Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Valgerd Svarstad Haugland

• statsråd Odd Einar Dørum

• statsråd Ingjerd Schou

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Harald T. Nesvik.

Harald T. Nesvik (FrP): Jeg vil få lov å stille et spørsmål til sosialministeren.

Vi har nå bak oss en lang og intensiv debatt som går på økte strømpriser og hvordan bl.a. våre eldre og uføre og minstepensjonister skal ha mulighet til å dekke de ekstra høye regningene som nå begynner å falle ned i postkassene. I den forbindelse har også representanter fra regjeringspartiene sagt at man må ta vare på sin helse, her får man sørge for å fyre det som man har behov for, for å få varme i huset, og man vil få hjelp til regningen.

Den 10. januar kom Regjeringen med sitt svar på de problemene som disse personene har fått. Man øker bostøtten med en engangsutbetaling på 700 kr. Staten håver jo inn milliardbeløp som følge av de økte strømkostnadene som brukerne får, og i den forbindelse vil jeg spørre statsråden: Mener hun at disse 700 kr er tilstrekkelig for å hjelpe de personene som har kommet i et økonomisk uføre som følge av de økte strømprisene?

Statsråd Ingjerd Schou: Representanten Nesvik er, slik jeg forstår det, opptatt av de eldre, minstepensjonister, uføretrygdede, de som særlig har behov for hjelp til å klare å betale de høye strømprisene, og da er det viktig å si at å ha nok strøm til oppvarming er et grunnleggende behov for alle i Norge på lik linje med mat, drikke, klær. Ingen skal behøve å fryse som følge av at vi har høye strømpriser. Regjeringen har iverksatt strakstiltak nettopp for å avhjelpe denne situasjonen, og kommer også til å følge utviklingen nøye.

Representanten Nesvik påpeker at Regjeringen som et strakstiltak har bevilget 76 mill. kr, som i forhold til første termin vil være ca. 700 kr. Dette går inn i bostøtten. Men det er ikke det eneste tiltaket som Regjeringen har varslet. Allerede før jul i budsjettet for 2003 ble tilskuddet til lys og varme i bostøtteordningen økt med 450 kr. Så for dem som kommer inn under bostøtteordningen, vil det være 700 kr pluss 450 kr. For dem som ytterligere trenger hjelp, er sosialtjenesteloven det sikkerhetsnettet som hver og en skal ha, og hvor man også har anledning til å få sin konkrete situasjon vurdert. Det handler om å vurdere både inntekter, utgifter og formuesforhold, og slik sett er det det som skal være sikkerhetsnettet.

Dersom dette vil påvirke kommunenes økonomi, vil det være naturlig å vurdere det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, der både kommunenes totale inntekter og utgifter vil være en del av vurderingen. Men Regjeringen kommer til å følge utviklingen nøye fremover, og den vil også vurdere behovet for ytterligere tiltak.

Harald T. Nesvik (FrP): Hvis vi ser på selve saken om den økte bostøtten, så står det at dette skal være en engangsutbetaling, dvs. det står ingenting her om at dette kun skal gjelde for strømmen i det første kvartalet.

Det er med undring jeg merker meg sosialministerens svar. Her viser man til at istedenfor at vi i dag kan gi et økt tilskudd til de personene som virkelig har det store behovet, og sørge for at de har økonomi til å kunne klare seg, vil man heller ha dem inn på sosialkontorene og gjøre disse personene til sosialklienter.

Dersom man kunne ha gått inn på Fremskrittspartiets forslag, som bl.a. går på redusert moms og redusert elavgift, ville de 700 kr langt på vei vært til hjelp for disse personene. Det er ikke tilfellet med den økningen det nå legges opp til.

Når det gjelder sosialkontorene og de utbetalingene som vil måtte finne sted der, hvilke konkrete planer har sosialministeren i den forbindelse for å sørge for at kommunene får dekt opp de utgiftene som relaterer seg til økte strømpriser?

Statsråd Ingjerd Schou: Det kommunale hjelpeapparatet skal yte både praktisk bistand og gi økonomisk hjelp til dem som får problemer på grunn av kulde og de høye strømprisene. Representanten Nesvik hørte vel også at jeg sa at når det gjelder kommunenes totale inntekter og utgifter, vil det ha sin naturlige plass i revidert nasjonalbudsjett.

Regjeringen har iverksatt strakstiltak. Vi kommer til å vurdere dette ytterligere, og vi kommer også til å følge utviklingen. Det er ikke dermed sagt at det vi nå har bevilget, er tilstrekkelig, men uansett vil det være en konkret oppfølging. Jeg regner heller ikke med at representanten Nesvik vil bevilge penger på bakgrunn av prognoser. Vi må faktisk se hva det kommer til å koste.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Karin Andersen.

Karin Andersen (SV): Det løftet som nå er gitt fra mange politikere til dem som ikke torde å skru på varmen, er det nå viktig å følge opp på en måte som blir forstått og som er ærlig. Når man får beskjed om å skru opp strømmen og at vi skal hjelpe dem med regningen, så må det skje. Da er det to problemer med det. Det ene er at kommunene slett ikke har penger til å betale økte sosialhjelpsutgifter, og det andre er regelverket rundt sosialhjelpen. Hvis man kommer dit med regningen nå, er pensjonist og f.eks. har en bil – det kan være den bilen som gjør at man kan fungere på en grei måte og klare seg sjøl framover – er regelverket faktisk slik at da må man selge bilen for å få hjelp.

Kan Regjeringen tenke seg å endre noe på disse reglene i den ekstraordinære situasjonen som har oppstått nå, slik at folk får hjelp, og at det løftet som er gitt bl.a. av Regjeringen, blir oppfylt?

Statsråd Ingjerd Schou: Regelverket i sosialtjenesteloven er slik at det skal være en individuell, konkret vurdering når det gjelder både inntekter, utgifter og formuesforhold. Det er også presisert i regelverket at de eiendeler og den formue man har som er nødvendig for livsopphold, skal sikres. Da betyr det i tillegg at sosialtjenesten kan vurdere å hjelpe deg over kneika ved å gi lån og ved å hjelpe deg med råd og veiledning i forhold til strømleverandører, slik at man kan få en annen type nedbetaling av regningen sin.

Representanten Andersen er opptatt av regelverket. Jeg mener at regelverket så langt inneholder de nødvendige regler som skulle tilsi en individuell og god vurdering.

Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa – til oppfølgingsspørsmål.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Senterpartiet har i lag med SV fremja forslag om eit toprissystem på straum, noko som vil innbera at eit vanleg hushald på ein annan måte enn i dag kan ha ein føreseieleg pris, og at det forbruket som går utover eit visst minimum, blir til ein høgare pris. Eg reknar med at Regjeringa vurderer det forslaget nøye.

Så må eg seia at det blir for lettvint av både energiministeren, Jon Lilletun og sosialministeren å visa folk til sosialkontoret, når no den eine sosialsjefen etter den andre står fram og fortel at det ikkje er samsvar mellom det sosialministeren seier i dag, og regelverket slik som det blir praktisert ute. Vil ho endra regelverket slik at det blir samsvar? Vil ho òg syta for at kommunane får kompensasjon, noko som er høgst nødvendig?

Statsråd Ingjerd Schou: Når det gjelder spørsmålet fra representanten Meltveit Kleppa, er det flere forhold som tas opp, bl.a. toprissystem for strøm. Jeg har lyst til å si at det nok hører mer under olje- og energiministerens ansvarsområde. Men når det gjelder mitt område, vil jeg si at det har vært foretatt undersøkelser i forhold til dette som nettopp konkluderte med at det hadde uheldige fordelingsvirkninger og sånn sett ikke nødvendigvis ivaretok det som gikk på en sosial profil.

Når det gjelder kommunenes økonomi, vil det helt naturlige stedet for å vurdere kommunenes økonomi – både inntekter og utgifter – være i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Jeg gjentar også at Regjeringen kommer til å følge nøye med på utviklingen, og vi vil eventuelt vurdere behovet for ytterligere tiltak. Regelverket i sosialtjenesteloven er tilstrekkelig i forhold til en individuell vurdering, slik jeg ser det i dag.

Presidenten: Asmund Kristoffersen – til oppfølgingsspørsmål.

Asmund Kristoffersen (A): Det er vel ingen tvil om at når den første strømregningen nå kommer, kommer veldig mange mennesker i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Og som det har vært nevnt her før, har både Regjeringens medlemmer og representanter for Regjeringen stått fram og sagt at de som kommer i en slik situasjon, skal få den nødvendige hjelp. Det må en på en måte stole på. Men når det første eksemplet dukker opp, som vi så på en av TV-kanalene i går, ser det ut som det motsatte skjer.

Er det virkelig slik, som ministeren nå sier, at det ikke er behov for å endre regelverket for å fange opp de tilfellene hvor det åpenbart er behov for hjelp? Skal en legge så sterk vekt på formuesforhold, f.eks. en bil, at en faktisk må selge bilen før en kan få hjelp til å betale den ekstraordinære strømregningen som kommer i februar/mars? Kan vi ha det slik? Dette kan jo rive ned grunnlaget for å delta i arbeidslivet for en person som kommer i slike økonomiske vanskeligheter.

Statsråd Ingjerd Schou: Spørsmålet som Kristoffersen reiser, er også et spørsmål om regelverket, slik jeg forstår det. Og det som står i regelverket, er nettopp at formuesforhold som er nødvendig for nødvendig livsopphold, ikke skal være en del av vurderingen. Det kan eksempelvis være bil som man trenger for å delta i arbeidslivet.

Vi har økt satsene i bostøtteordningen. Sosialhjelpen skal være slik at man i Norge skal ha sikkerhet for klær, mat, lys og varme. Men det er ikke slik at sosialkontoret gir deg frikort til å komme med disse regningene, og det regner jeg heller ikke med at representanten Kristoffersen mener. Det må foretas en konkret, individuell vurdering som både har inntekter, utgifter og formue med seg. Men det skal også være slik at sosialkontoret gir deg hjelp til eventuelt å kontakte strømleverandører for å få en type avdrag i forbindelse med regningen.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Gunn Karin Gjul (A): Jeg har et spørsmål til justisministeren.

Køene for å sone i norske fengsler har de siste åra nærmest eksplodert. Siden Dørum overtok som justisminister, har køene økt fra 1 500 til over 2 500. Det har resultert i at folk som har begått alvorlige forbrytelser, må vente lenge på soning etter at dommen deres har falt. For ofrene og samfunnet er det helt uforståelig, og det er uakseptabelt. I tillegg bryter det ned det rettssystemet vi har.

I tillegg vet vi at varetektssituasjonen er kritisk. Vi får stadig vekk meldinger fra hele landet om at notorisk vinningskriminelle blir løslatt fra varetekt, stikk i strid med politiets og domstolenes ønske. Ofte begår de også nye forbrytelser etter at de er sluppet fri.

Justisministeren har nå hatt et og et halvt år på å finne ut hva han vil gjøre med soningskøene. Arbeiderpartiet mener at det er klart at man nå må få et svar på følgende: Når er det mulig å få avviklet soningskøene, og når vil justisministeren presentere en plan for å få avviklet dem?

Statsråd Odd Einar Dørum: De spørsmål som er tatt opp her, ble grundig presentert og også drøftet i forbindelse med statsbudsjettet for 2003. Jeg skal gå inn på noen av de helt konkrete forholdene.

Det ble pekt på at man kunne redusere noe av presset på soningsplasser ved aktivt å bruke samfunnsstraff. Det er det bred enighet om i Stortinget. Det ble det i fjor tatt skritt for å gjøre noe med, og det vil bli aktivt fulgt opp i år. I tillegg ble det gjennom revidert nasjonalbudsjett i fjor og også gjennom totalbudsjettet for inneværende år tatt skritt for å øke soningskapasiteten med et betydelig antall plasser, bl.a. i forbindelse med Vardåsen ved Kongsvinger, og også ved nye celleplasser bl.a. i Skien og Trondheim, og også ved at det blir frigjort celler som har vært brukt til varetekt i Oslo fengsel, og som Oslo politidistrikt har disponert.

Den andre delen av spørsmålet som ble reist, gikk på en akuttsituasjon ved årsskiftet, hvor det var mangel på varetektsplasser. Det ble da umiddelbart tatt initiativ slik at seks celler som var med i planene for inneværende år, ble gjort disponible for politiet i den mest pressede del av landet hvor dette var aktuelt, nemlig på Østlandet før jul. Det er også under ferdigstillelse elleve celler i Trondheim. Vi følger selvfølgelig opp alt, slik at man ikke skal ende i den situasjonen som representanten har tatt opp.

Prioriteringen ved soning er følgende:

• 1. Varetekt

• 2. Alvorlig og grov kriminalitet bl.a. knyttet til gjenger

• 3. Voldskriminalitet

Jeg tror at summen av de tiltakene vi har med å sette inn samfunnsstraffen rettidig for å unngå at folk ikke ender til soning, at vi gjør mer i forhold til ungdom, at vi i en beskjeden grad har brukt dublering – det var 29 dubleringer i november i fjor – at vi bygger ut den kapasiteten som Stortinget er kjent med, og at Regjeringen også kommer tilbake med de planer som bl.a. er skissert i statsbudsjettet for 2003, vil bringe samsvar mellom folks rettsfølelse og det at folk kan sone rettidig, slik som representanten er opptatt av.

Gunn Karin Gjul (A): Jeg takker statsråden for svaret. Men jeg vil fremdeles etterlyse en konkret plan, for det som er problemet med hele framdrifta for soningen, er at det finnes ingen plan og ingen systematikk, at det hele tida kun blir klatting. I tillegg vet vi både i forhold til Vardåsen og de tiltakene som er satt i verk, at det blir litt sånn brannslukking i etterkant, og vi vet at soningskøene fremdeles øker. Vi vet også at soningskøene ikke bare øker som følge av flere dommer og at politiet har blitt mer effektivt; det paradoksale er at de også øker på grunn av stengte avdelinger og mangel på penger. Like før jul fikk vi vite at en hel avdeling er stengt på Ullersmo, og at det også står tomme plasser ved Skien fengsel. I tillegg vet vi at skoleavdelingen ved Ringerike fengsel i perioder har vært stengt.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvor mange plasser i eksisterende fengsler kan åpnes ved at det bevilges ekstra penger til fengslene? Jeg vil minne statsråden på at Arbeiderpartiet står parat til å gi oppbakking dersom man endelig er villig til å tildele mer penger til fengslene.

Statsråd Odd Einar Dørum: Det er informert om at avdelingen på Ullersmo som er omtalt, stod ledig av andre grunner enn at den ikke ble brukt, fordi det var en del av soningsregimet ved institusjonen. Men jeg har tatt initiativ til at disse cellene kan klargjøres i løpet av dette året slik at de blir tatt i bruk for å øke soningskapasiteten.

Cellene i Skien, som ble nevnt, ble som nevnt klargjort og var ferdig til bruk før jul. Den planen som skisseres, er en serie tiltak som ligger i budsjettproposisjonen for inneværende år. Her er det nok å minne om at det har vært en tverrpolitisk vilje i Stortinget til å bygge ned køer, fordi det også har vært slik at noe av den synden jeg bestyrer, også delvis er en arvesynd. Jeg skal ikke dvele ved arvesynden, men jeg skal dvele ved den mulighet at man i fellesskap løfter seg ut av en umulig situasjon. Det har det vært en bred vilje i Stortinget til å gjøre, bl.a. ved et utmerket samarbeid omkring Vardåsen-anlegget.

Jeg vil løpende følge situasjonen og ved ulike tiltak sørge for at disse køene kan bygges ned og reduseres, og vil komme tilbake til det i naturlige sammenhenger, som kan være revidert nasjonalbudsjett og budsjettet for 2004.

Presidenten: Presidenten vil minne om – i dette tilfellet i egenskap av sakkyndig – at arvesynden er uutryddelig.

Det blir oppfølgingsspørsmål – Knut Storberget.

Knut Storberget (A): Én ting er det kvantitative – hvor mange nye soningsplasser vi klarer å skape. Men det viser seg jo at norske fengsler helt tilbake til 2001 aldri har hatt så mange fanger innom dørene. Og da er spørsmålet: Hva gjør vi med fangene når de har kommet innenfor dørene?

Det var også bakgrunnen for Arbeiderpartiets forslag ved siste statsbudsjettbehandling, da vi ønsket å bevilge 50 mill. kr ekstra til kriminalomsorg. Når man kommer innenfor, skal man også ha en mulighet til å komme ut av disse fengslene som rehabilitert. Vi vet at andelen av både psykiatri- og rusproblemer og andre sosiale problemer er økende, og jeg ønsker å spørre justisministeren om det er slik at de rammene som nå foreligger for kriminalomsorgen, bidrar til at ressursene pr. innsatt faktisk går nedover og vil gjøre det vanskeligere å rehabilitere disse, og hva han vil gjøre med dette.

Statsråd Odd Einar Dørum: Det er veldig fint at vi får en reprise på den debatten som fant sted for, dessverre, en litt for tom sal da vi behandlet budsjettet før jul. Derfor kan jeg gjenta at kriminalomsorgsbudsjettet ble styrket med et betydelig beløp, i underkant av 90 mill. kr, og ble ytterligere styrket i budsjettforliket med Fremskrittspartiet med 10 mill. kr, slik at rammen er økt betydelig i forhold til det som har skjedd de senere år. En del av dette har gått til kapasitet, men en del har også gått til innhold.

En innholdsstyrking på 14 mill. kr er gått til å fullføre et promilleprogram i samtlige av landets fylker, det er gått til å innføre på nytt muligheten til § 12-soning, altså at de som har rusproblemer, kan sone i en institusjon framfor å sitte inne, og det har gått til ulike former for sinnemestringsprogram, 1,5 mill. kr, noe som vil styrke kvaliteten på soningen. I tillegg vil vi legge stor vekt på det som heter forvaltningssamarbeid, at folk på vei ut fra fengsel kan komme i en situasjon hvor det er et samarbeid mellom kriminalomsorgen, sosialmyndighetene og arbeidskraftmyndighetene, slik at man ikke ender i et sosialt tomrom.

Summen av disse tiltakene vil bidra til å bedre kvaliteten ved soningen og unngå, så langt vi kan gjøre det, at folk vender tilbake.

Presidenten: André Kvakkestad – til oppfølgingsspørsmål.

André Kvakkestad (FrP): Jeg forstod at statsråden i sitt svar mente at samfunnsstraff skulle brukes ikke bare der det hadde best effekt, men for å spare penger innen fengselsvesenet. Dette viser en klar kriminalpolitisk profil.

Men et av de store problemene, uansett, er at straffedømte og varetektsfengslede slippes løs fordi det mangler fengselsplasser. Nå tar det lang tid før den kapasiteten økes av faste plasser i Norge. Kan statsråden se alternative løsninger som kan avhjelpe situasjonen raskt, f.eks. ved å se til England?

Statsråd Odd Einar Dørum: Her var det to spørsmål.

Samfunnsstraff skal brukes der det etter loven skal brukes. Men det er dessverre slik at det er forskjellig praksis i fylkene. Østfold er et glitrende eksempel på et fylke hvor det gjennom lang tids samarbeid mellom kriminalomsorgen, påtalemyndighetene, advokatene, politiet og domstolene er utviklet et system slik at samfunnsstraffen brukes mye. Så finnes det fylker hvor det praktisk talt ikke skjer noe. Det vi da vil sørge for, er at samfunnsstraffen blir tatt i bruk etter sin hensikt – etter sin hensikt - ikke for å spare penger, men fordi det er fornuftig at folk skal gjøre opp for seg på en egnet måte.

Vi kan heller si at vi misbruker penger i dag ved at folk som skulle vært utsatt for samfunnsstraff, ikke blir utsatt for det, men i stedet blir satt i en soningskø, og her er representanten Kvakkestad og jeg helt enige.

Til det andre spørsmålet. Vi har en norsk straffegjennomføringslov. Den er basert på straffegjennomføring i Norge, og basert på at man skal rehabiliteres her i landet. Vi har likevel undersøkt om det finnes ledige plasser i land som likner oss så mye at vi kan si at vi ikke bryter med Stortingets hensikter da loven ble behandlet. Vi har sjekket i nordiske land, og det finnes ikke ledige plasser. Det blir nesten oppfattet som at vi eksporterer et problem til andre. Vi må feie for egen dør og løse dette i vårt eget land. Det har vi delvis gjort i forslaget til inneværende års budsjett, og vi vil komme tilbake med ytterligere tiltak.

Presidenten: Anne Helen Rui – til oppfølgingsspørsmål.

Anne Helen Rui (A): Jeg er enig med justisministeren i at vi har hatt debatten om soningskø før, men køen øker altså betydelig.

I går fikk vi tall som viser at 2 115 av de dommene som ikke er sonet, har en strafftid på under 90 dager og en gjennomsnittslengde på 38 dager. Det er også 563 promilledommer som ikke er sonet ennå.

Justisministeren var selv inne på dette med at vi har innført samfunnsstraff. Men jeg skjønner ikke hvorfor den ikke nå begynner å virke skikkelig. Mange av disse menneskene som er blant de 2 100, kunne etter min oppfatning hatt bruk for samfunnsstraffen. Da er jeg ute etter å få vite om justisministeren gjør noe spesielt for å få samfunnsstraffen til å virke, og eventuelt om det finnes andre alternativer som justisministeren også kan komme med i tillegg til samfunnsstraff.

Så vet vi at vi skal ha promilleprogram i hvert fylke. Når starter de ordentlig opp i hvert fylke?

Statsråd Odd Einar Dørum: Promilleprogrammene er vedtatt innført for dette år, og jeg forutsetter at de starter så snart som mulig dette året. De vil være et alternativ til ubetinget fengsel, så de vil påvirke hvor mange som eventuelt kommer i soningskøen.

Når det gjelder samfunnsstraffen, har jeg, på tidligere prisverdige initiativ bl.a. fra Arbeiderpartiets representanter, vist at vi jobber systematisk i hele landet for å spre det glade budskap fra Østfold. Look to Østfold! Det er bare å krysse fjorden i ikke nevnte fylker – ingen nevnt, ingen glemt – så kan man på den andre siden av Oslofjorden se hvordan de gjør det i Østfold.

Og det er klart at følger man Østfold-eksemplet i hele landet, vil det slå inn på samfunnsstraff for nye tilfeller. Men vi har ingen hjemmel for å gi amnesti for dem som står der.

Når det gjelder statistikken, har representanten Rui rett i den forstand at vi ikke har fått nye tall, men innenfor tallene finnes det den typen dommer. Det er derfor vi har tatt initiativ for å finne ut: Hvor mange av disse kunne være et potensial for samfunnsstraff? Det kommer jeg aktivt til å følge opp.

Presidenten: Presidenten setter pris på at bildet av Østfold fylke rettes opp. I forrige spontanspørretime ble det hevdet at Fredrikstad ikke kan sammenlignes med Hollywood! Etter justisministerens innsats i dagens spørretime må Østfold sies å være rehabilitert! (Munterhet i salen)

Statsråd Odd Einar Dørum: Må det være tillatt å si at justisministeren er blitt meget inspirert av Østfold, både den gangen han var samferdselsminister, over evnen til å løfte, og også i denne sammenheng. Så Østfold skal man hedre!

Presidenten: Det er hermed gjort!

Vi går til neste hovedspørsmål.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg har et spørsmål til sosialministeren.

Norsk Forbund for Utviklingshemmede melder om tvangsflytting av utviklingshemmede og at det er et utbredt problem. Kommunene flytter mennesker mot deres vilje ensidig av økonomiske hensyn.

SV hadde et spørsmål til sosialministeren angående problemstillingen i desember og fikk svar da. Sosialministeren påpekte den gangen at Regjeringen til våren skal legge fram en stortingsmelding om mål, strategier og tiltak i politikken for funksjonshemmede. Likevel er det jo i øyeblikket dette skjer. En rekke psykisk utviklingshemmede blir flyttet i norske kommuner, og det virker som om det er to årsaker til det. Den ene er naturligvis den økonomiske situasjonen norske kommuner er i. Den andre er at det synes som om lovverket ikke er klart med hensyn til hva slags hjemmel, eller mangel på hjemmel, som eksisterer, knyttet til muligheter for flytting.

Jeg vil spørre sosialministeren, spesielt i forhold til lovverket: Vil sosialministeren se på lovverket og eventuelt ta initiativ til lovendring for å hindre at denne situasjonen kan fortsette?

Statsråd Ingjerd Schou: Representanten Ballo reiser et viktig spørsmål, og Regjeringen er også opptatt av dette. Jeg har sett at det har vært flere enkeltsaker i det siste som er bekymringsfulle, og vi er klar over problemstillingen. Vi har allerede arbeid på gang, fordi det er bekymringsfullt at kommuner endrer eller reduserer sitt tilbud til utviklingshemmede, og at de må flytte. Det er viktig at kommunene viderefører prinsippene i ansvarsreformen. Det er nærmere 12 år siden ansvarsreformen ble gjennomført. Målene ligger fast, og jeg kommer til å følge opp dette.

Regjeringen har varslet at den vil komme til Stortinget med en stortingsmelding om funksjonshemmedes kår, og også tiltak og strategier for det videre arbeidet. I den meldingen vil vi også ha en gjennomgang av hvordan ansvarsreformen har virket, om målsettingene for den er videreført, og eventuelt også vurdering av tiltak som er nødvendige for å sikre at dette ligger fast. Det er kommunene som har ansvaret for at de nødvendige tjenestene blir gitt til utviklingshemmede, herunder også det som går på botilbud. Det handler om plikt til å yte tjenester, og at det også skal være en individuell vurdering – ikke noen gruppevurdering.

Vi har nå ute på høring forslag til tiltak for å ha en individuell plan for hver enkelt, som nettopp avklarer de spesielle situasjonene og tiltakene som man trenger for å kunne bo og være i eget hjem.

Fylkesmannen er i dag klageinstans for vedtak om sosiale tjenester, og avgjørelsene i de klagesakene er endelige.

Olav Gunnar Ballo (SV): For en person som ikke har en funksjonshemming, vil det nokså åpenbart være et overgrep dersom man gjennomfører tvangstiltak, eksempelvis tvangsinnleggelse på en psykiatrisk institusjon, eller foretar andre typer tvangsmessige tiltak. Det vil bli oppfattet som et overgrep.

En rekke psykisk utviklingshemmede kan være relativt normalt fungerende dersom det stilles ressurser til rådighet, eksempelvis i form av hjemmebasert omsorg, eller at pårørende er innom, noen bor kanskje i tilslutning til pårørendes hjem osv., og de er mentalt så velfungerende at dette oppleves av den psykisk utviklingshemmede som et overgrep, akkurat på samme måte som det oppleves av andre. Når kommune etter kommune kan gjennomføre dette, kan det virke som om lovverket ikke er klart, ikke er presist, med hensyn til å kunne hindre at tiltak skjer. Derfor er det nærliggende å spørre om statsråden helt presist i forhold til lov om psykisk helsevern og lov om sosial omsorg eller annet lovverk eksplisitt vil ta tak i dette for å hindre at det skjer.

Statsråd Ingjerd Schou: Ja, vi kommer som sagt med en stortingsmelding hvor vi vil se på kårene for funksjonshemmede og også ha en gjennomgang av status og nødvendige tiltak i forhold til psykisk utviklingshemmede.

I dag opplever jeg at de aller fleste kommuner faktisk klarer å gi et godt tilbud. Det betyr også at det handler om en politisk vilje til å ta de psykisk utviklingshemmedes situasjon på alvor, og at det sånn sett er unntak. Det betyr også at vi i gjennomgangen av ansvarsreformen og i stortingsmeldingen jeg har nevnt, nettopp må ha det for øye at det ikke skal være unntak, men at individet skal ha rett til et hjem, og at det er tjenestene som skal tilpasses den enkelte, ikke omvendt.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Ola D. Gløtvold.

Ola D. Gløtvold (Sp): I de tilfeller hvor denne flyttingen er å regne som tvangsflytting, er det vel slik at sosialloven kapittel 6A og det som gjelder begrensning i bruk av makt og tvang, skal godkjennes av instans utenfor kommunen og utenfor sosialetaten. Jeg synes det er veldig passivt av sosialministeren å si at dette vil vi se på i en melding. Jeg synes at man her øyeblikkelig bør gripe inn og se på om ikke lovverket som nettopp skal ta hensyn til begrensninger i bruk av makt og tvang, bør brukes her med en gang.

Så er spørsmålet: Hva er Regjeringen og sosialministeren villig til å gjøre ressursmessig for at kommunene ikke skal presse på for å flytte sammen psykisk utviklingshemmede, noe som er helt i strid med reformen, slik den er utformet og skal praktiseres? Vil Regjeringen nå gå inn og legge mer penger inn i kommuneøkonomien, bl.a. til ressurskrevende brukere?

Statsråd Ingjerd Schou: Representanten reiser flere spørsmål. Jeg vil bekrefte at det er en instans utenfor kommunen som kan vurdere hvorvidt tjenestene og tiltakene er gode nok. Det er fylkesmannen som er klageinstans nettopp for vedtak om sosiale tjenester.

På den annen side er det også viktig å understreke at det ikke er adgang til å klage på hvordan kommunene organiserer tjenestene.

Når det gjelder tiltakssiden, har Regjeringen foreslått en forbedring av tilskuddsordningen for ressurskrevende brukere. Den er ute på høring. Det er flere alternativ. Vi har sørget for bedre og enklere ordninger i forhold til bilstønad. Vi foreslår også regler som regulerer tvang overfor funksjonshemmede, som skal føre til mindre tvangsbruk. Vi evaluerer ansvarsreformen, som er nevnt tidligere, i forhold til stortingsmeldingen om mål og strategier for funksjonshemmede, og vi jobber også i forhold til å gjøre det enklere for funksjonshemmede når det gjelder velferdstjenestene. Da tenker jeg på stortingsmeldingen om SATS.

Presidenten: Harald T. Nesvik – til oppfølgingsspørsmål.

Harald T. Nesvik (FrP): I forbindelse med de sakene som vi har sett, snakker vi nå om bruk av tvang overfor enkeltmennesker og enkeltmennesker som har problemer med å ivareta sin egen interesse. Da blir det til at kommuner faktisk tvangsflytter mennesker sammen i institusjoner.

I noen tilfeller er det helt klart at en del personer som i forbindelse med HVPU-reformen har blitt skrevet ut til ensomhet, kanskje ville hatt behov for et tilbud. Men det som vi ser nå, er faktisk at man bruker tvang for å kjøre disse personer sammen av hensyn til økonomien. I den forbindelse vil jeg spørre sosialministeren: Mener sosialministeren at dette ikke er et overgrep overfor enkeltpersoner? Hvis sosialministeren mener det, vil man ta initiativ til å sørge for at rettighetene til disse personene blir ivaretatt på en langt bedre måte?

Statsråd Ingjerd Schou: Regjeringen har tatt initiativ til en gjennomgang av ansvarsreformen for å se hvordan den har virket. Det gjør vi i stortingsmeldingen om funksjonshemmede, som vi legger frem til våren.

Videre er det å si at det ikke nødvendigvis er slik at det å tilby utviklingshemmede plass i en institusjon er billigere enn å komme med et tilbud om hjelp i eget hjem.

Ansvarsreformen påpeker at psykisk utviklingshemmede har rett til eget hjem, og at det skal være en individuell behandling. I flere av de enkeltsakene som har vært oppe, må jeg nok si at jeg har undret meg noe over den måten man har manglet å evne å kommunisere med den enkeltes pårørende, verge osv. for å få til gode løsninger. Men jeg understreker igjen: De aller, aller fleste klarer å prioritere dem som trenger kommunen mest. Slik sett er det unntakene som det er viktig å ta hensyn til når vi også skal vurdere hvordan ansvarsreformen har virket.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ola T. Heggem (Sp): Jeg vil gjerne stille et spørsmål til kultur- og kirkeministeren.

Styret i NRK har på nytt gjort vedtak om å gjennomføre sammenslåing av en rekke distriktskontor. Nedlegging av distriktskontor kan ikke anses som mindre omorganisering og omprioritering, men er tvert imot en disposisjon som vil kunne påvirke lytternes tilbud og den redaksjonelle linje i distriktssendingene. Slike omfattende endringer bør legges fram for Stortinget, slik Stortinget tidligere har gitt uttrykk for. Strategien til NRK er tydeligvis å ta fylke for fylke, og på den måten omgå Stortingets ønske og hindre en helhetlig debatt om NRKs distriktsstruktur her i nasjonalforsamlingen.

Med bakgrunn i de endringene som allerede er gjennomført og de prioriteringene som både administrasjonen og styret i NRK har framvist, mener Senterpartiet at Stortinget uansett bør diskutere distriktskontorstrukturen, nettopp fordi dette har en så stor betydning for lyttere og seere over hele landet.

Jeg har tidligere forstått statsråden dit hen at spørsmålet om ytterligere sammenslåinger av distriktskontor er en sak som statsråden som NRKs generalforsamling ville bringe inn for Stortinget. Vil nå statsråden sørge for at Stortinget får seg forelagt denne saken, med bakgrunn i det strukturvedtaket som nettopp er gjort i NRKs styre?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Den saka som representanten refererer til, er til handsaming i departementet no om dagen, og det er ikkje trekt nokon konklusjon om korleis ein skal handsama ho.

Eg vil leggja til at eg av signal frå Stortinget òg har fått inntrykk av at det ikkje er noko stort ynske om at saka skal opp i Stortinget. Eg meiner vel òg sjølv at dei endringane som skjer i denne omgangen, er av ei slik art at generalforsamlinga òg kan la vera å handsama dei. Ein kan godta det vedtaket styret har gjort. Dette er til vurdering i departementet, og eg har ikkje trekt nokon konklusjon om om det blir ei ekstraordinær generalforsamling, men eg ser ikkje for meg at dei endringane som ligg i styrets vedtak, vil føra til at Stortinget skal handsama styrevedtaka. Eg forstår òg at det ikkje er eit fleirtalsynske frå Stortinget at dette skal koma til Stortinget.

Ola T. Heggem (Sp): Jeg takker statsråden for svaret og vil presisere at Senterpartiet er glad for de vedtakene som er fattet i forhold til å opprettholde Sogn og Fjordane. Jeg har lyst til å legge til det nå.

Men jeg har lyst til å spørre statsråden om hvor statsråden egentlig ser for seg at grensen går, om statsråden under noen omstendighet har tenkt å etterkomme Stortingets ønske om en helhetlig debatt om NRKs distriktspolitiske profil. Hvor går egentlig grensen for når Stortinget skal ha en slik sak?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det er litt vanskeleg å svara på spørsmålet. Men eg har lyst til å minna om at ein omorganiserte NRK ein del år tilbake. Stortingets mogelegheit til å gripa inn skjer faktisk difor via budsjetthandsaminga eller via den årlege utgreiinga som ein eventuelt har i forhold til Stortinget når det gjeld NRKs situasjon og mediepolitikken.

Ved gjentekne høve i fjoråret var dette oppe til debatt i Stortinget. Budsjettdebatten var den siste. Men i og med at ein har organisert NRK som eit AS, ligg det meir makt hos kringkastingssjefen enn før. Det ligg også meir makt hos styret enn før. Eg vil understreka at det skal veldig mykje til før generalforsamlinga grip inn når det gjeld styrets vedtak. Eg har gjort det ved eitt høve. Eg er veldig glad for den endringa som òg er skjedd i styrets vedtak frå i haust til no, og så får ein ferdighandsama saka før eg trekkjer ein konklusjon.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Ulf Erik Knudsen.

Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg skal ikke be statsråden om å legge frem distriktsstrukturen for Stortinget, men det er et faktum at forskjellen i tilbudet som gis, er stor fra landsdel til landsdel, både når det gjelder NRK2 og når det gjelder distriktskontorer.

Dette er et problem som Fremskrittspartiet har tatt opp flere ganger. Vi hadde et Dokument nr. 8-forslag i forrige periode. Vi tok det opp i mediemeldingen i fjor vår og senest før jul. Kun Senterpartiet har funnet å kunne støtte oss i dette. Likevel er det stadig folk som tar opp dette, både i form av brev, i form av leserbrev i media osv. Det går spesielt på at det er urettferdighet at man ikke får inn NRK2.

Vi er som kjent mot tvangsabonnementet på NRK, lisensen. Vi forstår at det ikke er et flertall for å gjøre noe med det. Imidlertid føler vi at den forskjellen som er, burde danne grunnlag for en total revisjon av lisenssystemet. Jeg vil spørre statsråden om hun vil ta opp en slik sak for Stortinget.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg har ingen planar om å leggja fram for Stortinget sak når det gjeld ein totalrevisjon av måten lisensen blir utforma på.

Presidenten: Magnar Lund Bergo – til oppfølgingsspørsmål.

Magnar Lund Bergo (SV): Jeg har forståelse for at statsråden midlertidig er fornøyd med de endringene som NRK har gjort med tanke på eget hjemfylke.

Samtidig sier statsråden at fordi NRK nå er omdannet til et AS, skal det mer til for å gripe inn i forhold til det som er strukturelle endringer. Samtidig er det helt klart at strukturelle endringer skal legges fram for Stortinget.

Nå har det skjedd endringer i Hedmark, Oppland, trøndelagsfylkene, det skjer i Nord-Norge, og det skjer i Buskerud, Vestfold og Telemark. Mener statsråden da at fordi strukturelle endringer skjer i små porsjoner, skal de ikke legges fram for Stortinget? Mener statsråden at hvis endringer av denne art legges fram i fem porsjoner, skal de ikke legges fram for Stortinget, men hvis de kommer i én porsjon, skal de legges fram for Stortinget?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Innleiingsvis vil eg seia at eg er litt usikker på kvar representanten trur eg kjem frå, og kva som er mitt heimfylke. Eg er altså ikkje frå Sogn og Fjordane, dersom representanten innbiller seg det, eg har heller aldri budd der.

Når det gjeld desse sakene som representanten tek opp, vil eg minna om at i den måten vi har organisert NRK på, ligg det ein veldig stor fridom hos NRK sitt styre og kringkastingssjefen når det gjeld organisering av tilbodet. Eg har ikkje ferdighandsama avgjerda om det blir ei ekstraordinær generalforsamling i forhold til det siste vedtaket som styret gjorde.

Ved dei tidlegare høva har styret ikkje lagt saka fram for generalforsamlinga, og eg har ikkje følt at sakene har vore så store at eg har kravd det. Så skjedde det i sommar at eg bad dei tenkja seg om igjen. Det har dei gjort, og eg synest det er ei positiv utvikling i forhold til det styrevedtaket som er fatta. Men eg meiner at den saka som ligg på mitt bord i dag, ikkje er av ei slik art at det er naturleg at Stortinget skal handsama ho ut frå den måten som NRK er organisert på.

Presidenten: Presidenten kan som vestlending bekrefte at det er forskjell på fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane. For øvrig representerer kultur- og kirkeministeren Akershus fylke på Stortinget, hvis jeg ikke minnes feil.

Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Eva M. Nielsen (A): Jeg har et spørsmål til kirkestatsråden.

Den kvinnelige kapellanen i Målselv vil i februar inngå partnerskap. Vedkommende har hatt sin stilling i 13 år. Kirkemøtet vedtok i 1997 at Kirken ikke ønsker prester som lever i partnerskap, i vigslete stillinger. Biskopene rundt om i landet har forholdt seg ulikt til vedtaket, og seks prester som lever i homofilt partnerskap, er i dag godtatt i vigslete stillinger. Selv om denne saken kan karakteriseres som Kirkens indre anliggende, har den likevel stor betydning for framtida i Den norske kirke, og ikke minst for vurderingen av stat/kirke-saken. For meg handler det om likeverd. Hva mener statsråden om homofiles situasjon i Den norske kirke, både som kirkeledere og som medlemmer?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Når det gjeld den saka som representanten peiker på frå Målselv, høyrer ho klart innafor Kyrkja sitt område, og eg har på ingen måte tenkt å gripa inn. Det har eg heller ikkje gjort i andre saker når det gjeld denne problemstillinga. Eg kjenner til vedtaket frå Kyrkjemøtet, eg kjenner til at ulike biskopar praktiserer dette forskjellig, og eg har ikkje tenkt å gjera noko med det.

Eva M. Nielsen (A): På bakgrunn av det svaret som statsråden her gir, er det virkelig grunn til å spørre hvilket syn Regjeringa har på homofiles arbeidsvilkår i vår folkekirke. Jeg synes ikke Regjeringa kan gjemme seg bak kirkelederne i denne saken.

Et ledende medlem av Regjeringa, vår justisminister Odd Einar Dørum, uttalte tidligere til Aftenposten følgende:

«Venstre ser frem til en kirke hvor homofilt samboende prester har en naturlig plass.»

Ifølge en meningsmåling i avisen Vårt Land er dette også i tråd med synet til flertallet i folkekirken. Er det da slik at statsråden kan stille seg bak Venstres syn i denne saken?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg trur dette er ei av dei sakene som det er delte meiningar om i Regjeringa. Eg har lyst til å understreka at det er veldig viktig at homofile sjølvsagt òg har eit vern i forhold til arbeidslivet, og at dei ikkje skal diskriminerast. Samtidig synest eg det er viktig å understreka at trussamfunn, som Den norske kyrkja er, skal få lov til å operera ut frå den overtydinga som Kyrkja har. Då er det for meg det einaste rette å understreka at eg ikkje kjem til å blanda meg inn i den måten Kyrkja handsamar desse sakene på.

Eg vil understreka at eg sjølvsagt synest det er viktig å visa respekt òg for homofile, men at ein ser dei teologiske ulikskapane som finst i Den norske kyrkja, når det gjeld synet på dette. Vi har ikkje handsama spørsmålet, slik som representanten gjengir Venstre sitt vedtak, hos oss, og eg vil visa til den debatten som foregår internt i Kyrkja, og respektera den.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Torny Pedersen.

Torny Pedersen (A): Det er i dag en unntaksbestemmelse i arbeidsmiljølovens antidiskrimineringsparagraf som gir Kirken adgang til ikke å ansette homofile som lever i partnerskap.

Regjeringen Stoltenberg foreslo å ta bort denne paragrafen, men fikk ikke flertall. Enkelte har hevdet at bestemmelsen er en spesialtillatelse til å diskriminere homofile og lesbiske ved spesielt ansettelser.

I St.meld. nr. 25 for 2000-2001, om homofiles og lesbiskes levevilkår, er hovedinntrykket at mange tros- og livssynssamfunn har en negativ holdning til homofilt samliv. Det viser seg også at mange homofile kjenner seg dypt krenket av Kirkens syn på homofilispørsmål.

Da vil jeg spørre: Er det virkelig sånn at statsråden ikke vil arbeide for å fjerne denne paragrafen i arbeidsmiljøloven?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Då den saka var til handsaming, gjekk, som representanten er kjend med, eit fleirtal i Stortinget imot å fjerna paragrafen. Eg er einig i det vedtaket.

Her er det veldig viktig å ha respekt for at det er ulike teologiske tolkingar – ulike kyrkjesamfunn har forskjellig tolking av dette spørsmålet. Det er for meg ein grunnleggjande rett for desse kyrkjesamfunna som dei må få lov til å ha.

Utover det trur eg ikkje eg vil svara noko meir.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Karin Andersen (SV): Jeg har et spørsmål til justisminister Dørum.

Før i dag har justisministeren vært inne på hvor viktig det er at vi har et innhold i soningen som gjør at når folk kommer ut igjen, har de en rimelig mulighet til å greie seg, slik at de ikke havner i nye kriminelle forhold veldig raskt. Da er det veldig interessant å se hva samfunnet stiller opp med når de kommer ut.

Det som dessverre skjer med veldig mange, er at de kommer ut til ingenting. Særlig kommer de ut til en situasjon der de ikke har noe sted å bo. Da havner veldig mange av dem i det vi kaller hospits. Det er steder som jeg har besøkt, og som er sånn at ganske grovt kriminelle som jeg kjenner, rømmer derfra. De sover heller ute enn å være der. Man har ikke noen særlig sjanse til å komme seg på beina igjen hvis man havner i et sånt miljø.

Hva slags sikring mener justisministeren det må være for at vi skal komme ut av denne uheldige spiralen?

Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten reiste et spørsmål som egentlig inneholder følgende kjerne: Hvis det ikke skjer et fornuftig møte mellom sosialpolitikken og justispolitikken, taper vi i justispolitikken.

Svaret på dette er at vi i altfor lang tid har hatt et for tilfeldig og skrøpelig samarbeid mellom dem som burde dra sammen. Jeg har lenge hatt følgende hovedtese som politiker: I Norge ligger det mange frosne kroner i frosne revirer. Jeg har selv opplevd det, for å være positiv, de stedene hvor folk drar sammen.

La meg starte med det som faktisk fungerer godt: Vi har et utdanningsopplegg inne i fengslet som gir folk en sjanse. Men vi har et sporadisk og ikke godt opplegg i forhold til sosialtjenesten, som bl.a. lå i representantens spørsmål. Og vi har et opplegg som skal begynne å fungere i forhold til arbeidsplasser. Noen av mine ambisjoner er å sørge for at forvaltningssamarbeidet bringes inn i gode og faste former, for jeg tror det er helt nødvendig for at man ikke skal ende på utsiden med en plastpose, slik representanten beskriver det, og for at vi ikke nærmest skal produsere gjengangere helt unødvendig. Det er ett av de områdene hvor jeg vil bruke mye energi, selvfølgelig i samarbeid med andre statsråder, og også prøve å finne kontakt mellom forvaltningsnivåene, altså stat og kommune.

Vi har et slikt eksempel når det gjelder tiltak mot rus, som impliserer samarbeid mellom kommuner og forskjellige departementer. Dette er min tenkemåte også i forhold til kjernen i det spørsmålet som ble stilt. Jeg er helt enig i at hvis man ender i et hospits, er sjansen slik som representanten har beskrevet det. Her er man da oppe i et samarbeid med kommuner om fornuftige botilbud, kvalitetssikrede botilbud, som jeg f.eks. vet at byrådet i Oslo har satset ganske mye på å få til.

Karin Andersen (SV): Jeg takker for svaret. Men jeg vil da utfordre til dette samarbeidet i spontanspørretimen nå og derfor stille et oppfølgingsspørsmål til sosialminister Ingjerd Schou.

Vi vet at dette også dreier seg om, slik som justisministeren nå sa, folk som kommer ut fra rusbehandling. Veldig mange av dem havner også på hospits – inn i en situasjon der veldig mange andre har det samme problemet – og jeg tror jeg hadde vært der nøyaktig ett døgn eller to sjøl før jeg hadde vurdert det, hvis jeg hadde måttet bo under sånne forhold. Alle kan tenke seg at dette er en politikk som på en måte mangler totalt hode.

Er sosialministeren enig i at vi bør få på plass et lovverk som gir myndighetene en plikt til å skaffe et varig og godt og trygt botilbud til dem som kommer ut fra en slik situasjon, sånn at ikke alle ressursene vi putter inn i dette, er bortkastet, og sånn at vi sparer menneskene og greier å skaffe dem et verdig liv?

Statsråd Ingjerd Schou: Representanten Andersen tar opp et viktig spørsmål. Jeg har lyst til å understreke det som justisministeren også sa, at her handler det om at vi skal ha et samarbeid mellom de ulike departement, men ikke minst med den enkeltes hjemkommune, slik at vi får et tilbud som tar hånd i hanke. Når man kommer ut fra rusbehandling, skal man også være sikret et ettervern som gjør at man både kan få seg nye og bedre venner, et botilbud som gjør at man nødvendigvis må hjem til egen hjemkommune eller annen kommune hvis det er ønskelig, og også hjelp til å bo der det er nødvendig. Det er dette «Rusreform 1» og «Rusreform 2» handler om: at de ulike aktørene skal spille sammen.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Britt Hildeng (A): Jeg har et spørsmål til sosialministeren.

Sosialsjefen i flere kommuner sier nå at de ikke lenger har økonomi til å stille opp med den samme hjelp som tidligere til sterkt pleietrengende. I media har vi f.eks. sett at sterkt pleietrengende Olise Grønskag mister sin trygghetsbemanning om natten. Som vi har hørt tidligere her i dag, flyttes psykisk utviklingshemmede fra integrerte boliger til boliger der flere skal ivaretas med den samme bemanning. Slik sett vokser institusjonene igjen fram, stikk i strid med det som var intensjonen i reformen for psykisk utviklingshemmede. Mener statsråden at dette er en akseptabel måte å ivareta hjelpebehovet på for dem som trenger det aller mest, og vil sosialministeren gripe inn overfor kommunene for å sørge for at de får den hjelpen de trenger?

Statsråd Ingjerd Schou: Representanten Hildeng tar opp et spørsmål knyttet til en enkelt sak omtalt i media – funksjonshemmede Olise. Jeg vil forsikre representanten om at jeg har i kontakt med fylkesmannen forvisset meg om at denne saken får en rask behandling hos fylkeslegen. Jeg kommer til å følge enkeltsaker, og jeg kommer også til å vurdere enkeltsakene og deres innhold i en mer generell sammenheng i den stortingsmeldingen som er varslet i forhold til funksjonshemmedes kår, hvilke strategier vi må legge, og eventuelt også tiltak for å sikre nettopp at den enkelte funksjonshemmede får det nødvendige tilbud, slik at det er tjenestene som tilpasses den enkelte, og ikke omvendt. Jeg opplever at det er mange kommuner som klarer det. Det handler også om politisk vilje og faglig kompetanse.

Hovedprinsippet i disse sakene bør være at man gjør det som det gis anledning til ifølge loven, nemlig at det når det kommer til en klagebehandling, gis oppsettende virkning, og at man slik sett ikke gjennomfører tiltaket før klagen reelt sett har vært behandlet.

Britt Hildeng (A): Det er greit og fint at man ser på enkeltsaker, men dette representerer et generelt problem og handler om kommunenes muligheter og kommunenes økonomi til å følge opp ressurskrevende brukere. Stortinget har gang på gang bedt om en ny finansieringsmåte for ressurskrevende brukere. Det ble lovet at man skulle få et forslag til dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i fjor, og det ble lovet at vi skulle få det i budsjettet for i år. Det har ennå ikke kommet, og jeg vil spørre: Når kan vi vente å få en sak om dette til Stortinget, en sak som gir en finansieringssikring for de brukerne som trenger det aller, aller mest?

Statsråd Ingjerd Schou: Jeg trodde jeg hadde svart på dette spørsmålet i tilknytning til tidligere spørsmål i dag.

Ordningen med statlige tilskudd til kommuner med ressurskrevende brukere er helt sentral i forhold til spørsmålet om statens ansvar for kommunenes muligheter til å finansiere disse oppgavene, og Regjeringen legger også opp til en ny og bedre ordning. Dette vil bli presentert i forbindelse med kommuneproposisjonen til våren. I tillegg har jeg lyst til å si at like viktig er det at vi har på høring en lovfestet rett til en individuell plan, hvor nettopp den enkeltes behov og nødvendige tiltak blir utgangspunktet.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er omme. Vi går over til den ordinære spørretimen.