Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har følgende spørsmål til
kultur- og kirkeministeren:
«Østfoldingene er på 4. plass
i spill pr. person. Av til sammen 574 mill. kr fra fylket på Norsk
Tippings spill (uten Extra), kommer kun 18,6 mill. kr tilbake i
form av midler til idrettsanlegg. Det er jumboplass i prosent av innsatsen.
Mens 100 tippekroner gir 3,20 kr til lokale idrettsanlegg, får
idretten i Nord-Trøndelag det tredobbelte tilbake.
Vil departementet vurdere om spilleinntektene
kan bli ett av kriteriene for tildeling?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Ved lov om pengespill mv.
av 28. august 1992 nr. 103 er det i § 10 bestemt
at overskotet i Norsk Tipping skal fordelast på formåla
idrett, kultur og forsking. Frå og med 2005 vil idrett
og kultur få halvparten av overskotet kvar.
I år vart det 1 050 mill.
kr kvar til idrett og kultur, og 600 mill. kr til forsking.
Midlane til idrettsformål for 2003
vart i tråd med lova fordelt i statsråd
25. april. Det vart avsett 525 mill. kr til idrettsanlegg
i kommunane. Av desse vart 495 mill. kr fordelte i rammer til fylkeskommunane.
Fordelinga fylkeskommunane imellom blir rekna
ut frå bestemte kriterium som Stortinget
tidlegare har slutta seg til, sist ved handsaminga av St.meld. nr.
14 for 1999-2000, Idrettslivet i endring.
Ordninga med spelemidlar til anlegg for idrett
og fysisk aktivitet er søknadsbasert. Det vil seia at dei
kriteria som veg tyngst, har samanheng med dei søknadene
som har kome inn, og som har blitt godkjende. Kommunane føretek
prioritering av søknadene, mens fylkeskommunen tek avgjerd
om fordelinga.
Det var i år godkjende søknader
for 1 275 mill. kr. Søknadene fordeler seg på ordinære
nyanlegg, rehabilitering av eksisterande anlegg og nærmiljøanlegg.
Alle fylkeskommunane får
lik prosentsats til søknader til rehabilitering og større
nærmiljøanlegg. Til mindre nærmiljøanlegg
blir tilskotet rekna ut etter talet på personar
i fylket mellom 6 og 19 år.
Til ordinære nyanlegg nyttar ein tre
kriterium: godkjend søknadssum, 50 pst., talet på innbyggjarar,
25 pst. og anleggsdekning, 25 pst. Kriteria er meinte å bidra
til ei fordeling av spelemidlane til anleggsformål i forhold til
lokale behov.
Tilskotsordninga er søknadsbasert,
og det er ingen samanheng mellom kor mykje det blir spela
for i kvart enkelt fylke eller kvar enkelt kommune. Slik
har det vore sidan spelemiddelordninga vart innført
i 1948. Slik ordninga er no, er det idrettens behov uttrykt gjennom
dei søknadene som kjem, kombinert med kommunane sine prioriteringar,
som styrer fordelinga av midlane, og slik meiner departementet det
framleis skal vera.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg har nå fått en beskrivelse
av det regelverk som gjelder, og et støtteinnlegg for det,
og allikevel er det liten eller ingen sammenheng mellom
det beløpet det spilles for i det enkelte fylke, og det
som tilbakeføres til det enkelte fylke. Statistisk er det
det sentrale Østlandet, Oppland og Sør-Trøndelag
som får lite tilbake. Dette er områder
med stor befolkningstetthet og stor anleggstetthet. Det er da logisk
at der man har en større befolkningstetthet, er det også behov
for flere anlegg. Hvis f.eks. Østfold hadde fått igjen
det samme som Nord-Trøndelag, ville man der ha fått
40 mill. kr mer.
Mener ikke statsråden
at det ut fra et rettferdighetsprinsipp burde være
større samsvar mellom det det enkelte fylke betaler
inn, og det som går tilbake til det enkelte fylke, og at
man vurderer nye kriterier for dette? Man har gode prosjekter
i alle fylker, og selv om man har et komplisert og detaljert
regelverk, gir dette utslag innenfor idretten
som ikke alle synes er like hyggelig.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg har aldri opplevd at det har vore
nokon samanheng mellom kor mykje det blir spela for i
eit fylke, og kor stor idrettsaktivitet det er i eit fylke. Vi må sjølvsagt dela
ut midlane ut frå kvar behovet er størst, og det
er det kommunane og fylka som veit best. Dei søkjer, og
dei får midlar etter vedtekne kriterium som Stortinget
har slutta seg til.
Når det gjeld spørsmålsstillinga
i forhold til folketette område, er eg samd i det spørjaren
sa. Det er eit av dei områda vi har sagt at vi skal prioritera,
uavhengig av kor mykje det blir spela for, men avhengig av kva behovet
er. Folketette område treng fleire banar, fordi det er
fleire som skal bruka dei. Kor mange innbyggjarar som er mellom
16 og 19 år, er òg eit av kriteria på desse
områda. Det er det heilt naturleg at vi tek inn, men det
er ingen samanheng mellom kor mykje folk spelar for, og
kor ivrige dei er på idrettsbanen – dessverre,
kanskje, men slik er det.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg registrerer at man i hvert fall i Østfold
jobber innenfor idretten for å få tilbakeført
en større andel. Man har mange gode prosjekter,
og man vil gjerne ha en mer rettferdig fordeling gjennom en omfordeling.
Det vil være en sterk stimulans til miljøet hvis
man fikk til det. Mener ikke statsråden
at det er et synspunkt som også kan stimulere
idretten i det enkelte fylke?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg trur på ingen måte
at det er nokon samanheng mellom idrettsaktiviteten i
det enkelte fylke og kor mykje folk spelar for. Tvert imot meiner
eg at fylka ikkje skal konkurrera om å spela
mest for å få mest pengar, det ville vera
ein negativ effekt, vil eg faktisk seia. Men å arbeida
for å få ein større del, må fylka
berre gjera, men då må det gå ut frå kva
slags prosjekt dei har, og ikkje kor mykje folk spelar
for. Eg synest faktisk det er eit negativt kriterium representanten
ber om blir lagt inn. Positive kriterium som folketettleik, aktivitetar
og prioriteringar i kommunen må dei gjerne arbeida for.
Men eg minner heilt til slutt om at dei kriteria som vi deler ut
midlane etter, er vedtekne av Stortinget, og eg held meg til dei
reglane som vi har.