Gjermund Hagesæter (FrP): Eg har følgjande
spørsmål til samferdselsministeren:
«Nye tall for 2002 viser at det er
registrert en klar nedgang i trafikkulykker
på strekninger der fartsgrensen er økt fra 90
km/t til 100 km/t. Leder for trafikksikkerhetsseksjonen
i Vegdirektoratet forklarer dette med at den nye fartsgrensen er
bedre tilpasset det nivået som trafikantene
selv mener er naturlig, og at det dermed blir en jevnere
flyt med mindre akselerasjon og bremsing i trafikken.
Vil statsråden, på bakgrunn
av disse tallene, vurdere å øke fartsgrensene
på flere vegstrekninger?»
Statsråd Torild Skogsholm: Samferdselsdepartementet besluttet i mai 2002 å øke
fartsgrensen til 100 km/t på deler av E18 i Vestfold
og Buskerud. Denne fartsgrenseøkningen var en
del av en prøveordning med særskilt fartsgrense
100 km/t på enkelte flerfelts motorveger med høy
standard og lav ulykkesfrekvens, som ble vedtatt i forbindelse med
gjeldende NTP. Det ble også satt konkrete krav
om oppføring av vegbelysning og midtrekkverk samt gjennomføring
av trafikksikkerhetsrevisjon.
Jeg mener dette forsøket
er fornuftig, bl.a. fordi det vil kunne bidra til å sikre
en generell respekt for fartsgrensene. Parallelt med disse forsøkene
med høyere fartsgrense har det også vært
forsøk med å sette ned fartsgrensene på spesielt
ulykkesutsatte strekninger.
På motorvegstrekningen på E18
i Vestfold viser de foreløpige registreringene en nedgang
i antall trafikkulykker. Særlig antallet ulykker
med stor alvorlighetsgrad har gått ned etter åpningen
av den nye E18 gjennom Buskerud og Vestfold. Jeg synes det er gledelig
at antallet ulykker har gått ned på disse strekningene.
De foreløpige resultatene indikerer at 100 km/t
er en hensiktsmessig fartsgrense på motorvegstrekninger
med meget god standard.
I løpet av våren 2003 vil
Vegdirektoratet foreta en endelig evaluering
av motorvegstrekningene med ny fartsgrense 100 km/t. Vegstrekninger
der fartsgrensen er redusert fra 90 til 80 km/t og fra
80 til 70 km/t, vil også bli evaluert.
Den siste gruppen omfatter noen av
de mest ulykkesutsatte riksvegstrekningene. På disse vegene,
med tovegsrettet trafikk uten noen form for midtrekkverk
og ofte med farlig sideterreng, er omfanget av personskader stort.
Av nye strekninger er det kun motorvegstrekningen E18
fra Asker til Drammen som har høy nok standard til å øke
fartsgrensen til 100 km/t. Før fartsgrensen
eventuelt kan heves her, gjenstår imidlertid å montere
midtrekkverk på en strekning i Buskerud. Når de
endelige evalueringene av dagens forsøk er klare, vil jeg
vurdere på nytt hvilke fartsgrenser som bør velges
på ulike typer veger utenfor tettbygd strøk. Mitt
utgangspunkt vil da være at fartsgrensene er
et virkemiddel for å bedre trafikksikkerheten
på vegene, og at de samtidig settes slik at respekten for
at vi har fornuftige fartsgrenser, sikres.
Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil takke statsråden for svaret.
Eg tolkar dette slik at ho er open for å vurdere å auke
fartsgrensene på andre vegstrekningar.
Som statsråden poengterer, er det
sjølvsagt viktig at ein utbetrar vegstrekningane, og at
ein då får vegen sikrare på mange måtar.
Ei satsing på veginvesteringar vil medføre lågare
kostnader for næringslivet, det vil medføre færre
trafikkulykker, og det vil også i dagens situasjon medføre
færre arbeidsledige. Spørsmålet mitt
er då om statsråden vil presse på for
at det skal bli løyvt meir midlar og nok midlar til veginvesteringar
i tida framover, både når
det gjeld revidert nasjonalbudsjett og når det gjeld statsbudsjettet
for 2004, slik at vi på den måten kan heve
standarden på vegstrekningar og dermed auke fartsgrensene.
Statsråd Torild Skogsholm: Dette spørsmålet har jeg
nettopp fått her i salen for noen minutter
siden. Så vidt jeg vet, er det ikke framlagt
noe budsjettforslag i dag! Derfor får vi komme tilbake
til det når budsjettet kommer.
Gjermund Hagesæter (FrP): Eg stilte ikkje spørsmål
om det ville vere i budsjettet, eg stilte spørsmål
om statsråden ville presse på for at det blir løyvt
pengar til vegsektoren.
Elles vil eg referere til at vi i
fjor hadde eit veldig dystert år når det gjeld
trafikkskadde – vi passerte 12 000 trafikkskadde,
ei auking på 15 pst. Dette er ein kraftig negativ
trend som eg synest er urovekkjande, og eg vil då spørje
statsråden: Viser ikkje dette at verkemidla frå Regjeringa
er mislukka på fleire område, og at ein er nøydd til å tenkje
nytt og ta i bruk radikale verkemiddel ved å satse meir
på vegbygging og kanskje auke fartsgrensene enkelte
stader? Vil ikkje dette gi ein langt betre effekt slik
at vi ikkje får den negative utviklinga som vi
såg for fjoråret?
Statsråd Torild Skogsholm: Forskning og erfaring viser at ulike tiltak
gir ulike utslag i forhold til hvordan man hever trafikksikkerheten,
og det er viktig å ta i bruk ulike tiltak og bruke
ulike virkemidler. Det gjør vi, og som jeg viste til tidligere
i dag, følger vi opp ikke minst det som går
på drift og vedlikehold i henhold til transportplanen,
fordi det er med på å holde sikkerheten oppe. Trafikksikkerhetsanalyser
viser at ulykkestallene varierer fra tid til annen. Vi ligger foreløpig
godt an i år, men det kan vi på ingen måte
ta til inntekt for at vi har gjort en god jobb i trafikksikkerhetsarbeidet.
Vi må hele tiden sørge for at vi har
et sterkt fokus på trafikksikkerheten. Og så er
det slik at når vi er innenfor en helhetlig
ramme, et helhetlig økonomisk opplegg, må vi ha
en forsvarlig transportpolitikk og en forsvarlig trafikksikkerhetspolitikk, ikke
minst.
I forhold til om jeg vil presse på for å få mer
penger til samferdsel, vil jeg minne om at det er Stortinget som foretar
disse beslutningene, til slutt.