André Dahl (H) (ordfører for saken): Bakgrunnen for at Stortinget i dag behandler og ventelig vil vedta en instruks om at Riksrevisjonen for det første bes om å foreta en gjennomgang av Samferdselsdepartementets saksbehandling av statslånet som ble ytet i forbindelse med etableringen av BaneTele som aksjeselskap, og for det andre bes om å foreta en gjennomgang av organiseringen av selskapet og dets tilknytning til Jernbaneverket for å vurdere hvorvidt organisasjonsmodellen åpnet for uheldige beslutningsprosesser i krysningspunktet mellom selskapet og dets eier, er at kontroll- og konstitusjonskomiteen pr. brev av 23. januar i år av tidligere administrerende direktør i BaneTele, Trygve Tamburstuen, ble anmodet om å granske Samferdselsdepartementets rolle ved finansieringen av BaneTele og utviklingen av GSM-R som jernebaneprosjekt.

I all beskjedenhet og ærlighet skal det innrømmes, i hvert fall på egne vegne og kanskje på vegne av resten av komiteen også, at man relativt raskt skjønte at det å forestå saksbehandlingen selv i denne saken ville være å forskreve seg, da forholdet mellom BaneTele og Jernbaneverket på den ene siden og forholdet mellom departementet og BaneTele på den andre stiller strengere krav enn vanlig hva angår å ha tungen rett i munnen når det gjelder de juridiske og økonomiske problemstillingene.

Tamburstuen søker i sin anmodning om gransking av departementet å koble spørsmålene knyttet til etableringen av BaneTele med spørsmålet om utviklingen av GSM-R som prosjekt. Ut fra komiteens arbeid med saken har vi imidlertid ikke greid å finne at Stortinget ved etableringen av selskapet har uttrykt noe ønske om en slik kobling mellom stiftelsen av selskapet og utviklingen av GSM-R som jernbaneprosjekt. Sistnevnte prosjekt ligger sågar også til behandling i departementet, og komiteen finner det derfor ikke naturlig å foreta kontrollvurderinger av dette prosjektet nå. Noe som imidlertid er naturlig å vurdere nærmere, er i hvilken grad Samferdselsdepartementet har opptrådt på en utilbørlig måte hva angår håndteringen og saksbehandlingen av statslånet med utgangspunkt i Stortingets vedtak og forutsetninger og hensynet til statens helhetlige interesser. Jeg vil understreke at komiteen ikke har noen indikasjoner på dette utover Tamburstuens brev, men ser det som naturlig at man ser nærmere på dette spørsmålet. Men selv om spørsmålet utpeker seg, er det ikke gitt hvem som skal forestå en slik gransking.

Jeg må ærlig innrømme at jeg personlig ved innledningen av komiteens arbeid med denne saken var sterkt i tvil om hvorvidt en anmodning om at Riksrevisjonen skulle se på dette, var det rette å gjøre. Selv om det, som presisert av Stortinget i forbindelse med behandlingen av utredningen fra Frøiland-utvalget, må anses klart at Stortinget kan instruere Riksrevisjonen til å påta seg et enkeltoppdrag, er det også slik at et bredt og tradisjonelt historisk flertall i praksis har lagt til grunn at det ikke skal gå inflasjon i dette, og at terskelen for oss bør være høyere enn at vi synes det er det mest lettvinte eller bruker dette partipolitisk.

Det er imidlertid to forhold som har beveget oss i denne konkrete saken. For det første er det det faktum at Stortinget ved behandlingen av Dokument nr. 3:2 for 2002-2003, Riksrevisjonens kontroll med statsrådens (departementets) forvaltning av statens interesser i selskaper, banker mv. for 2001, gav klare signaler om at andre oppgaver av mer samfunnsmessig karakter skal være ivaretatt, og at fristilling av statlig virksomhet stiller nye krav til at Stortinget skal kunne utøve en effektiv kontroll og ikke miste sine kontrollmuligheter. Fristilling av statlig virksomhet innebærer ikke at det foreligger noe ansvarsvakuum. Stortingets etterfølgende kontroll med disse virksomhetene blir stadig viktigere, all den tid muligheten til forutgående styring blir og bør bli redusert.

Det andre forholdet berører selve organisasjonsmodellen som ble valgt, med Jernbaneverket som eier av BaneTele. En nærmere vurdering av dette spørsmålet er meget interessant sett fra Stortingets side, i den grad vi kan trekke generelle konklusjoner om fordeler og ulemper ved denne måten å organisere samfunnsoppgaver på. Disse forholdene gjør i sum at det er naturlig at nettopp Riksrevisjonen gis i oppdrag å se nærmere på de forhold som er nevnt under forslag til vedtak I og II. Som understreket av Stortinget også i forbindelse med behandlingen av Frøiland-utvalget, må det presiseres at det er opp til Riksrevisjonen på faglig grunnlag å avgjøre hvordan dette oppdraget skal løses.

På basis også av at Trygve Tamburstuen i skrivende stund er blitt siktet for grovt utroskap og for brudd på straffeloven § 317, skal jeg selvfølgelig være veldig varsom med å gå inn på hvilke konkrete forhold i BaneTele og Jernbaneverket som bør granskes av Riksrevisjonen. De indikasjonene på forhold som ikke tåler dagens lys som jeg som saksordfører har fått under prosessen, vil jeg selvfølgelig også avgrense mot å drøfte i denne sal og på det nåværende tidspunkt. I hvilken grad Økokrims funn eventuelt også vil kunne danne grunnlag for Riksrevisjonens granskingsarbeid og den nærmere arbeidsdelingen mellom påtalemyndighet og Riksrevisjonen, vil jeg heller ikke gå inn på.

Vårt primære ønske gjennom II i forhold til Riksrevisjonens arbeid består i en generell formulering om at eventuelle «uheldige beslutningsprosesser i Bane Tele og i krysningspunktene mellom selskapet og» Jernbaneverket avdekkes, hva disse eventuelt bestod i, hva og hvem som eventuelt forårsaket disse, og hva resultatet ble. På basis av Riksrevisjonens funn vil så Stortinget inviteres til å drøfte på generelt grunnlag i hvilken grad den valgte organisasjonsformen har åpenbare svakheter og åpner for prosesser som ikke kan sies å høre hjemme i et demokratisk samfunn, som ledd i den ordinære kontrollvirksomheten.

Jeg og komiteen ser et helt klart behov for skikkelig dyneløfting, men da på et objektivt og faglig grunnlag, og ber derfor Stortinget slutte seg til komiteens tilrådning under I og II.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Etter ønske fra utenrikskomiteen vil presidenten forelå at sakene nr. 3 og 4 behandles under ett – og anser det for vedtatt.