Bendiks H. Arnesen (A): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til fiskeriministeren:
«Gjennom pressen er det blitt kjent
at det har foregått forskjellsbehandling av fiskere som
på grunn av sykdom må ut av fisket for en periode. Noen
mister kvoten og dermed jobben sin i forbindelse med sykdom, mens
andre får den tilbake etter at de har
vært syke.
Kan statsråden bekrefte at det er
slik, og hva blir eventuelt gjort for å rette
på et så urimelig forhold?»
Statsråd Svein Ludvigsen: Forskriftene som har regulert adgangen til å delta
i fisket etter torsk i gruppe I, har stilt et krav om
tidligere aktivitet for å få delta. Kravet har
med hensikt vært satt lavt, og har de siste årene vært
at man må ha fisket 15 pst. av kvoten på torsk
i ett av de to foregående årene for å få adgang året
etter. Kravet til aktivitet er således satt meget lavt,
i henhold til de kvoter som mange mener er lave. Likevel
har forskriftene hatt en adgang til å gi dispensasjon fra
aktivitetskravet i visse tilfeller, bl.a. ved sykdom. Denne adgangen
har vært oppstilt nettopp for å ta høyde
for at enkelte kunne komme i en situasjon hvor de ikke
klarte å oppfylle kravet. På grunn av at kravet
til aktivitet har vært satt lavt, har imidlertid dispensasjonsadgangen
blitt praktisert strengt.
De som ikke har oppfylt kravet på grunn
av sykdom, har normalt måttet vise til sykmelding
som har vært av en slik varighet at det har fratatt dem
muligheten til å oppfylle kravet om å ha fisket
et visst kvantum i ett av de to foregående årene.
I den senere tid har vi lagt om praksis og
lempet noe på kravet om at det må foreligge en
konkret sykmelding. Vi har lagt til grunn at legeerklæring
i spesielle tilfeller kan være tilstrekkelig
dokumentasjon på sykdom. Det må understrekes at
sakene vedrørende dispensasjon fra aktivitetskravet på grunn
av sykdom er kompliserte og har ofte en meget sammensatt
problematikk. Det vil derfor være vanskelig å sammenligne
sakene med hverandre, som representanten Arnesen viser
til med henvisning til presseoppslag i den senere tid.
Ved behandlingen av disse sakene blir det foretatt
en konkret og skjønnsmessig vurdering i hvert
enkelt tilfelle, for å avgjøre om vilkårene
for dispensasjon anses oppfylt. Dersom det er sannsynlig at sykdom
har forhindret oppfylling av aktivitetskravet, har det
gitt grunnlag for dispensasjon.
Til orientering kan jeg også opplyse
at jeg fra og med 2002 har fjernet kravet om at man må vise
til tidligere aktivitet for å delta i torskefisket. Dette
vil bl.a. ha som konsekvens – og det er det representanten
Arnesen spør om – at man for fremtiden ikke
vil få slike saker som det det blir vist til i spørsmålet
fra representanten Arnesen.
Bendiks H. Arnesen (A): Det å bli alvorlig syk er en stor
tragedie for den enkelte. Når man i tillegg ikke
får tilbake den jobben man har hatt, når man er
blitt frisk igjen, blir tragedien på mange måter
dobbel. Arbeidslinjen sier jo det motsatte; målet
er å få flest mulig fra trygd til arbeid igjen.
Derfor må det ryddes opp i slike saker. Jeg er glad for
det statsråden her sier. Men i de konkrete sakene som har
vært nevnt i avisene og i NRK, registrerer jeg at så ikke
har skjedd. I konkrete tilfeller er folk blitt uten jobb på grunn
av at de har vært så uheldige å bli syke.
Vil statsråden ta tak i disse konkrete sakene og få løst
dem, slik at folk, som er blitt friske etter alvorlig sykdom,
får kommet tilbake i jobb?
Statsråd Svein Ludvigsen: Den beskrivelsen av konsekvensene av at folk
blir syke av å drive et hardt yrke som
fiskeryrket, som representanten Arnesen gav, er jeg enig i.
Når det så gjelder den konkrete
saken, at noen har mistet muligheten til å fortsette
i yrket og har mistet rettigheter på grunn av sykdom, har
praksis vært at man måtte kunne forelegge en sykmelding
som sannsynliggjorde det. Jeg har, nettopp med henblikk
på en imøtekommelse i tråd med det som
representanten Arnesen ønsker, endret regelverket etter
at jeg kom i departementet.
Samtidig har jeg registrert
de utsagn og de saker som har vært presentert i media.
Jeg kjenner til at Sivilombudsmannen har behandlet enkeltsaker etter
klage, og at Sivilombudsmannens konklusjon i én sak har
vært at de ikke har funnet holdepunkter for at
departementet på rettslig grunnlag kan kritiseres for avslaget
på dispensasjon, og at departementet synes å ha
foretatt en forsvarlig vurdering av sakens opplysninger i forhold
til forskriftsbestemmelsene som gjaldt på det tidspunktet.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker igjen for svaret.
At dette regelverket
er blitt endret, synes jeg er bra. Men viktigere er det at ingen
blir liggende igjen når regelverket
er endret, eller henger igjen i det som har vært. Jeg
mener at her må det brukes skjønn, og
at man må se på den menneskelige situasjonen framfor
et rigid regelverk som har vært.
Mitt ønske og min bønn
til statsråden er at her må man ta menneskelige
hensyn og la folk som så gjerne vil i jobb igjen, og som
har båt og bruk og er klare til å sette i gang å fiske,
få komme i jobb.
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg ser fristelsen til, både for
en statsråd og for andre, i mange saker å kunne
foreta en omkamp i forhold til de beslutninger som er fattet enten
av den politiske ledelsen som har vært i et departement
tidligere, eller beslutninger som er fattet i et direktorat
og fattet etter beste skjønn og ut
fra det regelverket man har hatt.
Jeg har tatt konsekvensen av at jeg følte
behov for å endre regelverket, og det gjelder
for de sakene som oppstår nå. Jeg støtter
meg også til de saker jeg har gått inn
i, og jeg refererte til en konkret sak hvor Sivilombudsmannen
har vært inne og foretatt sin vurdering av den
beslutning som ble fattet i sin tid, i 1999, i departementet, og
at de ikke kritiserer den, men sier at den er
foretatt etter et skjønn som er forankret
i regelverket. På det grunnlaget har jeg forholdt meg til
det.