Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Ingrid I. Opedal til kommunal- og regionalministeren,
vil bli besvart av miljøvernministeren på vegne
av kommunal- og regionalministeren. Spørsmålet
vil bli tatt opp av representanten Karin Andersen.
Karin Andersen (SV): Jeg skal forsøke på nynorsk:
«I samband med omlegging av differensiert
arbeidsgjevaravgift
frå nyttår krev dei 14 kommunane som
fekk auka avgift i 2000, full kompensasjon for same
tidsrom som dei andre kommunane no er sikra, t.d. ved
at dokumentert underkompensasjon vert fordelt over fire år.
For næringslivet ber ein om at reglane for bagatellmessig støtte også skal
gjelda for desse.
Har statsråden forståing
for desse krava, og er ho villig til å revurdera framlegget
frå Regjeringa ved endeleg behandling
av statsbudsjettet?»
Statsråd Børge Brende: Først vil jeg gi representanten Andersen
en kompliment for å være bedre
i sin nynorskfremføring enn hva jeg var her for noen
uker siden.
Så til svaret: Det at 14 kommuner
fikk høyere arbeidsgiveravgift
fra år 2000, skyldtes at kommunene ifølge daværende
regjering ikke lenger tilfredsstilte kravene til å ligge
innenfor det geografiske området for
differensiert arbeidsgiveravgift. Ved justeringen ble det tatt hensyn
til EØS-reglene for regional- og transportstøtte og ESAs tidligere
vedtak. For å få inn nye og mer vanskeligstilte kommuner
måtte en foreta en prioritering mellom kommuner.
Endringen i satsen var begrenset, fra 10,6 pst. til 14,1 pst.,
i de kommunene som fikk endret sats.
Norsk institutt for by- og regionforskning
har overvåket utviklingen i disse aktuelle kommunene også.
Den siste rapporten fanger opp utviklingen frem til utgangen av
2002. Hovedinntrykket er at det er vanskelig å peke
på klare forskjeller i utviklingen i de 14 kommunene i
forhold til andre sammenliknbare kommuner.
Situasjonen for de 14 kommunene kan ikke
sammenliknes med den situasjonen vi nå er i, hvor det er
endrede krav fra ESA om å avvikle
dagens ordning som medfører at 235 kommuner fra 2004 kompenseres
gjennom ulike tiltak.
Situasjonen kan heller ikke sammenliknes
med den kompensasjonen som fra 2000 ble gitt til bestemte
områder i form av eget verftsprogram
og ekstra infrastrukturtiltak. Disse midlene ble satt
inn som følge av at spesielle bransjer måtte
holdes utenfor ordningen, ikke fordi situasjonen i de
aktuelle kommunene tilsa det.
På denne bakgrunn har jeg vanskelig
for å følge opp kravet fra de 14 kommunene. På den
annen side hadde kommunene ved endringene i 2000 kort
frist til å tilpasse seg en situasjon med høyere
avgift. Etter mitt syn var det derfor ganske
rimelig med noe kompensasjon, men denne overgangsfasen er nå over.
I lys av det som er sagt så langt,
har ikke Regjeringen, som også representanten
er kjent med, foreslått ytterligere midler til de 14 kommunene
videreført i statsbudsjettet for 2004.
Karin Andersen (SV): Jeg takker for svaret og fortsetter
på bokmål.
Jeg skal ikke gå i detalj
i denne saken, fordi jeg vet at miljøvernministeren nødvendigvis ikke
kan gjøre det. Men når det gjelder de kravene
som ble stilt til disse 14 kommunene, er det vel grunn til å sette noen
spørsmålstegn ved de kriteriene som lå til
grunn – men la nå det ligge.
Regjeringen har sjøl i behandlingen
av bortfallet av den differensierte arbeidsgiveravgiften nå tatt
politiske initiativ til å se bort fra
noe av regelverket og søkt
om unntak f.eks. når det gjelder transportstøtte
for fire kommuner i Møre og Romsdal som ligger
utenfor det geografiske området, fordi man mente det var
nødvendig. Ser ikke statsråden at det
er mulig å ta et politisk initiativ
der man ønsker å komme dem i møte
som er rammet av brå avgiftsøkninger som dette,
på en bedre måte enn det man har
gjort til nå? For det er vitterlig sånn at det
er noen kriterier på et ark som har avgjort bestemmelsen,
og ikke en konkret vurdering av situasjonen
i de enkelte kommunene.
Statsråd Børge Brende: Da Stortinget i 2000 endret satsene
for 2001, var det med den begrunnelse at 14 av disse kommunene ikke
tilfredsstilte kravene for å ha lavere arbeidsgiversats.
Det kunne være på grunn av næringssvakhet
o.l. Så ble en del kommuner som da hadde problemer, tatt
inn i ordningen i stedet. Men på grunn av at denne endringen ikke
skulle bli for brå da en endret arbeidsgiveravgiften
fra ca. 10 pst. opp til 14 pst., ble det satt i gang en overgangsordning.
Den utløper nå. Så har man satt NIBR
til å overvåke utviklingene i disse kommunene.
Som jeg har presisert, kan man vanskelig peke på klare
forskjeller i utviklingen i disse 14 kommunene. Som jeg også har
understreket, har Regjeringen ikke lagt opp til en videreføring
for 2004. Og nå ligger budsjettet til handsaming i Stortinget.
Karin Andersen (SV): Jeg takker igjen for svaret.
Jeg sitter med grunnlagsmaterialet for disse
kommunene den gangen. Jeg kan ikke gå i detalj
og diskutere det, men det er grunn til å sette spørsmålstegn
ved noe av tallgrunnlaget.
Men jeg vil igjen spørre statsråden
på politisk grunnlag: Når man opplever slike store
endringer, som man også gjør i dag,
ser ikke statsråden at det kan være
grunn til i hvert fall å gå inn med de politiske
virkemidlene vi kan bruke? Det går på f.eks. å godtgjøre
kommunesektoren, legge større summer inn i bevilgninger
til næringsutvikling eller gi indirekte støtte
til næringslivet på en sterkere måte
enn det Regjeringen har gjort til nå. Det er et forsøk
på å få Regjeringen til å se
at det både kan være en mulig måte å dempe
den verste vanskeligheten på for de berørte
områdene og et direkte håndslag til de bedriftene
som er i dette området. For det er ikke noen
tvil om at en bedret kommuneøkonomi, eller at
kommunene og fylkeskommunene har større midler til rådighet
for regional utvikling, vil være en stor fordel for bedriftene
i Distrikts-Norge.
Statsråd Børge Brende: Det Regjeringen har gjort, er å følge
opp premissene fra Stortinget, også da man fattet
dette vedtaket i 2000. Disse kommunene tilfredsstilte ikke
lenger ESAs krav og fikk da en høyere arbeidsgiveravgift.
Men man laget en overgangsordning, man evaluerte virkningene av
den økte arbeidsgiveravgiften for bedriftene
i disse kommunene, og konkluderte da forskningsmessig
med at det ikke er store endringer i disse kommunene.
Så hvis man skal bruke mer ressurser her, får
man vurdere det helhetlig.
Når det gjelder Regjeringens opplegg
for kommunesektoren til neste år, tror jeg man skal gå ganske
langt tilbake for å finne et så helhetlig og godt
opplegg for kommunesektoren. Men når det gjelder de fylkeskommunale midlene
som representanten tar opp, er det klart at det er opp til hver
fylkeskommune å vurdere om noen av disse 14 kommunene
skal tilgodeses med ekstra støtte gjennom de
midlene de har til disposisjon.