Presidenten: Etter ynske frå samferdslekomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe, og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten føreslå at det vert gitt høve til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten føreslå at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå som vedteke.

Heidi Sørensen (SV) (ordfører for saken): Dette er en sak som passerte statsråd forrige fredag, en sak komiteen behandlet og avgav innstilling om på tirsdag, og som Stortinget skal ta stilling til i dag. Forslaget er at Kystverket skal leie inn slepefartøy som skal brukes i oljevernberedskap i Øst-Finnmark. Det orienteres også om at Forsvaret påtar seg å stille to båter til disposisjon fra Vest-Finnmark og ned til Sør-Troms.

Komiteen har i denne saken enstemmig valgt å legge avgjørende vekt på at noe oljevernberedskap og noe slepebåtkapasitet i nordområdene vil utgjøre en vesentlig forbedring i forhold til dagens situasjon, og vil derfor støtte Regjeringens forslag til vedtak i saken.

Et flertall i komiteen finner det nødvendig å rette kritikk mot statsråden på grunn av den korte tidsfristen. Hvis slepebåten skulle være i beredskap fra 1. november, måtte vi behandle saken i dag. Det gjør at komiteen ikke i tilstrekkelig grad har hatt mulighet til å vurdere om de tiltak departementet har foreslått, er tilstrekkelige i forhold til den trusselen vi står overfor.

Den trusselen vi står overfor, er det også litt vanskelig å få tak i hvordan departementet selv vurderer. Vi har lest mye i media om den trusselen. Verdens Naturfond har i høst presentert en rapport som sier at vi kan stå overfor en situasjon med tusen oljetankere i året og 150 millioner tonn råolje langs kysten innen 2010. Bellona opererer med en prognose på ca. ti oljetankere i uken langs kysten innen 2007. Det er uklart for meg hva slags prognoser Fiskeridepartementet opererer med i forhold til denne utviklingen. Det er selvfølgelig også avgjørende i forhold til hvor mye slepebåtkapasitet som er nødvendig. Jeg er heller ikke klar over, og har ikke svar på i dag, hva responstiden er med den kapasiteten departementet foreslår, hvis vi får en tanker i drift et sted utenfor kysten.

25. mars vedtok Stortinget enstemmig:

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med revidert statsbudsjett komme med vurderinger og konkrete tiltak for å styrke slepebåtkapasiteten i nordområdene.»

Det var et vedtak som ble gjort nettopp for å møte denne trusselen. Det skjedde ikke i revidert statsbudsjett, men i slutten av juni lå det en russisk supertanker i drift 19 nautiske mil utenfor Nordkapp. Båten hadde fått motorhavari. Nærmeste slepebåt var ti timer unna. Heldigvis fikk mannskapet om bord start på motoren igjen.

I Finnmark Dagblad kunne vi den 27. juni lese om supertankeren «Moscow». Janne Johnsen, ansatt i departementet, sier i en kommentar til Finnmark Dagblad:

«Den russiske supertankeren «Moscow» i drift utenfor Nordkapp skapte hektisk aktivitet i departementets kontorer.»

Hun erkjenner at dette var en tankevekker. Det kunne ha vært for sent at den tankevekkeren kom. Det var altså en tankevekker for departementet fire måneder etter at Stortinget hadde vedtatt at slepebåtkapasiteten skulle styrkes.

Komiteen har reist og sett oljevernberedskap i USA, Canada og Australia. Spesielt gjorde det inntrykk da vi i Canada lærte at når det gjelder frakten som skjer mellom Alaska og USA, krever kanadiske myndigheter at den skal foregå 150 nautiske mil utenfor kysten. Vi har nettopp klart å heve territorialgrensen fra 4 til 12 nautiske mil. Det er klart at 12 nautiske mil krever en ekstremt kort responstid, og jeg kan ikke si i dag at vi er sikre på å klare det.

Jeg vil på vegne av flertallet henvise til det forslaget til vedtak III som er referert i innstillingen.

Bjørgulv Froyn (A): Det er en viktig sak vi behandler. Samtidig er det en sak som flertallet i komiteen behandler med et visst ubehag, fordi tiden som ble gitt til disposisjon, var så ekstremt kort. Man er med på noe som man ikke er sikker på fullt ut gir svar på de spørsmålene som man også i forkant har stilt.

Det står i innstillingen at vi har brukt én dag på dette. Sannheten er at vi gjorde det over bordet. Tiden vi brukte, var mer av formell karakter, vi skulle håndtere kritikken over saksbehandlingen. Fordi vi la inn noen timer på det, kan vi være romslige nok til å si at vi har fått én dag til disposisjon.

Vi har fått forslag til inndekning som jeg personlig ikke føler meg bekvem med. Det kan godt være at forslaget til inndekning som ble lagt fram fra departementets side, er rett, men i en situasjon som dette syns jeg ikke at det er noe særlig behagelig å være med på en inndekning hvis konsekvens man ikke uten videre kan se rekkevidden av.

Jeg nevner at noe av pengene som omdisponeres, går fra varslingssystemene eller identifikasjonssystemene, som er en vital del av hele denne problematikken. Og så kan man si at jo, men på den korte tiden det gjelder, er det mulig at dette er helt OK. Det er da vi i flertallet har valgt å si at det er mulig at det er OK, men vi er definitivt ikke trygge.

Flertallet i komiteen foreslår at vi må ha en langsiktig modell for håndteringen av oljevernberedskapen i området. Dette er et alvorlig signal fra flertallets side. Vi vil ha en langsiktig modell, men vi vil ha den på plass så fort som mulig. Mindretallet i komiteen sier at det er helt OK at den blir lagt inn i Nasjonal transportplan. Dette er ikke et godt svar på alvoret i situasjonen. At vi er med på en midlertidig løsning over seks måneder, er definitivt ikke et signal fra flertallets side om at vi har god tid. Det er nødverge som gjør at vi handler. Men vi vil ha modellen på plass mye tidligere. Hvis det skulle være Regjeringens holdning å vente til Nasjonal transportplan, blir det som om man ikke tar problemet nok på alvor.

Frakten av olje fra Murmansk er en miljørisiko, av ulike årsaker. Det er en miljørisiko også fordi vi foreløpig ikke har etablert gode nok avtaler til at de russiske båtene både som båter og med det utstyr de har, kan sikre en god nok overvåking i området, hvor frakterne og fra norsk side de som overvåker transporten, er godt nok på lag.

Fra representanten Sørensen ble det også uttrykt den bekymring som ligger i at vi har utvidet territorialgrensen til 12 mil. Det gjør ikke problemet noe mindre.

Min konklusjon er: Vi er med på disse seks månedene med ubehag. Men det det bør kvitteres ut med fra både regjeringspartienes og Regjeringens side, er at de avgir et løfte om at det så snart som mulig og før diskusjonen om Nasjonal transportplan skal foreligge en langsiktig modell for hvordan man skal håndtere oljevernberedskapen i området.

Sverre J. Hoddevik (H): Det er bred enighet om det faktiske politiske grepet som blir gjort i denne innstillinga. Regjeringa følger opp tidligere politikk i forhold til stortingsmeldinga om havmiljø og det politiske engasjementet som har vært i nær fortid vedrørende dette temaet. Vi verdsetter at Regjeringa viser handlekraft, og jeg er sikker på at statsråden vil redegjøre for tidsbruken i de prosesser som har ledet fram til denne kontraktinngåelsen. Engasjementet har vært stort for å få dette på plass på et så tidlig tidspunkt som faktisk mulig, slik at vi kan møte de utfordringer som vinteren måtte kunne by på på dette området.

Jeg skal ikke gå så veldig mye i detalj på dette fra min side, bare dvele litt ved flertallets bekymring om knapp tid. Iallfall er det slik at flertallet har funnet det riktig å fatte den beslutning som Regjeringa har bedt om.

Fremskrittspartiet og andre i flertallet har også bekymringer om den budsjettmessige inndekningen. Skjønt den formelle behandlinga har vært kort, som det har vært sagt her, har likevel dokumentet vært kjent i stortingsmiljøet mer enn disse timene det blir vist til. Jeg er i grunnen spent på om kravet til kvalitetssikring på budsjettdisposisjoner i framtida skal bli like stort hos disse partiene som det ser ut til å være nå. Jeg vil minne om at vi har behandlet et utall Dokument nr. 8-forslag f.eks. fra Fremskrittspartiet med etter mitt skjønn dårlig kvalitetssikring og milliardbeløp som har budsjettimplikasjoner. Så jeg tillater meg å antyde at det på kortere tid, i den tid undertegnede har vært i Stortinget iallfall, har vært flyttet på større beløp med mindre kvalitetssikring.

Så kan jeg også gi en stemmeforklaring når jeg har ordet. Det er ikke så lett å se den store forskjellen mellom regjeringspartienes merknad og det III-forslaget som ligger i innstillinga. Det bør derfor noteres at det burde ligge til rette for enstemmig tilslutning til det forslaget når saka kommer opp til votering. Det foregår også behandling av tilsvarende tema under andre saksnummer, og jeg kunne godt utfordre det politiske miljøet til kanskje å fokusere på Nasjonal transportplan som et riktig og viktig dokument for å få en bred omtale av de oljevernberedskapsperspektiv som ligger både i denne sak og i tidsmessig tilgrensende saker av samme karakter.

Kenneth Svendsen (FrP): Jeg synes det er en forunderlig innfallsvinkel representanten Hoddevik har når han sier at Stortinget har visst om denne saken over lang tid. Meg bekjent ble denne saken referert for Stortinget på fredag, og det er vel ikke sånn at Stortinget skal behandle saker ut fra rykter eller muligheter for at en sak kommer til Stortinget. Jeg tror vi skal behandle saker mer seriøst enn det.

Skipstrafikken langs kysten i dag er stor, og antallet fartøyer øker hurtig i nordområdene. Bakgrunnen for dette er transporten av olje fra Russland. Denne transporten vil akselerere i omfang med bakgrunn i behovet for nye oljeleveranser fra andre plasser enn Midtøsten til USA. Kvaliteten på disse båtene er blandet og ikke alltid like god.

Når denne aktiviteten øker, øker selvsagt også behovet for slepebåtkapasitet. Dette har Stortinget sagt under behandlingen av Innst. S. nr. 161 for 2002-2003, St.meld. nr. 12 for 2001-2002, Rent og rikt hav, der Stortinget vedtok:

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med revidert statsbudsjett komme med vurderinger og konkrete tiltak for å styrke slepebåtkapasiteten i nordområdene.»

Det ble ikke gjort. Bakgrunnen for dette var selvfølgelig erfaringer fra bl.a. «John R»- og «Green Ålesund»-forlisene. Det viser at reaksjonstiden ved uhell må være minimal, og at det er kort handlingsrom fra uhell inntreffer, til situasjonen er ute av kontroll.

Siden en ulykke kan skje hvor som helst og når som helst, mener jeg at det er spesielt gledelig at dette er kommet på plass nå. Jeg vil følgelig legge avgjørende vekt på at noe oljeberedskap og noe slepebåtkapasitet i nordområdene vil utgjøre en vesentlig forbedring av dagens situasjon, og vil derfor støtte Regjeringens forslag til vedtak i saken.

Når så dette er sagt, vil jeg minne om vedtaket i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 161, om rent og rikt hav, hvor man bad om at det skulle komme både vurderinger og konkrete tiltak i revidert nasjonalbudsjett. For meg virker det som om høststormene i år kom fullstendig overraskende på statsråden. Det hadde jeg ikke forventet, spesielt med tanke på hvor statsråden kommer fra. Det er svært kritikkverdig at komiteens mulighet til å behandle saken er redusert til én dag, og som representanten fra Arbeiderpartiet var inne på, var det faktisk ikke en hel dag, men noen få timer. Jeg mener dette viser at Stortinget ikke tas høytidelig av alle, og det er faktisk en degradering av Stortinget til et hvilket som helst sandpåstrøingsorgan. Det er ikke akseptabelt. Komiteen er fratatt muligheten til å sjekke om statsrådens forslag til vedtak dekker de faktiske behov for å møte de utfordringene oljefrakt i nordområdene representerer. Ei heller har komiteen mulighet til på en grundig måte å sjekke ut om disse omprioriteringene i budsjettet fører til uønskede virkninger. Dette står i sterk kontrast til ønsket fra presidenten ved Stortingets åpning om at Stortinget skal gå til sin gjerning med grundighet. Denne muligheten er i stor grad fratatt Stortinget når behandlingen skjer på en slik måte som dette.

Til slutt vil jeg, siden kontrakten går ut til våren, opplyse statsråden om at til neste år kommer også høststormene til høsten. Det gjør de også i de kommende år. Derfor er det viktig at det snarest mulig inngås langsiktige avtaler og kontrakter, slik at vi har dette på plass.

Jan Sahl (KrF): La meg innledningsvis si at det er ikke ideelt at Stortinget får så liten tid til å behandle saker som i dette tilfellet. Men den massive kritikken som særlig nå Fremskrittspartiet kommer med her, synes jeg faller på sin egen urimelighet. Det er sagt i forbindelse med saken som vi har til behandling, at de faktiske behov skal en komme tilbake til. Her er det snakk om akuttiltak, og akuttiltak på grunnlag av den situasjonen som vi er oppe i. Jeg synes at det er grunn til å rose flere i dette tilfellet. For det første er det grunn til å rose saksordføreren, som kastet seg rundt på kort tid og fikk saken hurtig igjennom i komiteen, og som på en god måte la fram realitetene i saken. Det skal ikke jeg kommentere videre. Jeg synes også det er all grunn til å rose fiskeriministeren, som virkelig har fått opp tempoet i en viktig sak – det kreves også en viss utredningstid i departementet før en får saken fram. I tillegg har en ønsket å få satt dette hurtig i verk, og derfor har vi noe kortere tid.

Den økende oljetransporten i kyst- og havområdene utenfor Nord-Norge er blitt en særlig utfordring for oss, men jeg må jo si at noen av de prognosene som er presentert på antall skip, og det håper jeg også fiskeriministeren vil vise til, faller på regnemåten som er brukt. Jeg tror at Bellona her er nærmere realiteten enn man er med det andre som ble presentert her av saksordføreren.

I nordområdene er det en betydelig aktivitet knyttet til leting etter og utvinning av petroleumsressurser. Særlig det som nå skjer på russisk side, både på kontinentalsokkelen og på fastlandet, fører til at vi får økt transport av farlig gods langs kysten. Samtidig har vi uvurderlige marine ressurser og stor fiskeriaktivitet i området, som kan bli påført betydelig skade dersom hensynet til miljøet ikke blir godt nok ivaretatt. Nettopp derfor er det jo vi har denne saken på bordet i dag.

I tillegg vil jeg peke på at Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å bedre sikkerheten og beredskapen langs kysten. Stortinget har nylig vedtatt å utvide territorialgrensen fra fire til tolv nautiske mil. Kystverket har sendt ut forslag om påbud til seilingsleder som er på høring, og et nettverk for mottak av AIS-signaler er under etablering med sikte på å dekke hele kysten i løpet av 2004. Videre foreslo Regjeringen i St.prp. nr. 65 for 2002-2003, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer på statsbudsjettet 2003, at det skulle etableres en trafikksentral for Nord-Norge i Vardø, og på årets budsjett ligger det penger til planlegging og prosjekt.

Så er vi ved den saken som vi har på bordet i dag, som angår slepebåter. Jeg er glad for at en samlet samferdselskomite, til tross for den korte behandlingstiden, støtter opp om Regjeringens forslag om å leie inn tre slepefartøyer for å styrke beredskapen og sikkerheten i nord. Dette er ikke en permanent løsning. Den langsiktige modellen for slepebåtkapasiteten i nordområdene skal Regjeringen komme tilbake til. For Kristelig Folkeparti hadde det vært naturlig å komme tilbake til det i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan – det er rimelig hurtig, det også – den kommer til våren. Men vi støtter selvfølgelig hele det forslaget som ligger til vedtak, og så får vi se om det blir en egen sak eller om det kommer i forbindelse med transportplanen.

I tillegg til det som vi nå behandler, ble det i august inngått en intensjonsavtale mellom Fiskeridepartementet og Fiskebåtredernes Forbund om et samarbeid for å bedre slepebåtkapasiteten i Nord-Norge. Forbundet representerer i underkant av 100 havgående fiskefartøy som har slepekraft. Intensjonsavtalens hensikt er å vurdere mulighetene for å bedre og utnytte og samordne private og offentlige ressurser. Totalt sett viser dette et sterkt engasjement fra Regjeringen for å styrke beredskapen i nord. Vi har ikke råd til uhell eller ulykker i forbindelse med transport av olje i våre mest sårbare områder. Oljesøl vil ikke bare gjøre ubotelig skade på miljø og økologi, det vil også ramme grunnlaget for den viktige verdiskapingen i nordområdene.

Jorunn Ringstad (Sp): Det kan kanskje synast underleg at ei sak der heile komiteen er samde om realitetane, fører til ein så pass lang debatt. Men når komiteen får ein dag til å utarbeide og leggje fram innstilling i saka, må det føre til reaksjonar. Eg synest det blir litt merkeleg når regjeringspartia i innstillinga brukar så milde formuleringar som at ei så kort saksbehandlingstid er uvanleg og ikkje ideell. Nei, det skulle berre mangle om dette skulle vere ei vanleg og god saksbehandling.

Det blir også litt merkeleg når regjeringspartia skriv at komiteen likevel har fått tilstrekkeleg informasjon. Eg synest fleirtalet skal vurdere kva som er tilstrekkeleg informasjon for å kunne behandle ei sak.

Saksbehandlingstida gav ikkje rom for grundige vurderingar og oppklarande spørsmål. Det kunne det vere behov for her, som i veldig mange andre saker. Andre har tidlegare vore inne på ein del spørsmålsstillingar som vi gjerne kunne fått nærare avklart, nemleg, som Heidi Sørensen nemnde, reaksjonstida for slepebåtane som no skal plasserast i området. Og er finansieringsløysinga den beste og den ideelle? Det var òg eit spørsmål som det kunne ha vore grunnlag for å sjå nærare på.

Så er det ikkje kvar dag eg er samd med representantane frå Framstegspartiet, men eg må jo støtte representanten frå Framstegspartiet som minner om at hauststormane kjem om hausten, og no går vi mot seinhaust og vinter med sjanse for storm. Vi veit at det gjer risikoen for uhell og havari i trafikken langs kysten større.

Situasjonen med manglande slepebåtkapasitet og mangelfull oljevernberedskap langs kysten av Nord-Noreg har vore påpeika mange gonger i denne salen. Ei løysing på desse utfordringane har vore etterlyst lenge. Difor kan det heller ikkje seiast at ting har skjedd i god tid, slik som representantar frå regjeringspartia prøver å framstille det. Men når det er sagt, er det positivt at vi trass alt har fått ei sak med forslag om ei kortsiktig betring av situasjonen.

Alvoret i den manglande slepebåtkapasiteten i Nord-Noreg gjer at Senterpartiet trass i den korte saksbehandlingstida vil støtte opplegget frå Regjeringa i St.prp. nr. 6 for 2003-2004. Med dei løysingane som er skisserte, og som saksordføraren gjekk nærare innpå, får vi ei kortsiktig betring. Men vi forventar at departementet så raskt som mogleg kjem tilbake til Stortinget med ei meir langsiktig løysing, både når det gjeld oljevernberedskap og slepebåtkapasitet for kysten av Nord-Noreg. Eg vil spesielt vise til siste punkt, III, i forslag til vedtak i innstillinga, som er ein veldig vesentleg del av innstillinga. No ser det ut som om det blir samrøystes vedteke, noko som eg synest er veldig positivt. Det er viktig at det blir jobba grundig med III, og at komiteen får det tilbake på eit tidspunkt som gjer at ein kan få ei grundigare behandling enn det vi opplever med saka vi behandlar i dag.

Presidenten: Då oppfattar presidenten det slik at det er rimeleg brei semje om at hauststormane kjem om hausten.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg skal ikke konsentrere meg om høststormene. Det har vært sagt nok om dem.

Men det nytter å mase. Jeg blir lite grann overgitt når representanter fra Fremskrittspartiet snakker om det ryktet som de har hørt om at det går tankbåter utenfor kysten. Jeg har stått på denne talerstolen, gang etter gang, og sagt at det går tankbåter utenfor kysten. Det er aldeles ikke et rykte. Det kan gjerne bli betraktet som at det er feil, at det som blir sagt fra denne talerstolen, ikke er sant, men jeg står nå her, jeg er nå her. Det som jeg sier, er, som jeg selv tror, sant, og så får de tro det de som vil. Det er ingen rykter. Jeg har sagt at vi har ingen oljevernberedskap i Norge, og det står jeg ved. Vi har ikke det. Vi holder på å få en slepebåtkapasitet, og det er jeg glad for. Jeg har ingen problemer med å stemme for dette forslaget.

Det nytter som sagt å mase, men det er forferdelig at det skal ta så mange år. Vi har en ulykke som er dokumentert, med oljetankeren «Prestige». Det var 60 000 tonn olje som forsvant i havet, og de sliter ennå med oljen utenfor Spania. Kan dere tenke dere til hvilken ulykke som skjer i Nord-Norge hvis en tankbåt forliser? I 2005 skal det på ett punkt passere tre fullastede tankbåter nedover langs kysten. Det tar tre døgn fra nord til sør. Vi har ni fulle tankbåter utenfor kysten og ni tomme på vei oppover. «John R» var jo tom da det ble katastrofe. Alle skyver fra seg ansvaret. Det var tolv departement som skjøv fra seg ansvar. De ville ikke ha noe med den å gjøre. Tenk dere til – 18 tankbåter i 2005 og vi har ikke slepebåtkapasitet før nå. Endelig blir det tatt på alvor, og jeg har mast om dette i mange år.

Fiskeridepartementet har inngått en avtale med fiskebåtene. Ja, det skulle bare mangle. Har man i salen hørt om force majeure? Hvis man ikke har hørt om det, er det slik at alle båter kan gå til assistanse hvis det er en skade, og det skulle bare mangle at ikke fiskebåter skal gå til assistanse. Det er greit nok at det blir skrevet en avtale, men de har jo ikke slepekrok som er godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Det har heller ikke Redningsselskapet, de har heller ikke godkjent slepekrok. Men de kan jo gå til assistanse. Men skipperen på båten kan nekte å motta assistanse, hvis ikke vi vedtar at det skal skytes en harpun eller en dregg om bord i den båten. Skipperen på den tankbåten kan nekte å motta assistanse helt til han reker i fjæresteinene og forurenser kysten – nei, han forurenser ikke, han asfalterer kysten med mykasfalt.

Vi har flere institusjoner som kan ta seg av slepingen. Vi har Redningsselskapet, vi har Kystvakten, og vi har kystradiostasjoner. Det er bare et lite aber med Kystvakten, f.eks. – de har ikke penger. Vi bestemmer at de ikke skal ha penger. Men vi innfører moms, så de skal betale penger til staten. På Sortland har de to og et halvt fartøy hele året som de kan sende på havet, for de har ikke penger til mer. De har to og et halvt fartøy liggende i land. De har fem fartøy totalt, men de har ikke råd til å sende dem på havet. Disse båtene skal altså slepe. Så sier Fiskeridepartementet at vi skal ha seilingsleder. Vi skal trekke skipstrafikken inn innenfor 12 nautiske mil. Er man klar over den kritiske fasen fra man får maskinskade til man får sleperen om bord? En båt reker med to mil i timen, og den nærmeste leden ligger åtte mil fra land, etter det nye forslaget – altså på fire timer kan den båten ligge i fjæresteinene. Da nytter det ikke med slepekapasitet, hvis det ikke er båter som ved force majeure går og tar slepet med én gang. Men skipperen kan nekte.

Vi trenger et departement som har det fullstendige ansvar for alt som foregår på kysten. Om det er Fiskeridepartementet eller Samferdselsdepartementet, bryr jeg meg ikke om. Jeg skulle gjerne sett at det var Fiskeridepartementet.

Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg er glad for at en samlet komite slutter seg til Regjeringens forslag om innleie og kostnadsdekning knyttet til slepefartøy for Nord-Norge for de to siste månedene av året. Jeg har også merket meg merknadene og kommentarene fra komiteen og fra deltakerne i debatten hva angår den korte saksbehandlingstiden. Til det er det å si at det fra Regjeringens side har vært et sterkt ønske om å få dette i drift fra 1. november, og at det er bakgrunnen for det. Hvis man hadde ønsket å iverksette det på et senere tidspunkt, ville man selvfølgelig skaffet seg bedre tid, men jeg registrerer at det er bred enighet om ønsket om ytterligere å forsterke slepebåtkapasiteten. La meg skynde meg å legge til at det ikke er slik at det ikke er slepebåtkapasitet allerede. Jeg minner også om at vi i budsjettforslaget for 2004 foreslår å videreføre innleie av dette fartøyet, i tillegg til at vi der redegjør for flere tiltak som er iverksatt, og som vil bli iverksatt, for å styrke sjøsikkerheten og beredskapen.

Så er det slik at vi allerede fra 17. oktober fikk inn et kystvaktfartøy, «Normand Trym», en stor slepebåt som er innleid av Kystvakten og i samarbeid med Kystverket, som nå patruljerer på Finnmarkskysten og for øyeblikket befinner seg i Øst-Finnmark. I tillegg vil det fartøyet som vi behandler i dag, innleie av «Skandi Beta» – med forbehold om Stortingets vedtak i dag – kunne være på plass med base i Honningsvåg og patruljere på kysten fra 1. november.

Så har Forsvaret også påtatt seg å ytterligere styrke slepebåtkapasiteten i området utenfor Vest-Finnmark og Nord-Troms fra 1. november. Jeg har lyst til å rose Forsvaret, som har vist stor vilje til samarbeid med Kystverket for å finne gode løsninger til å bøte på den risiko som vitterlig har økt dramatisk med det store antall fartøy som nå er. Forsvaret har også påtatt seg å ha et fartøy med slepebåtkapasitet utenfor Vesterålen og Sør-Troms, og fra 1. oktober har et fartøy i Nordkapp-klassen kontinuerlig patruljert utenfor Vesterålen og Troms, og for tiden er det kystvaktfartøyet «Nordkapp» som er der.

Som sagt redegjør vi også i budsjettproposisjonen for disse ting – å finansiere hele årets innleie av det fartøyet som vi behandler i dag. Stortinget får en ny anledning til å ta tak i det i den ordinære budsjettbehandlingen. Men ønsket vårt har vært å få dette i drift fra 1. november, og det er jeg glad for at et samlet storting er enig i, og at man var villig til å ta den korte saksbehandlingen som saksordføreren bl.a. redegjorde for.

Så er det også slik at det framtidige behovet vil bli påvirket av hva slags løsninger som måtte komme når Snøhvit er i drift. Det er mangelen på privat slepebåtkapasitet i nord som gjør at man har et behov for en sterk statlig medvirkning. I andre deler langs kysten har man ikke det samme behovet, fordi det der er slepebåtkapasitet knyttet til privat drift.

I tillegg er det slik, som det er blitt redegjort for, at vi har inngått en intensjonsavtale om å trekke inn de største fiskefartøyene i en førstelinjeberedskap, og at man i den sammenhengen har utredet hvilket utstyr som det er aktuelt å ha om bord for at de skal kunne tre til i en gitt situasjon, i tillegg til at ethvert fiskefartøy, ethvert handelsfartøy, Hurtigruta og andre fartøy som er langsmed kysten, i en krisesituasjon vil kunne trekkes inn. Regjeringen har også satt i gang arbeidet med å få bygd en trafikksentral i Finnmark, i Vardø, som er en viktig del av den totale beredskapen. Vi har også innledet en god dialog med russiske myndigheter for på den måten å se de nye tiltakene knyttet opp mot den russiske oljetransporten og se det opp mot et gjensidig varslings- og informasjonssystem for den totale oljetransporten. Det er også vel verdt å legge merke til at vi må ha en kontinuerlig oppgradering og balansering av beredskapen i forhold til den trafikken som måtte komme i tiden framover.

La meg også minne om at vi har utarbeidet en oversikt over nødhavner og strandsettingsplasser som skal være iverksatt fra 1. februar neste år i tråd med EUs direktiv på dette området. Erfaringen med «Prestige»viste jo at det ikke alltid er den beste løsningen å sende fartøyene lengst mulig til havs. Som Stortinget også er kjent med, har man vedtatt å utvide territorialgrensen fra 1. januar neste år, og i den sammenhengen kommer også forskrift om påbudte seilingsleder. Vi har bygd opp en betydelig beredskap i form av oljeverndepot langs kysten og prioritert Nord-Norge i den sammenhengen, samtidig som vi er i tett dialog med både Redningsselskapet og oljeselskapene for å trekke inn mer ressurser.

Jeg skal følge opp det vedtaket som blir fattet i dag, hva angår å rapportere tilbake til Stortinget.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bjørgulv Froyn (A): Når flertallet har vært med på å behandle saken, er det selvfølgelig fordi vi forstår behovet for å få dette ferdigbehandlet innen 1. november. I så måte kvitterer vi ut alvoret i situasjonen. Bekymringen – som jeg har forsøkt å si litt om – er at regjeringspartiene i komiteen åpenbart ikke fullfører denne, men uttrykker ønske om at departementet følger opp saken i Nasjonal transportplan for 2006–2015, mens flertallet sier at dette må følges opp umiddelbart. Og jeg er litt usikker på hvilket svar statsråden nå har gitt, fordi forslaget i budsjettet for 2004 ikke omtaler dette temaet innenfor tanken om en langsiktig modell. Man beskriver det på en annen måte, men ikke innenfor den langsiktige modell. Så spørsmålet til statsråden er om ikke statsråden selv føler behov for at dette må følges opp umiddelbart, og at man ikke kan vente med å behandle dette til i forbindelse med Nasjonal transportplan for 2006–2015.

Ellers lot jeg meg spesielt inspirere av den enigheten som nå har utviklet seg om at høst kommer hver høst, og med høst kommer høststormer. Det tror jeg vi kan få vedtak på i Stortinget.

Presidenten: Det er høst, det var fem kuldegrader i morges.

Statsråd Svein Ludvigsen: Man kan selvfølgelig være bekymret hvis det er slik at flere av stortingsrepresentantene ikke har vært klar over at høststormene kommer om høsten. Vi har vært klar over det i departementet, og derfor har vi iverksatt tiltak. Vi har ønsket å styrke beredskapen ytterligere og få tilleggsfartøyet i gang allerede i høst, i tillegg til den beredskapen som er på Finnmarkskysten og langs Nord-Norges kyst.

Jeg er enig i at det alvoret som et samlet storting viser i denne saken, har materialisert seg i form av en rask saksbehandling som gjør det mulig å få det på plass. Fra Regjeringens side har vi i budsjettproposisjonen redegjort for neste års tiltak og en del av de tiltakene som strekker seg utover det.

Når det så gjelder det mer langsiktige, har det fra Regjeringens side vært meningen å komme tilbake til det i Nasjonal transportplan fordi det er en sak som skal legges fram allerede til våren og behandles av Stortinget, og det vil være naturlig å se det i den sammenhengen – slik det også er blitt gitt uttrykk for fra flere partier. Jeg oppfatter at jeg har slingringsmonn til å vurdere om det er dette eller en annen form for tilbakemelding til Stortinget som vil være best egnet for å ivareta dette med tid.

Kenneth Svendsen (FrP): Statsråden hadde en grei redegjørelse om sakens innhold, og alle er enige om at noe må gjøres med dette. Men jeg synes statsråden tar veldig lett på dette med saksbehandlingstiden. Han sier han er veldig fornøyd med at man har lagt fram en sak nå på høsten og får den vedtatt, slik at denne slepebåten kan settes i drift fra 1. november, og at alle i departementet er klar over at høsten er om høsten.

Men jeg lurer på om det er slik at man skal behandle en sak samtidig som den skal iverksettes. Når man har en sak som er viktig for kysten på grunn av høststormene, skal man altså behandle den samtidig som høststormene setter inn. Og tar man ikke Innst. S. nr. 161 om et rikt hav alvorlig, hvor det ble vedtatt at denne saken skulle komme i revidert nasjonalbudsjett? Hvorfor kom den ikke?

Statsråd Svein Ludvigsen: Igjen gjentar jeg at jeg er svært tilfreds med at et samlet storting er enig med Regjeringen i at dette er et godt tiltak, dette er et nødvendig tiltak i forhold til den situasjonen som har utviklet seg i dramatisk retning hva angår økt trafikk langs norskekysten. Så det er nettopp alvoret Stortinget har tilkjennegitt, bl.a. i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, hvor man gav klart uttrykk for at man ikke var tilfreds med tempoet. Vi tok konsekvensen av det, og i juli startet vi prosessen med å leie inn ytterligere slepebåtkapasitet i tråd med de analyser som Kystverket og andre har gjort om behovet, og som beskrives ved tre fartøy på Nord-Norge-kysten. Vi sendte da ut anbudet i august og måtte på grunn av omfanget rette oss etter EØS-avtalens regler om anbud og følge den prosedyren som er lagt der. Det har gjort at vi ved framdriften av dette ikke rakk å få det tidligere fram. Vi ønsket å få det i drift fra 1. november. Det er Stortinget enig i. Det hadde selvfølgelig vært mulig å ta en annen dato og gi oss bedre tid. Men vi ønsket å få dette iverksatt så tidlig som mulig.

Heidi Sørensen (SV): Jeg registrerer at statsråden sier at anbudet ble sendt ut i august. Kanskje det var det som var den hektiske aktiviteten representanten fra departementet beskrev i Finnmark Dagblad den 27. juni, at man da innså at nå må vi få sendt ut det anbudet – før høststormene setter inn. Det anbudet kunne man ha begynt å jobbe med dagen etter at Stortinget vedtok at man skulle ha på plass slepebåtkapasiteten.

Og så er jeg enig med statsråden i at dette er et godt tiltak. Problemet er at jeg har ingen nubbesjanse til å vurdere hvor godt det tiltaket er, når departementet ikke i redegjørelsen i forbindelse med statsbudsjettet, ei heller nå, ei heller tidligere er ute og selv sier noe om omfanget av problemet, lager prognoser for antall båter og responstid, ei heller forteller oss helt hvor disse båtene skal gå. Når kan vi få en slik samlet oversikt? Vet statsråden i dag noe om responstiden fra 1. november i høst?

Statsråd Svein Ludvigsen: Ønsket om å ha tre slepefartøy med stor nok slepebåtkapasitet på kysten av Nord-Norge er tuftet på analyser som er gjort av Kystverket og underliggende etater, og på oppdrag fra Kystdirektoratet. Det er da beregnet en responstid som er tilfredsstillende betryggende i forhold til den risiko som kan være, men å gi en eksakt responstid på ethvert fartøy er helt umulig, for det avhenger av hvor disse fartøyene befinner seg.

Erfaringen med «Moscow», som det blir referert til, viser jo at det var betryggende slepebåtkapasitet til å rekke fram til havaristen. Det ville det ha vært også om det hadde vært kuling. Så ut fra en samlet vurdering fra Kystverkets side og fra departementets side er den slepebåtkapasiteten som vi får etter Stortingets vedtak og fartøyet kommer i drift fra 1. november, i tillegg til Forsvarets fartøy og i tillegg til den skipstrafikk som foregår langsmed kysten (presidenten klubber), tilfredsstillende. Og så kommer vi tilbake til en samlet oversikt på et senere tidspunkt.

Jorunn Ringstad (Sp): Eg har merka meg at det i St.prp. nr. 6 står:

«På lengre sikt vil Fiskeridepartementet vurdere en mer langsiktig modell …»

Eg vel å tolke dette slik at det ikkje berre er snakk om ei vurdering, men at det òg skal gjennomførast ein langsiktig modell.

Så er det i proposisjonen lista opp ein del element som kan gå inn i den langsiktige modellen, og fleire har i debatten vore inne på det med å bruke av slepekrafta til den havgåande fiskeflåten i nordområda. Eg er sjølvsagt samd med statsråden når han seier at ein skal utnytte dei ressursane ein har, men eg vil gjerne at statsråden utdjupar litt nærmare korleis ein tenkjer seg slepekapasiteten til fiskeflåten. Det er vel slik at i periodar vil fiskeflåten vere på feltet og dermed ikkje vere disponibel for oppdrag på alle tidspunkt. Kan statsråden seie litt meir om kva tankar han har når det gjeld akkurat det med fiskeflåten? Skal det vere eit av dei viktige elementa i det opplegget som er aktuelt?

Statsråd Svein Ludvigsen: Det er selvsagt riktig som representanten Ringstad sier, at Regjeringen har varslet at vi vurderer de langsiktige tiltakene og en langsiktig modell. Det ligger selvfølgelig da under at man har en anledning til å gjennomføre det. Det vil jo også være avhengig av Stortingets vedtak, ikke minst i budsjettsammenheng.

Når det så gjelder fiskefartøyene, inngikk vi en intensjonsavtale med Fiskebåtredernes Forbund, som har ca. 100 fartøy med en betydelig slepebåtkapasitet. Et betydelig antall av disse fartøyene befinner seg i Barentshavet og i nordområdene på fiske, og er i så henseende i umiddelbar nærhet av den trafikken som går langsmed kysten.

Ethvert fartøy vil selvfølgelig kunne trekkes inn i en gitt situasjon til å være i førstelinjeberedskap og til å kunne ta sleper om bord og på den måten hindre avdrift inntil man får et profesjonelt slepebåtfartøy på plass. Det vi har tatt sikte på, er – gjennom trening av mannskap om bord i disse fiskefartøyene og plassering av utstyr om bord i noen av dem – å kunne ha kapasitet (presidenten klubber) og kompetanse til å gripe inn.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren, men det skal jeg komme med til slutt.

Vi har noen depoter, og det er vedtatt at de depotene skal bestå enn så lenge, hvor det ligger oljelenser. Det eneste spesialbygde fartøy i verden – ja, jeg sa i verden – har jeg vært om bord i. Jeg har bala siden 1998 for å få komme om bord i et slikt fartøy. Det er vel den tiden det tar å tegne, finansiere og bygge et fartøy.

Det foregår utvinning i Barentshavet i dag. Det vitner oljetrafikken om. Da blir det litt rart å gå over Karl Johan og så møte Greenpeace på andre siden, der de sier: Oljeselskapene ut av Barentshavet!

Det er rart at Fiskeridepartementet utreder seilingsleder når vi vet at tiden fra fartøyene får svar på sitt varsel og til de får sleper om bord, er kritisk. Gjør Fiskeridepartementet noe for å forhindre at skipperen kan nekte å ta imot en sleper, og dermed forurense og asfaltere kysten? Hva blir gjort konkret?

Statsråd Svein Ludvigsen: I henhold til internasjonal havrett har vi mulighet til å gripe inn når myndighetene anser at risikoen er så stor. Det gjorde vi også i et konkret tilfelle utenfor norskekysten nå i høst, hvor fartøyet ikke bad om at vi grep inn, men hvor myndighetene gjorde det. Det akter vi å følge opp ut fra en vurdering i de enkelte tilfellene.

Når det så gjelder det andre som representanten tok opp, nemlig depotene – jeg oppfattet at det gjaldt depotene av lenser og den slags som vi har liggende, har vi i løpet av året opprettet nye depot i Båtsfjord, Honningsvåg, Skjervøy og Sortland. I tillegg vil vi opprette ytterligere seks mellomdepot langsmed kysten. Og vi vil i løpet av 2004 – med forbehold i forhold til budsjettbehandlingen – oppgradere hoveddepotene, slik at også lenser og beredskapen for øvrig knyttet til depotene blir ytterligere forsterket.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Marit Nybakk (A): Jeg tror ikke jeg skal bruke 3 minutter.

Forsvarskomiteens medlemmer har oppdaget denne saken i dag. Den berører også Forsvaret, og den berører forsvarskomiteen i høy grad, i hvert fall den delen av saken som dreier seg om bruk av to forsvarsfartøy til oljevernberedskap. Vi ble for så vidt delvis orientert av forsvarsministeren under debatten om MTB-ene på tirsdag, om at KNM «Valkyrien» skulle settes i drift. Det var vel for den delen som dekker Vest-Finnmark og Nord-Troms. Med virkning «fra og med 1. november», står det her, og da antar jeg at den settes i drift 1. november, mens det vel er KV «Nordkapp» som allerede er satt i drift.

Det er ikke noe nytt at Forsvaret i gitte situasjoner kan være en operativ ressurs for øvrig beredskap for alle typer sivilt beredskap. Men slik denne saken ser ut, er disse to fartøyene satt inn midlertidig. I budsjettproposisjonen til Forsvarsdepartementet står det at det ene fartøyet skal brukes av Kystverket til og med mars 2004 og det andre ut 2004. Dette er selvfølgelig noe som ikke er behandlet ennå, fordi det ligger i budsjettproposisjonen. Blant de forhold som i hvert fall jeg hadde tenkt å stille spørsmål til vår statsråd om, var bruken av disse fartøyene.

Det andre er at i en mer langsiktig strategi for oljevernberedskap må Forsvarets rolle også være innpasset i en modell og ikke bare være noe som er akutt. Jeg forstår at man har hatt et akutt behov her, og synes det er greit. Men jeg vil også gjøre oppmerksom på at i Forsvarsdepartementets budsjettproposisjon står det:

«Ved beredskap og i krig overføres Kystvaktens ressurser til Kysteskadren.»

Det skal altså overføres til Sjøforsvaret med umiddelbar virkning. Nå blir det neppe krig, og det blir vel heller ikke noen annen krise, skjønt det vet man jo ikke, men i så fall skal disse to fartøyene øyeblikkelig tilbake til Sjøforsvaret.

Heidi Sørensen (SV): Jeg registrerer at statsråden sier at responstiden til slepebåtene er tilfredsstillende, men han har ikke noe tall for den. Det er helt åpenbart at det selvfølgelig vil variere fra sted til sted og hvor båten er, men det er helt alminnelig å operere med en gjennomsnittlig responstid. Det er det vi er nødt til å ta utgangspunkt i når vi skal vurdere risikoen langs kysten.

Jeg registrerer også at jeg ikke får svar på hva statsråden eller departementet anslår som prognoser for utviklingen av frakten framover. Fram til 1. august var det 119 oljetankere som hadde passert langs kysten. Anslaget til Bellona er 520 i 2007. Anslaget til Verdens Naturfond er 1 000 i 2010. Det er viktig å kjenne til omfanget når vi skal vurdere den totale risikoen, og også for å kunne si noe om hvorvidt denne beredskapen som vi skal ha på plass fra 1. november i år, er tilfredsstillende eller ei. Jeg registrerer at Kystverket har sendt ut på høring forslag til seilingsleder innenfor vårt territorialfarvann. Komiteen har vært i Canada, som jeg sa, og der sender man oljetankere fra Alaska 150 nautiske mil ut fra kysten. Jeg tror ikke at 150 nautiske mil ville vært hensiktmessig for oss, for da ville man rett og slett havnet i isen, og det ville ikke blitt noen frakt. Jeg registrerer at Bellona anbefaler 35 nautiske mil, og jeg ser at Greenpeace har anbefalt 50.

Jeg har også registrert at Miljøverndepartementet har tatt initiativ til at Barentshavet skal bli et såkalt PSSA-område – det betyr et særskilt sensitivt havområde – som gir oss mulighet til å ha jurisdiksjon lenger ut enn 12 nautiske mil. Eksempler på slike områder har komiteen sett i Australia – Great Barrier Reef. Det vil i hvert fall ta et par år å få en slik internasjonal prosess igjennom. Og inntil en slik sak eventuelt er på plass vil det være ekstra viktig at man har oversikt over slepebåtkapasitetene, for det innebærer at båtene vil gå tettere mot land enn det vi vil kunne ha mulighet til å kreve hvis vi får Barentshavet til å bli et slikt PSSA-område. Jeg vil gjerne at statsråden bekrefter at han deler miljøvernministerens oppfatning av at dette arbeidet er av stor betydning.

Hans Gjeisar Kjæstad (H): Denne debatten har hatt noen selsomme innslag. Det er noe norsk ved at hvis tingene kommer, er det vel og bra, men de kommer alltid for sent. Det er alltid et noe negativt utgangspunkt man kan finne. Ellers har debatten gått på at dette har kommet for tidlig, fordi man har hatt for dårlig tid. Begge argumentene er fremført av opposisjonen.

Det som er kjernen i denne saken, er en risikovurdering av et meget viktig element, nemlig den spesielle oljetransport fra Russland og rundt vår kyst. Der ligger det store dimensjoner. Og hvis det skulle gå galt med denne, vil det være proporsjoner over de utfordringene vi får, som vil være helt uoverskuelige. Derfor er debatten meget viktig, og den fortjener den oppmerksomheten den har fått, med de unntakene jeg nevnte innledningsvis.

Vi skal altså nå styrke sjøsikkerheten og beredskapen, og derfor har Regjeringen villet haste igjennom denne slepebåtkapasiteten og få en vurdering av den. Hvis man ikke synes det var en forsvarlig måte å bringe saken frem på, så kan opposisjonen si at det ikke er forsvarlig, og at vi får vente. Vi er tydeligvis enige likevel om at innen 1. november bør vi ha det på plass, og så har disse elementene måttet vike.

Vi kommer tilbake til en risikovurdering og en kapasitetsvurdering, og ikke minst dette med å innlemme den private flåte i en beredskap. Det får komiteen all mulig grunn til å komme tilbake til, og det skal den også gjøre, for den saken er viktig.

Geir-Ketil Hansen (SV): Jeg tar ordet fordi jeg merket meg at statsråd Ludvigsen i sitt innlegg sa at årsaken til at saken kom så raskt, med så korte frister, var at man ønsket en beredskap på plass 1. november. Man sitter likevel igjen med et inntrykk av at man er på etterskudd, at statsråden og departementet er på etterskudd når det gjelder å komme à jour med å ha en forsvarlig beredskap. Og det inntrykket blir definitivt skapt når vi leser det som står i revidert nasjonalbudsjett. For der står det nemlig at ministeren på sitt bord hadde en rapport som konkluderte med at man burde leie inn slepebåtkapasitet for å dekke Øst-Finnmark og Vest-Finnmark. Til tross for den rapporten og for den viten så ble det ikke foreslått bevilgninger til den kapasiteten i revidert nasjonalbudsjett. Men så kommer det en erkjennelse, etter revidert nasjonalbudsjett, som resulterer i den saken vi har på bordet i dag. Det er veldig fristende å konkludere med at erkjennelsen kom etter at man hadde den ukontrollerte – kan vi si – situasjonen med den russiske oljetankeren «Moscow». Da først oppdaget man at her var man nødt til å gi full gass, for her kan det skje alvorlige ting når høststormene inntreffer.

Ministeren innrømmet det vel indirekte da han i sitt innlegg sa at de ønsket å sette fortgang i saken fordi Stortinget mente at det gikk for sakte. Det er vel også en indirekte innrømmelse fra ministeren i dag av at man ikke har vært tydelig nok, og at det var en feil ikke å foreslå ekstrabevilgninger til formålet i revidert nasjonalbudsjett, slik SV, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet foreslo.

Jeg håper at debatten i dag iallfall gir det tydelige signalet til departementet at her må man være i forkant, her må man forsere, og at man tidlig i løpet av 2004 må få en egen sak som forteller oss hvordan man har tenkt at kystberedskapen skal være i Nord-Norge i årene framover. Å la dette gå som en sak i Nasjonal transportplan blir ikke godt nok, for Nasjonal transportplan gjelder altså fra 2006 og årene framover, og så lang tid skal det ikke gå før Norge har en tilfredsstillende beredskap langs kysten.

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg registrerer at flere er opptatt av den korte saksbehandlingstiden man fikk i Stortinget. Jeg bare gjentar at det var et sterkt ønske fra vår side å få slepebåtkapasiteten i gang fra 1. november, men verken jeg eller Regjeringen er i en slik posisjon at vi kan beordre Stortinget om behandlingstiden. Så jeg er tilfreds med at man har vært enig med Regjeringen i at man skulle ha det på plass fra 1. november.

Representanten Nybakk understreker jo, som riktig er, at i en gitt krisesituasjon så skal disse fartøyene som Forsvaret, med stor velvilje, har stilt til disposisjon også for Kystverkets beredskap, tilbake til Forsvaret. Det er klart at i en slik krisesituasjon vil mye av det som foregår langsmed kysten være i en helt spesiell situasjon. Det vil nok også påvirke hvor mange fartøyer som vil patruljere, hvis en slik situasjon skulle oppstå.

Når det gjelder seilingsleder, som representanten Sørensen var inne på, er det jo ulike oppfatninger av dette. Det er ulike oppfatninger av hvor stor trafikken vil være i et kortsiktig og et langsiktig løp. Vi har lagt til grunn flere analyser som er foretatt, og at de tre fartøyene som nå er i beredskap, skal være tilfredsstillende til å møte den trafikken som er. Og så er det slik at vi til enhver tid løpende vurderer om trafikken øker, og om det krever ekstra ressurser. Det er jo også derfor vi har varslet at det er en analyse som vi kommer tilbake til ved en senere anledning, noe komiteen også er opptatt av.

Når det gjelder Miljøverndepartementet og PSSA, så er det helt klart de foretar en viktig vurdering, men det er også verdt å legge merke til at vi fra vår side vurderer dette med såkalt ruting, som vi har full anledning til å bidra til å få til, utenfor territorialgrensen, uavhengig av PSSA. Alle disse forholdene er med i de vurderingene vi nå vil foreta i tiden framover.

Presidenten: Debatten om saken på tilleggsdagsordenen er avsluttet.