Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Inger S. Enger (Sp): Ordet «strømkrise» har vært brukt mange ganger i vinter. Jo kaldere det har blitt ute, jo heitere har debatten blitt inne. Det har ikke manglet på bekymring for høye strømpriser, ei heller på forslag for å gjøre noe med det. Noen av forslagene er svært gode, andre er vel mindre gjennomtenkte. Det er viktig å få til ting fort, samtidig som en må tenke langsiktig.

Så tidlig som i oktober var det kjent at kraftmagasinene hadde unormalt lav beholdning for årstida. Odd Roger Enoksen og undertegnede fremmet den 23. oktober det dokumentet som vi i dag har til behandling. Bakgrunnen for forslaget er at strømmen som er produsert av norske fossefall, er en fellesressurs som vi må sørge for kommer alle til gode. Det nødvendige strømforbruket må ikke bli for dyrt, men må kunne kjøpes til en pris som er overkommelig for alle. Den tre–fire-doblingen av kraftprisene som vi har opplevd de siste månedene, er ikke akseptabel.

Senterpartiet vil gjenvinne noe av styringen med strømforsyningen for å få bedre sikkerhet i tørrår. Kraftprodusentene har fritt kunnet disponere det vannet som skulle bli grunnlag for vinterens forsyning. Og det har de så absolutt gjort. Det har gått bra i noen år, men i tørrår kan det altså gå ganske galt. Strømprisene stiger og blir umulig å håndtere for en god del mennesker. Dessuten må ikke beredskapssiden glemmes.

Motforstillingene til dette forslaget var det mange av i utgangspunktet, men etter hvert som kulden vedvarte og magasinene ble mer og mer nedtappet, stilnet argumentene om at vi ikke kunne gripe inn i et fritt marked – snarere tvert imot. På nyåret ble avisene for alvor opptatt av dette. I januar brakte tre av de store Oslo-avisene dette temaet opp på lederplass, og det var ikke noe å si på engasjementet. Det var sterkt. Med litt ulike ordelag uttrykte de at den alvorlige energisituasjonen krever styring. Myndighetene må ta ansvar for beredskap, tørrårssikring, og altså sørge for at det er vann i magasinene. Etter hvert har også ulike politiske partier uttrykt sin sympati for forslaget. Jeg skal ikke sitere noen, men det finnes gode sitat.

Kraftbransjen har også fått sitt pass påskrevet i denne sammenhengen. Det er ikke galt å tjene penger, men det får jo være grenser. Kraftbransjen har solgt uten tanke på beredskap, strømpriser og samfunnsansvar.

Men nå er det jo slik at det i første rekke er politikerne som må ta samfunnsansvar. Det er politikerne som må sørge for at nødvendig infrastruktur fungerer i dette landet. Det er politikerne som må utforme regelverket – og eventuelt endre det når det er nødvendig. Det kan være nødvendig nå.

Og så er spørsmålet: Hva kan en gjøre? Når det frie markedet ikke fungerer, er det tid for tiltak. Da blir det nødvendig å gi beskjed om at nedtapping av magasinene skal begrenses. Det kan gjøres på flere måter – enten kan det pålegges ved tvang, eller det kan gis økonomisk kompensasjon. Det var interessant å lese ministerens uttalelse i går hvor han snakker om betingelser knyttet til skatt og avgifter. Virkemidlene finnes altså – det er politisk vilje som er avgjørende for å ta dem i bruk. Vi kan ikke fortsette å gamble med været. Fra NVE får vi opplyst at sjøl med svært mye regn i dette året vil ikke magasinene være fulle til høsten. Så dette er altså alvor.

Jeg har tidligere nevnt at det er mange gode forslag når det gjelder å forbedre strømsituasjonen, og ulike forslag, som jo også skal tas opp her i dag.

Sjølsagt er også omlegging til andre energikilder veldig viktig, men det tar lang tid. Forslaget om minstekrav til magasinfylling skiller seg ut fra flere av de andre forslagene, for dette forslaget dreier seg om en systemforbedring. Det er et langsiktig tiltak som kan gjennomføres raskt, hvis det er politisk vilje til det.

Hallgeir H. Langeland (SV): Senterpartiet og SV har eit forslag som ikkje blei teke opp av representanten Inger S. Enger, så då tek SV opp det forslaget, som går på at ein ber Regjeringa om å gjennomgå energilova med sikte på å revidera krav til magasinfylling i vasskraftverk på ulike årstider, samt andre regulerande tiltak.

For SV sin del er det viktig at den debatten me no har om dette forslaget, blir klargjerande i forhold til kva Regjeringa no har tenkt seg når det gjeld energilova.

I innstillinga står det at regjeringspartia gjev beskjed om at det skal koma ei eiga stortingsmelding med ein grundig gjennomgang av energilova med spørsmål knytte til energitryggleik og energiforsyning. Etter at energi- og miljøkomiteen hadde lagt fram innstillinga, har det blitt sagt at dette eigentleg ikkje var meint frå regjeringspartia si side. Då er det viktig at ein frå statsråden si side i denne saka får klargjort kva han ønskjer å koma med til Stortinget i forhold til dette.

SV har saman med Framstegspartiet og Arbeidarpartiet kravd ei sak om nettoverføring, som går på den problematikken. Den reknar eg med kjem. SV har aleine foreslått at ein må sjå på fastleddsproblematikken. Den reknar me med kjem i denne gjennomgangen av energilova frå statsråden si side. I tillegg har SV fremma eit meir heilskapleg forslag, som går på at ein ønskjer ein gjennomgang av den energilova som blei vedteken innført 1. januar 1991, med dåverande statsråd Reiten frå Senterpartiet i spissen. Det er så mykje knytt til den situasjonen me hadde no i haust, og i vår, som gjer det nødvendig at politikarane ser på om dei ikkje må ta meir styring av energimarknaden. Det er det viktige signalet SV ønskjer å gje til statsråden; dette må ein gå gjennom på ein skikkeleg måte, slik at ein får konsekvensane på bordet i forhold til den situasjonen ein har hatt i haust.

Eg vil elles ikkje gå nærare inn på SV sitt forslag om gjennomgang, men eg håper at statsråden i sitt innlegg seier noko om kor grundig den gjennomgangen vil bli.

Sylvia Brustad (A): Det er ingen tvil om at det er en svært alvorlig situasjon energinasjonen Norge har kommet opp i, og det viktigste nå må være å greie å tette hullet mellom det vi bruker, og det vi produserer. Da må vi få inn mer kraft på markedet, for å unngå at prisene stabiliserer seg permanent på et så høyt nivå som det som er tilfellet nå.

Vi mener fra Arbeiderpartiets side at det er uakseptabelt med slike prissvingninger som vi har sett denne vinteren. Med bakgrunn i det mener vi det er nødvendig å vurdere deler av energiloven, energisikkerheten og energiforsyningen. Derfor er vi med i det flertallet som går inn for at dette dokumentet skal vedlegges protokollen.

Statsråd Einar Steensnæs: De sterke svingningene i tilsigene som vi har sett det siste året, har satt kraftmarkedet på en hard prøve. Våren og sommeren 2002 var preget av større tilsig enn normalt til vannkraftsystemet. Men denne situasjonen ble avløst av en høst med det laveste tilsiget som er målt siden registreringene begynte for over 70 år siden.

De høye prisene som har fulgt utviklingen i høst, har mobilisert ressurser som har vært nødvendig for å avhjelpe den anstrengte situasjonen. Importen fra land utenfor Norden har økt, og ubrukt kapasitet i det nordiske kraftmarkedet er blitt tatt i bruk. De siste tallene viser også at det samlede strømforbruket i Norge hittil i år har gått ned med mer enn 6 pst. sammenliknet med i fjor. Også korrigert for temperaturer ser vi en nedgang i alminnelig forsyning i denne størrelsesorden.

Selv om erfaringene med denne vinteren viser at ressursene mobiliseres i en anstrengt situasjon, er det også blitt klart at svingningene i vannkraftsystemet gir resultater som er vanskelig å akseptere. Dette gjelder både i forhold til de kortsiktige virkningene for forbrukerne, altså høy pris, og i forhold til de krav vi setter til en akseptabel forsyningssikkerhet.

Spennvidden i den norske årsproduksjonen av vannkraft tilsvarer halvparten av årsproduksjonen i et normalår. Med en slik betydelig – og grunnleggende – usikkerhet er det nødvendig å sikre at energiforsyningen er bedre rustet enn i dag til å håndtere en slik svikt i produksjonen.

Det vil være nødvendig med omfattende tiltak, og politikken må basere seg på innsats på en rekke områder, som til sammen kan bidra til en ønsket utvikling.

Jeg er derfor enig med forslagsstillerne når de peker på at det nå er viktig med en gjennomgang av lovverket for å se om hensynet til forsyningssikkerheten er godt nok ivaretatt i dag.

Som jeg tidligere har varslet, tar Regjeringen sikte på å legge fram en stortingsmelding om dette temaet. I denne sammenheng ser jeg det som naturlig å foreta en nærmere vurdering av konkrete forslag til endringer eller tiltak som kan bidra til en sikrere energiforsyning. Disse problemstillingene vil imidlertid kreve grundige faglige utredninger og også avklaringer med de øvrige nordiske land, ettersom Norge deltar i et nordisk elmarked. Det gjelder også de forslagene som er framsatt av representantene Enoksen og Enger.

Det er riktig det som er sagt av representanten Enger, at det foreligger mange forslag av ulik kvalitet – i den forstand at kanskje ikke alle forslagene er like gjennomarbeidede og gjennomtenkte. Men i utgangspunktet synes jeg det er positivt at det kommer opp ideer og innspill til det arbeidet som nå skal skje i departementet. Jeg har for øvrig merket meg at forslagsstillerne har endret noe på ordlyden i sitt mindretallsforslag. Det har en annen ordlyd enn det opprinnelige forslaget.

Det er også forskjellige forslag, hvor man i noen pålegger Regjeringen å komme noe fortere til Stortinget med tilbakemelding enn det jeg i utgangspunktet hadde tenkt meg, slik at samordningen i stortingsmeldingen som jeg hadde tenkt meg, ikke uten videre kan gjennomføres. Det er det Stortinget som har kontroll med. Men på grunn av at noen av tilbakemeldingene ønskes allerede i revidert nasjonalbudsjett, vil jeg ikke kunne koordinere det med arbeidet med stortingsmeldingen. Noen av tilbakemeldingene kommer derfor i egne dokumenter, og noen vil bli faset inn i revidert nasjonalbudsjett.

La meg til slutt si at parallelt med det arbeidet vi nå gjør for en langsiktig, stabil forsyningssikkerhet, vurderer departementet også løpende behov for tiltak som kan avbøte den anstrengte kraftsituasjonen vi har i år. Det gjelder også beredskapen for neste års kraftforsyning.

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Vaksdal (FrP): Departementet skriver i et brev av 29. november til energi- og miljøkomiteen at «omfattende og langvarige krav til magasinfyllingen vil bidra til redusert vannkraftproduksjon», i tillegg til å «være et omfattende inngrep i vannkraftprodusentenes disponeringer».

Vi ville altså fått en forverring av situasjonen dersom man hadde gått til et slikt tiltak som fremmes i Dokument nr. 8-forslaget.

Det har vært hevdet fra forskjellig hold at innføring av slike krav kan bidra til en ytterligere prisøkning på strøm, og at prisene ville ha steget på et tidligere tidspunkt dersom vi hadde hatt disse kravene i vinter. Er statsråden enig i disse betraktningene? Og er det riktig at man kanskje hadde fått prisøkning i august istedenfor i november dersom slike krav hadde vært innført i vinter?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil begynne med å si at jeg er enig i departementets formuleringer til komiteen – det skulle vel gi seg selv. Når det ble formulert slik, var det for å advare Stortinget mot å fatte vedtak som kunne bidra til det motsatte av det vi ønsket – altså en større grad av forsyningssikkerhet og dermed også en større grad av forutsigbarhet når det gjelder produksjon.

Det å regulere magasinene på den måten som jeg forstod var intensjonen i Dokument nr. 8-forslaget, er etter mitt syn ikke hensiktsmessig. Derimot gir jeg forslagsstillerne honnør for at de på et tidlig tidspunkt ønsket å fokusere på et viktig problem. De var sannsynligvis bedre enn både Meteorologisk institutt og statsråden til å spå hvordan værutviklingen ville bli. Det ble jo atskillig verre enn det de mest skeptiske kunne tenke seg.

Det er også riktig som representanten Vaksdal sa, at med en slik regulering vil også prisene øke. Det er imidlertid en problemstilling jeg vil komme tilbake til Stortinget med. Om en endring i markedsmekanismene vil føre til en høyere strømpris mot en større grad av forsyningssikkerhet, tror jeg både forbrukerne, industrien og offentlig forvaltning vil være tjent med det. Hvilke mekanismer som kan være aktuelle, må jeg få lov til å gå nøye igjennom. Men jeg ser ikke bort fra at økt forsyningssikkerhet vil ha en pris.

Det er viktig at vi bruker virkemidler som er hensiktsmessige, og som er målrettet mot det vi alle ønsker oss.

Hallgeir H. Langeland (SV): Lat meg starta med ein kommentar til noko statsråden sa for ei lita stund sia, at ein del av dei forslaga som me behandlar her i dag, ikkje nødvendigvis var godt nok gjennomarbeidde. Det er eg for så vidt einig i når det gjeld nokre. Men andre forslag viser seg jo å vera så gode at Regjeringa kjem med dei som eigne forslag, så her må ein skilja mellom dei gode forslaga og dei dårlege. Eg tenkjer då spesielt på investeringsstøtta – som me kjem tilbake til – for å gjera folk mindre straumavhengige. Der har dei jo fått ein god idé frå forslagsstillarane i Stortinget.

Så til problemstillingar knytte til stortingsmelding/revidert budsjett. Slik eg tolkar statsråden, skal dette altså gå på nettoverføring som stortingsfleirtalet har forlangt skal koma i revidert budsjett. Det kjem i revidert budsjett, mens ein del andre problemstillingar som går på styring av marknaden og på revisjon av energilova – eventuelt om ein må gjera noko med målsetjinga for ho – skal ein koma tilbake til i ei eiga stortingsmelding, og det vil først skje på haustparten.

Eg vil gjerne ha stadfesta min analyse av det som statsråden sa.

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil selvfølgelig forholde meg til det Stortinget ønsker, når det gjelder tilbakemelding. Men det kan være noe motstridende interesser mellom en hurtigst mulig tilbakemelding til Stortinget med svar på en del problemstillinger og mulighetene for å gå dypt inn i problematikken og komme opp med ulike alternativer, som vil være mer tidkrevende.

Jeg vil si det slik at hvis jeg skulle behøve mer tid på en del av disse viktige problemstillingene enn hva som er forutsatt i dokumentene, vil jeg selvfølgelig komme tilbake til Stortinget på hensiktsmessig måte og selv forelegge de valg som måtte være nødvendige for at en kan få en best mulig prosess. Så langt vil jeg forholde meg til de tidsfrister som er satt. Men skulle det som sagt dukke opp behov som gjør det nødvendig å bruke lengre tid, er det selvfølgelig en problemstilling jeg vil drøfte med Stortinget.

Inger S. Enger (Sp): Det er helt rett det som statsråden sa, at forslaget til vedtak er litt endret. Det er gjort breiere og bedre, og jeg tror det har skjedd en utvikling med forslagsstillerne i løpet av disse månedene som har gått. Jeg har også merket meg at det har skjedd en utvikling med andre på dette området her. Det er jo fint.

Da må jeg nesten gå litt inn på det, for i et brev til komiteen angående magasinfyllingssaken datert 29. november 2002 er statsråden svært opptatt av å forklare at krav til magasinfylling ikke er noen særlig god sak, og at slike krav vil være et omfattende inngrep i vannkraftprodusentenes disponeringer. Men ifølge gårsdagens Vårt Land sier statsråden:

«Jeg er i tvil om at vi har gode nok regler som hindrer oss i å bli fillerista av markedet i ekstreme værsituasjoner. Vi må sørge for betingelser knyttet til skatt og avgifter som oppmuntrer produsentene til å holde igjen på kraftproduksjonen.»

Dette er en strålende utvikling! Om det er klokskap eller nød, vet jeg ikke, men det passer i hvert fall veldig godt med Senterpartiets merknader i denne saken, hvor vi nettopp sier at krav til magasinfylling kan nødvendiggjøre en form for kompensasjon til produsentene.

Så til spørsmålet: Hva vil statsråden konkret gjøre for at dette tiltaket kan gjennomføres så raskt at vi ikke får en tilsvarende situasjon neste år? – Været kjenner vi jo ikke.

Statsråd Einar Steensnæs: Aller først må jeg få takke for attesten for at jeg, som representanten Enger sa, har hatt en positiv utvikling i synet på de tiltak som er nødvendige.

Først og fremst er jeg nødt til å minne representanten Enger om at jeg fremdeles er svært skeptisk i forhold til de reguleringstiltak som ligger bak det forslaget som er fremmet. Jeg tror, som jeg sa også i min svarreplikk til representanten Vaksdal, at det ikke er hensiktsmessig. Det vil ikke bringe oss dit vi ønsker oss. Det er faktisk også erstatningsplikt knyttet til et slikt inngrep, altså en betydelig økonomisk kostnad.

Det har bl.a. fra en del fagorganisasjoner og interesseorganisasjoner blitt pekt på skatte- og avgiftsinstrumentet som et incentiv. Jeg nevnte dette sammen med andre ting til Vårt Land. Jeg har i grunnen ennå ikke tatt stilling til hvorvidt det er hensiktsmessig å innføre den typen endringer, f.eks. i grunnrenteskatten, som kunne oppmuntre til en mer hensiktsmessig produksjonsprofil enn den som fins i dag. Men dette er iallfall av de forslagene som vi vil vurdere.

Jeg må åpent og ærlig si til Stortinget at jeg ikke har trukket noen konklusjon når det gjelder dette. Det er en del viktige avveininger som må gjøres. Jeg er veldig opptatt av at de forslagene som jeg vil invitere Stortinget til å ta stilling til, er vel gjennomarbeidet og målrettet, og at de bringer oss det vi ønsker oss, nemlig at vi har en sikker forsyning av kraft til priser som er akseptable for forbrukerne både i husholdningene og i industrien.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5