Gjermund Hagesæter (FrP): Eg har følgjande
spørsmål til olje- og energiministeren:
«I Avisa Nordhordland 29. januar 2003
og i avisa Strilen 1. februar 2003 tok representantar
for fem lokale KrF-lag i Nordhordland til orde for bygging av energiverk
drive av gass i tilknyting til Mongstad-anlegget. Ifølgje
avisene kan Mongstad nytta varmen frå eit slikt energiverk
slik at ein oppnår 70–80 pst. energiutnytting, mot
55–60 pst. for eit tradisjonelt gasskraftverk.
Er statsråden einig med sine
partifeller i Nordhordland om at det vil være
fornuftig å byggje eit slikt energiverk?»
Statsråd Einar Steensnæs: Vi har hatt en vinter som har vist hvor sårbar
vår elektrisitetsforsyning er for lite nedbør.
Tilsigene til kraftmagasinene høsten 2002 ble de laveste
som er registrert siden målingene startet.
Samtidig fikk vi en tidlig vinter i de største
forbruksområdene i Norden, og prisene økte
raskt til et svært høyt nivå.
Selv om det nå har vært en periode
med mildere vær – og det varierer jo fra dag til
dag – er kraftsituasjonen fortsatt bekymringsfull. Utviklingen
fram mot våren er svært avhengig av temperaturene
for resten av vinteren, og når snøsmeltingen kommer
i fjellet.
Regjeringen satser bredt og langsiktig for å gjøre
oss mindre avhengige av vannkraften. I denne sammenheng er
det først og fremst viktig med en omlegging av energiforbruk
og -produksjon. Energiomleggingen består av tre sentrale
deler: Vi må spare energi, vi må få til
en overgang fra elektrisitet til bruk
av varme, og vi skal produsere flere kilowattimer fra nye energikilder.
Naturgass er også en viktig
del av strategien for en sikrere energiforsyning. Regjeringen la
før jul fram en melding for Stortinget om bruk av naturgass.
I gassmeldingen trekkes det opp hovedlinjer i en politikk for fornuftig
bruk av naturgass. I en langsiktig strategi for bedret
forsyningssikkerhet kan bruk av gass gi viktige bidrag til fleksibiliteten.
Dette gjelder både direkte bruk av gass til energiformål
og gasskraftverk hvor CO2 håndteres på en forsvarlig
måte.
Når det gjelder spørsmålet
om et energiverk ved Mongstad-anlegget, er jeg kjent med at Statoil
arbeider med ulike energiløsninger for dette anlegget.
Jeg vil understreke at selskapene til enhver tid vurderer energiforsyningen
til anleggene sine i forhold til aktuelle aktivitetsplaner.
I dag finnes det tre gyldige konsesjoner for
bygging av gasskraftverk for levering av kraft til industri
og alminnelig forsyning. Ingen av disse konsesjonene er foreløpig
nyttet. En vesentlig forutsetning for lønnsom drift av
slike gasskraftverk er en gasspris som gir lønnsom produksjon
i forhold til forventet prisutvikling i kraftmarkedet.
Regjeringen satser langsiktig på gasskraftverk
med CO2-håndtering. Når det gjelder eventuelle
nye anleggs- og utslippskonsesjoner, har regjeringspartiene i Sem-erklæringen
forutsatt at slike gasskraftverk skal baseres på CO2-håndtering
inntil det er etablert et system for omsettelige utslippskvoter
i tråd med Kyotoprotokollen.
Skulle det komme en søknad
fra Statoil om et slikt anlegg som representanten peker
på, vil den selvfølgelig bli behandlet på vanlig
måte, og etter Regjeringens retningslinjer og
politikk.
Gjermund Hagesæter (FrP): Eg takkar for svaret, sjølv om eg
ikkje er heilt sikker på kva som eigentleg var bodskapen
i det.
Dette er eit energiverk som skal gi både
straum og varme til Mongstad-anlegget, og i tillegg til det kan
det produsere 2 TWh til private hushaldningar, noko som
tilsvarar straum til 100 000 husstandar.
Eg har eit spørsmål som gjeld
framdrifta av dette, om desse planane kan gå som føresett,
slik at eventuelt vedtak kan takast i 2004 og eventuell
oppstart kan skje i 2006. Mitt spørsmål er då:
Vil statsråden leggje til rette for at ei slik framdrift
kan finne stad, eller vil statsråden leggje hindringar
i vegen for det?
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg må be om forståelse for
at jeg ikke kan ta noe bestemt standpunkt til
en søknad som ennå ikke
er innsendt, og for at jeg selvfølgelig heller ikke
kan saksbehandle dette i Stortinget. Vi må få nødvendig
tid til det.
Jeg viste også til det som
er Regjeringens politikk når det gjelder gasskraftverk.
Der har vi åpnet for de tre gasskraftverkene som det er
gitt konsesjoner til, uten at de konsesjonene så langt
har ført til investeringsbeslutninger.
Skulle Statoil sende inn planer,
gjelder de bestemmelsene som er Regjeringens politikk, og som jeg
refererte til fra Sem-erklæringen, at inntil det er etablert
et system med kvoter etter Kyotoprotokollens bestemmelser
vil Regjeringen sette krav til CO2-håndtering for de gasskraftverk
som bygges.
Gjermund Hagesæter (FrP): Eg oppfattar det slik at statsråden
er negativ til eit fjerde energiverk som kan drivast på gass.
Men mitt spørsmål vil vere: Dersom det kjem eit
forslag om at ein flyttar ein av dei gitte konsesjonane til Statoil
Mongstad, vil statsråden vere positiv til det?
Og vil det, slik statsråden vurderer det, falle inn under
det som er skrive i Sem-erklæringa?
Statsråd Einar Steensnæs: Det er en situasjon som foreløpig ikke
har blitt drøftet i departementet. De tre konsesjonene
som er gitt, er gitt til henholdsvis Naturkraft og Industrikraft
Midt-Norge. Det er både praktiske og juridiske forhold
knyttet til en slik eventuell overføring av konsesjon,
og jeg kan ikke ta standpunkt til det i Stortinget i dag,
ettersom denne problemstillingen ennå ikke
er aktuell og ikke er blitt presentert for departementet.