Stortinget - Møte onsdag den 19. februar 2003 kl. 10

Dato: 19.02.2003

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 19

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Audun Bjørlo Lysbakken til samferdselsministeren, vil bli tatt opp av representanten Bjørn Lothe.

Bjørn Lothe (SV): Eg vil gjerne stilla følgjande spørsmål til samferdselsministeren:

«Denne vinteren har me på ny sett store vogntog som er dårleg skodde for å koma seg over norske fjellovergangar. Til dømes har dette vore eit merkbart problem både i Rullestadjuvet og ved Røldal–Haukeli på E134. Ofte gjeld dette utanlandske trailerar utan kjettingar og med dårlege dekk og dårleg utrusting for norske vintertilhøve. Det fører til farlege situasjonar og meirarbeid for vegetaten og politiet.

Kva tiltak vil statsråden innføra for å bøta på dette?»

Statsråd Torild Skogsholm: Jeg er svært opptatt av å redusere de trafikksikkerhets- og fremkommelighetsproblemene som tunge kjøretøy med dårlig dekkutrustning skaper i vintersesongen. I den sammenheng er det viktig at vi har et godt regelverk, og at de kontrollerende myndigheter følger opp etterlevelsen av regelverket.

Dagens regelverk gir gode muligheter for å stoppe kjøretøy som ikke er skodd for føreforholdene. Gjeldende bestemmelser sier at kjøretøy ikke må brukes uten at «det er sikret tilstrekkelig veggrep i forhold til føret», og at manglende overholdelse av bestemmelsene kan medføre bruksforbud. Bestemmelsene slår også fast at kjøretøy med tillatt totalvekt over 3,5 tonn skal medføre kjetting «hvis det kan ventes kjøring på offentlig veg som er snø- eller isdekket».

Det er derfor ikke riktig at det med dagens regler bare er påbudt å ha med kjetting når en skal kjøre på spesielt værharde strekninger, slik det er blitt påstått i media i den siste tiden. Avhengig av type regelbrudd og alvorlighetsgraden på dette åpner dagens regler for nedleggelse av bruksforbud på stedet, ileggelse av gebyr og politianmeldelse.

Det er i statsbudsjettet for 2003 lagt opp til økt innsats på dette området, slik at det samlede antallet tungbilkontroller økes fra 280 000 i 2002 til 300 000 i år. I 2001 ble 220 000 tungbiler kontrollert.

Jeg har nylig i et brev til Vegdirektoratet understreket betydningen av skjerpet innsats og streng kontroll med vinterutrustningen på tunge kjøretøy.

Vegdirektoratet har bedt Statens vegvesens regioner om at det gjennomføres flere og mer målrettede kontroller av dekkutrustning og bruk av kjetting.

Vegvesenets informasjonskampanje «Donna Diesel» skal videreføres. Denne kampanjen retter seg mot utenlandsk tungtransport, og målet er å nå fram til sjåfører, transportselskaper og speditører med opplysninger om forhold og regler som gjelder vintertrafikk på norske veger. Det vil særlig legges vekt på å få fram slik informasjon til sjåfører og selskaper fra Russland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Ungarn, Tsjekkia og Romania.

Jeg har ellers bedt Vegdirektoratet om nøye å følge utviklingen med hensyn til antall ulykker som følge av dårlig dekkutrustning på tunge kjøretøy i inneværende sesong. Dersom de tiltak som er iverksatt inneværende sesong, ikke har tilfredsstillende effekt, er jeg innstilt på at det må legges opp til en forsterket virkemiddelbruk neste vintersesong.

Bjørn Lothe (SV): Eg vil takka statsråden for svaret. Eg er glad for at ho tek tak i dette problemet.

I tillegg vil eg gjerne nemna at i dag kjøper me transporttenester der dei er rimelegast. Det medfører at utanlandske vogntog, særs mange av dei frå Aust-Europa – som statsråden òg var inne på – har vorte eit vanleg syn vinterdagar på norske fjellovergangar. Det største problemet er at førarane av desse vogntoga frå aust ofte ikkje anar kva ein glatt norsk vinterveg kan by på. Dei vantar ofte kjettingar, dei har dårlege dekk, dei har lite eller ingen pengar med seg, og dei klarar ikkje å gjera seg forstått, verken på engelsk eller på norsk. Det fører såleis til stor trafikkfare og kork for andre vegfarande, med dei utgiftene og ulempene det fører med seg både for næringslivet og for folk flest.

Eg må difor oppmoda statsråden om ikkje berre å syna til regelverket, men òg ta regelverket aktivt i bruk, også på regionalt plan.

Statsråd Torild Skogsholm: Som jeg understreket i svaret mitt i stad, er det nettopp det vi griper fatt i. To ting: Det er kontroller, som vi øker i betydelig grad, og håndheving av regelverket. Det er muligheter for å sanksjonere, og de skal brukes. Det er den mest effektive måten å få bukt med dette problemet på. I tillegg er det viktig med informasjon. Begge de områdene griper vi fatt i nå – informasjon om regelverket og kontroller. Uten at vi lykkes på dette området, er jeg redd for at vi ikke lykkes totalt sett. Derfor er vi nødt til å satse på begge disse områdene.

Bjørn Lothe (SV): Eg takkar statsråden.

Me må ha eit regelverk – me må ha eit generelt regelverk. Eg skal ikkje dra inn nokon generell EØS-skepsis i dette, men eg vil gjerne peika på at regelverket treng lokale og regionale tilpassingar. Me treng ikkje den same utrustinga på ein salta stamveg i Østfold som på resten av riksvegnettet, som f.eks. Rv 7 over Hardangervidda eller E134 over Haukeli. Både politiet og vegvesenet lokalt må få arbeidsrom slik at dei kan ta raske avgjerder, både på svenskegrensa og ved fjellovergangane våre. Grunnleggjande trafikktryggleik er langt viktigare enn ein teoretisk flyt av dårlege vogntog over landegrensene.

Eg er glad for at statsråden framleis vil arbeida med dette, og eg ventar då på at det vert sett fart i dette viktige arbeidet.

Statsråd Torild Skogsholm: Jeg vil understreke at vi har satt fart i dette arbeidet. Det satses betydelig mer på dette arbeidet i år enn i fjor, og vi kommer til å fortsette med denne satsingen.

Igjen: Det er sendt brev rundt til alle regionene om at dette er en viktig sak som skal prioriteres i vinter. Både Statens vegvesen og politiet har et ansvar på dette området. Det blir fulgt opp.