Presidenten: Dette spørsmålet,
frå Steinar Bastesen til nærings- og handelsministeren,
vil bli svara på av kommunal- og regionalministeren som
rette vedkomande.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg har følgende spørsmål
til nærings- og handelsministeren som jeg forstår
vil bli besvart av kommunalministeren:
«Utenlandske fartøy
kan seile fra havn til havn i Norge med last, i motsetning
til NIS-registrerte. Disse fartøyene
slipper å betale mange av de skatter og avgifter som NIS-skip
må betale. Dette fører til urimelige konkurranseforhold.
Det sjekkes heller ikke om de ansatte på disse
utenlandske fartøyene
har arbeids- og oppholdstillatelse
i Norge.
Hvorfor sjekkes ikke dette i større
utstrekning, og hva vil statsråden gjøre for å rette
opp i dette?»
Statsråd Erna Solberg: Jeg er oppmerksom på at politidistriktene
i ulik grad ser ut til å foreta kontroll av oppholds- og
arbeidstillatelse på utenlandske skip
som går på norske havner. Jeg har også forstått
at dette i hovedsak skyldes en usikkerhet om hvordan reglene som
i dag eksisterer, skal forstås og dermed tolkes, og hvordan de
skal kunne gjennomføres. Departementet jobber derfor for øyeblikket
med å klargjøre og gjennomgå reglene for å få et
mer håndterlig regelverk som også kan
gjennomføres. Jeg har lyst til å understreke at
det arbeidet er vanskelig, fordi utlendingsloven § 6
stiller krav om arbeidstillatelse for arbeid som utføres
av utlendinger i riket, men samtidig skal dette tilpasses de internasjonale avtaler
som vi har. Der er det også helt klart at de
internasjonale avtaler og forpliktelser vi har, innebærer
at vi skal være tilbakeholdne med å stille
krav til arbeidstillatelse for mannskap på utenlandske
skip som går i flere norske havner, og som samtidig
betjener havner utenfor Norge. Dette samsvarer med det norske
prinsippet og holdningen til flaggstatprinsippet og den internasjonale praksisen
som Norge har lagt opp til.
Det har vært vanskelig
for politiet å håndheve lovverket
slik som det er i dag, fordi det har krevd klarere regler.
Departementet er nå i gang med å arbeide med regler, og
vurderer da spørsmålene om man skal unnta – for
det er en unntaksparagraf i utlendingsloven – dette området fra
kravet om arbeidstillatelse, eller om man skal lage mer
praktikable regler på området som politiet
faktisk kan følge opp. Det er faktisk slik at dagens praksis
med ikke å kontrollere dette har utviklet seg
og eksistert i stort sett alle år
siden vi fikk dagens utlendingslov, men det har vært sterke
krefter som har ønsket at vi skulle gjøre endringer
på området, og de har vist til denne ulike behandlingen.
Jeg har lyst til å understreke at ulik behandling nok først
og fremst ikke gjelder NIS-registrerte skip, men NOR-registrerte
skip, som i dag er de som trafikkerer langs kysten, og som opplever
at de utenlandskeide skipene kan ha lavere kostnader på grunn
av bemanning fra hjemland eller andre utland.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker statsråden for svaret.
§ 6 i utlendingsloven har følgende
ordlyd:
«Utlending
som akter å ta arbeid mot eller uten vederlag eller
som vil drive ervervsvirksomhet i riket, må ha arbeidstillatelse.»
Videre står det i en utdyping fra
Utlendingsdirektoratet:
«Utenlandsk
mannskap om bord på skip som driver virksomhet i Norge
ved at de går i norsk innenriksfart, må som hovedregel
ha arbeidstillatelse. Unntatt herfra er personer omfattet av EØS-avtalen.
Med innenriksfart menes i denne forbindelse skip som går mellom norske
havner og som da tar om bord gods/passasjerer i en havn
og leverer godset/setter av passasjerene i en annen norsk
havn. Det sondres her ikke mellom norsk og utenlandsk
registrerte skip.»
Hvis Kommunaldepartementet trenger hjelp, er
det hjelp å få hos Fraktefartøyenes Rederiforening,
og jeg skal gjerne bistå med å få den
hjelpen. Her gjelder loven som ble vedtatt av odelsting
og lagting, og den må gjelde like mye for Kommunaldepartementet
og Skipskontrollen som den gjelder for oss representanter som er
i denne sal.
Statsråd Erna Solberg: Det er altså slik at det ikke er
helt klart at § 6 i utlendingsloven bare kan
tolkes ut fra ordlyden der; den må også fortolkes
i lys av de internasjonale forpliktelsene vi har. Det betyr at når
det gjelder de båter som ikke bare
går mellom norske havner, men som også betjener
havner utenfor Norge, skal det ikke nødvendigvis
stilles krav til arbeidstillatelse etter dagens lovverk.
Det er derfor det har vært vanskelig å trekke disse
grensegangene. Men vi regner med å kunne konkludere på hvordan
de skal trekkes i løpet av relativt kort tid. Vi har nå arbeidet
oss igjennom problemstillinger knyttet til dette, og er like
før å kunne fatte en beslutning og avklare situasjonen.
Men jeg har lyst til å minne om at denne situasjonen har
vært uklar siden loven kom. Og det som er praksisen
i dag på politikamrene, er den praksisen som har vært
i alle disse årene. Nå skal vi sørge
for at vi får en praksis og en rettstilstand som stemmer
overens.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker på nytt for svaret.
Jeg undres ikke over at NOR-fartøy,
og også de fleste rederiene,
ligger med brukket rygg, når de må betale to tredjedeler
mer i omkostninger for å ha mannskap om bord i fartøyene.
I tillegg bunkrer de utenlandske fartøyene
uten moms og uten de avgiftene som er pålagt i Norge.
«Utlendingsloven § 49
omtaler nærmere lovens geografiske utstrekning. Skip som
driver innenriksfart kommer derfor inn under loven, og utlendinger
som arbeider om bord på skip, må ha arbeidstillatelse.
Og her er det likegyldig hvilken nasjon skipet er registrert
i.»
Jeg siterer her Bodø lensmanns-
og politiforvaltning.
De sier videre:
«Det
bør etter dette være rimelig
greit å slå fast at utlendinger om bord i norsk eller
utenlands skip, som seiler i innenriks fart, skal ha oppholds- og
arbeidstillatelse.»
Hvis jeg har en rakett som går
ut på dato, eller jeg har et medisinskrin som
går ut på dato, så kan du være
hellig overbevist om at Skipskontrollen er på meg med en
gang og får det rettet opp. Men når det gjelder
arbeids- og oppholdstillatelse
for utenlandske arbeidere om bord på utenlandske
skip i norske farvann, skal det ikke være slik!
Hvordan går det an?
Statsråd Erna Solberg: Jeg har lyst til å understreke at
jeg er enig i at den situasjon som vi har vært oppe
i hvor vi ikke har praktisert loven, ikke har
vært god. Derfor må vi sørge for at praksis
og lov stemmer overens. Men det er altså ikke
så enkelt, for mange av de utenlandske
båtene som går mellom norske
havner, betjener også havner i andre
land og tar mellomcabotage på disse strekningene. Det som
er vesentlig for Norge, er at Norge også har
andre skipsfartsinteresser, hvor nettopp norske båter
i NIS-registeret som ikke går på norske
havner, er avhengige av at andre land også praktiserer
muligheten for at båter som kommer fra utlandet, kan trafikkere
kysten deres med mellomlaster. Hvis vi skulle fjerne den muligheten,
ville vi være med på å begrense
den absolutt største delen av norsk skipsfart,
nemlig NIS-flåten sin mulighet til å ha lønnsomhet
på en del av transportstrekningene i andre deler
av verden. Derfor er vi også nødt til å se
på helheten i hvordan vi skal praktisere og gjennomføre
NIS-lovreglene. Men jeg lover representanten at dette skal bli avklart
ganske snart, og da skal vi få et regelverk som
kan praktiseres.