Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Korsberg (FrP) (ordfører for saken): Dokument nr. 8:122 for 2001-2002 tar opp spørsmålet om å styrke dyrevernet gjennom sterkere folkevalgt deltakelse og medansvar der det oppstår konflikt på grunn av skade og tap forvoldt av fredede rovdyr.

Konflikten mellom beitende bufe og rovdyr er en velkjent problemstilling for komiteen. Komiteen har i sitt arbeid med dette Dokument nr. 8-forslaget vært opptatt av at det i løpet av neste år blir behandlet en stortingsmelding om dyrehold og dyrevelferd, og at det også blir lagt fram en melding om rovviltpolitikken. Ved behandlingen av disse to meldingene vil helheten i rovviltpolitikken og tiltak for å redusere konfliktnivået mellom dyr på beite og rovdyr bli tatt opp, noe som komiteen har vært opptatt av.

Et mindretall i komiteen, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, mener at spørsmålet om sterkere folkevalgt deltakelse for å styrke dyrevernet som reises i Dokument nr. 8-forslaget, bør behandles i meldingen om dyrehold og dyrevelferd. Et flertall i komiteen, bestående av regjeringspartiene og SV, viser til brev fra miljøvernministeren der det framgår at spørsmålet om som angår dyrevern, vil bli behandlet i stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevern, men at spørsmålet om organisering, delegering av myndighet, folkevalgt deltakelse o.l. vil bli behandlet og drøftet i den varslede meldingen om rovviltpolitikken.

Med litt ulik bakgrunn anbefaler en samlet komite at Dokument nr. 8:122 for 2001-2002 vedlegges protokollen.

Inger S. Enger (Sp): Dokument nr. 8:122 tar sikte på å styrke dyrevernet gjennom folkevalgt styring. Dette er en svært omfattende sak. Senterpartiet er tilfreds med at stortingsmeldinga om dyrehold og dyrevelferd nå er lagt fram som planlagt. Det burde heller ikke være grunn til å tvile på at stortingsmeldinga om rovviltpolitikken også blir lagt fram innen fastsatt frist neste høst.

Konfliktene mellom rovvilt og beitedyr i samme område lar seg vel egentlig ikke løse uten at den ene part må nedprioriteres. I fredagens stortingsmelding fra Regjeringa kan det leses som om beitedyra helst bør vike. Den debatten skal ikke tas i dag.

Behandlinga av den kommende rovviltmeldinga skal heller ikke forskutteres. Men jeg føler meg dessverre ikke helt trygg og er ikke så veldig optimistisk med hensyn til hva som kommer i meldinga, for det blir svært spesielt når miljøvernministeren i sitt brev til energi- og miljøkomiteen den 29. oktober kaller den «en stortingsmelding om bevaring av rovvilt i norsk natur». Bevaring av rovvilt blir, i alle fall ut fra mange distrikts synspunkt, en altfor smal tilnærming. Jeg regner med at Miljøverndepartementet også egentlig ser det slik.

I rovviltdebatten blir ofte tap på grunn av rovvilt nærmest bagatellisert fordi det også er store tap av andre årsaker. I stortingsmeldinga om dyrehold og dyrevelferd opplyses det at i de mest utsatte områdene i landet er fredet rovvilt årsak til mellom 60 og 80 pst. av tapene, og det er faktisk jerven som har vært den største skadegjører de siste åra.

I det tidligere omtalte brevet fra statsråden til komiteen heter det videre:

«…det er uklart på hvilket grunnlag forslagsstillerne kan hevde at «det reelle tallet for rovviltdrept fe er om lag 50.000 dyr».»

Svaret er enkelt. Det er nemlig 50 000 dyr det søkes erstatning for årlig. At det bare godkjennes utbetaling for 60 pst. er en annen sak.

Vi syns sikkert alle sammen at store tap av dyr på beite og de lidelser som ofte følger med, er svært leit. På ulike måter prøver en å finne fram til forslag til endringer i forvaltninga som kan bedre situasjonen. Dokument nr. 8:122 som behandles i dag, er et slikt forsøk. Det vil forhåpentligvis komme mange innspill for å styrke dyrevernet.

De av oss som syns det er en dårlig løsning at rovdyra skal være førstevalget i betydelige områder av landet, har nok alltids tiltak å foreslå som er både rimelige og mer effektive for å gagne dyrevelferd og bruk av beiteressursene. Men vi innser likevel at dette ikke bare er enkelt.

Senterpartiet godtar at dette Dokument nr. 8-forslaget vedlegges protokollen med tanke på at temaet kommer fyldig på dagsordenen knyttet til St.meld.nr.12 for 2002-2003. Dette vil være rasjonelt, og at flere forslag behandles samlet, vil gi den grundigste vurderinga av ulike sider av konflikten knyttet til utmarksbeite. Men det haster. Det må legges stor vekt på å få best mulige avklaringer før kommende beitesesong. Slik situasjonen nå er, kan den ikke fortsette. Den er en stor belastning for lokalsamfunn, for beitedyr og rovdyr, og – jeg holdt nesten på å si – også for en del politikere.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.