John I. Alvheim (FrP): Jeg har følgende spørsmål
til den ærede helseminister:
«Statens helsetilsyn har kartlagt
mulighetene for å få legehjelp på dagtid
i norske kommuner, som gav som resultat at under halvparten
av kommunene har tilbud om legetjeneste på dagtid. Dette
skaper store problemer for pasientene.
Finner statsråden dette tilfredsstillende,
og hva vil i tilfelle statsråden gjøre med dette?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Norsk Gallup har på vegne av Statens
helsetilsyn gjennomført en kartlegging av tilgjengelighet
til kommunal legetjeneste på dagtid. Undersøkelsen
tok utgangspunkt i telefonnummeret på side to
i telefonkatalogen under rubrikken «Dersom hjelpen kan
vente litt», dvs. i situasjoner der det ikke
er nødvendig å kontakte medisinsk nødnummer,
113. Undersøkelsen var en test på hvor enkelt
det var å få kontakt med lege i kommunen
med vakt den aktuelle dagen. Tilgang til legevakt på dagtid
kan bl.a. være aktuelt for tilreisende og innbyggere som ikke
har tilgang til fastlege i kommunen, og i tilfeller hvor fastlegen
av ulike grunner ikke er tilgjengelig.
Det oppgitte telefonnummer for hver kommune
ble forsøkt ringt opp inntil tre ganger med inntil ett
minutts varighet. Undersøkelsen ble gjennomført
i ukene 47–49 og skjedde i tidsrommet kl. 0900–1100
og kl. 1200–1500. Kartleggingen har dermed et begrenset
omfang, og resultatene må tolkes deretter.
Representanten Alvheim trekker den konklusjon
at under halvparten av kommunene har tilbud om legetjenester på dagtid.
Jeg mener det ikke er grunnlag for å trekke
en slik konklusjon. Innbyggere som har behov for legehjelp på dagtid,
vil normalt ta kontakt med sin fastlege. Fastlegen skal ivareta
sitt ansvar i denne sammenheng i samsvar med det som er regulert
i avtaleverket mellom Den norske lægeforening
og Kommunenes Sentralforbund.
Jeg er imidlertid ikke tilfreds med
at resultatet fra kartleggingen viste problemer
med å komme i kontakt med lege på vakt
i over halvparten av landets kommuner. Derfor har jeg skrevet brev
til landets kommuner. I brevet har jeg bedt kommunene om å gjennomgå sitt system
og sørge for nødvendige forbedringer
slik at innbyggerne kan komme gjennom på telefon til legekontor som
har vakt. Videre har Statens helsetilsyn oversendt rapporten om
kartleggingen til fylkeslegene og bedt om at de iverksetter nødvendig
oppfølging av kommunene i sitt fylke.
Jeg vil understreke kommunenes ansvar for å sørge for
at innbyggere som bor eller midlertidig oppholder seg i
kommunen, har tilgang til nødvendige helsetjenester. Kommunen
plikter å organisere øyeblikkelige hjelpetilbud
både i og utenom legekontorets kontortid. Det er igangsatt
et arbeid med å utarbeide felles forskrift om den
akuttmedisinske kjede. I den sammenheng vil jeg vurdere å tydeliggjøre
krav om tilgjengelighet til kommunal legevakttjeneste på dagtid.
Men i første rekke er dette et spørsmål
om å sikre gode rutiner når det gjelder informasjon
og tilgjengelighet. Det er i hovedsak ikke et ressursspørsmål eller
et regelspørsmål.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for svaret og
for at han har tatt fatt i denne rapporten og de konsekvensene den
synes å peke på.
Fastlegeordningen
ble innført i 2001 og skulle sikre oss alle en
fast lege, kontinuitet i lege/pasient-forholdet og bedre
legehjelp når vi trengte det. Slik har det dessverre ikke
blitt, i alle fall ikke i de fleste av landets
kommuner. Dette har skapt problemer for mange
pasienter, og det er dokumentert at enkeltpasienter i akutte faser
har avgått ved døden fordi de ble kasteballer
i et system som ikke tar ansvar. Kartleggingen fra Helsetilsynets side
viser at det i hele 31 pst. av kommunene ikke
var mulig for pasienten å få kontakt med lege.
Mitt oppfølgingsspørsmål
til helseministeren blir da: Hvorfor ble ikke
kommunene pålagt en legevaktordning på dagtid
da fastlegeordningen ble iverksatt?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Kommunene har hatt og har et ansvar for legevakttjeneste
på dagtid. Det vi her taler om, er måten kommunene
følger opp dette ansvaret på.
Jeg er uten videre enig med representanten
Alvheim i at det denne undersøkelsen indikerer, er at tilgjengeligheten
til slik hjelp på dagtid er for dårlig. Jeg mener
at det er noe kommunene med utgangspunkt i de avtaler og de forpliktelser
de har, må bringe på plass. Jeg ser da bort fra
de kommunene der man har problemer med legedekningen.
Men heldigvis er det etter at fastlegeordningen ble
innført, langt færre kommuner som har slike problemer.
Det er i seg selv et uttrykk for at man har fått en bedre
tilgjengelighet. De konklusjoner representanten Alvheim trekker
om utviklingen etter at fastlegeordningen
ble gjennomført, er det i hvert fall ikke i denne
rapporten noe grunnlag for.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker igjen statsråden for svaret.
Jeg forstår at det kan være
vanskelig og nær sagt umulig for en
fastlege å reise på sykebesøk fra et
fullsatt pasientkontor på dagtid. Men jeg har ingen forståelse
for at kommunene og KS har utnyttet denne situasjonen når
det gjelder fastlegeordningen, og dermed har unnlatt å etablere
akuttilbud på dagtid i kommunens regi. Vi kan ikke ha
en ordning der det kan være livsfarlig å bli
syk i fastlegens kontortid.
Jeg er kjent med at det nå skal utarbeides
nye forskrifter i forbindelse med akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus.
Vil helseministeren da sørge for at
kommunene blir pålagt å etablere legevaktordning
på dagtid, slik at pasienter for fremtiden kan være
trygge på at akutthjelp vil være å få i
kommunene når behovet melder seg? Det er en dårlig
løsning at AMK-sentralene skal belastes med ordinær
legevakttjeneste.
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg gjenta at det er kommunenes ansvar at
det er en tilgjengelig legevakttjeneste på dagtid. Jeg
vil i forbindelse med den felles forskriften om akuttmedisinsk tjeneste
som representanten Alvheim nå refererer til, vurdere om
det er behov for å tydeliggjøre kravene til dette.
Denne undersøkelsen dreier
seg altså om tilgjengeligheten av dette tilbudet på telefonen,
og ikke om kommunene har unnlatt å oppfylle sin
plikt til å ha en slik legevakttjeneste. Det er ikke
dokumentert i denne undersøkelsen, og det er det heller ikke
grunnlag for her. Jeg mener at kommunene med enkle midler
kan sørge for god informasjon og god tilgjengelighet til
de legene som faktisk har dette ansvaret på dagtid. Det
er også mitt hovedbudskap i det brevet jeg har
sendt til samtlige ordførere.