Sonja Irene Sjøli (H): Jeg vil gjerne stille et spørsmål
til justisministeren:
«For et barn er det en grusom opplevelse å bli
utsatt for seksuelle overgrep. Barnepornografi er en dokumentasjon
på seksuelle overgrep mot barn, og mange utsettes for langvarige
og gjentatte overgrep. Overgrepene blir i mange tilfeller filmet
og distribuert over Internett. Det er grunn til å tro at
scenene som ble vist i NRK Brennpunkt 4. februar i år,
kun gir en indikasjon på hva voksne utsetter barn for.
Hvilke initiativ vil statsråden
ta for å bekjempe barneporno og overgrep mot barn?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Bekjempelse av seksuelle overgrep, herunder
barnepornografi, er – og skal være – et
prioritert område for politiet. Etter min oppfatning
viste reportasjen i Brennpunkt 4. februar d.å.
rett og slett filmede overgrep mot forsvarsløse barn. Vi
var vitner til grov sedelighetskriminalitet overfor de aller svakeste
av oss.
I tillegg til disse avskyelige handlinger opplever
vi at overgrepene framstilles, distribueres, kopieres og nedlastes
i form av bilder fra Internett, og gjør misbruk av barn tilgjengelig
for en nærmest ubegrenset personkrets
over hele verden på svært kort tid.
Jeg har foreslått at strafferammen
for organisert befatning med barneporno økes fra to til fire år,
og jeg vil ta med spørsmålet om strafferammer
på dette området inn i arbeidet med å utarbeide
en ny straffelov.
For å bekjempe seksuelt misbruk av
barn mer effektivt kreves det at man har kompetanse både
om sedelighetskriminalitet og om IKT-kriminalitet. Kripos, som er bistandsorgan
for politiet, har utviklet en god spisskompetanse når det
gjelder avdekking og etterforskning av seksuelle overgrep mot barn.
I det siste tiåret er det
ved Politihøgskolen jevnlig gjennomført etter-
og videreutdanningskurs om ulike sider ved etterforskning og iretteføring
av seksuelle overgrepssaker. Videre arrangeres kurs i IKT-kriminalitet, ikke
minst om bevissikring i barnepornosaker.
Politiets datakrimsenter under Økokrim besitter
teknisk kompetanse knyttet til etterforskning av bilder på Internett,
samt analyseverktøy for bruk i forbindelse med elektroniske
beslag. Politiets datakrimsenter er nå i ferd med å utvikle
en ny datatjeneste når det gjelder databeslag av denne type
kriminalitet. Tjenesten utvikles i nært samarbeid
med Kripos. Det er også aktuelt å anskaffe særskilte
dataprogram for å oppdage spredning av barneporno over
Internett. Jeg viser her til innslaget i TV-nyhetene i går
kveld.
Ved Kripos er det også etablert
mottak for håndtering av tips om barnepornografi. Tips
mottas både via telefon og e-post. Kripos bearbeider
tipsene og sender informasjon til rett politidistrikt, som følger
opp tipsene. Om tipsene gjelder nettsider i andre land,
sendes informasjonen til politimyndighetene i de respektive landene.
Næringslivet må også ta
et større ansvar for å bekjempe distribusjon av
barneporno. Dette gjelder ikke minst de ulike nettilbydere
som formidler digitale bilder over Internett, og betalingskortselskaper
som tar seg betalt for kjøp av bilder over nettet. Jeg
vil om kort tid innkalle disse to bransjer til et møte
sammen med samferdselsministeren for å diskutere hva næringslivet
kan gjøre, f.eks. ved å filtrere ut uønskede
tjenester.
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg er glad for at statsråden og Regjeringen legger ned
et så betydelig engasjement rundt disse spørsmålene, og
at de også fremmer konkrete tiltak for å bekjempe barneporno.
Det er nå helt nødvendig å ha dette høyt oppe
på dagsordenen og vise styrke og handlekraft
for å bekjempe disse grove og avskyelige overgrepene.
Med Internett, som statsråden var inne
på, har muligheten for spredning av og tilgjengeligheten
til barneporno økt enormt. For å stoppe denne
mishandlingen av barn er det viktig å jobbe på tvers
av landegrensene. Nettselskapene har et betydelig etisk ansvar for å hindre
at nettet blir brukt til å spre filmer og bilder av overgrep
mot barn. Hvis nettselskapene ikke selv tar dette ansvaret
og frivillig finner fram til løsninger for å hindre
en slik spredning, hva vil så Regjeringen kunne gjøre
gjennom f.eks. lovverket for å tvinge nettselskapene til å sette
en stopper for denne uakseptable virksomheten?
Statsråd Odd Einar Dørum: Et nettselskap kan allerede i dag idømmes
straff for medvirkning til spredning av barneporno etter
straffeloven § 204. En slik straffesak står
nå for Borgarting lagmannsrett.
Jeg er ellers kjent med at nærings-
og handelsministeren arbeider med et lovforslag som en oppfølging
av et EU-direktiv om nettselskapenes ansvar for formidling av informasjon
som kan være straffbar. Her er det aktuelt å pålegge
selskapene en umiddelbar og straffesanksjonert plikt til å fjerne
straffbart materiale på nettet, noe som er særlig
aktuelt i forhold til formidling av nettjenester som sprer barneporno.
Jeg er også kjent med at samferdselsministeren
arbeider med et forslag til ny lov om telekommunikasjon, hvor det
kan bli aktuelt å pålegge teleselskapene et ansvar
som bedre kan sikre politiet bevis
i saker med spredning av barneporno.
Regjeringen har ellers nedsatt et datakrimutvalg
som skal vurdere de nødvendige lovendringer, slik at Norge kan
ratifisere Europarådets Cyber Crime-konvensjon. Flere land
utenfor Europa har også underskrevet
konvensjonen. Denne konvensjonen er det viktigste
internasjonale verktøy i det internasjonale politisamarbeidet
for å bekjempe barneporno. Det er bl.a. aktuelt å opprette
såkalt 24 7-tjeneste, hvor alle land
som slutter seg til konvensjonen, skal ha døgnbemannet
vakt sju dager i uken, slik at en umiddelbart kan oppspore identiteten
til avsender av Internett-forsendelse av barneporno i et annet land.
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg er virkelig glad for at det jobbes på bred front her,
og at det er en jobbing også på tvers
av departementene. For dette er jo ikke noe som bare
tilhører ett departement, det er flere departementer som
må inn i bildet for å ha et betydelig trykk på akkurat
dette arbeidet. Jeg håper at Stortinget senere vil få seg
forelagt en sak om disse spørsmålene.
Men det er en gruppe som det så langt
ser ut til at det er lite vi kan gjøre noe med,
og det er dem jeg kaller for kikkerne – de som er inne
og titter av ren nysgjerrighet, og som dermed er med og faktisk
bidrar til overgrep. De bidrar til å opprettholde
og videreutvikle denne virksomheten. Det er ikke så godt å få tak
på disse, men jeg tror at vi ved å ha denne saken høyt
på dagsordenen, og at alle snakker om den, kanskje
kan gjøre det mest mulig utrygt også for
dem. Jeg kunne tenke meg å høre hva statsråden
har gjort seg av tanker rundt kikkerne.
Statsråd Odd Einar Dørum: På den kybernetiske steppe kan lovløsheten
spre seg med mindre man har kybernetiske verktøy.
Det er kommentert. Men steppen er stor, og det vil aldri være
en sheriff for å fange enhver som opptrer i det kybernetiske
landskap. Derfor er det svært viktig at det i det sosiale
landskapet – her vi nå står i stortingssalen,
og i et hvilket som helst annet sosialt landskap – er en
direkte tale om dette, og at det rett og slett skapes
et sosialt press som gjør at du blir uglesett hvis du ikke
opptrer fornuftig. Det er min påstand, som jeg har tatt
opp i en rekke sammenhenger i denne sal, at Norge fortsatt
er et så oversiktlig samfunn at det går an å skape
et ganske ubehagelig trykk i forhold til enkeltindivider eller
grupper som mener at dette er en spesielt velegnet
fritidsbeskjeftigelse, eller for den saks skyld en liten
adspredelse på jobben. Vi må rett og slett mobilisere alt
det vi står for, i kontakt voksne imellom. Det er det vi kan
gjøre. Borgere er borgere, og jeg er nå fortsatt
såpass gammeldags inni hodet mitt at jeg tror det går
an å snakke om disse tingene, slik at dette trykket skapes.
La oss beskrive det som en mobilisering av menneskers engasjement.
Det erstatter selvfølgelig ikke det politiet
skal og kan gjøre, men politiet er
alltid avhengig av at borgere og vitner kan stille opp. Så får
det være en kjær vitneplikt å si
fra om dette, og her kan vi alle sammen bidra. Jeg akter å gjøre
mitt.