Siri Hall Arnøy (SV): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:
«Viser til oppslag i månedsavisa
Blikk, hvor det fremkommer at enkelte skoler returnerer samme avis
og derved hindrer elever i å motta informasjon.
På bakgrunn av NOVAs rapport, som viser en overhyppighet
av selvmord blant unge lesbiske og
homofile, synes en slik tendens til sensur som en logisk brist etter
Regjeringens forsikring om at den ønsker å jobbe
for å forbedre oppvekstvilkårene.
Hva vil statsråden gjøre
for å sikre alle elever lik tilgang på informasjon?»
Statsråd Kristin Clemet: Den generelle delen av læreplanen
omhandler prinsipper og retningslinjer for grunnskolen og videregående
opplæring. Her står det at «oppfostringen
skal motvirke fordommer og diskriminering og fremme gjensidig respekt
og toleranse». Temaer som en skal arbeide med på tvers
av fag, og som skal gå som en rød tråd
gjennom skoleårene, er bl.a. familiekunnskap, samlivslære
og homofili. Arbeid med spørsmål knyttet til puberteten
starter i 5. klasse, når eleven er ti år. På dette
alderstrinnet skal de drøfte spørsmål
knyttet til både forplantning og seksuell kjønnsidentitet,
heterofili og homofili. Ellers er temaet homofili tatt opp i ulike fagplaner
i både grunnskolen og videregående
opplæring.
Læreplanen stiller store krav til
at temaer som kjærlighet og seksualitet
generelt, og seksuell orientering og identitet spesielt,
tas opp og blir belyst fra ulike synsvinkler. Temaer om
homofili er både for grunnskolens vedkommende og for videregående
opplæring nedfelt i læreplanverket, som er bindende
for skolen.
Det er viktig at barn og ungdom får
informasjon om homofili. FNs barnekonvensjon
slår fast barns rett til ytringsfrihet og til å motta
og utbre informasjon. Konvensjonen angir hvilke mellommenneskelige
verdier undervisningen skal fremme, herunder forståelse,
fred, toleranse og vennskap mellom folk, bl.a.
med ulik livssynstilhørighet. Gjennom formålsbestemmelsen
i opplæringsloven og læreplanverket
oppfyller vi de krav som konvensjonen stiller på området.
For å hjelpe skolene i arbeidet med å oppfylle
læreplanens intensjoner på området
samliv og seksualitet og bidra til
at samlivsundervisningen styrkes, er det utarbeidet en bok for lærere
om samliv og seksualitet. Boken ble i 2001 sendt til alle
lærere på ungdomstrinnet, til videregående
skoler og landets helsestasjoner. Boken har et eget kapittel om
homofili.
Som en oppfølging har Helsedepartementet
og Utdannings- og forskningsdepartementet fått utarbeidet
to informasjonshefter om samliv og seksualitet, ett hefte til elever
i 10. klasse og ett til deres foreldre. Homofili er tatt
opp som tema i begge heftene. Foreldreheftet er også oversatt
til mange minoritetsspråk. Heftene ble sendt alle ungdomsskoler
før jul 2002. Arbeidet med ressursboken og informasjonsheftene
er iverksatt nettopp for å sikre lik tilgang
på informasjon, som representanten Hall Arnøy etterlyser.
Det er viktig at lærerne har tilgang
til egnede læremidler og informasjonsmateriell, slik også månedsavisen Blikk
kan være. Det er imidlertid opp til den enkelte skoleeier,
skole og lærer å velge hvilke læremidler
og materiell de vil bruke i undervisningen.
Jeg kan også nevne at departementet
i brev av 20. september 2002 til universiteter og høyskoler
har henstilt til disse utdanningsinstitusjonene å bidra
til økt kunnskap og forståelse om livssituasjonen
for homofile og lesbiske, bl.a. gjennom fokus på temaet
i aktuelle utdanninger som lærerutdanning
og helse- og sosialfaglig utdanning, samt medisin- og psykologutdanning.
Elisabeth Røbekk
Nørve hadde her overtatt presidentplassen.
Siri Hall Arnøy (SV): Jeg takker statsråden for svaret,
som inneholder mange gode eksempler
på tiltak, men kanskje særlig på læremiddelsiden.
Jeg vil vise til Innst. S. nr. 254
for 2000-2001, der en samlet familie-, kultur- og administrasjonskomite
gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte tiltak
på informasjonssiden i forhold til homofile og lesbiske.
Der er et av punktene som eksplisitt nevnes, at bibliotekene skal
utstyres i pakt med læreplanene som elevene arbeider etter, og
det er «derfor ein føresetnad at skolebiblioteka
kjøper inn litteratur der homofili på ulikt vis
blir teke opp».
Samtidig ser vi altså at skolebibliotekarer,
i henhold til det oppslaget jeg viste til her, avviser å ta
inn månedsavisen Blikk som et gratis tilbud med
begrunnelsen: Så vidt jeg vet, har vi ikke homofile
på skolen vår.
Når vi ser disse to sitatene i sammenheng,
føler stasråden at det er gjort nok for å få denne
typen informasjon ut på skolebibliotekene, som et enstemmig
storting har ønsket?
Statsråd Kristin Clemet: Jeg tror ikke det er gjort nok for å fjerne alle
fordommer eller feilaktige forestillinger om homofili,
og om homofile og lesbiske. Men sentrale myndigheter styrer ikke
det konkrete innhold som skolebibliotekene skal ha. Det er heller ikke
slik at vi har en ordning med sentral godkjenning av læremidler. Og
da synes jeg det ville være veldig merkelig dersom sentrale
myndigheter skulle gå inn og styre på ett punkt, nemlig
når det gjelder ett magasin – som kan være
helt OK. Det ville altså være veldig
merkelig om man på dette ene punktet skulle styre i hvilken
grad skolene tar til seg læremidler og informasjonsmateriell.
Så jeg tror ikke at det alltid behøver å skyldes
fordommer at ikke alle tar dette inn, men det
kan selvfølgelig skyldes det, og på dette punktet
har vi vel alle en jobb å gjøre fortsatt.
Siri Hall Arnøy (SV): Jeg er selvfølgelig helt enig i at
det ville være merkelig om en statsråd
skulle gå inn og etterlyse at ett konkret blad,
som er en kommersiell aktør, tas inn på skolebibliotekene.
Men statsråden har virkemidler som er mildere enn det å pålegge
skolene å gjøre noe, statsråden kan f.eks.
i brevs form gjøre skolene oppmerksom på at Stortinget
har sagt at denne type litteratur bør være
på skolebibliotekene. Det finnes altså muligheter
for statsråden til å ta tak i denne saken. For etter
mitt syn framstår det litt merkelig når, som sagt,
skolebibliotekarer avviser å ta inn denne typen blader
med begrunnelsen at «vi har ikke homofile på vår
skole». Da er det helt tydelig at det er en informasjonsjobb å gjøre.
Og i den sammenhengen mener jeg at statsråden
bør ha et ansvar, ikke for å framheve én
bestemt aktør, men for å framheve skolenes
og også skolebibliotekenes ansvar for at denne informasjonen
faktisk er tilgjengelig for ungdom.
Statsråd Kristin Clemet: Jeg er enig i at hvis den typen begrunnelser
er gitt, finner også jeg det litt merkelig. Jeg
kan godt love representanten Hall Arnøy at jeg
igjen, ved en naturlig anledning, skal minne skolene om at det er
viktig at de har den type informasjonsmateriell og læremidler, både
som støtte for lærere, foreldre
og elever, med sikte på å gi den informasjon,
den kunnskap og den opplæring som er nødvendig.
Det skal jeg med glede gjøre igjen, når jeg finner
en naturlig anledning til det.