Presidenten: Dette spørsmål,
fra representanten Torstein Rudihagen til kommunal- og regionalministeren,
vil bli besvart av sosialministeren som rette vedkommende.
Torstein Rudihagen (A): Allerede i utjamningsmeldinga, St.meld. nr.
50 for 1998-99, var problemstillingen med asylsøkere og
andre som ikke kan få full pensjon
i folketrygden på grunn av for kort botid i Norge, beskrevet.
Her var det også forslag til tiltak for å rette
opp denne skjevheten. Regjeringen har ennå ikke
fulgt dette opp. Sosialhjelpen blir et nødvendig varig
tilskudd til livsopphold. Kommunene får en økonomisk
belastning. Hva vil Regjeringen nå gjøre for at
de menneskene det gjelder, kan få pensjonsrettigheter?
Statsråd Ingjerd Schou: Som påpekt i spørsmålet, vil
personer med kort botid i Norge få liten eller
ingen pensjon fra folketrygden. Det sikkerhetsnettet vi
har i Norge i dag for disse tilfellene, er bare
stønad til livsopphold etter
lov om sosial omsorg. Jeg er enig i at det er uheldig
at denne gruppen ofte blir avhengig av varig sosialhjelp.
Sosialhjelp er etter min mening best egnet som et midlertidig
tiltak.
Av denne grunn vurderer departementet å innføre
en supplerende stønadsordning
for eldre og uføre med liten eller
ingen pensjon fra folketrygden. En slik ordning vil kunne
sikre periodiske ytelser uten å måtte gå til
sosialkontoret, samtidig som det kommunale sosialhjelpsapparatet
vil avlastes.
Departementet arbeider således med
saken og de ulike forhold knyttet til denne, og vil komme tilbake
til Stortinget med dette.
Torstein Rudihagen (A): Takk for det.
Det som sosialministeren no seier, er jo det
som ulike statsrådar og departementsfolk har svara gjennom
mange år. Dette er ei sak som kommunane har jobba for i
ti års tid, og då utjamningsmeldinga kom i 1999,
uttalte regjeringa at personar med stutt butid i Noreg
bør få ekstra yting frå ei
ny stønadsordning, med grunnlag i ei særlov. Det
gjekk iallfall sosialkomiteens fleirtal inn for. Men tida
er gått, og det er jo kommunane som får problema. Seinast
i februar retta faktisk òg NRK Dagsrevyen søkjelyset
mot dette, og då bekrefta statssekretær Kaldheim
at dette var ei mangelfull ordning, og at ein skulle sjå nærare
på dette fram mot statsbudsjettet for 2003. Eg har ein papirbunke
som viser korrespondansen mellom Kommunenes Sentralforbund
og Kommunaldepartementet og Sosialdepartementet, og det same
svaret har vore gitt, så no etterlyser eg handling
i staden for utgreiing.
Statsråd Ingjerd Schou: Departementet arbeider med saken, og det gjør
vi grundig og skikkelig. Det er flere forhold som må utredes
og også vurderes, bl.a. det som går
på utforming av en supplerende stønadsordning
i forhold til de eksisterende trygdeordningene. Det går også på forhold
knyttet til eksport og eventuelt adgang til å ta
med seg en slik ytelse ut av landet. Derfor arbeider vi med saken
og vil også komme tilbake til Stortinget.
Torstein Rudihagen (A): Ja, takk for det. Men eg trur eg
vil utfordre sosialministeren på eit
tidspunkt for når ho vil kome attende, for no
begynner jo dette å spisse seg litt til, ikkje
minst er det ein del kommunar som no vegrar seg for å ta
imot nye asylsøkjarar. Mange av dei er over 67 år,
og veldig mange vil iallfall ikkje få ei butid som
gjer at dei får pensjonsrettar. Då må dei,
som sosialministeren sjølv seier, leve på sosialstønad
som eit supplement til den vesle trygda dei
eventuelt får. Eg vil understreke at sosialstønad
ikkje skal vere av varig karakter, men her blir
altså ein god del menneske tvinga til å leve
på sosialstønad i ein 10–25 årsperiode.
Ein ting er at dette er ei kommunal belasting, men eg synest det
på ein måte er litt uverdig overfor
dei menneska dette gjeld, at ein gjennom denne ordninga faktisk
er med og deler opp til eit A-lag og eit B-lag. Så no må eg
oppfordre sosialministeren til å kome
i mål med denne saka så fort råd
er, for det er utilfredsstillande
stadig å få svar om at dette er under utgreiing,
og at saka skal kome til Stortinget. Vi var lova
dette seinast i 2003-statsbudsjettet. Det er ikkje skjedd.
Statsråd Ingjerd Schou: Jeg er i grunnen enig med representanten. Saken
skal vi tilbake til Stortinget med, og jeg forstår også at
representanten er utålmodig. Spørsmålet
ble jo, som det er vist til her, tatt opp i utjevningsmeldingen
som kom i 1999. Jeg skal også få minne
representanten fra Arbeiderpartiet
om at Stoltenberg-regjeringen gjennom sitt halvannet år ikke
kom lenger i denne saken enn å varsle en utredning
i Langtidsprogrammet 2002–2005.
Det er veldig nødvendig å gjøre
et skikkelig og ordentlig arbeid. Det er vi i gang med, og så vil
Stortinget få en tilbakemelding.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål
1.