Arne Sortevik (FrP): Jeg har et spørsmål til utdannings- og forskningsministeren. Spørsmålet dreier seg om læreplanen for videregående opplæring i B- og C-språk:

«Læreplanen for videregående opplæring gir fremmedspråklige elever anledning til å ta eksamen i sitt morsmål på B- eller C-språks nivå. Våren 2002 er det i over 50 språk og på 3 ulike nivåer avlagt eksamen på grunnlag av sentralt skriftlig utarbeidet prøve fra Læringssenteret.

Mener statsråden at Norge som nasjon bør bruke utdanningsressurser på slike særordninger, eller vil statsråden iverksette tiltak for å avvikle denne særordningen?»

Statsråd Kristin Clemet: Den omtalte ordningen er etter min mening ingen særordning. Det er en dokumentasjonsordning som gir fremmedspråklige elever en mulighet til å få dokumentert sin kompetanse i et språk det ikke gis opplæring i. Det brukes ingen ressurser på opplæring, kun på oppgaveutarbeiding og sensur. Dette utgjør en svært liten del av den totale ressursbruken til eksamen i videregående opplæring.

Rent faktisk innebærer dokumentasjonsordningen at elever som har et annet morsmål/førstespråk enn norsk, samisk, dansk eller svensk, gis en mulighet til å ta eksamen i et språk det ikke blir gitt opplæring i, og å få denne karakteren på vitnemålet. Denne eksamen erstatter ett av de B- eller C-språkene som det gis opplæring i, og som er obligatorisk i videregående opplæring. Elevene må avlegge eksamen som privatister.

Både næringslivet og samfunnet for øvrig trenger mennesker som behersker flere språk. Europarådet og dets medlemsland er enige om at det skal arbeides for å fremme språklig mangfold i opplæringen for å stimulere tverrkulturell forståelse, mobilitet og økonomisk utvikling. Språklig mangfold omfatter både det enkelte lands nasjonalspråk og fremmedspråk og minoritets- og immigrantspråk.

Også Norge har bruk for en slik bred språkkompetanse, som blir stadig mer etterspurt nasjonalt og internasjonalt. Jeg anser denne muligheten til å få dokumentert språkkompetanse i en slik sammenheng som verdifull, og har ingen planer om å avvikle ordningen. Derimot mener jeg at det kan være grunnlag for å vurdere å forenkle den.

Arne Sortevik (FrP): Jeg takker for svaret.

I Læreplan for videregående opplæring omtales ordningen med beskrivelsen «i rimelig utstrekning». Mener statsråden virkelig det er «i rimelig utstrekning» når norsk skole gir eksamen og sensur i f.eks. bosnisk, polsk, kroatisk, albansk, serbisk, tyrkisk, kurdisk, arabisk, persisk, panjabi, mandarin, urdu, tamil, vietnamesisk, somali og swahili? Med over 50 språk på tre ulike nivåer, har vi ikke da åpnet for en utstrekning som er urimelig i sitt omfang og i krav til ressursbruk?

Statsråd Kristin Clemet: Nei, jeg er faktisk ikke enig i det. Dette er en dokumentasjonsordning. Den er meget kostnadseffektiv, i den forstand at dette ikke er ressurser til opplæring – kun til avvikling av eksamen og til å få dokumentert en type kompetanse som samfunnet trenger. Således tror jeg ordningen faktisk er inntektsbringende, både for den enkelte og for samfunnet. Som jeg sa i sted, er det en veldig liten andel av de ressursene vi bruker på eksamensavvikling, som går til dette. Likevel tror jeg det kan være grunnlag for å se på mulighetene for å forenkle ordningen.

Jeg er blitt kjent med at det tidligere Eksamenssekretariatet, som nå er en del av Læringssenteret, og departementet i 2000 drøftet et forslag til forenklinger av ordningen. Forslaget gikk ut på at man avviklet eksamen kun én gang pr. år, mot to – som man gjør i dag. Dette forslaget tok man ikke endelig stilling til, men det er et forslag jeg mener det kan være grunn til å vurdere. Det vil spare noen ressurser.

Men, som sagt, uansett går det ikke store ressurser til dette.

Arne Sortevik (FrP): Jeg registrerer med tilfredshet en viss bevegelse fra svar 1 til svar 2.

Jeg viser til læreplanens omtale av «Hvorfor lære flere fremmedspråk»:

«Økt internasjonalisering gjør det nødvendig å ha kjennskap til andre fremmedspråk enn engelsk for å kunne mestre utfordringer som samfunnet stiller.»

Mener statsråden at dette formålet hjemler for å gi eksamen og sensur i de 50 språkene som saken gjelder, i de mange språkene som nå er nevnt ved eksempler? Hvilke utfordringer er det vi som samfunn stiller til bosatte i Norge som gjør at vi bør tilby en ordning der man gjennom offentlig skole kan avlegge eksamen og få sensur i språk som f.eks. bosnisk, panjabi, urdu og vietnamesisk – for å nevne noen?

Statsråd Kristin Clemet: Etter det jeg har fått opplyst, er det nå utarbeidet eksamensoppgaver i ca. 65 ulike språk. Jeg står fast ved at det er meget fornuftig. Det er kostnadseffektivt for samfunnet og for den enkelte. Det er inntektsbringende, både i økonomisk forstand og i annen forstand, å la mennesker dokumentere sin realkompetanse – i særdeleshet hvis det kan føre til at man kan avkorte utdanning som man ellers måtte ha tatt.

I morgen skal Odelstinget behandle et forslag vedrørende endring i opplæringsloven som dreier seg om adgang til å få dokumentert sin yrkeskompetanse og skaffe seg kompetansebevis. Det er noe av den samme tankegangen. Hvis mennesker har reell kompetanse, er det effektivt å la dem få lov til å dokumentere det. Vi sparer opplæring, og vi kan raskere få dem inn i annen utdanning og i arbeid.

Så jeg står fast ved at dette er fornuftig. Men det betyr ikke at vi ikke kan vurdere en forenkling av ordningen, som f.eks. å gå til eksamensavvikling én gang i året istedenfor to. Det kommer jeg til å vurdere.