Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Magnhild Meltveit Kleppa til finansministeren,
vil bli besvart av kommunal- og regionalministeren som rette vedkommende.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande
spørsmål til kommunal- og regionalministeren:
«Mange kommunar brukar mykje tid og
ressursar på å framskaffa eigedomsopplysningar,
m.a. til eigedomsmeklarar. Denne tenesta har kommunane etter
gjeldande lovverk ikkje høve til å ta
seg betalt for. I ei tid der kommunal økonomi er sterkt
pressa, kan ei slik gratisteneste synast noko underleg.
Vil statsråden ta initiativ
for å endra forskriftene slik at kommunane kan
få dekt dei faktiske utgiftene dei har med slike saker?»
Statsråd Erna Solberg: Det følger av offentlighetsloven
at kommunene ikke har anledning til å kreve gebyr for
utlevering av eiendomsopplysninger. Bakgrunnen for dette er hensynet
til åpenhet i forvaltningen. Opplysninger om fast eiendom
skal være fritt tilgjengelige, og da særlig
for eieren og andre direkte berørte.
Ved forskrift til offentlighetsloven
kan det allikevel vedtas at det kan tas gebyrer. Forskriften skal
godkjennes av Justisdepartementet. Kommunal- og regionaldepartementet
vurderte i 2000 å forskriftsfeste en begrenset adgang til å kreve
gebyr, og et utkast ble i samråd med Justisdepartementet
sendt på høring. Forskriften ble imidlertid ikke
vedtatt, fordi departementet kom til at en slik forskrift
kunne bryte med viktige hensyn til offentlighet. Kommunene ble i
april 2001 orientert om dette resultatet. I høringsrunden
påpekte Justisdepartementet at gebyr bare ville
kunne kreves for direkte utgifter for kopiering. Arbeidsinnsats
i kommunene kan ikke dekkes. Et gebyr vil derfor ikke
kunne kreves for en vesentlig del av det som er de kommunale utgiftene
med dette arbeidet, og sannsynligvis vil inntektene ved det neppe
dekke kostnadene ved den enkelte handling, men kanskje være
dyrere å drifte enn det man ville fått for den
enkelte kopien av dokumentene.
Offentlighetslovutvalget ble opprettet i desember 1999
og skal vurdere offentlighetsprinsippet i forvaltningen. Jeg mener
det vil være mest hensiktsmessig å avvente
utvalgets konklusjoner før spørsmålet
om gebyr for kopiering og utlevering av opplysninger
om fast eiendom eventuelt blir tatt opp igjen.
Jeg har lyst til å understreke at
når søkeren her påpeker at eiendomsmeglerne
skal få eiendomsopplysninger, er det som oftest på vegne
av eierne som eventuelt skal selge sine boliger.
Det er primært den gruppen som har vært for at
det skal være åpenhet og tilgjengelighet
knyttet til disse opplysningene. Eiendomsmeglerne etterspør
i sjelden grad eiendomsopplysninger hvis ikke de har oppdrag
på vegne av eierne.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er ei kjend sak at kommunane no slit med
dei oppgåvene dei har, ut frå dei midlane som
er til disposisjon. Kutt i tenester er i dag tema i alle
lokalsamfunna, og skule og omsorg blir ramma. Då synest
det underleg at kommunane ikkje skal kunna ta betaling
for tenester som dei påviser at dei både har
stort arbeid med og i tillegg har dokumenterte utgifter med. Det
er òg slik at i det høyringsutkastet som var ute
i kommunane, var det lista opp ei lang rekkje med dokument der departementet
føreslo at ein kunne ta betaling.
Mitt spørsmål til statsråden
er: Synest ikkje statsråden òg at det
er underleg at dei ikkje kan ta seg betalt?
Statsråd Erna Solberg: Det offentlige har en rolle når det
gjelder å ha opplysninger lagret om folks eiendomsforhold.
I veldig stor grad er dette opplysninger som eiere betaler for i
det øyeblikket man lagrer disse opplysningene, f.eks. gjennom
relativt store gebyrer knyttet til tinglysning og gebyrer knyttet
til transaksjoner av eiendommer. Jeg vil minne om at ved enhver
eiendomstransaksjon svares det i dag en dokumentavgift
på 2,5 pst. av eiendomsverdien. Det er ikke
slik at det offentlige ikke får betalt for å lagre eller
for eiendomsopplysninger generelt sett.
Som jeg nevnte i mitt svar, er eiendomsmeglerne
pålagt å innhente en rekke opplysninger fra kommunen
i forbindelse med salg av eiendom. Vi kan alltid diskutere hvem
som burde hatt inntekter og om det er riktig eller ikke,
men jeg tror det riktige tidspunktet for å foreta en fornyet
vurdering – siden den forrige regjeringen for knapt
et år siden vedtok ikke å gå videre
på dette spørsmålet – vil være
når Offentlighetslovutvalget er ferdig med sin behandling.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Kommunalministeren er kjend som ein statsråd
med sterke meiningar når det er noko ho er for.
Det synest då noko merkeleg at ein statsråd
som er så oppteken av at kommunane skal redusera sine
utgifter, ikkje gir noko signal om høve
for kommunane til å sikra seg meir inntekter
i denne tida. Kommunane påviser både
fleire timars arbeid og dokumenterte utgifter.
Det minste ein iallfall kunne venta
av kommunal- og regionalministeren, var at ho når dette
utvalet har kome noko lenger, kunne signalisera
at ho vil stå for ei anna fordeling mellom
stat og kommune enn det som er tilfellet no. Ho har sjølv
vist vegen: dokumentavgifta. Eg håpar at ho følgjer
det opp.
Statsråd Erna Solberg: Jeg er enig med spørreren i at dette ikke bare
må ses i lys av de kommunale utgifter som dekkes, men også i
lys av hvor mye huseiere, huskjøpere og folk som skal komme
seg inn i boligmarkedet, faktisk skal betale av transaksjonskostnader
i forhold til det å få seg en bolig. I dag er
det en høy dokumentavgiftsbetaling, det er tinglysning
på alle dokumentene, og vi betaler også store
gebyrer til eiendomsmeglerselskapene for å gjøre
disse tjenestene. Der er det heldigvis blitt mer konkurranse
de senere årene, slik at man bedre kan velge
produkt.
Men jeg er opptatt av at dette i så fall ikke
er noe man bare kan analysere ut fra kommunenes behov
for dekning av inntekter, men også ut fra hvilket
valg av modeller man har i forhold til hvor mange flere utgifter
vi skal belaste boligkjøpere og boligselgere med. For det
er jo faktisk slik at selv om spørreren stiller spørsmål
om eiendomsmeglernes innhenting, så er det en jobb de gjør
på vegne av en selger. De utgiftene vil bli overbelastet
og gjøre boligkjøp i Norge enda
dyrere enn det er.
Presidenten: Da går vi til spørsmål
15.