Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til justisministeren:
«I forbindelse med Innst. O. nr. 51
for 1998-99 om lov om styrking av menneskerettane si stilling i
norsk rett (menneskerettsloven) ble det snakket om en instans som skulle
kvalitetssikre lovforslag i forhold til Den europeiske menneskerettskonvensjonen
(EMK) før lovforslaget presenteres for Stortinget.
Er det etablert noen ordning,
og blir denne kvalitetssikringen praktisert i alle departementer?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Først vil jeg understreke betydningen
av at norske lover er i samsvar med våre internasjonale
menneskerettsforpliktelser, herunder Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Det er derfor viktig at lovforslag blir vurdert i forhold til menneskerettskonvensjoner
før forslaget fremmes for Stortinget.
Dersom norsk lov skulle være
i strid med de menneskerettskonvensjonene som er inkorporert i menneskerettsloven,
vil konvensjonene gå foran og annen norsk lov bli satt
til side.
I forbindelse med utarbeidelsen av forslag
til lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett, ble
det tatt til orde for at det burde opprettes et enhetlig kontrollsystem
for alle nye lover, forskrifter o.l. for å sikre
at disse så langt som mulig samsvarer med menneskerettighetene,
f.eks. ved å opprette en egen ekspertgruppe.
Departementet gikk imidlertid ikke
inn for dette forslaget av tidshensyn. Derimot påpekte
Justisdepartementet at det er viktig at lovforslag hvor menneskerettigheter kan
tenkes å ha relevans, på høringsstadiet
og eventuelt senere hvis det har skjedd omfattende endringer,
blir forelagt minst én høringsinstans som har
kunnskap om og interesse for menneskerettsspørsmål.
Fagdepartementene har et selvstendig ansvar for å innhente
slike vurderinger. Institutt for menneskerettigheter, Den Norske Helsingforskomite,
Amnesty International Norge er eksempler
på institusjoner som normalt blir hørt i spørsmål om
menneskerettigheter, foruten de mer ordinære juridiske
høringsinstanser.
Både Justisdepartementet
og Utenriksdepartementet bistår i tillegg andre
departementer med slike vurderinger. Dersom det ved oppstart av
lovarbeid viser seg å være menneskerettsspørsmål
som trenger avklaring, vil de to departementene påpeke
dette.
Arbeidet følges også i
Justisdepartementets ordinære lovarbeid. Som kjent skal alle
lovutkast forelegges Justisdepartementets lovavdeling
til lovteknisk gjennomgåelse. Forholdet til menneskerettskonvensjoner
er av de ting som blir sjekket. I tillegg vil disse departementene, så vel
som høringsinstanser, kunne ta opp spørsmål
om forholdet til menneskerettighetskonvensjonene i sine vanlige
høringsuttalelser.
Anne
Berit Andersen hadde her overtatt presidentplassen.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.
Det var klargjørende. Det svirrer nemlig rykter om at ikke alle
kvalitetssikrer sine forslag, at det fremmes forslag og
vedtas lover som ikke har vært gjenstand for
den kontrollen som statsråden nå beskriver. Etter
det jeg forstår, legges altså alle lovforslag
fram for lovavdelingen i Justisdepartementet for vurdering. Jeg forstår også at
det som kan ha en sammenheng med Den europeiske menneskerettskonvensjonen,
blir sjekket, slik at man så godt som det sannsynligvis
i den sammenheng lar seg gjøre, får kontrollert
at man ikke legger fram noe som umiddelbart vil bli oppfattet
som stridende mot EMK.
Statsråd Odd Einar Dørum: Det synes for meg, ut fra den informasjon jeg
har innhentet, som om ordningen med at hvert enkelt departement
har hovedansvaret for forholdet til Menneskerettskonvensjonen på sine
områder, fungerer tilfredsstillende. Men det er også riktig, som
jeg sa i mitt svar, at alle lovutkast
skal forelegges Justisdepartementets lovavdeling til lovteknisk
gjennomgåelse, og da blir forholdet til Menneskerettskonvensjonen
blant de ting som blir sjekket.
Det er også slik at vi selvfølgelig
følger med på hva som skjer i Strasbourg. Vi venter
på dom i fire saker om forholdet mellom
erstatning og straff – to gjelder domstolenes rett til å dømme
tiltalte til å betale erstatning etter en frifinnende
dom, to gjelder tiltaltes rett til erstatning etter frifinnende
dom. Når det gjelder de to siste, er loven allerede endret.
Når det gjelder de to første: Skulle vi tape,
må vi selvfølgelig vurdere å endre
straffeprosessloven. Så dette er også en
del av den aktsomhet som vi har i forhold til EMK-forpliktelsene
våre.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg synes statsråden har gitt meget gode
og fyllestgjørende svar på dette spørsmålet,
og jeg synes det virker som om vi ut fra dette kan ha en nokså utbredt
trygghet i forhold til at vi sikrer oss før vi vedtar lover,
og at vi av den grunn ikke på noen måte
kan beskyldes for med åpne øyne å vedta
noe som vi i etterkant vet vil bli overprøvd i Strasbourg.
Statsråd Odd Einar Dørum: Så langt både sinnet
er åpent, øynene er åpne, alle
er våkne og ikke sovende og alle fagarbeidere
gjør sitt, gjør vi det vi kan. Hvis vi skulle begå det
som på parlamentarisk språkbruk heter «en inkurie» – det
betyr at vi ikke var gode nok – bestreber
vi oss på å rette opp det snarest mulig og selvfølgelig også å ha
det på en korrekt måte i forhold til
Stortinget.