Signe Øye (A): Jeg har følgende spørsmål
til kommunal- og regionalministeren:
«Ifølge Aftenposten 16. januar
2003 har Tyskland og Østerrike, som en overgangsordning, fått
syv års unntak for EU-regler om fri bevegelse av arbeidskraft
innenfor EØS-området etter
utvidelsen av EU. Finland har gjort det klart at de vil be om en
lignende ordning, og nå ser det ut til at også Sverige
følger etter.
Hva vil Regjeringen gjøre på dette
området?»
Statsråd Erna Solberg: I utkastet til tiltredelsestraktat mellom
EU og de nye medlemslandene er det enighet om en overgangsperiode
på inntil sju år, hvor EU-landene har mulighet
til å begrense adgangen til sine arbeidsmarkeder
gjennom nasjonal lovgivning og bilaterale avtaler.
Tyskland, Østerrike, Frankrike og Finland har signalisert
at de vil ta i bruk særskilte overgangsordninger, mens
andre, bl.a. Danmark og Sverige, så langt har signalisert
at de vil åpne arbeidsmarkedet fra første
dag.
Både den foregående
og den nåværende regjering har sagt at Norge ikke
forutsetter å ta i bruk særskilte overgangsordninger
når det gjelder fri personbevegelse i forbindelse med EU-utvidelsen
og en ny EØS-avtale. EØS-avtalens rettigheter og plikter bør
anvendes overfor det utvidede EU, med de tilpasninger som er avtalt mellom EU
og tiltredelseslandene. Dette synet stilte vi som land oss bak gjennom
en uttalelse fra EØS/EFTA-landene til EU-kommisjonen i
mars 2001. I lys av behovet for arbeidskraft i flere sektorer har
vi sett det som positivt at utvidelsen vil gjøre det lettere å rekruttere
arbeidskraft som ikke kan skaffes innenlands.
Selv om vi åpner opp fra første
dag, kan vi innenfor overgangsperioden på inntil
sju år sette i verk tiltak mot ny arbeidsinnvandring dersom
det skulle oppstå en alvorlig ubalanse i arbeidsmarkedet.
En nordisk arbeidsgruppe som Norge deltar i, ser nærmere
på hvordan kriteriene for bruk av en slik sikkerhetsmekanisme
kan utformes. Jeg vil også minne om at spørsmål
om fri bevegelse av personer i forhold til tiltredelseslandene vil være
en del av en samlet forhandlingsløsning som Stortinget
i sin tid vil måtte ta stilling til.
Jeg har merket meg at en svensk utredning
som ble lagt frem nylig, foreslår at Sverige
bruker muligheten for overgangsordninger når det gjelder
fri personbevegelse. Begrunnelsen er ikke frykt for økt
arbeidsinnvandring, men for økt tilstrømming av
personer som vil utnytte svenske velferdsordninger eller begå kriminelle
handlinger. Det er viktig å være oppmerksom
på at den svenske regjeringen ikke
har tatt stilling til forslagene. Utredningen skal først
på alminnelig høring. Talsmenn for regjeringen
har imidlertid sagt seg enig i utrederens vurdering av at det ikke
kommer til å oppstå noen forstyrrelser
på det svenske arbeidsmarkedet i forbindelse
med utvidelsen. Forslagene har for øvrig blitt skarpt kritisert
av arbeidslivets parter i Sverige, bl.a. fra LO. Vi vil fra vår side
vurdere om noen av momentene i den svenske utredningen
har relevans for oss.
Til slutt vil jeg for ordens skyld gjøre
oppmerksom på at Norge ved å åpne
arbeidsmarkedet for de nye EU-landene ikke gir slipp på kontrollmulighetene
i forhold til ulovlig innvandring. Grensekontrollene mellom
dagens Schengen-land og de nye EU-landene vil bli opprettholdt inntil
disse har oppfylt alle krav til gjennomføring
av Schengen-reglene. De vil bli underkastet samme grundige evaluering
som bl.a. Norge opplevde, før de kan bli med
i Schengen.
Øyvind Halleraker hadde
her overtatt presidentplassen.
Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret,
som for så vidt er blitt kjent gjennom VG de siste dagene.
Når statsråden viser til
at Stoltenberg-regjeringen også mente at det
skulle være fri arbeidsinnvandring innenfor
EØS-området, er det riktig. Norge og Sverige
har hittil stått sammen om åpne grenser
for de nye EU-medlemmene fra øst. Men nå er det
slik at kanskje flere land i Norden og mange store kontinentale
EU-land, som Tyskland, Frankrike, Italia og Østerrike, vil kreve
fem års overgangstid, noe som er mulig i henhold til Romatraktaten.
Dette er nytt, og det er ganske vesentlig i denne saken.
Derfor må det også være
lov til å kreve at Regjeringen kommer på banen.
Spørsmålet mitt til statsråden
er: Hvordan har Regjeringen tenkt å orientere Stortinget
om denne saken, og når kommer den?
Statsråd Erna Solberg: Dette er en del av EØS-avtalen som det for øyeblikket
forhandles om i forhandlinger mellom EU og tiltredelseslandene
og EU/EFTA-landene. Stortinget er blitt orientert om prinsippene
som er lagt til grunn for EØS-avtalen, og de forhandlinger som har skjedd
i de organer som det har vært naturlig å orientere om
de forhandlingene i. I så måte har Stortinget
vært informert om at det ikke har vært
tatt noen særskilte forbehold. Begrunnelsen for
at det ikke har vært tatt særskilte forbehold,
har vært at det har vært en stående del
av norsk politikk siden vi ved innledningen av arbeidet med utvidelsen
rapporterte at vi ikke skulle ha særskilte overgangsordninger.
Det er heller ikke nytt at en del store land i Europa
har bedt om overgangsordninger. Det har vært kjent i svært
mange år, og det var også kjent i 2001 at noen
av landene fryktet nettopp den frie bevegelsen av personer
og ville komme til å bruke overgangsordninger.
Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg vil litt over til det den svenske
komiteen nå har lagt fram, bl.a. i
forhold til at de er redd for at det kan være
muligheter for nye former for organisert kriminalitet på grunn
av de store forskjellene det er på velferdsordninger og
inntekter mellom kanskje de nordiske landene spesielt
og mange av de nye søkerlandene. Jeg vil spørre
statsråden: Hvordan mener statsråden
at vi allerede i forkant kan forhindre at slik kriminalitet også rammer
oss, for vi kan ikke være så blinde
at vi ikke ser at det kan skje?
Jeg regner med at alle som skal jobbe
her, også skal forholde seg til de samme arbeidsavtaler,
de samme tariffavtaler og øvrige rettigheter som nordmenn
har. Vil statsråden også bekrefte at
det her ikke er snakk om noen sosial
dumping, men at man må forholde seg til norske arbeidsvilkår?
Statsråd Erna Solberg: Når vi får fri innvandring
i form av at det er fri personbevegelse innenfor
et utvidet EU og et utvidet EØS, vil det bety at det er
et potensial for at det kan bli flere forsøk
på å utnytte systemer. Det ser Regjeringen veldig
klart. Vi har derfor tenkt å nedsette en arbeidsgruppe
som skal gå gjennom både de tingene
som er kommet fra den svenske utredningen, og også andre
deler av dette. Vi har allerede satt i gang et arbeid for å se
på hva som er arbeidsgivernes ansvar når vi opplever
at man har ansatt ulovlig arbeidskraft, nettopp for å motvirke
at vi får kriminalitet knyttet til at folk blir utnyttet.
Vi er klar over at dette kan være et problem.
Samtidig vil jeg understreke at dette også var
en del av 1994-debatten knyttet til utvidelsen av EØS, og det er
store velferdsgap mellom Hellas og Norge, men det har ikke stormet
inn grekere til Norge i løpet av denne perioden.
Så har jeg lyst til å minne
om at vi også har en lov om allmenngjøring
av tariffavtaler. Skulle det vise seg at det er sosial
dumping, har vi et instrument som kan brukes av arbeidslivets parter
for å gjøre noe med det.