Berit Brørby (A): Jeg beklager å måtte bryte denne rekken av taushet, men jeg er nødt til å si noe på vegne av Presidentskapet om den innstillingen som det utvalget som jeg har ledet en stund, har avgitt. Det vi har gjort, er å gjennomgå stortingsrepresentantenes godtgjørelser og andre forhold knyttet til vervet som stortingsrepresentant.

Jeg har aller først lyst til å vise til det utmerkede Dokument nr. 17, som er utvalgets rapport, og som anbefales lest. Det omhandler veldig mye viktig informasjon om arbeidsvilkårene våre og sammenlignbare arbeidsvilkår. Jeg synes at denne oppfordringen bør gå til stortingsrepresentantene for at ingen etter det som står i det dokumentet, skal kunne si at de ikke visste.

Vi fikk stor frihet til å ta opp ulike forhold som vi fant nødvendig, og derfor er også Dokument nr. 17 et godt og oversiktlig bilde på de ulike tingene vi har tatt opp.

Det ble gjort en stor ryddejobb i 1996 i godtgjørelsesordningene våre, så det utvalget som jeg nå har ledet, har i større grad hatt som oppgave å foreta enkelte justeringer og innstramminger på områder der man har sett behov for det, uten at det har vært lagt opp til omfattende endringer. Pensjonene er et slikt omfattende emne som vi ikke har tatt tak i. Skulle vi ha gjort det, måtte vi hatt mye mer tid. Men det kommer man helt sikkert tilbake til på et senere tidspunkt.

Hovedpunktene i det som er foreslått, er følgende:

Et flertall i utvalget, alle partier i utvalget unntatt Fremskrittspartiet, foreslår at stortingspresidentens godtgjørelse skal være den samme som statsministerens godtgjørelse, og at dette skal få virkning fra 1. januar 2004. Det skal videre kartlegges alternative modeller for tilleggsgodtgjørelser til komiteledere og parlamentariske ledere. Der er det slik at Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener at begge disse funksjonene skal kunne ha en tilleggsgodtgjørelse.

Ordningen med ventelønn og førtidspensjon strammes inn i tråd med pensjonsstyrets vedtak. Jeg har lyst til å si her at pensjonsstyret tok tak i de uheldige utslagene som vi så i media, på et veldig tidlig tidspunkt, og de har gjort en omfattende god og ryddejobb. Det utvalget som jeg har ledet, og nå Presidentskapet, er veldig fornøyd med det pensjonsstyret har gjort, og det betyr at ordningen med ventelønn og førtidspensjon strammes inn i tråd med pensjonsstyrets vedtak. Avkortingsreglene i forhold til annen inntekt blir vesentlig skjerpet, og de som møter som varamedlemmer til Stortinget, skal ikke kunne motta både ventelønn eller pensjon og frammøtegodtgjørelse samtidig. I tillegg vil vi utrede alternative modeller. Det skal jeg komme tilbake til, det er en annen sak.

Et flertall i utvalget går inn for at diettordningen i hovedsak videreføres som i dag, og hele utvalget støtter en skjerpet praksis når det gjelder utbetaling av høyeste diettsats. Det betyr at det innskjerpes at de som reelt sett bor fast i stortingsleiligheten sin, skal ha samme dagpengesats som representanter bosatt i Oslo-regionen, og vi foreslår at det legges opp til rapporteringsrutiner som ivaretar dette.

Så foreslår vi endringer i reglene som gjelder rett til dagpenger ved sykefravær over tre måneder. Etter tre måneder får man ikke dagpenger lenger.

Boligordningen videreføres som i dag, men utvalget og Presidentskapet foreslår at man innskjerper allerede gjeldende regler om at det er representanten som skal bo i stortingsleiligheten, og det foreslås at det ikke skal kunne gjøres unntak for forbudet mot framleie som allerede er der.

Utvalget mener videre at representanter som vender tilbake til Stortinget etter å ha vært i regjeringen, og som har disponert pendlerbolig gjennom regjeringens boligordning, skal flytte over i stortingsleilighet innen rimelig frist, og da som hovedregel innen tre måneder.

Det foreslås videre å innføre en øvre grense for dekning av bruk av hjemmetelefon på 15 000 kr pr. år, som kommer i tillegg til dagens egenandel på 2 000 kr. Dekning av bruk av mobiltelefon foreslås på den annen side økt fra 7 000 kr til 9 000 kr pr. år, dette fordi mobiltelefonen blir et stadig viktigere arbeidsredskap for representantene, og utviklingen av nye mobiltjenester gjør det nødvendig å øke grensen for hva som regnes som tjenstlig bruk.

Vi har i dette utvalget vurdert permisjonsordningen og utbyttingsordningen. Et flertall foreslår at det som hovedregel innføres en nedre grense på fem dagers fravær for å kunne søke permisjon, med mindre fraværet skyldes egen eller barns sykdom eller deltakelse i delegasjon oppnevnt av Stortinget. Presidentskapet har presisert regelen slik at også deltakelse i delegasjon oppnevnt av Presidentskapet omfattes av unntaket.

Ellers vil det bli foreslått lovendringer i pensjonsloven, som vil bli tatt opp av Odelstinget knyttet til ventelønnsordningen.

Så til det at stortingspresidenten skal tjene det samme som statsministeren. Begrunnelsen for det er det formelle forholdet mellom storting og regjering, og det er en markering av at presidentembetet som leder for landets folkevalgte forsamling er en så viktig funksjon i vårt styringssystem at det bør være en forholdsmessighet også lønnsmessig. Et flertall i Presidentskapet fremmer forslag til endringer i bestemmelsen om stortingsrepresentantenes godtgjørelse i § 1 i samsvar med dette. Tilsvarende regler gjelder i Sverige og Danmark, og også i de øvrige nordiske land har presidenten høyere godtgjørelse enn øvrige representanter. Stortingspresidentens representasjonstilskudd forutsettes å falle bort som følge av denne endringen. For øvrige medlemmer av Presidentskapet gjøres ingen endringer her.

Lønnskommisjonen skal fortsatt fastsette stortingsrepresentantenes og regjeringsmedlemmenes godtgjørelse, men med godkjenning av Stortinget. Dokument nr. 17, som jeg har nevnt flere ganger, inneholder mange interessante opplysninger angående sammenlignbare godtgjørelsesordninger. Jeg vil bare for ordens skyld veldig kort nevne: Stortingsrepresentantene tjener 545 000 kr i året, mens ordførere i gjennomsnitt i de ti største kommunene, unntatt Oslo, har en gjennomsnittlig lønn på 562 000 kr i året, altså litt mer enn stortingsrepresentantene. I Oslo tjener f.eks. ordføreren 800 000 kr, og snittet for fylkesordførerne er 586 000 kr. De har altså litt mer enn det stortingsrepresentantene får. Til orientering har f.eks. LO-lederen samme lønn som statsrådene, dvs. 800 000 kr pr. år – dette bare for sammenligningens skyld.

Det er dissens i utvalget og i Presidentskapet om videreføring av diettordningen, idet SV fremmer forslag om at den skal avvikles og delvis kompenseres i den faste godtgjørelsen.

Flertallet legger vekt på at dagens ordning gir en god løsning når det gjelder lønnsmessig likebehandling av representantene, uavhengig av bosted, og den er også en praktisk ordning for representantene. Det er de samme satsene som ellers benyttes som pendlerfradrag for alle andre pendlere i Norge, som benyttes for representantenes dagpenger. Under revisjonen i 1996 ble diettordningen forenklet og ryddet opp i, og erfaringene etter omleggingen tilsier etter flertallets syn ikke noen endringer nå. SVs forslag ville også gitt en reallønnsnedgang for distriktsrepresentantene gjennom året, og flertallet ser ingen grunn til en slik forskjellsbehandling.

Ved sykdom er reglene for dagpenger i dag slik at dagpengene reduseres med 50 pst. ved sykefravær utover tre måneder. Og som jeg sa i stad, foreslår vi altså at retten til dagpenger skal falle helt bort hvis sykepermisjonen varer utover tre måneder.

Når det gjelder forslaget om en hovedregel om at permisjoner forbeholdes fravær over fem dager, har utgangspunktet for dette vært et ønske om at flere kortvarige fravær bør ordnes gjennom utbyttingssystemet, og at innkalling av varamedlemmer i størst mulig grad forbeholdes lengre fravær. Innkalling av varamedlemmer for helt korte fravær gir mye arbeid og ekstra kostnader for Stortinget, og medfører ofte også praktiske ulemper for varamedlemmene. Ved at varamedlemmer fortrinnsvis innkalles ved lengre fravær, vil dessuten deres mulighet til å gjøre en reell jobb som representant bli mye bedre.

I tillegg ønsker man å utrede muligheten for å innføre faste voteringstidspunkter.

I helt spesielle situasjoner skal det for øvrig kunne gis permisjoner også i andre tilfeller enn dem som i utgangspunktet er nevnt i bestemmelsen som foreslås i forretningsordenens § 27. Utvalget har da f.eks. tenkt på voteringer over grunnlovsforslag eller forslag som kan føre til regjeringskrise.

Det er mye å si om de ulike godtgjørelsesordningene vi har. Vi har ingen frynsegoder, vi har ingen skjulte ordninger, og det som Presidentskapet nå tilrår Stortinget å fatte vedtak om, kan jeg derfor anbefale på det varmeste.

Lodve Solholm (FrP): Leiaren for utvalet, representanten Brørby, har gjennomgått mesteparten på ein ryddig og grei måte. Eg skal berre kommentere litt dei punkta der eg har ei anna innstilling enn fleirtalet.

Lat meg likevel innleiingsvis seie at det er viktig at vi har ordningar for stortingsrepresentantar, for folkevalde, som er slik at i alle fall dei som ønskjer – eg trur det er dei aller, aller fleste av oss – å gjere ein best mogleg jobb for folk og land, har høve til det utan at dei skal føle seg som kjeltringar eller risikere å bli hengde ut i media utan grunn. Viss vi har ordningar som er rigide, er eg redd for at byråkratiet vil ete opp den eventuelle vinninga vi ville få. Men det er klart at vi også skal ha eit regelverk som mest mogleg hindrar misbruk og utnytting av eit system. Det er difor ein i kommisjonen har prøvd å finne ein balanse mellom desse omsyna, slik at ein har ordningar som er så fleksible at ein føler at ein som stortingsrepresentant og ombodsmann og -kvinne for folket får høve til å gjere jobben sin.

Når det gjeld godtgjersler, har vi ei anna haldning når det gjeld stortingspresidentens lønsvilkår. Lat meg no seie at eg har full forståing for og stor respekt for argumentet til fleirtalet om å samanlikne Stortinget med Regjeringa. Eg har forståing for at stortingspresidenten er den høgste folkevalde personen i landet. Likevel synest vi at ein bør ha som utgangspunkt at ein samanliknar arbeidsmengd og press i så måte. Vårt argument for å behalde den ordninga vi har i dag, der stortingspresidenten har ei ekstra godtgjersle på om lag 100 000 kr, er at det er ei ordning vi ønskjer å vidareføre sett ut frå det.

Prinsipielt meiner vi at alle stortingsrepresentantane i utgangspunktet skal ha same løn, men så skal personar som får ein del tilleggsverv i Stortinget, ha enkelte ekstra godtgjersler. Der skil vi oss også ut frå fleirtalet. Vi synest at Presidentskapet og komiteleiarane bør få ekstra godtgjersle av Stortinget, fordi dei blir valde av Stortingets organ. Parlamentariske leiarar blir utpeika og valde av sine stortingsgrupper, og det er ikkje Stortinget som tilset og vel dei. Derfor er det vår meining at ein må finne ekstra godtgjersler til parlamentariske leiarar innan gruppene. Lat det også vere sagt at eg meiner at gruppene bør gi betre løn til parlamentariske leiarar.

Når det gjeld komiteleiarane, kan ein stort sett seie at dei aller fleste har det same presset, sjølv om vi veit at det er komitear der presset er noko større enn i andre. Men det er klart at når det gjeld presset for parlamentariske leiarar, er det eit atskilleg større press for ein som leier ei gruppe på 50–60 i forhold til ein som leier ei gruppe på to, og for ikkje å snakke om ei gruppe på ein! Då kunne ein sleppe den differensieringa ved at gruppene får organisere sjølve!

Når det gjeld etterløn, venteløn, førtidspensjonering, synest eg representanten Brørby gav ei veldig god forklaring, og eg støttar henne fullt ut når ho gir ros ros til pensjonsstyret for det dei har gjort. Når det gjeld diett eller dagpengar for dobbelt hushald, støttar eg fleirtalet og vil seie at eg synest argumentasjonen der var god.

Når det gjeld permisjonar, har vi den oppfatninga at den ordninga som meir eller mindre stillteiande har fungert i Stortinget etter ei oppmoding frå Presidentskapet om at gruppene bør vere forsiktige med og kanskje la vere å søkje permisjonar for representantar for fråver på under ei veke, er ei god ordning. Eg trur at den ordninga som fleirtalet no legg opp til, gjer det vanskeleg for mange representantar å ta på seg ein del arbeidsoppgåver rundt om i landet og ha den ombodsrolla som er tiltenkt oss. Ho blir for rigid. Ordninga blir no så utvatna med unntak med det som fleirtalet foreslår, at i praksis vil det vel berre bli omtrent slik som vi har det i dag, fordi unntaka er så mange, så det blir det ikkje noko problem å gjennomføre.

Då vil eg berre til slutt seie at det er litt merkeleg at pressa, som har vore så interessert i desse ordningane som dei har vore i lengre tid – dei elskar å hengje ut stortingsrepresentantar – ikkje er til stades i dag. Om ein hadde gått over gata til Tostrupkjelleren, hadde ein kanskje funne dei der. Eg har lyst til å nemne at då utvalet skulle innhente opplysningar om journalistane sine arbeidsvilkår og det som dei likar å kalle for «frynsegode», så kunne vi få dei under éin føresetnad, og det var at vi måtte behandle dei konfidensielt! Det var jo litt interessant å leggje merke til at når det galdt journalistane sine arbeidsvilkår, mobiltelefon, diettgodtgjersler og alt dette, var dei ikkje så interesserte i at offentlegheita skulle få greie på det. Men vi har her, som sagt, ei open og ærleg innstilling som viser kva vi har – ikkje noko er skjult.

Ågot Valle (SV): Jeg vil også takke utvalgslederen for en veldig ryddig gjennomgang og for en ryddig ledelse av denne gruppa. På de fleste områdene er vi også enig i de grepene som blir tatt.

Jeg vil si at det er utrolig viktig at våre ordninger oppfattes som ryddige og legitime, at vi som folkevalgte og tillitsvalgte ikke skal ha andre ordninger enn det folk flest har. Vi skal ikke være lavtlønte, og det er vi da heller ikke. Våre ordninger skal gjøre det mulig å rekruttere bredt, men det skal også gjenspeile at vi er folkevalgte – vi er ombudsfolk. Derfor skal vi ikke ha ordninger som fjerner oss fra folk. Politikken skal først og fremst rekruttere ut fra engasjement og ikke ut fra lukrative ordninger. Derfor er vi fornøyd med at Brørby-utvalget har gått gjennom ordningene – det er vel den tredje gjennomgangen. Det var nødvendig å gjøre det, til tross for at det bare er noen år siden det ble gjort sist.

Vi er fornøyd med at denne gjennomgangen har resultert i en del viktige innstramninger. Vi er særlig godt fornøyd med de innstramningene og presiseringene som er gjort i forhold til ventegodtgjørelse og førtidspensjon, sjølsagt fordi vårt medlem i pensjonsstyret tok opp dette på et tidlig tidspunkt. Men jeg vil også gi ros til pensjonsstyret for å ha foretatt denne gjennomgangen og gjort de innstramningene og den ryddejobben som de har gjort.

Vi er, som sagt, enig i de fleste grepene. Derfor vil jeg konsentrere meg om å si noe om det vi er uenig i, og der vi har andre forslag.

Vi er uenig i at dagens diettgodtgjørelse skal fortsette. Det ble gjort en del opprydninger i 1996, men vi mener at det hadde vært ønskelig å ha gått gjennom dem på nytt og sett på om det ikke hadde vært rimelig å rydde enda mer opp i dem.

Hvorfor vil vi så avskaffe diettordningen? For det første fordi vi mener at ulike tilskudd i størst mulig grad skal inkluderes i den ordinære godtgjørelsen, slik at det blir tydelig hva som er representantenes reelle inntekt. For det andre fordi vi skal ha ordninger som det andre har. Mange av oss er pendlere, og det er rimelig at vi får kompensert for dobbel husholdning på en eller annen måte. Men andre pendlere får kompensert for det gjennom pendlerfradraget i forbindelse med skatten. En slik ordning som vi foreslår, ville dessuten være lett å administrere. Lik godtgjørelse ville bli utbetalt til alle representantene, og en ville slippe alle avveininger eller gråsoner om hvem som skal ha høy eller lav diettsats.

Når det så er sagt, har flertallet foreslått å gå inn for en del innstramninger. De innstramningene støtter vi når de foretas innenfor dagens ordning.

Videre er vi uenig i synet på at Lønnskommisjonen i praksis skal ha siste ord i forbindelse med fastsetting av representantenes godtgjørelse, og at Stortinget bare skal strø på litt sand. Vi var uenig i at kommisjonen ble opprettet i 1996, og det er vi fremdeles uenig i. Vi mener at Stortinget skal kunne ha muligheten til å ha andre meninger enn det kommisjonen har. Jeg sier «skal kunne ha muligheten til», for det skal heller ikke etter vår mening være noen automatikk i det. Det skal ikke være noen ren ryggmargsrefleks, men det kan altså være nødvendig at en f.eks. i noen år med krav til nullvekst for de store lønnstakergruppene skal kunne ha muligheten til å si noe annet enn Lønnskommisjonen.

Presidentskapet foreslår at vi skal foreta en utredning når det gjelder å gi ekstra godtgjørelse til komiteledere og parlamentariske ledere. Vi ser at det kan være argumenter for å gi denne ekstragodtgjørelsen ut fra ansvar og arbeidsmengde. Derfor støtter vi en utredning, men pr. i dag ser vi ikke gode nok grunner til å gå inn for en ekstragodtgjørelse verken til komiteledere eller til parlamentariske ledere. Når det gjelder parlamentariske ledere, støtter jeg helt og fullt det synet som Fremskrittspartiets representant har gjort seg til talsmann for. Derfor er vi heller ikke med på merknadene verken når det gjelder komiteledere eller parlamentariske ledere.

Så til det vi ikke behandler i dag: de generelle pensjonsordningene. Vi har ikke oppfattet det som vårt mandat å se på det heller. Det er, som utvalgslederen sa, et omfattende arbeid. Derfor har vi ikke fremmet forslag om det i denne omgang, men det er klart for alle i denne sal at vi mener at det må gjøres noe med de generelle pensjonsordningene. Konsekvensen av det synet er at vi vil komme tilbake med forslag om det på et senere tidspunkt. Jeg har registrert at Presidentskapet i 1996 også mente at man på et tidspunkt måtte utrede dette. Jeg går ut fra at Presidentskapet ikke mente at det skulle gå vinter og vår før man gjorde det.

Stort sett er vi fornøyd. Det foretas en del innstramninger som gjør ordningene våre både rimelige og mer oversiktlige.

Jeg tar så opp forslaget om å avskaffe diettordningen, som vi har i innstillingen.

Presidenten: Representanten Ågot Valle har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Marit Arnstad (Sp): Den gjennomgangen som man nå har hatt av ulike ordninger for stortingsrepresentanter om godtgjørelse, har vært en positiv gjennomgang, i den forstand at jeg mener at man har fått strammet inn på en del felt der det var nødvendig, og også fått klargjort en del forhold som det var riktig å få klargjort bedre enn i dag.

Senterpartiet er enig i de fleste betraktningene i innstillingen. Vi deler flertallets holdning når det gjelder godtgjørelse til stortingspresidenten og også når det gjelder å videreføre dagens diettordning. Vi er også enig i at man bør utrede videre spørsmålet om godtgjørelse til komiteledere og parlamentariske ledere. Men vi vil presisere at Senterpartiet ikke på noen måte har tatt stilling til realitetene i et eventuelt spørsmål om økte godtgjørelser til disse to gruppene, og at vi vil komme tilbake til det i forbindelse med en senere utredning.

Jeg vil gjerne understreke at vi fra Senterpartiets side tidligere har fremmet avvikende forslag i forhold til flertallet når det gjelder pensjonsordningene for stortingsrepresentanter. Vi har registrert at det ikke har vært en del av mandatet til det utvalget som nå har gått gjennom godtgjørelsene, og at det spørsmålet vil bli utredet videre og drøftet på et senere tidspunkt.

Senterpartiet synes det er et visst problem, særlig i forhold til de mindre gruppene, at man skal nedfelle i forretningsordenen at fravær må ha lengre varighet enn fem dager før det innvilges permisjon. Vi ser i likhet med representanten Solholm et problem i forhold til det når det gjelder vår oppgave også å kunne være ombudsmenn, og kunne reise rundt omkring i landet for å utøve den type virksomhet. Det vil særlig være et problem for mindre grupper, som i enda større grad vil være avhengig av et utbyttingssystem som vil måtte være fleksibelt for å kunne møte de utfordringene som mindre grupper har. Derfor vil jeg på bakgrunn av disse kommentarene tilrå at Senterpartiets gruppe stemmer imot II i innstillingen, men at vi for øvrig støtter flertallsforslagene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 59.