Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Det anses vedtatt.

Dette behøver ikke bety at alle partiene må ha ordet.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Det britiske reprosesseringsanlegget Sellafield er den største kilden til radioaktiv forurensning langs kysten av Norge og i de arktiske hav. I nesten 50 år har Storbritannia forurenset våre kyster med radioaktivitet. Det er bred faglig og politisk enighet om at Norge skal få stoppet denne forurensningen.

Miljøvernminister Børge Brende gikk offensivt ut mot de radioaktive utslippene da han tiltrådte. På en helside i Dagbladet 23. oktober 2001 varslet han krig mot utslippene. Og i tillegg til å varsle om en mulig sak mot disse utslippene, reagerte statsråden på at regjeringen i Storbritannia hadde gitt grønt lys til den kontroversielle MOX-fabrikken i Sellafield. Han varslet derfor også støtte til den irske rettssaken.

Ikke nok med det – den nye statsråden ville også rydde opp på hjemmebane. Han ville vurdere om det var i tråd med Norges rolle å drive eksperimenter på Sellafield-produsert MOX-brensel i Halden-reaktoren. Dessverre har tiltakene statsråd Brende ville ha satt i verk, etter hvert blitt lagt til side, ett etter ett. Den norske støtten til det irske søksmålet har blitt stadig mer vag. MOX-fabrikken i Sellafield fikk starte uten formelle protester fra Norge, og i mars 2002 ble det lagt fram en ny rapport for statsråd Børge Brende som viste at MOX-eksperimentene i Halden-reaktoren indirekte kunne danne grunnlaget for nye og kanskje økte radioaktive utslipp fra Sellafield. Men heller ikke i denne saken har miljøvernministeren villet foreta seg noe. De norske MOX-eksperimentene i Halden-reaktoren har fått fortsette.

De kontroversielle utslippene av technetium-99 er like høye som før. Den britiske miljøvernministeren, Margaret Beckett, sa i går at utslippene av technetium-99 skal fortsette fram til 2006. Hun sa samtidig at britiske strålevernsmyndigheter innen fire måneder skal lage en rapport der en skal undersøke mulighetene for å lagre technetium-99-avfallet på land. Hvis rapporten er positiv, vil det bli iverksatt et utslippsforbud av dette stoffet. Det er tilsynelatende gode nyheter.

Men det er viktig å være oppmerksom på at dette er nok et ledd i britiske myndigheters uthalingstaktikk. De har nemlig i over ett år gitt uttrykk for at de vil se på forskjellige alternativer for å redusere utslippene, uten at dette har skjedd. For å demonstrere vilje til å løse dette problemet burde britiske myndigheter stoppe utslippene mens de utreder lagring på land. Med det bildet som tegnes her, virker det åpenbart at skal Norge oppnå resultater i arbeidet mot utslippene, må det iverksettes tiltak overfor britene samtidig som Regjeringen må rydde opp på hjemmebane.

SV støtter Regjeringens tidlige utspill om å gå til rettslige skritt mot britene, men som tydeligvis har rent ut i sanden. Når ikke britene tar hensyn til havmiljøet og den grenseoverskridende forurensningen, er dette absolutt en sak Regjeringen igjen bør ta opp til vurdering.

Jeg oppfordrer derfor Regjeringen til umiddelbart å kontakte Tony Blair og kreve en umiddelbar stans av alle nye utslipp fra Sellafield. Hvis den britiske regjeringen ikke er ferdig med sin behandling av saken, må en få til midlertidig utslippsstans inntil den riktige renseteknologien er oppnådd.

Men for å ha troverdighet i en slik sak, må Norge snarest avslutte alt atomsamarbeid med britene.

Eierne av Sellafield-anlegget driver i dag egne eksperimenter og utvikling av såkalt Mixed Oxide Fuel i den norske Halden-reaktoren. Hvis Regjeringen – og statsministeren – skal gjenerobre momentum i saken og mener alvor i sin kritikk av britene, kan en ikke føre et forskningspolitisk samarbeid på utvikling av det samme atombrenselet som produseres i Sellafield. Dette er med på å legitimere nye utslipp, og det er å dolke våre støttespillere i den irske regjeringen i ryggen i deres pågående rettstvist med britene over MOX-anlegget i Sellafield.

På grunn av Regjeringens manglende handlingsvilje i denne saken kommer SV til å fremme et forslag om øyeblikkelig å stanse all eksperimentering med og testing av MOX i Halden-reaktoren.

Steinar Bastesen (Kp): Vi diskuterer i dag et Dokument nr. 8-forslag som var fremmet av Karl-Anton Swensen fra Kystpartiet. Vi diskuterer ikke Halden-reaktoren. La nå den få være i fred.

Det det dreier seg om i dag, og det som er viktig i sak nr. 3, er at Sellafield – tidligere Windscale, som var et så stygt navn at de i England måtte skifte navn til Sellafield – slipper ut technetium-99 i havet. All strøm i havet går nordover og langsmed norskekysten. Vi får technetium-99 i krabbe og i skalldyr. Det har bredd seg nordover til Bjørnøya, og det merkes helt opp til Svalbard. Det tar 219 år å halvere verdien av technetium-99. Det er så giftig at det kan ikke lagres i Sellafield. De har det på store tanker. Og statsministeren og miljøvernministeren har sagt at de skal gi nye utslippstillatelser.

Samtidig som vår miljøvernminister var i Bergen og møtte den engelske miljøvernministeren, var kranene i Sellafield åpne! De slapp ut technetium-99 – i havet, i Irskesjøen. Irland har gått til Menneskerettighetsdomstolen og krevd stans i forbrenningen som foregår ved MOX-anlegget i Sellafield. Det har ikke Norge kunnet slutte seg til. I forrige periode var jeg oppe på denne talerstolen og spurte statsministeren om han kunne støtte dette. Det ville han ikke.

Jeg har vært i Sellafield. Jeg har sett elendigheten. Jeg har sett at de slipper det ut i havet fra tanker som de har lagret det på. Vi har også i Sellafield fått oppleve at de utvinner atomavfall som de skal sende tilbake til Japan. Det de utvant i Sellafield, var så dårlig at de fikk det i retur. Da var jeg der.

Det spørsmålet som vi skal drøfte i dag, og som jeg ser at Stortinget skal vedta, er om private organisasjoner, som er de organisasjonene som har vist størst aktivitet når det gjelder Sellafield, fortsatt skal ta det på egen kappe og fra egen pengebok.

Det er bred enighet, tverrpolitisk enighet, om at dette burde være et ansvar for alle politiske partier, ikke bare for oss i Kystpartiet. Da burde det også være et samfunnsansvar å vedta at det skal bevilges penger til f.eks. private organisasjoner. Det er en jobb som ikke kan vinnes av ett enkelt parti. Den jobben kan ikke vinnes av én regjering, men det må et samlet parlamentarisk grunnlag til for at denne kampen skal vinnes. Vi kan ikke godta at et Tsjernobyl – det var jo alle så redde for – i England skal få lov til å slippe ut atomavfall i havet, slik at vi om noen år, et par år, får det opp til vår kyst. Vi kan ikke godta det. Vi kan ikke i denne salen, vi kan ikke i Stortinget, vedta at dette skal være et ansvar som skal påhvile den private organisasjonssfære, det være seg Lofoten mot Sellafield – eller kall det det ene, kall det det andre. Det bør være et samlet politisk miljø – det må være en hovedoppgave for vår miljøvernminister og vår statsminister å gå inn for å få slutt på denne elendigheten.

Hvis dette var så ufarlig, kunne man heller gravd ned technetium-99. Det kunne jo graves ned i Sellafield! Man kan ikke slippe det ut i havet, slik at vi etterpå får det servert på vårt bord. Hvor lenge skal vi fortsette å eksportere fisk til Østen som er forurenset på dette viset?

Carsten Dybevig (H): Jeg deler de foregående representantenes bekymring rundt utslippene fra Sellafield, men jeg er uenig med representanten Ingvild Vaggen Malvik, som trekker inn Halden-reaktoren.

En avvikling av MOX-forskningen vil ikke tjene det internasjonale sikkerhetsarbeidet som gjøres i Halden-prosjektet. En avvikling av MOX-forskningen vil også svekke den internasjonale kontroll på de land som fortsatt vil bruke MOX i sine reprosesseringsanlegg. Den non-kommersielle sikkerhetsforskning på kjernekraft generelt vil bli svekket som følge av en vesentlig begrensning i forskningen på et produkt som anses som farlig i det anti-nukleære miljøet. En avvikling vil også svekke det norske forskermiljøet rent generelt. Det kan hevdes at det strålevernprinsipp som brukes i dag, ikke er i samsvar med moderne forskning. Det har skapt en utbredt redsel for radioaktivitet som nærmest lammer all bruk der stråling forekommer. Og det er et paradoks når en rekke miljøbevisste organisasjoner og politikere vil stenge kjernekraftverk til fordel for langt mer miljøødeleggende energikilder. Uansett er det uklokt å bryte et samarbeidsforhold som man har ved Halden-reaktoren, hvor det er 20 land som deltar, og hvor det er medlemmer fra tilsynsmyndigheter, forskningsinstitusjoner, utstyrsleverandører og kraftselskaper. Det samarbeidet gir muligheter for dialog og samhandling også i kontroversielle spørsmål.

Hva vil så konsekvensen bli om man avvikler forskningen ved IFE? Det vil ikke ha noen betydning for den fortsatte drift eller nedleggelse av Sellafield eller av anlegg av denne type. Og ved en nedleggelse av reprosesseringsanlegg i hele verden vil det fortsatt være lagret store mengder separert plutonium planlagt brukt som MOX. Betydelige lagre av våpenplutonium fra demonterte kjernevåpen vil fortsatt være der. Dette vil være en sikkerhetspolitisk risiko av høyeste grad og vil svekke den internasjonale kontrollen med hva som skjer innenfor dette området. Derfor vil bruk og omdanning av MOX fortsette uansett om man avvikler dette ved Halden-reaktoren. Og USA og Russland vil fortsatt ha kontroll over nedrustning av kjernevåpnene på grunn av ikke-spredning og energiutnyttelse. USA har bestemt at 34 tonn våpenplutonium skal benyttes som MOX i kjernekraftverk. MOX-teknologien er i dag den eneste demonstrerte teknologien når det gjelder å redusere mengden av plutonium.

Spredningsfaren når det gjelder nukleært materiale til våpenformål, er upåvirket av Halden-prosjektets MOX-forskning. Derfor vil stater som utnytter kjernekraft, ha stor interesse av at noen land som ikke er kommersielt engasjert, følger opp denne type forskning. Hvis vi avvikler forskningen, reduserer vi sikkerheten rundt de kommersielle kjernekraftverkene. Vi svekker også Norges mulighet til å påvirke i viktige miljøspørsmål, fordi vi har denne type forskning i Halden. Så det vil være en kontraproduktiv affære å fjerne forskningen ved reaktoren i Halden. Den bidrar helt klart til et viktig sikkerhetsarbeid rundt kjernekraftverk over hele verden. Det er god miljøpolitikk å ha denne type forskning. Kunnskap er ingen fiende. Kunnskap er i denne sammenheng viktig for Norge. Som miljønasjon og som internasjonal pådriver for bedre økologisk balanse i verden, vil også denne type forskning gi et godt innspill i forbindelse med miljøsamarbeid over hele verden.

Presidenten: Den reglementsmessige tid for formiddagens møte er omme.

Presidenten vil foreslå at vi fortsetter til denne saken er ferdigbehandlet, under forutsetning av at det ikke tar av.

Steinar Bastesen har bedt om ordet for å framsette et forslag.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg glemte å ta opp Dokument nr. 8-forslaget, som ble fremmet av Karl Anton Swensen. Det gjør jeg herved så det kan bli stemt over.

Presidenten: Representanten har tatt opp det forslaget han har referert til.

Statsråd Børge Brende: Det ble tatt opp et par forhold av representanten Vaggen Malvik som jeg bare helt kort vil kommentere.

I går besluttet den britiske regjering at de skulle sende tilbake en beslutning fra Environmental Agency, de britiske miljømyndighetene, som gav grønt lys i fjor høst for at man skulle fortsette utslippene av det radioaktive stoffet technetium-99 frem til 2006. Denne ble sendt tilbake til de britiske miljømyndighetene med den påtegning at man nå skal utrede om det er mulig å innføre et moratorium i løpet av våren, dvs. et midlertidig forbud mot utslipp av technetium-99.

Dette er på mange måter et positivt skritt, og i løpet av våren vil vi få vite om det blir slutt på technetium-99-utslippene fra Storbritannias side. Jeg hadde håpet at man hadde vektlagt denne positive siden, uten at vi nå kan feire noe som helst, for det vet vi ikke før vi får svaret til våren. Men vi skal fortsatt legge press på de britiske myndighetene for å få dem til å slutte med disse utslippene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Vi avslutter formiddagens møte nå og vil starte ettermiddagens møte, kl. 18, med avstemning i sakene nr. 1–3.