Presidenten: Dette spørsmålet, fra Olav Akselsen til fiskeriministeren, vil bli tatt opp av representanten Ranveig Frøiland.

Ranveig Frøiland (A): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til fiskeriministeren:

«Ifølgje media er det ein sterk vekst i talet på oppdrettsfisk som rømmer. Dette fører til større økonomiske tap, men kan òg ha store miljømessige konsekvensar, m.a. for villaksen.

Kva vert gjort for å hindra rømming og bøta på problema med rømd fisk?»

Statsråd Svein Ludvigsen: Rømning av villaks er en av de store utfordringene innen norsk havbruk. Fisk som rømmer, utgjør en risikofaktor i forhold til ville bestander, både ved potensiell sykdomsspredning og ved genpåvirkning, og det medfører i tillegg både et økonomisk tap for næringen og tap av omdømme.

De rapporterte rømningstallene gikk fra 1997 ned fra 650 000 rømte fisk til under 350 000 i 2000, men steg så igjen i 2002 til om lag 630 000 fisk. Dette er uakseptabelt høye tall. Jeg har derfor satt i verk både prosesser og tiltak for å få tallene ned.

Både myndighetene og næringen arbeider på mange felt for å få rømningstallene ned. Jeg kan nevne at det innbefatter både årsakskartlegging, kontroll, regelverksforbedringer, driftskrav og forskning og utvikling. Alle aspektene ved denne problemstillingen blir grundig gjennomgått i forbindelse med det pågående arbeidet med en treårig gjennomføringsplan mot rømninger, som det er redegjort for i St.meld. nr. 12 for 2001-2002 Rent og rikt hav.

Fiskeridepartementet tar sikte på å vedta en ordning med krav til teknisk standard for anlegg som nyttes i oppdrettsvirksomhet i løpet av sommeren 2003. Utkast til standard er under utarbeidelse, og forskriften vil bli sendt ut til høring i løpet av våren. Regelverket vil bli gjort gjeldende for nye anlegg fra 1. januar 2004.

Regelverket på driftssiden er også under evaluering og vil bli endret og forbedret med hensyn til rutiner og krav. I tillegg arbeides det med forebyggende tiltak og innføring av internkontroll for akvakulturanlegg.

Videre har Fiskeridirektoratet under etablering en undersøkelseskommisjon for alvorlig rømning og anleggshavari, og det arbeides for å sikre mer pålitelige rømningstall, for mørketallene kan være stygge.

Fiskerimyndighetene utfører årlig fysisk anleggstekniske kontroller av om lag 30 pst. av anleggene. Disse kontrollene bidrar vesentlig til å bedre tekniske forhold på anleggene og innbefatter også kontroll og tilsyn av helse, miljø og driftsmessige forhold. Dette vil bli ytterligere styrket når vi får tekniske standarder på plass på nye anlegg fra 1. januar 2004.

Informasjon om regelverket og tiltak for oppfølging av regelverket skal styrkes. Det skal innføres strengere reaksjoner ved regelbrudd, herunder tilbaketrekking av konsesjoner ved alvorlige eller gjentatte overtredelser.

Forskningsmiljøene har rømning som egne satsingsområder og vil prioritere kunnskapsoppbygging på dette feltet høyt framover.

Næringen har dernest i møte med meg senest før jul gjort det helt klart at de nå vil styrke sitt arbeid på driftsrutiner, operasjonelle tiltak og forskning for å forebygge rømning, finansiert først og fremst gjennom Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.

Sist, men ikke minst vil myndighetene i samarbeid med næringen også se på en bedre opplæring av dem som arbeider på anleggene, for her er det utvilsomt forbedringspotensial.

Ranveig Frøiland (A): Eg er glad for at statsråden så sterkt strekar under at dette er uakseptabelt. Det er vi einige om. Eg trur også vi er einige om at her må det gjerast noko fort, og eg er glad for dei tiltaka som statsråden viser til.

Men dette med betring av regelverket og tekniske standardar, som er ute på høyring – som statsråden er inne på – betyr det minstekrav til merdane, altså at dei må vera av ein viss kvalitet? Betyr det at ein ser til at dei båtane som køyrer inn til merdane, skal ha orden i forhold til propell, slik at dei ikkje riv opp merdane? Kan statsråden seia noko meir om dei konkreta tinga, for her er det utruleg viktig at ein er på offensiven både i forhold til økonomien, sjølvsagt, og ikkje minst i forhold til miljøet?

Statsråd Svein Ludvigsen: For det første er det helt klart at norsk oppdrettsteknologi er noe av det beste som finnes i verden. Produsentene har på 1990-tallet vært særdeles opptatt av å få til tekniske standarder. Dessverre har det vært et felt som ikke har vært prioritert høyt nok. Men da jeg tiltrådte som statsråd, tok vi fatt i det med én gang, og det har både oppdretterne og produsentene av utstyr vært tilfreds med. Det det innebærer, er at vi skal få minstestandarder som iverksettes, som jeg sa, fra 1. januar 2004 for nye anlegg, og så skal det da gis en rimelig tid for tidligere anlegg til å tilpasse seg den standarden. Det vil være for å sikre en standard som hindrer rømning enten på grunn av uvær eller på grunn av kollisjoner osv.

Men til syvende og sist handler det mye om holdningen til dem som eier og de som arbeider på anleggene, til å se til at det i den daglige drift gjøres de nødvendige tiltak for å hindre rømning, for de rømningstallene som er i dag, er helt uakseptable. Det har vi også gjort helt klart i forbindelse med stortingsproposisjonen om norske laksefjorder som ligger i Stortinget, hvor vi har gjort det helt klart at det omfanget som er i dag, kan ha meget uheldige virkninger for villaksen. Så igjen, dette er høyt prioritert av Regjeringen.

Ranveig Frøiland (A): Eg takkar for svaret.

Det er klart at når ein ser at tala, som først vart reduserte, og ein kanskje trudde at ein no hadde oversikt og kontroll med det, stig igjen, må ein vera veldig merksam på både kva som skjer, og kva ein kan setja inn av avbøtande tiltak. Dette med opplæring, som statsråden peikte på her i første svaret, trur eg er utruleg viktig i denne samanhengen. Men om eg ikkje føler meg roa, for det er for mange fisk som sym fritt og rømmer til det, så føler eg iallfall at det her frå myndigheitene si side er eit ønske om å ta grep som kan gjera at ein kan få kontroll med og bukt med dette på ein heilt annan måte. Og så må ein vera merksam, for ting kan endra seg. Det er det som har skjedd dei siste åra. Det er ikkje slik at ein ein gong for alltid klarer å ordna opp i det utan at ein gjer noko med regelverket. Det konkrete regelverket kjem vi nok tilbake til.

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg registrerer at vi deler bekymringen, og er tilfreds med at det gis uttrykk for at man føler at vi fra departementets side tar tak i dette. Men jeg deler representantens bekymring over at vi har fått en så sterk vekst – først en tilbakegang, og så en sterk vekst. Det kan selvfølgelig også ha sammenheng med tilfeldigheter. Men vi kan ikke slå oss til ro med det. Jeg er ikke i tvil om at det både på opplæringssiden, som representanten understreket så sterkt, og på teknisk standard-siden er forbedringspotensial. Og det skal vi få til, ellers vil også næringens omdømme som en miljønæring skades, og det kan ikke næringen leve med.