Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Linda Cathrine Hofstad (H) (ordfører for saken): Selv om regler for behandling av berusede personer som innbringes til politiarrestene, har blitt forbedret de siste årene, har det skjedd tragiske dødsfall i arrestene.

I 2002 ble det innbrakt omtrent 18 000 personer til politiarresten i Oslo. I dag er det en plikt å vurdere om det foreligger behov for legetilsyn ved innbringelse av berusede personer til politiarresten. Politiinstruksen § 9-4 fastsetter at personer som innsettes i arrest, skal ha forsvarlig tilsyn og så vidt mulig anbringes slik at de ikke kommer til skade eller utsettes for unødige lidelser, og slik at de ikke kan påføre andre skade. Arrestantene skal inspiseres hver halvtime, med mindre omstendighetene tilsier hyppigere tilsyn. Tidspunktet for de enkelte inspeksjonene og resultatet av disse skal anmerkes i vaktjournalen.

Selv om vi har tillit til at politiet utfører disse kontrollene, mener en enstemmig komite at det likevel er behov for å gå gjennom regler, instruksverk og rutiner for politiets håndtering av arrestanter i politiarrestene, og derfor støtter vi Politidirektoratets arbeid for å bedre dette.

Komiteen mener også at andre tilsyn og kontrollordninger vil kunne bidra til bedring av sikkerheten, i tillegg til at nødvendig helsepersonell involveres.

Høyre tror at et viktig bidrag til at tilsynet med arrestanter i politiarrest kan bedres, er at andre virkemidler, som f.eks. kommunikasjons- og overvåkingsutstyr, vurderes, slik at vi kan få et mer helhetlig tilsyn som kan ivareta dette på en bedre måte.

Komiteen mener videre at det er nødvendig at Politidirektoratets utredning skjer så raskt som mulig, slik at behovet for endringer og ressursbruk vil bli vurdert. Komiteen vil også understreke hvor viktig det er med politiets kontroll av de innbraktes tilstand i politiarrestene.

På bakgrunn av dette går derfor en enstemmig komite inn for at Regjeringen fremmer nødvendige endringer i politiloven, slik at nødvendig helsepersonell involveres ved innbringelse av personer til politiarrest, som med rimelig grunn kan anses for å kunne få alvorlige helsemessige skader grunnet inntak av rusmidler.

André Kvakkestad (FrP): Det er viktig med gode retningslinjer for hvordan man skal håndtere personer som blir innbrakt, og som er ruset. Jeg vet at politiet tar oppgaven alvorlig. Jeg vet også at departementet har gjort en del i forhold til Politidirektoratet med hensyn til disse sakene, men jeg vil likevel si at det er et positivt initiativ forslagsstillerne her har tatt, ved kanskje å legge en enda sterkere grad av føre var-prinsipp til grunn.

Den kanskje største forskjellen mellom forslaget som ble fremmet, og innstillingen, er at det i komiteens innstilling står at en ikke bare skal involvere helsepersonell der personene er til fare for seg selv, men også i de tilfellene hvor man anser dem for å kunne få alvorlige helseskader. Utgangspunktet er at det er bedre å involvere helsepersonell én gang for mye enn én gang for lite. Det gjør det også enklere for polititjenestemenn uten helsemessig utdanning å kunne få nettopp denne muligheten også i instruks form om å involvere kompetent helsepersonell, og dermed også kunne få en faggruppe som har kunnskap på området til å ta en del avgjørelser som det naturligvis vil være problematisk for polititjenestemennene å ta på egen hånd.

Presidenten: Neste taler er Inga Marte Thorkildsen, deretter Finn Kristian Marthinsen.

Presidenten er fremdeles av den oppfatning at olajakke ikke hører hjemme under Stortingets forhandlinger.

Inga Marte Thorkildsen (SV): Det er da merkelig at presidenten ikke har funnet det på sin plass å kommentere det før, men jeg tar det i hvert fall til orientering.

Når det gjelder denne saken, skal jeg være kort. Det er ikke noen vits i at vi driver og drar ut taletiden så vi blir sittende her til klokken fem i morgen tidlig. Men jeg tror det er viktig å påpeke at dette var et forslag som SV kom med på bakgrunn av en rekke tilfeller hvor mennesker har dødd i fyllearresten, og en jente som døde etter at hun var hentet av barnevernet og satt på isolat uten legesjekk.

Jeg tror det er viktig for politiet å slippe å ta et så stort ansvar som de har tatt hittil. Det må føles helt forferdelig som politibetjent, som ofte til og med er under press, å skulle ta en avgjørelse som kan medføre store konsekvenser. Det som er viktig, er at vi lar dem få slippe å ta det ansvaret, og at vi heller nå sørger for skikkelig gode rutiner som gjør at helsepersonell blir brakt på banen. Det er jo slik at mennesker som er overstadig beruset, og hvor det kan være fare for alvorlige helseskader, ikke hører hjemme i fyllearresten, men på legevakten.

Dette er vi veldig glade for at vi fikk en enstemmig komite med på.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Det som er bakgrunnen for slike Dokument nr. 8-forslag, er dessverre ofte tragiske tilfeller. Slik er det også for det som vi nå behandler.

Når det skjer dødsfall, er det en tragisk sak både for dem som har ansvaret i politiet, og selvfølgelig også for oss som samfunn, for det kan tyde på at vi ikke gjør jobben vår godt nok overfor dem som har problemer. Det er det viktig å gjøre noe med. Derfor er det klart at dette forslaget fra representanter for SV og Arbeiderpartiet er et godt forslag, som handler om å ta på alvor den situasjonen som faktisk er i samfunnet vårt. På den annen side synes jeg egentlig litt synd på politiet, som blir satt til å håndheve lover som krever kompetanse som, så vidt jeg vet, ikke gis i politiutdanningen.

Det står i politiloven – og jeg bruker mine egne ord istedenfor de ord som er brukt i lovens ordlyd – at man, hvis man har mistanke om at her er det alvorlig, skal spørre: Trenger du hjelp av en doktor eller noen som kan se til deg, har du bruk for medisinsk tilsyn? Og hvis vedkommende svarer ja, så skal han eller hun få det. Hvis ikke de kan svare skikkelig for seg, så skal den som stiller spørsmålene, utøve et skjønn og tenke som så: Vedkommende trenger tilsyn, eller vedkommende trenger ikke tilsyn. Det som må være et problem, er selvfølgelig å vite om vedkommende er på en oppadgående rus eller ikke. Da skal man altså gjennom en kontrollordning, hver halvtime, oppnå kontakt med den personen det gjelder. Jeg tror at det så langt kan ligge en god forholdsregel i dette, for å unngå at det skjer tragiske tilfeller. Likevel skjer det. Det betyr enten at det ikke er godt nok, eller at det ikke går an å sikre seg 100 pst. mot at slikt skjer. Da er det viktig at vi i hvert fall ser på det vi har av prosedyrer og måter å gjøre ting på, og finner ut om det er noe forbedringspotensial. Det mener jeg ligger i det som justisministeren i sitt svar til komiteen har pekt på, at det nå er en full gjennomgang av alt dette, pluss i det som komiteen har vedtatt i sin innstilling.

Jeg håper både for politiets del og med tanke på framtiden til den som pågripes og innbringes, at vi kommer enda et lite stykke videre. Personlig er jeg nok av den oppfatning at sider ved det danske systemet kunne være noe å se nærmere på, men jeg er ikke sikker på når alt kommer til alt, om systemet fungerer særlig mye bedre enn det norske, og det vil selvfølgelig koste penger. I denne sammenhengen er det for meg likevel ikke et spørsmål om penger. Det handler om å redde liv, og det handler også om å frita mennesker for dårlig samvittighet for å ha vært med på noe som førte til at et menneske i deres varetekt døde.

Ola D. Gløtvold (Sp): Det er nærmest tid for en kort merknad, men jeg har lyst til å knytte noen kommentarer til denne saken.

Det er som foregående taler sa, trist at tragiske hendelser skal måtte skje før en tar tak i det. Det har vært flere slike hendelser, og jeg synes derfor det er betimelig at vi har denne saken nå. Jeg vil gi honnør til forslagsstillerne av dette Dokument nr. 8-forslaget, for at vi får satt dette på dagsordenen, får en debatt om det og også får de bedringer som er nødvendige.

En kan i media om dagen se at politiet selv setter sine rutiner og sin yrkesutøvelse i fokus, og jeg synes derfor det er riktig at også vi ser på dette spesielle problemet. At det koster mer penger, synes jeg i denne sammenhengen er helt underordnet. Jeg tror for øvrig ikke at gode rutiner og involvering av helsepersonell i denne sammenhengen vil være så veldig merkostnadskrevende.

Jeg synes det er en god innstilling komiteen har lagt fram. Jeg håper at arbeidet med utredningen, som Politidirektoratet driver med nå om dagen, skjer raskt, og at en i tråd med det som komiteen anmerker her, kan komme fram til praktiske løsninger som gir større sikkerhet for arrestanter som ikke kan ta vare på seg selv, og som er dårlige på grunn av inntak av f.eks. rusmidler.

Det er også viktig det siste som står i forslaget til vedtak:

«Forslag til tilsvarende bestemmelser må fremmes for personer som innbringes til barnevernets institusjoner.»

Da kan en følge opp både i fengsel og i barnevernsinstitusjonene når det gjelder disse forholdene.

Statsråd Odd Einar Dørum: Etter politiloven § 9 har politiet adgang til å innbringe berusede personer som forstyrrer den offentlige ro og orden eller lovlig ferdsel, forulemper andre eller volder fare for seg eller andre. Politiloven § 9 gir politiet plikt til å besørge medisinsk undersøkelse når det er nødvendig. Politiloven gir imidlertid rom for skjønn ved at politiet skal foreta en vurdering av behovet for legetilsyn. Dette er presisert i politiinstruksen § 9-2, 2. ledd, som pålegger politiet å forespørre eller på annen måte søke klarlagt om den pågrepnes tilstand er slik at legetilsyn antas nødvendig. En legeundersøkelse skal da forordnes uten opphold.

Politiinstruksen § 9-4 fastsetter at personer som innsettes i arrest, skal ha forsvarlig tilsyn og så vidt mulig anbringes slik at de ikke kommer til skade eller utsettes for unødige lidelser, og slik at de ikke kan påføre andre skade.

Justisdepartementet har tidligere overfor politimestrene understreket i rundskriv av 13. april 1999 om kontroll med innbrakte i politiarrester at vaktsjefen skal ta konkret stilling til det som skal foretas ved den enkelte inspeksjon, vurdert ut fra hva som er nødvendig i hvert enkelt tilfelle.

Jeg har selvfølgelig merket meg justiskomiteens enstemmige tilråding om å fremme endringer i politiloven § 9 med sikte på å få til en bestemmelse som sikrer at nødvendig helsepersonell involveres når personer som med rimelig grunn kan anses for å kunne få alvorlige helsemessige skader på grunn av inntak av rusmidler, innbringes til politiarrest. Selv om reglene for behandling av berusede personer som innbringes i politiarrest, har blitt forbedret de senere år, har det likevel skjedd tragiske dødsfall i arrestene. Derfor er Politidirektoratet gitt i oppdrag å gjennomgå reglene, instruksverket og rutinene for politiets håndtering av arrestanter i politiarrestene.

Direktoratet har satt ned en arbeidsgruppe med mandat å vurdere regelverket og komme med forslag til forbedringer på området. Arbeidsgruppen skal bl.a. gjennomgå og vurdere politiets behov for bistand fra helsepersonell ved innsettelse i arrest og under arrestopphold, gjennomgå og vurdere kommunikasjons- og overvåkingsutstyr i arrestene samt vurdere tilsynsordninger eller andre kontrollordninger som gjelder tilsynet med arrestanter i politiets varetekt. Jeg har fått opplyst at arbeidsgruppen vil overlevere rapporten til politidirektøren innen 1. juli i år.

Jeg vil gå nøye gjennom arbeidsgruppens forslag i nevnte utredning og politidirektørens anbefalinger. Jeg er enig med komiteen i at det er behov for en bedre og tryggere behandling av berusede arrestanter. På bakgrunn av arbeidsgruppens vurderinger og forslag til tiltak vil jeg foreslå konkrete tiltak som kan iverksettes innen rimelig tid, for å få til ytterligere forbedringer når det gjelder et bedre helsetilsyn for berusede innsatte som er en fare for seg selv.

Jeg vil også på bakgrunn av arbeidsgruppens utredning følge opp komiteens merknad og forslag om behovet for å forbedre bestemmelsene i politiloven § 9 på dette punkt for å kunne følge opp med en bedre kontroll fra politiets side overfor de innbraktes tilstand i politiarrestene. I denne forbindelse vil ordningen i Danmark være nyttig for å se hvilken erfaring man har der i denne sammenhengen. Denne ordningen er nok langt mer ressurskrevende enn nåværende ordning i Norge. Arbeidsgruppen har også satt seg inn i denne ordningen, og kommer med en vurdering av den. På denne bakgrunn vil vi etter min oppfatning ha gode forutsetninger for å forbedre mulighetene til å få en bedre behandling av berusede arrestanter i politiarrestene.

Jeg har selvfølgelig også merket meg det som ligger i forslaget om også å se på situasjonen i barnevernsinstitusjoner på basis av at vi også der har hatt tragiske dødsfall, og selv om ikke det er mitt fagfelt, vil jeg selvfølgelig sørge for at også den delen av komiteens innstilling blir ivaretatt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.