Christopher Stensaker (FrP) (ordfører for saken):11. september har lært oss at våpen på avveie ikke bare er kuler og krutt, men også sivile fly, raketter, kjemiske og bakteriologiske våpen. USA arresterte også forleden dag en mann mistenkt for å ville sprenge en bombe med radioaktivt materiale.

Verden har gått en lang vei fra den tiden kamper ble utkjempet med sverd, til den utvikling vi ser i dag, der man ikke vet hva en fiende eller en terrorist vil bruke i sin kamp for å oppnå et mål. Men det må ikke forhindre oss i å gjøre det som kan gjøres for å hindre at konvensjonelle våpen og ammunisjon havner i feil hender.

Vi står også overfor personer og grupper som kynisk tar i bruk ny teknologi for å fremstille våpen med det formål å ramme uskyldige sivile personer.

Den tiden vi visste hvem fienden var, er forbi, men det må allikevel ikke få oss til å se spøkelser i hver krok. Det er viktig at man tar sine forholdsregler, og at vi blir forsiktigere med hvem vi selger våpen til.

Vi vil helst se en verden uten våpen, som beskrives i sangen

«I natt jag drömde något som

jag aldrig drömt förut.

Jag drömde det var fred på jord

och alla krig var slut.»

– Dessverre er nok virkeligheten langt unna denne drømmen.

Det er et ordtak som sier at «man har ikke fred lenger enn naboen vil», og dette er hva vi må forholde oss til, enten det dreier seg om politikk, religion, stammer, folkegrupper, eller kamp om land og vann.

En stadig økende folkemengde og forskjeller mellom fattig og rik, gjør ikke situasjonen lysere, men det rettferdiggjør heller ikke at man dreper uskyldige for å oppnå sine mål.

Denne meldingen som vi nå behandler, gir en oversikt over norsk eksport av forsvarsmateriell for året 2001, med lister og tabeller, og berører eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid.

På grunn av den ustabile situasjonen mange steder i verden mener utenrikskomiteen at det er viktig å opprettholde en streng kontroll med våpeneksport og teknologi som kan benyttes til fremstilling av våpen, og hvilke land disse eksporteres til.

Mange av de væpnede konfliktene i verden ser også ut til å bli mer blodige og langvarige gjennom tilførsel av smuglede våpen. Det er derfor viktig at det utvikles tiltak mot ulovlig våpenhandel, bl.a. ved å bedre grensekontrollen mot land der konflikter pågår.

Norges eksportkontroll er et viktig organ for å hindre at våpen kommer på avveie, og bygger i stor grad på internasjonalt samarbeid på dette området og de forpliktelser som deltakerlandene har påtatt seg. Komiteen er også glad for at de fleste industriland, og dermed de største leverandører av sensitive varer og teknologi, deltar i samarbeidet.

Multilateral eksportkontroll i de siste årene har blitt et viktig virkemiddel i arbeidet for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og oppbygging av konvensjonell militær kapasitet som kan true stabiliteten og sikkerheten i et område.

I kampen mot terrorisme mener komiteen at det er viktig å hindre at våpen og teknologi havner i hendene på grupper eller personer som har sivile liv som mål for å fremme sin sak. Derfor må det fremdeles føres en restriktiv politikk angående salg av våpen og teknologi.

Utenrikskomiteen mener også det er svært viktig at vi er tilsluttet internasjonale kontrollorganer som utveksler relevant informasjon, også med hensyn til utvikling av kontrollister med varer og teknologi som er relevant i terrorsammenheng.

Utenrikskomiteen er også glad for at det er igangsatt et intensivt arbeid med sikte på å styrke samarbeidet for å hindre terrorister i å få tilgang til utgangsstoffer for kjemiske våpen, biologiske agens eller produksjons- og spredningsutstyr.

Det er også gledelig at Utenriksdepartementet har igangsatt en gjennomgang av det norske eksportkontrollregelverket med sikte på å foreta en nødvendig oppdatering for å møte den nye politiske situasjonen, og en saksbehandling som skal sikre at det foreligger en tilfredsstillende dokumentasjon før utførselstillatelse kan innvilges. Dette må også gjelde varer i forbindelse med vedlikehold, reparasjoner og reservedeler, og det krever et nært samarbeid mellom Utenriksdepartementet og eksportørene.

Norge har i internasjonal sammenheng en relativt beskjeden eksport av forsvarsmateriell, og norsk forsvarsindustri produserer og eksporterer i liten grad komplette våpensystemer. Komponenter, deler, elektronisk utstyr og sprengstoff utgjorde den overveiende del av eksporten. Det er viktig i dagens situasjon at vi opprettholder en høy teknologisk standard både på de våpen som vi eksporterer, og de vi importerer. Det er bedre å være føre var enn etter snar.

Noen vil hevde at det brukes for mye penger på våpen og våpensystemer, penger som kunne blitt brukt til å bedre situasjonen for mange folk. Men situasjonen i verden er dessverre ikke slik at vi kan gamble med vår sikkerhet og forsvarsevne, og det er denne verden vi må forholde oss til.

Bjørn Jacobsen (SV): Eg er veldig glad for at Regjeringa i stortingsmeldinga seier følgjande:

«Etter en ny vurdering og klare forpliktelser fra den tyrkiske regjeringens side om videre tiltak for å bedre menneskerettighetssituasjonen i landet, ble det i desember 1999 gitt tillatelse til leveranser av Penguin sjømålsmissiler til det tyrkiske sjøforsvaret.»

– Altså tiltak for å betre mennskerettssituasjonen.

Eg er glad for at Regjeringa bekreftar at det har vore eit problem. Derfor har vi lagt inn eit par merknader om det, og vi konkluderer med, og meiner, at Noreg ikkje bør eksportere våpen på grunn av den faktiske menneskerettssituasjonen i Tyrkia.

Eg har ei lang liste her over det. Eg skal ikkje lese den opp, berre seie kort at her er det nok å ta av, nok til at vi i alle fall ikkje burde eksportere våpen til Tyrkia nettopp på grunn av dei brota på menneskerettane som går føre seg der.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.