Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille
samferdselsministeren følgende spørsmål:
«Mellomstore biler mellom
3,5 og 7,5 tonn har ikke lov til å kjøre
fortere enn 80 km/t selv om fartsgrensen kan være både
90 og 100 km/t enkelte steder. Mange av disse bilene er
privatbiler/firmabiler og brukes dermed som vanlige personbiler.
Ser statsråden at forskriftene, som
første gang ble vedtatt i 1957 og behandlet på nytt
i 1986, ikke har tatt hensyn til bilparkens utvikling
i Norge?»
Statsråd Torild Skogsholm: Det er, slik representanten Bredvold poengterer,
fastsatt i regelverket i dag at på vegstrekninger
med særskilt fartsgrense høyere enn 80 km
i timen må motorvogn med tillatt totaltvekt 3,5 tonn eller
mer eller motorvogn med tilhenger ikke kjøres
fortere enn 80 km/t.
Det er hensynet til trafikksikkerheten som
er bakgrunnen for dette. De fleste tyngre kjøretøy
har vanligvis ikke kjøreegenskaper som er slik
at kjøring i hastighet over 80 km/t kan
forsvares ut fra trafikksikkerhetshensyn. Jeg vil spesielt
trekke fram at slike kjøretøy
har lavere krav til bremsekapasitet enn personbiler. Dette innebærer
at enkelte kjøretøy i denne
kjøretøyklassen vil ha større bremselengde
enn kjøretøy under 3,5 tonn.
Samferdselsdepartementet bad imidlertid i september i
fjor Vegdirektoratet utarbeide forslag til regelverk som åpner
for at busser som tilfredsstiller definerte sikkerhetskrav, bl.a.
ABS-bremser, hyppige kontroller og bilbelte på alle
plasser, gis adgang til å følge skiltet fartsgrense
der denne er over 80 km/t.
Innslaget av biler ment for persontransport
med maksimalt tillatt totalvekt mellom 3,5 tonn og 7,5 tonn
har økt de siste årene, og en god del av disse
har kjøreegenskaper som tilsvarer lettere personbiler.
Jeg er derfor positiv til å se på muligheten for å gi
kjøretøy som har kjøreegenskaper
tilsvarende personbiler, lov til også å følge
fartsgrenser på 90 og 100 km/t. Derfor
vil jeg be Vegdirektoratet vurdere konsekvensene av en slik regelendring.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for svaret,
som denne gangen var positivt, slik jeg ser det. Jeg takker en gang
til for det.
Det er jo ganske mange biler av denne
typen i Norge. Drøyt 30 000 biler har
en totalvekt på 3 500–7 500 kg. Blant
annet er det ca. 3 000 Chevrolet Tahoe, og det er ca. 3 000
Chevrolet Suburban etc. Dette er gode, trygge biler som ofte
brukes som familiebil/firmabil, og som har utstyr og sikkerhet
minst på linje med en vanlig familiebil. Jeg tror nok både
statsråden, jeg og andre heller ville sitte i
en Chevrolet Suburban f.eks. – nå ble det mye
reklame, men ha meg unnskyldt – enn f.eks. en Nissan Micra.
Det sier seg selv at det er tryggere å sitte
i en stor bil istedenfor i en liten bil hvis
det skulle skje noe. Derfor er det kanskje viktig at denne type
biler får mulighet til å følge den samme
trafikkrytmen som andre biler der det kan kjøres
90 km/t, og der det kan kjøres 100 km/t.
Statsråd Torild Skogsholm: For meg er sikkerheten viktig. Det har jeg
sagt mange ganger i denne sal, så også i
forhold til dette området. Jeg er opptatt av at vi både
må se på risikoen for dem som kjører
i de aktuelle bilene, og den risikoen de representerer for andre
i trafikkbildet. Ut fra det vi vet om hvor fort det kjøres,
f.eks. av busser og for så vidt de andre biltypene
som her er nevnt, ser jeg grunn til å gå gjennom
regelverket og se om det er på tide med
en regelendring.
Som sagt: De analysene man gjør av
risikoen, vil være førende.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker nok en gang for svaret.
Jeg skal ikke tøye
denne saken noe mer. I hvert fall slik jeg forstår statsråden,
tror jeg vi har samme mål med dette, at vi får like
regler for tilnærmet like biler.