Øyvind Korsberg (FrP): «Ifølge den danske
miljøvernminister Hans Chr. Schmidt og finansminister Thor Pedersen
får danske skattebetalere mest miljø for
pengene ved å investere i klimatiltak i utlandet fremfor
i Danmark. Den danske regjering legger derfor opp til å nå Kyoto-kravene
bl.a. ved å kjøpe seg til uutnyttede CO2-kvoter
i utlandet og ved å investere i utenlandske
miljøprosjekter. Samme forutsetninger gjelder i stor grad
for Norge.
Hvilke analyser av kost-nytte-effekter har
statsråden foretatt for klimatiltakene til den norske
regjering?»
Statsråd Børge Brende: Kostnadseffektivitet er et sentralt
hensyn i klimapolitikken, som i miljøpolitikken for øvrig.
Det er viktig å velge løsninger som gir størst miljøgevinst
i forhold til kostnadene. Regjeringen legger derfor stor vekt på nasjonal
og internasjonal kvotehandel som virkemiddel.
Kvotehandel vil bidra til å sikre
kostnadseffektivitet i klimapolitikken, fordi bedriftene selv vil
kunne bestemme hvilke utslippsreduserende tiltak
som skal gjennomføres, når de skal gjennomføres,
og i hvilken grad de vil kjøpe eller selge kvoter.
Det vil være i bedriftenes egen interesse å sette
i verk de rimeligste tiltakene først og redusere utslippene
fra egen virksomhet dersom de har tiltak som er billigere enn forventet
kvotepris.
Norge har forpliktet seg til at de årlige
klimagassutslippene i perioden 2008–2012 i gjennomsnitt ikke
skal være mer enn 1 pst. høyere
enn i 1990. I fjor gikk klimagassutslippene i Norge ned
med 2,5 pst., så nå ligger vi 5 pst.
over det nivået som er fastsatt i Kyotoprotokollen. Norge
har i klimaforhandlingene arbeidet for at utslippsbegrensningene
skal kunne gjennomføres på en fleksibel måte,
men samtidig slik at den miljømessige troverdigheten ikke
svekkes. Norge har i stor grad fått gjennomslag for
dette i forhandlingene. Kyotoprotokollen åpner for bruk
av fleksible mekanismer: internasjonal kvotehandel, den grønne
utviklingsmekanismen og felles gjennomføring mellom
industriland. Samtidig sier Kyotoprotokollen at bruken
av mekanismene skal komme i tillegg til bruk av nasjonale virkemidler.
Dette ligger også til grunn i den danske
klimastrategien – som jeg har studert grundig – der det
slås fast at Danmark akter å leve opp
til sine internasjonale forpliktelser, og at det fortsatt
skal satses på nasjonale virkemidler i tillegg til bruken
av mekanismene.
Regjeringen legger opp til at Norge
skal overholde sine utslippsforpliktelser gjennom nasjonale
tiltak, supplert med en aktiv bruk av de fleksible mekanismene under
Kyotoprotokollen. Gjennom sitt samtykke til hovedtrekkene i klimameldingen
og tilleggsmeldingen, samt ratifikasjon av Kyotoprotokollen, har
Stortinget sluttet seg til dette.
Denne fleksibiliteten er meget viktig. Det
er jeg enig med representanten i, selv om vi er noe uenige om ratifikasjonen
av Kyoto-avtalen og et internasjonalt klimaregime. Både
beregninger for norsk økonomi og anslag for OECD-området
under ett viser at kostnadene ved å gjennomføre
Kyotoprotokollen blir mye høyere hvis det ikke
gis anledning til bruk av fleksible mekanismer. Ved å gi
norske bedrifter mulighet til å delta i internasjonal kvotehandel
vil en i stor grad kunne overlate til markedet å avgjøre
om det er mest lønnsomt å sette i verk tiltak hjemme eller
i utlandet.
De samfunnsøkonomiske kostnadene ved
tiltak mot klimagassutslipp er grundig
dokumentert i ulike klimameldinger fra skiftende regjeringer. Jeg
vil også fremheve analyser av tiltakskostnader
gjennomført av industrien selv og presentert i hvitboken
om klimagassutslipp fra norsk landbasert
prosessindustri.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Dette er et svært viktig spørsmål.
Det rent klimamessige skal jeg la ligge nå, men det politiske,
og spesielt når det gjelder faren for økt
arbeidsledighet, vil jeg komme inn på, for på en
energikonferanse som har vært holdt tidligere denne uken,
kom det fram at 90 pst. av de investeringene som kommer
til å bli foretatt i prosessindustrien, vil bli gjort i
land som ikke har ratifisert Kyoto-avtalen. Da står
man overfor en voldsom utfordring.
Vi statsråden sørge for at
norske miljøkrav overfor bedrifter – og
klimatiltak – ikke blir strengere enn kravene
i de landene vi konkurrerer med, slik at vi unngår å miste en
del industriarbeidsplasser til land som ikke har ratifisert
Kyoto-avtalen, og som har langt lavere miljøkrav på andre
områder?
Statsråd Børge Brende: Jeg er enig med representanten i at dette er
et svært viktig spørsmål. Vi så jo
i forbindelse med de flommene som var i Europa i fjor
sommer, at det ikke å ta klimautfordringene på alvor,
kan medføre veldig store økonomiske kostnader.
Dette var en illustrasjon på hvilke følger det
kan få hvis man ikke håndterer klimautfordringene.
Når det gjelder den norske
prosessindustrien, er situasjonen slik at den industrien i dag ikke
betaler elektrisitetsavgift – den er fritatt for det. Den
er også fritatt for CO2-avgift. Prosessindustrien
i Norge står for 30 pst. av klimagassutslippene,
mens den i EU står for 5 pst. av klimagassutslippene.
Jeg har nå en god dialog med prosessindustrien
i forhold til hva den kan levere av norske klimagassutslipp
i tiden fremover. Vi vil selvsagt også gjennomføre
nasjonale tiltak. Men, som jeg sa: Vi må også ha
en åpning for bruk av fleksible mekanismer. Hvor disse
klimagassreduksjonene kommer, er ikke avgjørende.
Det at de faktisk skjer, er det viktige for det globale klimaet.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker igjen statsråden for svaret.
Det å knytte en flom i Europa til klimagassutslipp
er det vel stort sett bare politikere som tør å ta
sjansen på. Det er iallfall ikke noen
seriøse klimaforskere som har koblet det direkte sammen.
Jeg er glad for at statsråden har
en god dialog med PIL, det har også de
politiske partiene her i huset. Jeg er helt
enig i at man må få lov til å bruke
de fleksible mekanismene fullt ut og der de har mest effekt.
Den danske regjeringen vil ha en
klimaoversikt over hvor stor CO2-reduksjon den danske
klimapolitikken egentlig har gitt, og hvor mye den har kostet på 1990-tallet.
Vil den norske regjeringen synliggjøre kost-nytte-effekten også her
hjemme overfor industrien og de enkelte bedriftene?
Statsråd Børge Brende: Som jeg sa i mitt første
svar til representanten Korsberg, er de samfunnsøkonomiske kostnadene
ved tiltak mot klimautslipp grundig
dokumentert i de to klimameldingene fra skiftende regjeringer. Det er også to
store vedlegg i de to meldingene som gjennomgår tiltakskostnader
og de samfunnsøkonomiske sidene.
Når det gjelder flommene i Europa
i fjor sommer, sa jeg at det var en illustrasjon på hva
som vil kunne skje hvis vi ikke gjør noe med
klimautfordringene. Jeg har aldri sagt – og det
finnes det faktisk ikke dokumentasjon på – at
disse flommene skyldtes klimaendringer, men det er den type
vær man vil se mer av – og mye mer av – hvis man ikke
gjør en skikkelig jobb her.
Men vi er enige om at det ikke må bli
fremstilt slik at om man kjøper kvoter eller
investerer i u-land i forhold til klimagassreduksjoner, skal det
bli sett på som dårligere tiltak enn andre. Situasjonen
er at det er dyrere å gjennomføre slike tiltak
i Norge enn i disse andre landene, men det er også viktig
for oss å vise at vi går foran her hjemme
for å få andre til å være
med, slik at man kan hindre en negativ utvikling.