Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Bror Yngve Rahm (KrF) (komiteens leder og ordfører for saken): Denne vinteren har gitt økt fokus på strømsparing og alternative energikilder. En utløsende årsak til dette har selvsagt vært strømprisene, som vi har opplevd som ekstremt høye i løpet av vinteren. Det er tydelig at folk nå er opptatt av å tenke alternativt på energisiden, og det synes vi er positivt. Samtidig som vi nå er avhengig av å få ny kraft inn i systemet, må vi begynne å bruke elektrisiteten vi allerede benytter, på en noe smartere måte.

Det er gledelig at Regjeringen får flertall for hovedprinsippene for støtteordningen som blir beskrevet i St.prp. nr. 42. Det vil gi et håndslag til dem som ønsker å investere i teknologi som vil hjelpe oss til å bruke elektrisitet mer effektivt, og samtidig vil økte investeringer i slik teknologi på sikt også kunne gjøre oss mindre avhengig av strøm til oppvarming.

Det er et bredt flertall på Stortinget som nå er med på å gi dette håndslaget. Basert på en uventet stor søkermasse ønsker imidlertid flertallet i energi- og miljøkomiteen å gå et skritt videre enn det som ligger i proposisjonen, og sier at de som søker innen 15. mars, skal få støtte etter de kriteriene som er laget. Mindretallet ønsker å forlenge denne fristen. Imidlertid er det min – og jeg tror komiteflertallets – oppfatning at ordningen nå har vært kjent så vidt lenge at behovet for ytterligere forlengelse av fristen skulle være unødvendig.

Søknader som blir godkjent, vil innebære at den som søker, vil få et støttetilsagn på 20 pst. av investeringen, begrenset oppad til 5 000 kr. Forutsetningen er at etter at de har fått tilsagn om støtte, må de faktisk foreta investeringene innen fire måneder. At en slik ordning ville komme, har vært kjent en stund. Enova har tatt imot over 20 000 – jeg tror nærmere 25 000 – søknader pr. i dag om å få slikt tilskudd.

Finansieringen av denne ordningen utover de 50 mill. kr som er foreslått bevilget i proposisjonen, skal Regjeringen komme tilbake til i forbindelse med det reviderte budsjett.

Et flertall i komiteen mener at ordningen i første omgang skal være en engangsforeteelse. Jeg ser at det er gode grunner til at man skal kunne gjøre ordningen mer permanent, slik et mindretall i komiteen ønsker, men bl.a. for ikke å skape en kunstig høy etterspørsel etter varmepumper, pelletskaminer og strømstyringssystemer vil det være behov for at man i første omgang gir denne støtten som en engangsforeteelse. Det er forbrukeren som skal nyte godt av en slik støtteordning, ikke i første omgang de som selger teknologien.

Det er også viktig å se hvordan ordningen slår ut overfor forbrukerne, og om den er målrettet nok. Vi må i tillegg avklare Enovas rolle midt oppi dette, og det blir etter min oppfatning feil at man skal trekke ut noen oppgaver fra Enovas portefølje og teknologi som prefererte uten å se helhetsbildet i deres arbeid. Målet for Enova står fast, nemlig å skape 10 TWh ny fornybar energi i markedet innen 2010.

I tillegg til denne støtteordningen blir det bevilget 20 mill. kr til en bred informasjonskampanje som skal hjelpe folk til å redusere strømregningene sine. Denne kampanjen er allerede i gang, og vi har sett at folk faktisk sparer strøm gjennom vinteren. Det er meget viktig sett i forhold til den lave magasinfyllingen, som NVE karakteriserer som bekymringsfull, og som vi har diskutert i Stortinget i dag i en annen sammenheng.

La meg avslutningsvis si at det er en hovedutfordring for Norge i framtiden å gjøre oss mindre avhengig av vannkraft. Dette vil være med og styre unna de store svingningene i strømprisen som vi har opplevd i vinter på grunn av et ekstremt tørrår. Det er flere måter å gjøre dette på. Vi kan enten ensidig bygge oss ut av denne avhengigheten, eller vi kan begynne å bruke elektrisiteten mer effektivt. I Kristelig Folkeparti mener vi at vi må satse på begge deler. Støtteordningen som blir vedtatt i dag, vil hjelpe oss til å bruke elektrisiteten mer fornuftig, og på sikt vil nettopp det kunne redusere vår avhengighet av vannkraft.

Sylvia Brustad (A): Det er skjedd forbedringer gjennom komitebehandlinga av denne saka. Det er bra, og vi støtter innstillinga om at flere må komme inn under ordninga, med søknadsfrist 15. mars. Vi ønsker også at dette blir en permanent ordning, men det må vi komme tilbake til i forbindelse med budsjettet for neste år.

Men det er et ganske stort problem med denne saka, og der står vi alene. Det er den avgiften på HFK-gasser som flertallet i Stortinget la på bl.a. varmepumper før jul, som selvfølgelig vil føre til at varmepumper nå vil bli dyrere. Avhengig av hvilken varmepumpe vi snakker om, hvor stort omfang osv., kan vi snakke om flere tusen kroner. Det betyr at en gir med den ene handa og tar med den andre. Det synes jeg i utgangspunktet er en ganske dårlig politikk. Jeg vil derfor ta opp vårt forslag, nr. 1, der vi foreslår, nå, som vi gjorde før jul, å fjerne avgiften på HFK-gasser.

Presidenten: Sylvia Brustad har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Øyvind Vaksdal (FrP): Vinterens strømkrise med en eksplosjonsartet utvikling i strømprisene og fare for utkobling og rasjonering har til fulle vist at den energipolitikk som er blitt ført av flertallet i denne sal, er totalt feilslått. Til tross for utallige advarsler fra Fremskrittspartiet gjennom mange år har flertallet vendt det døve øret til og stoppet all utbygging av kraftproduksjon. Vi har gjennom de siste ti år hatt en forbruksøkning på 18–19 TWh, mens økningen i produksjonen bare har vært en sjettepart av dette. Det sier seg selv at med en så stor avstand mellom tilbud og etterspørsel må det gå galt, og det har det også gjort. Det ser dessverre fortsatt ikke ut til at verken Regjeringen eller flertallet i dette hus har forstått alvoret i situasjonen og vil bygge ut mer produksjon av strøm – dette til tross for prisøkningene, som gjør flere og flere av landets innbyggere til sosialhjelpsmottakere.

Regjeringens første tiltak var å bruke 20 mill. kr på en informasjonskampanje, en informasjonskampanje som skulle lære det norske folk å skru av strømmen. En kan jo stille spørsmål om det med vinterens strømpriser skulle være nødvendig med et slikt tiltak. De fleste har vel, som jeg, fått en strømregning som får en til å tenke seg om både en og to ganger før en skrur på varmen. Men pengene til denne etter min mening unødvendige informasjonskampanjen er allerede brukt, så det er lite som kan gjøres med det nå.

Et annet tiltak som Regjeringen har foreslått, er tilskudd til elektrisitetssparing i private husholdninger. Her har man foreslått å bevilge 50 mill. kr til eksempelvis varmepumper, pelletskaminer eller styringssystemer som bidrar til å begrense elbruken. Det er Enova som skal disponere bruken og tildelingen av disse midlene. Under komitehøringen kom det fram fra Enova at en skulle tildele midler til dem som har de mest kostnadseffektive løsningene. Samtidig får vi høre at pelletskaminer skal gis fortrinn når det gjelder tildeling av midler, til tross for at f.eks. rentbrennende vedovner er minst like effektive og miljøvennlige. Disse er i tillegg mye billigere, og det har vært hevdet at man kan få tre ganger så mange kilowatt ut av disse for de samme pengene. På bakgrunn av dette tar Fremskrittspartiet til orde for å legge kostnadseffektive og teknologinøytrale kriterier til grunn ved tildeling av midlene, for nettopp å få mest mulig kilowatt for hver krone.

Fremskrittspartiet vil i denne helt spesielle situasjonen vi har hatt i vinter, støtte Regjeringens forslag til bevilgning.

Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag, nr. 2, i innstillingen.

Presidenten: Øyvind Vaksdal har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Jeg må innledningsvis få lov å si at jeg finner det litt ironisk at representanten fra Fremskrittspartiet nå sukker over konsekvensene som det frie markedet på strøm har medført, et fritt marked som Fremskrittspartiet har stått i fremste rekke for å sørge for å drive gjennom. Men det er klart at det er hyggelig at man nå kanskje har sett at dette ikke var så lurt allikevel.

SV har mange ganger foreslått at det skal innføres en støtteordning for energiomlegging i husholdningene, men det var først i forbindelse med vinterens strømkrise at dette gamle SV-forslaget fikk gehør hos det politiske flertallet, hvilket naturligvis er svært gledelig. For oss innebar framleggelsen av St.prp. nr. 42 en seier i seg selv, til tross for at vi syntes at beløpet Regjeringen la på bordet, var temmelig puslete. Responsen har nemlig vært formidabel, og søknadene oversteg raskt de rundt 10 000 som ville fått støtte med det opprinnelige beløpet. I dag har Enova fått 25 000 søknader, noe som også innebærer at vi har passert 125 mill. kr. SV utelukker slett ikke at vi til slutt kan ende opp på et beløp som ligger nærmere SVs forslag på 300 mill. kr enn Regjeringens forslag på 50 mill. kr.

Men det skal regjeringspartiene på Stortinget ha, at de har vært lydhøre for kritikken om at en beløpsgrense på 50 mill. kr ville føre til mange avslag. Her har vi altså et kroneksempel på at de kan høre på fornuft, når de bare får tenkt seg litt om.

SV står derfor sammen med resten av komiteen om å innføre denne støtteordningen, at beløpet ikke skal begrenses til de 50 mill. kr som Regjeringen opprinnelig foreslo, og at Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget når det endelige finansieringsbehovet er avklart. Men det vi ikke støtter flertallet på, er at det skal settes en så kort tidsfrist for når søknadene kan innleveres. Det er bare litt over to uker til den 15. mars, og for mange blir dette for kort tid til å ta en nødvendig vurdering av om man kan klare å legge på bordet den egenandelen som skal til for å gjennomføre et slikt energiomleggingstiltak. Det er nemlig ikke slik, som flertallet ser ut til å tro, at alle de 500 000 husholdningene som er fanget i strømfella, har penger på bok eller så høye lønninger at en investering på 15 000 kr er noe man tar på sparket. Det er nettopp derfor vi trenger en langsiktig ordning, slik at det blir mulig å legge seg opp litt penger for å gjennomføre energisparetiltak. Det er på den bakgrunn jeg nå vil få ta opp SVs forslag i innstillingen.

Et annet element som bekymrer oss litt, er at det raset av søknader som nå har kommet, og som sannsynligvis vil komme, vil bidra til at markedet for salg av både varmepumper og pelletsovner, for ikke å snakke om installatørkapasiteten, kan bli noe anstrengt. I så måte er det viktig for oss at flertallet kan slå fast at eventuelle forsinkelser i levering og montering av utstyret ikke skal føre til at husholdningene mister det tilskuddet som ligger i ordningen. Mitt spørsmål til statsråden er da om han kan gi en garanti for at husholdningene ikke urettmessig skal bli rammet av eventuelle endringer i markedet for levering og montering.

Signalet som denne innstillingen gir til husholdningene, er altså: «Løp og søk!» Nå er det det som gjelder. Man må legge inn søknaden innen 15. mars for å komme med på ordningen, men da er man til gjengjeld – gledelig nok – garantert støtte, så framt man fyller kriteriene.

St.prp. nr. 42 er tydelig inspirert av SVs forslag i Dokument nr. 8:32, hvilket naturligvis er gledelig. I den forbindelse har jeg nok et spørsmål til statsråden: Når vil statsråden la seg inspirere av SVs andre forslag i Dokument nr. 8:32, om å utvide Husbankens støtteordninger for installering av vann- og luftbåren varme, slik at minst like mange husbankfinansierte hus blir bygd med fleksibel oppvarming som ellers i boligmarkedet? Når vil statsråden komme med et slikt initiativ?

Presidenten: Ingvild Vaggen Malvik har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Inger S. Enger (Sp): Ja, nå sier Vaggen Malvik her at hun kjenner igjen det ene forslaget etter det andre, og føler at en har tenkt på SV når en har kommet med denne proposisjonen. Jeg føler meg da fristet til å ta litt historie fra før jul. For da Olje- og energidepartementets budsjett ble behandlet den 12. desember, la jeg fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet om å utrede en tilskuddsordning for støtte til installasjon av vann- og luftbåren oppvarming i boliger og offentlige bygg. Forslaget ble begrunnet med at en slik tilskuddsordning ville være et viktig bidrag for å stimulere til å ta i bruk nye oppvarmingskilder og å redusere bruken av dyrebar strøm og forurensende olje.

Steensnæs mente at intensjonen i forslaget var positiv. Det måtte likevel vurderes hva som kunne være lønnsomt uten statsstøtte. Han nevnte også at det var viktig ikke å blåse opp et marked, slik at useriøse aktører kom inn. Det hadde han selvfølgelig helt rett i. Han ønsket å bygge opp et marked med kvalitet, hvor seriøse aktører skulle inviteres inn. Han sa seg villig til å se på forslaget som var lagt fram, og anbefalte at det ble oversendt Regjeringa. Og slik gikk det.

Jeg føler altså på mange måter at det er Regjeringas bearbeiding av opposisjonens foreslåtte tilskuddsordning som er til behandling i St.prp. nr. 42 i dag. Riktignok er forslaget kraftig barbert. Vi hadde gjerne sett at tilskuddsordningen hadde favnet videre, at det var blitt lagt opp til å gi tilskudd til flere typer alternativ oppvarming, og at tilskuddsbeløpet pr. husstand var blitt høyere. Jeg kan for så vidt beklage at Enova ikke fikk mer penger i budsjettsammenheng. Det er positivt at de har fått penger nå, men likevel, det er et stort sluk å tømme i her.

Det er vel og bra at det gis tilskudd til varmepumper, pelletskaminer og styringssystemer. Men vannbåren varme, f.eks., er ikke nevnt i denne proposisjonen. Et vannbasert oppvarmingssystem er fleksibelt og gir grunnlag for å kunne nytte mange ulike energibærere. Jeg syns heller ikke at bruk av bioenergi har fått den plassen den fortjener. Vi har mye skogsvirke som det i dag ikke er lønnsomt å hente ut av skogen, og som kunne ha spilt en mye viktigere rolle i oppvarming enn det gjør. Tidligere i dag ble det også nevnt at skog var innlandets olje. Det kan det jo være verdt å merke seg.

Bioenergi kan brukes til vannbåren oppvarming. Men den kan også brukes mer direkte i vedovner. Vi må ikke glemme at vedfyring er en svært vanlig måte å varme opp huset på i dette landet. Senterpartiet har i innstillinga derfor bedt om at rentbrennende, miljøvennlige vedovner tas med i tilskuddsordningen. Det er svært mye billigere – og vi må også huske på at pelletsovner faktisk trenger strøm for å være i drift.

Skal tilskuddsordningen utvides ytterligere, trengs det enda mer penger. Vi har valgt ikke å foreslå dette nå, men vi vil komme tilbake og vurdere økte bevilgninger i revidert budsjett.

Ved en utvidelse av tilskuddsordningen til husholdningene må det vurderes om også tyngre investeringer, slik som vannbåren varme og jordvarme, bør være med. Det må være en viktig målsetting å få til mer fleksibel energibruk.

I tillegg til en tilskuddsordningen er det viktig også å sette i verk andre tiltak for å bedre energisituasjonen og få til økt bruk av fornybar energi, slik som

• krav om vann- eller luftbåren oppvarming i nye hus over 1 000 m2

• at kommunene får anledning til å stille energikrav i plansaker

• mer vekt på oppgradering av eksisterende kraftverk og bygging av minikraftverk osv.

Til slutt: Olje- og energiminister Steensnæs har framhevet at satsing på fornybar energi og utvikling av gasskraftverk med CO2-behandling er flaggsaker for Regjeringen. Regjeringen valgte dessverre å kutte bevilgningene til energiforskning kraftig under budsjettforliket før jul. Dette er en av de tingene som snarest bør rettes opp igjen.

Presidenten: Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte er straks omme.

Presidenten har bare statsråd Einar Steensnæs igjen på talerlisten i denne sak og regner ikke med at det blir så mange flere. Presidenten foreslår derfor at vi forlenger formiddagens møte inntil vi er ferdige med de inntegnede talerne på talerlisten.

– Det anses vedtatt.

Statsråd Einar Steensnæs: Følgene av vinterens bekymringsfulle kraftsituasjon har naturlig nok fått stor oppmerksomhet, og Regjeringen har satt i verk og foreslått overfor Stortinget strakstiltak som vi har sett som nødvendige. Nå viser det seg at det er mange her i salen som melder seg for erkjennelse av farskapet, eller skulle jeg si morskapet, hvis det er et begrep, til de ulike forslagene. Når det skaper begeistring i salen, har jeg ingenting imot at det er flere bidragsytere til det som nå blir vedtatt av Stortinget. Jeg vil likevel benytte anledningen til å minne om at det er et skille mellom de kortsiktige tiltakene som er foreslått for å avhjelpe dagens kraftsituasjon, og den mer langsiktige politikken som er siktet inn for å bedre forsyningssikkerheten, herunder en miljøvennlig energiomlegging.

Vannkraften har en dominerende rolle i den norske energiforsyningen. Det har vært vanskelig for alternative løsninger å få fotfeste i markedet, noe som igjen har ført til at vi i dag mangler kompetanse, aktører og teknologi for slike løsninger. For å imøtekomme framtidens krav til en mer fleksibel energiforsyning er vi derfor avhengige av at det utvikles kompetanse og markeder for alternative energiløsninger og energisparing.

Stortinget har gjennom opprettelsen av Energifondet og Enova stilt seg bak målene og strategien for omleggingen. Gjennom målrettet og effektiv bruk av tilskuddsmidler skal det bygges opp et levedyktig marked for nye energiløsninger og tjenester, basert på nye fornybare energikilder og lavere forbruk. Dette er en strategi som Regjeringen tror på og vil holde fast på.

I denne proposisjonen varsler Regjeringen at det vil bli satt i verk en informasjonskampanje i regi av Norges vassdrags- og energidirektorat for å informere publikum om den bekymringsfulle kraftsituasjonen og oppfordre til strømsparing. En så at husholdningene var raskt ute med å redusere sitt forbruk tidligere i vinter. Kampanjen i regi av NVE har derfor blitt rettet mot næringslivet og offentlig virksomhet, hvor potensialet er stort. 20 000 private og offentlige virksomheter har i løpet av kampanjen mottatt brev med informasjon og tips om strømsparing.

Jeg er fornøyd med at komiteen slutter opp om denne kampanjen.

Når det så gjelder forslaget om en midlertidig støtteordning for alternative oppvarmingsløsninger, har dette blitt svært positivt mottatt av folk. Jeg viser til de tall som er referert av representantene her i dag. Jeg vil understreke at denne ordningen er ment å være et strakstiltak med utgangspunkt i den spesielle situasjonen vi nå er i. Det er svært mange forbrukere som i vinter har vist interesse for alternative oppvarmingsmåter. Vi ønsker å utnytte den oppmerksomheten ved å gjøre slike investeringer lettere.

Formålet med denne ordningen er å muliggjøre en investering for privatpersoner som ønsker et alternativt oppvarmingssystem, samt å øke utbredelsen av nye energieffektive teknologier. Det er husholdninger som bruker elektrisk energi til hovedoppvarming i sine boliger, som er målgruppen.

Jeg er svært opptatt av at ordningen skal stille krav til kvalitet, både når det gjelder produktene i seg selv og selve installasjonen. Markedet for varmepumper, pelletskaminer og styringssystemer er sårbart og avhengig av at kundene blir fornøyde, og av at serviceapparatet rundt fungerer. Vi må derfor unngå å overstimulere markedet og skape en mulighet for kortsiktige profittjegere. Videre er det lagt vekt på at de som søker om støtte, skal få god informasjon om produktene de ønsker å kjøpe, samt forslag til andre måter en kan spare strøm på.

Stortinget har foreslått en frist til 15. mars for å kunne søke om støtte gjennom denne ordningen. Det mener jeg er en rimelig tidsfrist. Ordningen er allerede i dag gjort godt kjent gjennom media og vil bli ytterligere gjort godt kjent gjennom dagspressen. Søknader etter fristen vil ikke bli vurdert. Jeg ønsker at Enova skal behandle søknadene effektivt, slik at det raskt kan sendes ut tilsagnsbrev. Enova vil da få en oversikt over hvor stor andel av søknadsmengden som faktisk kvalifiserer til tilskudd, og etter hvert hvor mange av søkerne som faktisk gjennomfører investeringen. Dette vil gi oss grunnlag for å vurdere den endelige finansieringsrammen.

På bakgrunn av erfaringene med ordningen vil Enova evaluere resultatene, effekten i markedet og hvorvidt en slik ordning bør inngå i Enovas langsiktige arbeid med en miljøvennlig energiomlegging.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Vaksdal (FrP): Regjeringen skriver i proposisjonen følgende:

«Husholdninger vil kunne få støtte til for eksempel varmepumper, pelletskaminer […] eller styringssystemer som bidrar til å begrense elbruken.»

Til tross for at man skriver at dette er eksempler, vil man åpenbart nå følge slavisk disse eksempler og ikke bruke pengene der de kaster mest av seg. Vil statsråden gi meg en forklaring på hvorfor man ikke vil legge kostnadseffektive og teknologinøytrale kriterier til grunn ved tildeling av disse midlene? Jeg trodde hele hensikten med dette tiltaket var å dempe presset i etterspørselen etter strøm. Da må man kunne bruke pengene der de virker best, uavhengig av teknologi.

Statsråd Einar Steensnæs: I utgangspunktet gir jeg min tilslutning til prinsippet i det som representanten Vaksdal nå hevdet om kostnadseffektive løsninger. Det er da slik at departementet ønsker å forholde seg til Enova som det fagorgan som kan bedømme dette. Det er veldig greit å komme med kreative innspill, både fra Stortinget og andre, for hvordan det kan skje, og jeg vet at de såkalte rentbrennende vedovnene blir vurdert av Enova.

Det er likevel et par forhold som jeg er blitt gjort oppmerksom på, og som gjør at en har stilt spørsmål ved om det er hensiktsmessig. For det første er det prisen. Prisen på slike vedovner er betydelig lavere enn prisen på pelletskaminer, f.eks., og det er da ikke uten videre nødvendig med statlig tilskudd for å foreta en slik investering. For det andre gir pelletskaminer mulighet for styring av varmen tilsvarende det vi har på andre typer varmekilder som kan termostatstyres eller reguleres. Det kan ikke en vedovn, ikke på samme måten i hvert fall. Det er grunnen til at departementet forholder seg til Enovas forslag til hvordan dette regelverket skal utformes. Det ligger allerede et forslag til det regelverket på Enovas nettsider, og det er riktig at der er disse vedovnene ikke med. Men, som sagt, de kostnadseffektive, de beste og de mest hensiktsmessige løsningene vil ligge i bunnen for den vurdering av de innretninger og installasjoner som vil kunne komme inn under ordningen.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Jeg kan godt innrømme statsråden farskapet til forslaget, i og med at jeg så godt kjenner til hvordan det har blitt til, og at jeg vet hvor morskapet ligger.

Jeg oppfattet ikke at statsråden i sitt innlegg gav noen svar på de spørsmålene jeg stilte ham i innlegget mitt, og jeg vil gjerne at han utdyper litt nærmere det jeg tok opp i forhold til markedet, som kan bli anstrengt om man får en så kort tidsfrist for søknadene som 15. mars. Det er viktig for oss at man kan få slått fast fra denne talerstolen at eventuelle forsinkelser i levering og montering av utstyret ikke skal føre til at husholdningene mister det tilskuddet som ligger i ordningen. Jeg håper at statsråden kan gi en slik garanti fra denne talerstolen.

I tillegg håper jeg at statsråden kan kommentere om han nå har latt seg tilstrekkelig inspirere av SV, slik at han etter hvert kommer tilbake med et forslag om å se på Husbankens støtteordninger – som er det andre forslaget i Dokument nr. 8:32, og som han foreløpig ikke har signalisert noe ønske om å ta på seg farskapet til.

Presidenten: Det fine med forslag i Stortinget er at de er forholdsvis kjønnsnøytrale, så om det er farskap eller morskap, spiller egentlig ingen rolle.

Statsråd Einar Steensnæs: Det har vært mange friere – for å holde meg til bildet – til flere av disse forslagene. Men ettersom mitt parti ikke er tilhenger av løsaktige og ukjente forbindelser, gir jeg straks SV for så vidt den honnør at de har spilt inn et forslag som har dannet grunnlag for det Regjeringen har kommet med. Det har jeg ingen problemer med å gi anerkjennelse for. Så er det kvittert ut.

Når det gjelder fristen 15. mars, mener jeg oppriktig at neppe noe tiltak – jeg vil påstå ikke noe annet tiltak – som er blitt fremmet i kjølvannet av den anstrengte kraftsituasjonen, har blitt bedre kjent for folk, både gjennom redaksjonelle artikler på lederplass og gjennom avisinnlegg, enn nettopp denne ordningen. Alle som med rimelighet kunne tenke seg å være interessert, har vært klar over at dette kommer. Når vi så i tillegg, etter at Stortinget har vedtatt dette, annonserer gjennom Enova for ordningen, mener vi at vi har gitt alle som i det hele tatt har intensjoner om å utnytte denne ordningen, all mulig tid og grunn til å søke.

Når det gjelder dette med å la seg inspirere av SV, skal vi ikke utelukke at det kan skje igjen. Men jeg vil i dette tilfellet vise til at det er kommunalministeren som administrerer ordningen under Husbanken, og Stortinget har gjennom brev fra henne blitt gjort oppmerksom på de låneordninger som eksisterer for den type energiomlegging, selv om selve tilskuddsordningen er tatt bort.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Presidenten vil nå heve møtet. Nytt møte settes kl. 18, og vi starter med behandlingen av sak nr. 11.