John I. Alvheim (FrP): Jeg har følgende spørsmålet til
den ærede helseminister:
«Fylkeslegen i Akershus uttaler til
Aftenposten Skal være Dagsavisen. 20. november
d.å. at fastlegeordningen
har gjort det lettere for misbrukere å skaffe seg A- og
B-preparater.
Hva kan og vil statsråden gjøre
med dette problemet?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg går ut fra at representanten Alvheim
sikter til en reportasje i Dagsavisen fra samme dato. Der vises
det til et brev fra fylkeslegen i Akershus til Helsedepartementet
hvor han har tatt opp spørsmålet om fastlegers
tilgang til opplysninger i fastlegeregisteret. Fylkeslegen mener
at tilgang til opplysninger om hvem som er pasientens fastlege,
vil legge til rette for bedre kommunikasjon mellom
fastlegene. Derigjennom kan fastlegeordningen
i sterkere grad redusere problemet med at misbrukere
går til flere leger for å få tilgang
til A- og B-preparater. Jeg kan altså med en gang slå fast
at fylkeslegen ikke mener at fastlegeordningen har
gjort det lettere for misbrukere å skaffe seg A- og B-preparater.
Problemet med såkalt
legeshopping, dvs. at misbrukere går fra lege
til lege for å få skrevet ut vanedannende midler – A-
og B-preparater – har eksistert i mange år.
Et viktig grep for å redusere muligheten til slik legeshopping
er innføringen av fastlegeordningen. Så godt som alle
innbyggere har en fast lege som har ansvar for å følge
opp innbyggerens behov i forhold til allmennlegetjenester.
Spesielt i forhold til utskrivning
av A- og B-preparater er det viktig å ha informasjon om
pasientens sykehistorie. I tråd med god legepraksis bør
derfor innbyggeren få beskjed om å henvende seg
til sin faste lege ved behov for slike medisiner. I henhold
til merknad til § 7 i forskrift
om fastlegeordningen har fastlegen
ansvar for personens journal og oppdatering av sykehistorie og bruk
av legemidler. Dersom en lege skriver ut medikamenter
til andre enn sine faste pasienter, bør
legen sørge for at fastlegen gis melding i etterkant. Legen
bør derfor ha sterke faglige grunner for å skrive
ut A- eller B-preparater i tilfeller der pasienter ikke ønsker å oppgi
hvem som er vedkommendes faste lege.
Helsetilsynet og fylkeslegene har som tilsynsmyndighet
betydelig fokusering på foreskrivning av vanedannende medikamenter.
Som ledd i arbeidet med å bidra til forsvarlig rekvireringspraksis
utgav Helsetilsynet i 2001 en veileder om legers rekvirering av
vanedannende medikamenter. Helsemyndighetene er opptatt av at rekvirering
av slike medikamenter skal følges opp med sikte på å unngå misbruk.
Tilbakemelding til fastlegen kan forenkles
dersom han gjennom tilgang til opplysninger i fastlegeregisteret kan
få navn og adresse til innbyggerens fastlege. Det kan sikre
tilbakemelding i de tilfeller der pasienten ikke husker
hvem som er fastlegen.
Slik situasjonen er i dag, er det trygdeetaten
som har direkte tilgang til fastlegeregisteret. Opplysninger om hvem
som er innbyggerens fastlege kan fås gjennom telefonisk
kontakt med fastlegekontoret i fylket. Trygdeetaten kan gi opplysninger
om hvem som er innbyggerens fastlege, til AMK-sentraler, legevakt
og sykehus i situasjoner der innbyggeren selv er ute av
stand til å oppgi fastlegens navn eller til å gi
samtykke til at informasjonen innhentes på grunn av bevisstløshet eller
forvirring av et eller annet slag. Når det gjelder
tilgang til fastlegeregisteret, kan jeg opplyse
at Helsedepartementet i samarbeid med Rikstrygdeverket
arbeider med å finne gode tekniske løsninger
for elektronisk overføring av opplysninger fra registeret.
Jeg vil sørge for at spørsmålet om hvem
som skal gis tilgang til opplysninger i fastlegeregisteret i denne
sammenheng, vil bli vurdert på nytt. Departementet vil
da ta synspunktet til fylkeslegen i Akershus med i en slik vurdering.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
En av intensjonene med etableringen av fastlegeordningen
var å få redusert den angivelige legeshoppingen
som var i markedet. Selv er jeg imidlertid sterkt i tvil om den
var så omfattende som man den gangen ville ha det til.
Vi har igjen her et eksempel på at
fastlegeordningen ikke har
svart til forventningene, selv om denne saken ikke er
den alvorligste mangel ved fastlegeordningen.
Mitt spørsmål igjen til helseministeren
blir da: Hva er grunnen til at fylkeslegene ikke har adgang
til fastlegelistene, og vil helseministeren
endre på dette?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Grunnlaget for tilgang til de opplysninger
som ligger i fastlegeregisteret, er at man har et berettiget behov
for dem i sin tjeneste for å ivareta pasientens
interesser. Det er det som er grunnlaget for at AMK-sentraler, legevakt
og sykehus i situasjoner som jeg beskrev i mitt første
svar, er gitt en slik anledning til å få disse
opplysningene.
Jeg vil imidlertid i forbindelse med den vurdering
og det arbeidet vi nå har i gang, sammen med Rikstrygdeverket,
om tekniske løsninger for elektronisk overføring av
opplysninger fra fastlegeregisteret, vurdere om det er et berettiget
behov for fylkeslegen å ha en slik tilgang.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker igjen helseministeren
for svaret.
Jeg finner det merkelig at tilsynsmyndighetene ikke skal
ha denne muligheten. Fylkeslegen i Akershus og helsedirektøren
foreslår for å forhindre misbruk at pasientene
må opplyse til konsulterende lege
hvem som er hans eller hennes fastlege.
Vil helseministeren sørge
for at det skjer en endring i någjeldende regelverk
slik at denne ordningen kan gjennomføres rimelig raskt?
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg i forhold til representanten Alvheims
anførsler si at jeg mener at fastlegeordningen
faktisk har svart til forventningene på mange områder.
Senest i dag har vi en sak i nyhetene som viser at vi har fått
en langt bedre legedekning etter at fastlegeordningen
ble innført.
Når det gjelder det konkrete spørsmålet,
vil jeg sørge for at det blir vurdert i forbindelse med
den gjennomgangen vi nå har, sammen med Rikstrygdeverket,
med hensyn til den praktiske tilgangen til fastlegeregisteret. Og da
vil også spørsmålet angående
regelverket bli vurdert på nytt.