Stortinget - Møte onsdag den 12. november kl. 10

Dato: 12.11.2003

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 14

Olav Akselsen (A): «Samferdselsdepartementet har gitt ferjekonsesjon til den danske Mols-linjen på strekninga Bergen–Stavanger. Det er fyrste gong eit utanlandsk selskap får konsesjon for ei innanlandsk ferjestrekning. Danmark har innført nettolønn for alle sjøfolk, noko som gir langt lågare kostnader enn det norske ferjerederi har.

Vil alle norske innanriksferjer no bli utsette for konkurranse frå utanlandske selskap med utanlandske arbeidsvilkår?»

Statsråd Torild Skogsholm: Innenfor sjøfartsområdet ble rådsforordning EF 3577/92 om retten til å yte sjøtransporttjenester innenfor medlemsstatene, dvs. maritim kabotasje, gjennomført i norsk rett i 1998. Denne rådsforordningen gir alle skip under EØS-flagg rett til å transportere passasjerer og/eller gods mellom havner i hvert av de andre EØS-landene.

En viktig side av forordningen og innlemming av denne i EØS-avtalen er at den gir norsk skipsfart adgang til å yte tjenester i det indre marked, dvs. i EØS-området.

For den delen av skipsfarten som krever særskilt løyve etter yrkestransportloven, nemlig innenlandske rutegående passasjerfartøy, herunder ferjer, må løyveordningen derfor praktiseres i overensstemmelse med nevnte kabotasjeforordning i EØS-regelverket.

I likhet med andre former for sjøtransport innenlands vil også innenlandsk transport i rute være åpen for deltakelse fra rederier fra andre EØS-land.

Rederier fra ulike land i EØS-området kan ha ulike konkurransevilkår. Så lenge skatte- og støtteordninger er innenfor rammen av det som er tillatt etter EØS-avtalen, kan ikke slike ulikheter i seg selv begrunne avvisning av utenlandske rederier.

Jeg forutsetter at de skatte- og støtteordninger som måtte berøre Mols-linjen, er forenlige med EØS-regelverket, og jeg vil i god tid før ruten skal starte opp, forsikre meg om at dette er tilfellet.

For øvrig er de utenlandske rederier underlagt de samme krav til sikkerhet og vilkår for løyvet som norske rederier. Dette gjelder bestemmelser om sjødyktighet og kvalifikasjonskrav for mannskap, herunder krav til språkkunnskaper.

Olav Akselsen (A): Eg takkar for svaret. Eg tolkar dette som eit ja på mitt spørsmål.

Denne saka er ei veldig spesiell sak, for det er første gongen i noregshistoria at ein har fått to konsesjonar på same strekninga, altså ein parallellkonsesjon. Dette har skjedd utan at det har vore nokon som helst politisk debatt, iallfall har ikkje Stortinget hatt moglegheit til å ha ein slik. Det har dramatisk endra rammevilkåra for dei som driv med frakting på dette området. Eg kunne eigentleg tenkt meg å spørja vidare om det er slik at ein no på eit prinsipielt grunnlag har innført fri konkurranse på alle dei ferjestrekningane i Noreg som vil bli lyste ut på konsesjon.

Statsråd Torild Skogsholm: Vi vil fra vår side ha som politikk at vi ønsker konkurranse på de ulike ferjestrekningene – på riksvegsamband vel å merke, som er det som staten har ansvaret for – fordi vi tror at det er en gevinst å hente gjennom det.

Det er ikke ny løyvepolitikk å tildele parallellkonsesjoner for innenriks passasjertransport, ettersom vi bl.a. har flere eksempler på slike parallellkonsesjoner når det gjelder fylkesgrensekryssende ekspressbusser. Med andre ord er det ikke ny politikk at vi har denne typen parallelle løsninger.

På spørsmålet om det er en politikk fra Regjeringens side å ha konkurranse på ferjer, er svaret ja. I hovedsak vil det være politikken vår, fordi vi tror at vi har en gevinst å hente gjennom det.

Olav Akselsen (A): Det er første gong at ein har parallellkonsesjon på ferjedrift i Noreg. Det er slik at Regjeringa har gjort endringar i lova om arbeids- og opphaldsløyve og sagt at det ikkje skal gjelda for utanlandsk arbeidskraft på båtar. Det vil jo i teorien seia at det kan vera ukrainske sjøfolk eller sjøfolk frå Kviterussland som etter denne nye politikken vil bemanna norske ferjer. Dersom den politikken som her blei skissert frå Regjeringa si side, fører fram, vil det bety at det blir arbeidskraft med heilt andre løns- og arbeidsvilkår enn det som er tilfellet i Noreg. I ein del tilfelle er det reiarlag som får støtte frå sin stat, altså flaggstaten, til å gje anbod. Dette vil etter mitt syn i praksis seia at i framtida blir det totalt umogleg for norske ferjer, med dei konkurransevilkåra som dei har i dag, å vinna konkurranse i Noreg. Ser statsråden det som eit problem?

Statsråd Torild Skogsholm: Det som er viktig for meg i forbindelse med disse ferjesambandene, er at vi har sikre fartøy, og at vi har mannskap som er egnet til å ta på seg det ansvaret det er å jobbe på slike fartøy. Det må ligge kvalifikasjonskrav til mannskapet. Det ligger som et viktig grunnlag for all denne transporten. I tillegg vil det være krav til språkkunnskaper. Derfor er jeg ikke redd for at vi ikke kommer til å ha mannskap på ferjer i Norge som ikke ivaretar dette. De kravene som vi setter, går på at man skal følge det regelverket som er i forhold til EØS, i forhold til sikkerhet, i forhold til den kvalitet som de reisende bør bli møtt med på båtene. Det vil si at de møter et mannskap som bl.a. kan norsk.