Europa.

Komiteen er, i likhet med Regjeringen, tilfreds med at Europarådet i løpet av de siste årene har vist evne til omstilling og omprioritering for å møte store utfordringer som følge av uroen på Balkan, i første rekke Kosovo-konflikten.

Europarådet har også opp gjennom årene utviklet nære forbindelser med en rekke internasjonale frivillige organisasjoner som er aktive på Europarådets fagområder. I dag er det ca. 400 organisasjoner som har samarbeidsstatus når det gjelder Europarådets fagområder. Særlig positivt er det at dette samarbeidet er spesielt utviklet innenfor arbeid med ungdom.

Samarbeidet mellom Europarådet og OSSE ble også ytterligere forsterket i 2001, særlig i Kosovo. Samarbeidet gjaldt først og fremst på områder som menneskeretter og styrking av rettsstatens prinsipper.

Europarådet har i 2001 tatt initiativ til at EU skal tiltre Den europeiske menneskerettskonvensjonen og dens protokoller. Dette gjøres for å unngå to parallelle folkerettslige systemer for menneskerettighetsbeskyttelse i Europa. Den europeiske menneskerettskonvensjonen har en unik stilling i det europeiske menneskerettighetsvernet, særlig på grunn av Den europeiske menneskerettsdomstolen. Domstolen har kompetanse til å treffe bindende avgjørelser overfor stater som er part i konvensjonen. Stadig flere saker blir fremmet for domstolen fordi et økende antall land har fått medlemskap i Europarådet. Denne trenden er positiv og viktig i den forstand at nå kan over 800 millioner enkeltindivider få reise saker vedrørende menneskerettigheter overfor domstolen. Det er likevel også en problematisk utvikling, fordi det har ført til en vanskeligere ressurssituasjon for domstolen. Komiteen mener det er viktig å legge vekt på å forbedre domstolens ressurssituasjon, men vi ønsker samtidig å understreke at primæransvaret for å bedre menneskerettighetene ligger hos medlemslandene selv. I denne sammenheng blir det viktig at Europarådet får økte ressurser til å utøve sin overvåkingsfunksjon for å sikre at medlemsstatene overholder de bestemmelser de er forpliktet til i Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Når det i land er dokumentert gjentatte brudd på menneskerettighetene, bør vi i større grad enn i dag vurdere å frata landene stemmeretten eller medlemskapet. I denne sammenheng har vi pekt på det problematiske ved at et land som Moldova, hvor det rapporteres om stadig mer alvorlige brudd på menneskerettighetene, i mai 2003 skal overta formannskapet i Ministerkomiteen. For bare et par måneder sider forsvant en kollega som jeg satt sammen med i Den parlamentariske forsamling. Vi leste bare på Internett at han var forsvunnet. Han ble heldigvis funnet for et par uker siden – i ganske dårlig forfatning, og uten at vi vet helt sikkert hva som har skjedd, bortsett fra at han ble bortført. Dette viser noe av det problematiske med at forholdsvis nye demokratier f.eks. skal overta formannskapet i Ministerkomiteen.

Kampen mot terrorisme stod på dagsordenen under Ministerkomiteens møte i november 2001. Fra norsk side ble det påpekt at samspillet mellom de internasjonale organisasjonene var viktig, og at Europarådet primært burde bidra på sine spesialfelt, som er menneskerettigheter, demokrati og rettsstatens prinsipper.

Konflikten i Tsjetsjenia har også vært gjenstand for stor oppmerksom og bekymring i Europarådet i 2001. De ulike organene i Europarådet har vært i kontinuerlig dialog med russiske myndigheter. Den europeiske kommissær for menneskeretter var to ganger i Tsjetsjenia, og kom begge gangene med kritiske rapporter og menneskerettssituasjonen der. Det ble i 2001 satt ned en felles arbeidsgruppe av representanter fra Europarådets parlamentarikerforsamling og medlemmer av den russiske Duma. Mandatet til denne gruppen er å bidra til å finne løsninger på konflikten i Tsjetsjenia, fremme menneskerettssituasjonen og bidra til en bedre humanitær situasjon i republikken.

Nettopp behandlingen av Tsjetsjenia er et godt eksempel på hvilken funksjon Parlamentarikerforsamlingen kan ha. Det er kanskje det eneste forum hvor man har hatt drøftinger med russiske toppolitikere om situasjonen i Tsjetsjenia. Jeg tror ikke at det er uten virkning når russiske toppolitikere, som f.eks. utenriksminister Ivanov, partiledere som Zjuganov, Zjirinovskij, kommer på banen – og når det toppet seg, kom også Tsjernomyrdin på banen. Jeg tror ikke at det er uten virkning at disse politikerne sitter i timevis og lytter til demokratiske debatter med sterke, kritiske innspill fra de fleste europeiske land. Det førte også til at Russland ble fratatt stemmeretten for en periode, noe som jeg tror hadde en positiv virkning når det gjelder å sette fokus på den ulykkelige situasjonen i Tsjetsjenia. Dette har i hvert fall bidratt til å understreke berettigelsen og betydningen av det arbeidet som utføres i Parlamentarikerforsamlingen.

Presidenten: Bad Haakon Blankenborg om en replikk, eller bad han om ordet? Skal han bestemme seg på veien opp?

Haakon Blankenborg (A): Nei, det er vel ingen replikk. Eg er samd i det som saksordføraren sa på nesten alle punkt. Det står for komiteens rekning, og eg viser også til innstillinga. Men sjølv om det står for komiteens rekning, har eg likevel to bitte små kommentarar.

Eg er heilt samd i det som saksordføraren seier om problema i ein del av dei nye medlemslanda, men det bør ikkje stå som eit inntrykk etter denne debatten at ein er reservert i forhold til at nye medlemsland overtek formannskapet i Europarådet. Det meinte heller ikkje saksordføraren. Men det kunne tolkast slik, og derfor ville eg berre presisere at naturlegvis er det eit av dei store fortrinna at alle er likemedlemmer, og at formannskapet roterer på den måten som det gjer.

Når det gjeld punktet om suspensjon eller det å fråta stemmerett, er det eit middel som kan brukast. Men både suspensjon av medlemskap og suspensjon av stemmerett er eit middel som skal brukast svært sjeldan. Naturlegvis skal ein helst unngå å bruke det, men ein må på desse punkta ikkje gi inntrykk av at ein er reservert når det gjeld formannskap slik at ein gir eit signal om at ein skal bruke suspensjon av stemmerett som eit meir utbreidt verkemiddel.

Presidenten: Presidenten håper at man ikke lar debatten om enigheten føre for langt –

Lars Rise (KrF): Jeg ønsker bare å presisere at det selvsagt er det eneste riktige at alle medlemsland stiller likt. Jeg pekte bare på – i likhet med det som også er gjort i innstillingen – det noe problematiske med å finne balansegangen. Det har jo til og med vært lange diskusjoner om hvilke land som får komme på venteliste – og når passerer man streken for at disse landene er verdige til å bli fullverdige medlemmer? Det er vel nok bare å minne om at Jugoslavia søkte om medlemskap i 1991, og de ble ikke engang satt på venteliste. Så er det en del andre land som har stått i flere år på venteliste før de har blitt fullverdige medlemmer, og det har vært fordi man gjennom Monetary Comittee løpende har fulgt menneskerettsutviklingen. Det er selvfølgelig veldig vanskelig å si når man har oppfylt nok betingelser til å bli opptatt som medlem. Men når man er medlem, skal selvfølgelig alle behandles likt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 4 og 5.