Signe Øye (A): Jeg har et spørsmål til kommunal-
og regionalministeren:
«Stjørdal kommune har et
registrert boligbehov for enslige, enslige forsørgere
og unge barnefamilier og har inngått et samarbeid
med boligbyggelaget om å bygge 12 leiligheter med nøktern
standard til en rimelig pris. Av 18 søkere sitter boligbyggelaget
igjen med kun 3 kontakter. De resterende søkerne må takke
nei fordi de ikke får lån verken i Husbanken,
pga. endrede regler, eller lån
i det private markedet.
Hva vil statsråden gjøre
for å hjelpe disse gruppene med å skaffe seg bolig?»
Statsråd Erna Solberg: Saken som representanten Signe Øye her tar
opp, gjelder det planlagte prosjektet Arnstadåsen Borettslag
på Skatval i Stjørdal. Utbygger og lånesøker
på vegne av borettslaget er Trondheim og Omegn boligbyggelag – TOBB.
Laget har søkt Husbankens regionkontor i Trondheim om lån
til oppføringen, og Husbanken har ingen innvendinger mot å innvilge
det omsøkte lånebeløpet, som tilsvarer
47 pst. av totalkostnadene på ca. 16 000
kr pr. m2. Et problem her kan være at
innskuddene vil bli forholdsvis høye, men Husbanken kan
gi betydelig høyere låneutmåling – opp
til 80 pst. – og i særlige tilfelle enda
mer, slik at kravet til egenkapital kan senkes hvis TOBB ønsker
det. Alternativt kan kommunen gi det nye Startlånet.
Problemet er derfor ikke,
som det står i representanten Øyes spørsmål,
at de aktuelle søkerne ikke får lån
i Husbanken. Problemet er at TOBB ikke
har fått solgt tilstrekkelig antall andelsleiligheter til å sette
i gang, og en av grunnene til dette er at flere av de aktuelle søkerne ikke hadde økonomisk
grunnlag til å betjene renteutgifter mv. TOBB får ikke
utbetalt Husbankens lån før leilighetene er solgt,
og oppnår heller ikke forsikringsgaranti. TOBB kan
da ikke sette i gang med bygging.
Representanten Øye spør om hva statsråden
vil gjøre for å hjelpe disse gruppene med å skaffe
seg bolig. Som kjent har Regjeringen fra i år etablert
en ny låneordning – Startlån – som
kommunene kan gi til grupper med lave inntekter og liten
egenkapital. Vanligvis brukes disse lånene til kjøp
av rimeligere, brukte boliger, og dette vil kunne gi en god løsning både
boligmessig og økonomisk.
I særlige tilfeller hvor husholdningen
tilhører svakstilte grupper, som bostedsløse,
flyktninger og andre, vil kommunen kunne innvilge boligtilskudd,
som altså er en form for subsidie, for at boutgiftene kan
komme ned på et nivå som disse kan makte.
Det er muligens denne prioritering av tilskuddsmidler som representanten
Øye sikter til når hun nevner «endrede
regler». Men det er altså noe annet enn reglene
for lån i Husbanken. Den prioriteringen innebærer
altså at det for enkeltgrupper som søker om det
hvis Stjørdal kommune innenfor det
boligtilskuddet de disponerer, mener at dette er den viktigste
gruppen å gi støtte til – vil være
mulig å få den typen støtte.
Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Men det var egentlig ingen løsning for dem som ikke
har egenkapital, ikke får lån eller ikke
får tilskudd for å kunne kjøpe disse
boligene.
Det er klart at Stjørdal kommune har
en viss størrelse på boligtilskudd, men problemet
må jo være at det boligtilskuddet er
så lavt – og det har jo Regjeringen gitt signaler
om – at dette skal kun bostedsløse, innvandrere eller
de aller fattigste få ta del i. Derfor er det en gruppe som
her faller mellom to stoler.
Da blir mitt spørsmål til
statsråden: Mener statsråden at det
er Stjørdal kommune som prioriterer feil, er potten for
liten, eller hva er det som gjør at vi ikke
har mulighet til å hjelpe disse?
Statsråd Erna Solberg: Som mitt svar avklarer, mener jeg
at Signe Øye i dag stiller et spørsmål som ikke
er korrekt, som ikke er en angivelse av hva som faktisk
er forholdene. Hovedutgangspunktet er at hvis TOBB hadde valgt å bruke
full husbankfinansiering her, ville det ikke ha vært
47 pst., men opptil 80 pst. låneutmåling.
Det hadde gjort at egenandelen til de som skulle bo der, dvs. det
de måtte finansiere ved andre
låneordninger, ville ha vært betydelig mindre.
Da ville det bare ha vært ut fra TOBBs egne
vurderinger om de som kom, kunne betjene disse lånene,
og om de kunne betale husleien sin. Husbanken har mulighet til å gi
mer lån i særskilte tilfeller.
Derfor er det ikke slik at det i
utgangspunktet er behov for å lage noen
nye ordninger. Et alternativ til dette er at de 9 mill. kr i låneramme
til Startlån, som nettopp skal gå til
denne gruppen – de som er litt over de mest svakstilte, og
som altså Stjørdal kommune vil støtte – kunne
brukes til å betale og finansiere boliger.
Kravene til egenfinansiering ville på det området
vært mindre. Det er derfor vi har en offentlig ordning.
Jeg tror først og fremst at man må se
på hvordan prosjektet er utformet og laget, for å finne
kilden til at folk ikke etterspør dette prosjektet eller ikke
vil bo i disse leilighetene.
Signe Øye (A): Jeg takker igjen statsråden for svaret.
Det er slik at det er et definert behov for
boliger for disse gruppene. Det er ingen grunn til å tro
at de ikke ønsker dette, eller
at det ikke er et dokumentert behov – slik statsråden
nå prøver å tilbakevise.
Hva kan Stjørdal kommune gjøre?
De kunne ha bidratt til å øke antallet ikke-kommersielle
utleieboliger. Men også her har statsråden
strammet inn, slik at det ikke er mulig for denne gruppen å få lån eller
tilskudd innenfor denne ordningen. Det eneste
som da står igjen, er at sosialhjelpsbudsjettet må økes
fordi man må ut på det private markedet. Vi vet
at hvis det bygges færre boliger, vil husleiene også øke.
Mener statsråden at det
er løsningen – at man bygger færre boliger,
og at husleien dermed øker for denne gruppen?
Statsråd Erna Solberg: Jeg mener at representanten Signe
Øye har funnet et dårlig eksempel for å markere Arbeiderpartiets
generelle politikk på dette området gjennom dette
spørretimespørsmålet.
Utgangspunktet er at man kunne ha utformet
og brukt de låneordningene betydelig bedre enn
det som har vært gjort så langt i forhold til
dette prosjektet. Dette er låneordninger som ikke
er avhengige av en persons inntekt, det er låneordninger
som kunne ha gjort at egenandelen og behovet for ekstra
finansiering ville ha vært lavere,
og kostnadene ville ha vært lavere for den enkelte. Man
kunne altså ha brukt en kombinasjon av Startlån
for den enkelte person som søkte, eller man kunne
ha utformet prosjektet med en større andel av husbanklån.
Husbankens kontor har ikke sagt nei til noen
lånesøknader i denne forbindelse.
Når det gjelder spørsmålet
om hvordan vi skal fordele boligtilskuddet, er det slik at vi har
en prioritering for dette tilskuddet. Når det gjelder gruppen
vanskeligstilte, gis det penger til kommunenes boligsosiale handlingsprogram. Hvis
det er reelt vanskeligstilte som ligger på sosialbudsjettene
til kommunene, har kommunene virkemidler. Halvparten av midlene
som vi bruker på boligtilskudd i dag, går til
kommunenes boligsosiale handlingsprogram. Det er kommunene som foretar
en prioritering – de vurderer om dette er den gruppen som
trenger det mest, eller om det er andre grupper
som trenger det mer.
Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.