Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til helseministeren:
«Finnmark fylke er større
enn Danmark. Det har nå oppstått uro om hvorvidt
Helseregion Nord RHF legger til rette for nedlegging av et av sykehusene eller
akuttfunksjonene ved et av sykehusene.
Kan statsråden bekrefte at både
Hammerfest sykehus og Kirkenes sykehus skal
bestå med akuttmedisinske funksjoner begge steder?»
Statsråden Dagfinn Høybråten: Spesialisthelsetjenesten i Finnmark er organisert
i ett foretak – Helse Finnmark HF. Dette foretaket har
det praktiske ansvaret for at hele fylkets befolkning
får en spesialisthelsetjeneste som er faglig god når
de trenger det.
Helse Nord har «sørge for»-ansvaret
i helseregion Nord. De regionale helseforetakene
har et helhetlig ansvar i tråd med beslutningene som fattes
i Stortinget. Gjennom behandlingen av St.prp nr. 59 for 2001-2002 har
Stortinget stilt krav om at de regionale
foretakene skal gjennomføre omstillings- og effektiviseringstiltak for å kunne
gi bedre effekt av helseressursene. I den forbindelse
har det regionale helseforetaket satt
i gang utredningsarbeider for å se hvordan man på best
mulig måte kan møte framtidens
utfordringer. I dette ligger det å gjennomgå foretakenes
oppgaver og organisering av tjenestetilbudet. Den stadige spesialiseringen
innen de medisinske fagene
og den teknologiske utviklingen gjør at ingen organisering eller
struktur kan vare over veldig lang tid. En ansvarlig
oppfølging av «sørge for»-ansvaret innebærer å ha
et blikk for hvilke organisatoriske og strukturelle endringer som
bør gjøres for å sikre befolkningen et
kontinuerlig høykvalitets tjenestetilbud.
Når det gjelder nødmeldetjenesten,
har Helse Nord anbefalt overfor sine helseforetak at man
skal ha en 113-sentral i hvert helseforetak. Dette er en organisatorisk endring – når
det skjer – som ikke har noen konsekvenser for
det akuttmedisinske tilbudet ved enheter som ikke har 113-sentral.
Formålet med denne endringen er å gi en ytterligere
forbedring av kvaliteten på håndteringen
av nødmeldingssituasjoner.
I Helse Nords planer – slik de er
blitt forelagt departementet gjennom melding av 1. desember
i år – er det ingen planer verken om nedlegging
av sykehus eller akuttfunksjoner i Kirkenes.
Og Helse Nord har også klart gitt uttrykk for
at de heller ikke har intensjoner
om det. Jeg opplever at Helse Nord er meget bevisst på helseregionens
størrelse, ikke minst Helse Finnmarks enormt
store geografiske område. Jeg er trygg på at det
regionale helseforetaket i sitt arbeid
legger til rette for et godt helsetilbud i Finnmark – både
rundt Kirkenes sykehus og Hammerfest sykehus.
Når det gjelder representanten Schjøtt-Pedersens
helt konkrete spørsmål, vil jeg ikke
kunne besvare det uten å undergrave Helse Finnmarks og
Helse Nords posisjoner og myndighet. Men jeg vil imidlertid gjøre
det helt klart at saker som medfører en vesentlig endring
av tjenestetilbudet, skal legges fram for meg før endelig
beslutning fattes. Og en nedleggelse av et sykehus vil være
en slik beslutning som helt klart skal løftes til et politisk nivå ved
helseministeren. Det følger av helseforetaksloven.
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Tilbudet av velferdstjenester avhenger selvsagt ikke bare
av hvor mange leger det er pr. innbygger, men også av
avstanden til behandling. Finnmark er et stort fylke. Avstanden
mellom Kirkenes og Hammerfest er nesten som avstanden mellom Oslo
og Trondheim. For Arbeiderpartiets stortingsgruppe er det selvsagt
at både Kirkenes sykehus og Hammerfest
sykehus skal bestå. Det lå også til
grunn under regjeringen Stoltenberg.
Det vil være av stor betydning
for befolkningens trygghet om helseministeren
kan slå fast at både Kirkenes sykehus
og Hammerfest sykehus skal bestå med akuttmedisinske
funksjoner begge steder.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg viser til hva det ansvarlige helseforetak,
Helse Nord, har sagt om dette. Jeg vil sitere fra en pressemelding
de sendte ut den 13. desember:
«Det
foreligger ingen planer eller intensjoner
om å legge ned akuttberedskapen ved sykehusene
i Finnmark. Helse Nord vil være en garantist
for at finnmarkingene skal ha en spesialisthelsetjeneste som er
av god kvalitet og tilgjengelighet tilpasset de svært spesielle
geografiske og kommunikasjonsmessige forhold finnmarkingene lever
under. Det gjør at løsningene ikke kan
bli lik de en kan ha der det er noen få mil mellom
sykehusene. Samtidig må kravene til faglig kvalitet også oppfylles
i Finnmark. I noen situasjoner kan nærhet til
tilbud og krav til faglig kvalitet stå i konflikt med hverandre.
Da må løsninger som sikrer faglig kvalitet tilfredsstilles.»
Jeg legger til grunn at det Helse Nord her
sier, er en bekreftelse på at de deler det syn som representanten Schjøtt-Pedersen
her gir uttrykk for.
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): La meg først konstatere at statsråden
og jeg er enige om at spørsmålet om eventuelle
nedleggelser av sykehus ikke kan avgjøres
av helseforetak alene. Jeg legger også til grunn
at akuttmedisinske funksjoner inngår i forhold til dette.
Jeg registrerer det statsråden henviser
til i forhold til det regionale helseforetakets
beslutning. Statsråden har samtidig understreket at helseforetaket ikke
har intensjoner om å nedlegge
sykehus. Han sier også, så vidt jeg forstår,
at man ikke har intensjoner
om å nedlegge akuttmedisinske funksjoner. Kan statsråden
bekrefte at han vil stå fast ved at det skal være
to sykehus?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg mener at jeg allerede har svart
på dette tilleggsspørsmålet fra representanten
Schjøtt-Pedersen, idet jeg har stilt meg bak det Helse Nord
har sagt om akkurat dette, og som jeg har sitert i mitt første
tilleggssvar.