Stortinget - Møte torsdag den 16. oktober 2003 kl. 10

Dato: 16.10.2003
President: Jørgen Kosmo

Dagsorden

  • Formalia

  • Sak nr. 1

    Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til Nordisk Råd ((Innst. S. nr. 5 (2003-2004)))

  • Sak nr. 2

    Innstilling fra arbeidsordningskomiteen om fordeling til komiteene av de enkelte kapitlene og utkast til romertallsvedtak i forslaget til statsbudsjett for 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) ((Innst. S. nr. 2 (2003-2004)))

  • Sak nr. 3

    Innstilling fra utenrikskomiteen om nordisk samarbeid ((Innst. S. nr. 3 (2003-2004), jf. St.meld. nr. 50 (2002-2003)))

  • Sak nr. 4

    Innstilling fra utenrikskomiteen om Noregs deltaking i Europarådet i 2002 ((Innst. S. nr. 292 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 36 (2002-2003)))

  • Sak nr. 5

    Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra den norske delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling for 2002 ((Innst. S. nr. 293 (2002-2003), jf. Dokument nr. 13 (2002-2003)))

  • Sak nr. 6

    Interpellasjon fra representanten Jon Lilletun til utenriksministeren:
    "På Cuba har det den seinare tid vore ein auke i arrestasjonar av opposisjonelle, uavhengige journalistar og representantar for det sivile samfunn. Denne bølgja av arrestasjonar strir mot prinsippet om ytringsfridom, og styresmaktene på Cuba bryt dei grunnleggjande sivile og politiske rettane. Makteliten på Cuba har ikkje vist nokon reformvilje, trass i internasjonale fordømmingar. Noreg har i FN teke avstand frå brota på menneskerettane og mangel på demokrati på Cuba. Noreg har gjeve uttrykk for at den beste måten å oppnå reformer på er ved kontakt med cubanarane, og Noreg hadde difor tidlegare ein dialog med Cuba om menneskerettar. Denne dialogen vart suspendert av Cuba i 2000.
    Korleis kan den norske Regjeringa medverke til demokratiske reformer og auka respekt for menneskerettane på Cuba?"

  • Sak nr. 7

    Interpellasjon fra representanten Kristin Halvorsen til utenriksministeren:
    "Etter krigen mot Irak er det avdekket at de bevis som ble lagt til grunn for påstandene om at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen, var svært mangelfulle og i enkelte tilfeller ble manipulert. Dette kan ha ført til at debatten om Irak ble ført på feil premisser, og at USA og Storbritannia som ledet invasjonen i Irak, skaffet seg støtte fra flere hold på falsk grunnlag. Norge støttet ikke krigen, fordi det ikke forelå mandat fra FN. For Norge kan erkjennelsen av at våre nære allierte feilinformerte både sine egne parlamenter og FN, få alvorlige konsekvenser for vår tillit og vårt framtidige samarbeid med disse landene.
    Hvordan har Regjeringen reagert på de innrømmelser som har kommet om denne feilinformasjonen, og hvordan vil Regjeringen i framtiden sikre at den informasjon som ligger til grunn for debatt om internasjonal krisehåndtering, er korrekt?"

  • Voteringer

  • Referatsaker

Møtet hevet kl. 14.10.