Torbjørn Andersen (FrP): Jeg har følgende spørsmål til landets miljøvernminister:

«Sur nedbør har i mange år ført til at de fleste vann og vassdrag på Sørlandet har vært tilnærmet fisketomme. De senere år har situasjonen imidlertid endret seg positivt, og fisken er kommet tilbake flere steder der det tidligere var helt fisketomt. Den positive utviklingen skyldes i stor grad intensiv kalking. Men fortsatt er vannkvaliteten i flere vann og vassdrag i Agder ikke god nok med hensyn til pH-verdien.

Hvordan vurderer statsråden det fremtidige behovet for kalking i vann og vassdrag på Sørlandet?»

Statsråd Børge Brende: Tilførslene av sur nedbør har blitt sterkt redusert de siste årene. Blant annet er svovelnedfallet redusert med om lag 65 pst. siden 1980.

I en ny rapport fra Norsk institutt for vannforskning fremgår det at arealet som mottar forsuring ut over tålegrensen, er redusert fra opp mot 100 000 km2 til 43 000 km2, eller sagt på en annen måte: fra en tredel til en åttedel av Fastlands-Norges areal. Denne svært gledelige utviklingen skyldes i stor grad internasjonale avtaler om utslippsreduksjoner, som Norge har vært forkjemper for. Likevel er kalkingsbevilgningene holdt på et relativt stabilt nivå, til tross for denne nedgangen.

Rapporten fra Norsk institutt for vannforskning viser også at det nå hovedsakelig er områdene på Sørlandet og Sør-Vestlandet som mottar tilførsler av forsuring ut over tålegrensen. I disse områdene har vi de største overskridelsene, men her er også bedringen i vannkvaliteten mest synlig. Utviklingen går altså i riktig retning også i disse delene av landet.

I de områdene som er mest forsuringsskadd, vil det imidlertid ta tid før reduserte tilførsler av forsuring gir vesentlige forbedringer i vannkvaliteten. Dette skyldes i all hovedsak berggrunnsforholdene. I disse områdene, som bl.a. omfatter Agder-fylkene, vil det være behov for fortsatt kalking, og dette vil bli prioritert. I år brukes det således 22,5 mill. kr til kalking i Agder-fylkene.

Jeg vil understreke at Regjeringen fortsatt legger opp til en betydelig innsats mot forsuringsskadene. Direktoratet for naturforvaltning har imidlertid beregnet at den positive utviklingen i forsuringssituasjonen gir grunnlag for å redusere kalkingskostnadene i eksisterende prosjekter med rundt 5 pst. pr. år. I tillegg vil det være mulig å effektivisere og skarpstille – det er vel noe som Fremskrittspartiet har sansen for – den tilknyttede virksomheten, som f.eks. forsknings- og utredningsarbeid, resultatkontroll og bevaringstiltak.

Med hensyn til forskningen har vi opparbeidet så god kunnskap at det vil være forsvarlig å redusere noe på aktivitetene uten at dette går ut over kvaliteten på kalkingsarbeidet. Resultatkontrollen, som skal sørge for at vi kalker på riktig måte, kan også forenkles for en del prosjekter som har pågått over lang tid, og som vi nå har god kontroll med. Det er også rom for å redusere noe på utgiftene til bevaringstiltak for forsuringstruede laksebestander, da vi nettopp har lagt bak oss en periode med relativt store investeringer i genbanken i Eidfjord.

De aktivitetene jeg her har nevnt, utgjør om lag 26 mill. kr av totalbevilgningen på 98,2 mill. kr i 2003. Så hvis man kombinerer muligheten for 5 pst. reduksjon med disse tiltakene, tror jeg nok at Direktoratet for naturforvaltning, gjennom sin grundige gjennomgang, vil komme frem til at det bevilgningsnivået Regjeringen nå har lagt seg på, er ansvarlig og forsvarlig i forhold til utfordringene.

Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker for et for så vidt greit svar.

Forsuring av vann og vassdrag har vært et av Norges mest alvorlige miljøproblemer, spesielt har det vært et betydelig miljøproblem på Sørlandet. Kalking av vann og vassdrag på Sørlandet har vært helt avgjørende for å bedre vannkvaliteten. Det er få miljøtiltak som gir så mye tilbake som nettopp kalking.

Statsråden var inne på hvor stort areal som dekkes av kalkingstiltak i dag, og sa at det er redusert fra en tredjedel til en åttendedel av Fastlands-Norges areal. Men det er fortsatt slik på Sørlandet at det er en del områder hvor det ikke blir foretatt kalking, og den sure nedbøren har fortsatt en stor negativ effekt der.

Jeg vil gjerne spørre statsråden hvordan han ser på dette med å kalke flere steder der det i dag ikke blir kalket.

Statsråd Børge Brende: Først er det viktig også å understreke, som representanten her gjør, at området som nå er plaget av forsuring, er redusert fra 100 000 km2 til 43 000 km2, og at svovelnedfallet over Norge er redusert med om lag 65 pst. siden 1980. Likevel er altså bevilgningene til kalkingsformål holdt på omtrent samme nivå. Det vil faktisk si at det har vært en økt satsing. Men som jeg også har understreket, vil det i de områder som er hardest rammet, ta mer tid, spesielt på grunn av berggrunnsforholdene. I de områdene som er hardest rammet, er det derfor viktig å holde aktiviteten oppe, og i år brukes det altså 22,5 mill. kr til kalking i de to Agder-fylkene, som representanten nevnte. Når det gjelder bruken av kalkingsmidlene innenfor disse to fylkene, vil jeg overlate til fagmyndighetene, Direktoratet for naturforvaltning og fylkesmennene, å fordele dette.

Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker for svaret.

Statsråden vet sikkert at det ikke bare er Trøndelag som har sin nidelv. Det største vassdraget i Aust-Agder heter også Nidelva, og det er faktisk en elv som i sin tid var en av Sør-Norges aller beste lakseelver. Men på 1960- og 1970-tallet ble både laks og andre fiskeslag tilnærmet utryddet på grunn av surt vann i Nidelva. Men i dag er altså laksebestanden sakte på veg opp igjen, og det skyldes iherdig innsats fra både grunneiere, kraftverkseiere og andre interessenter. Men så er det slik at vannkvaliteten med hensyn til pH-verdi er et meget stort problem i de nedre og lakseførende deler av Nidelva, fordi denne delen av vassdraget ikke kalkes i dag. Det jobbes nå intenst lokalt for å få i stand kalking i de nedre deler av Nidelva. Og da er mitt spørsmål til statsråden: Er statsråden villig til å se nærmere på det arbeidet som nå blir gjort i Nidelva, og vurdere hva han eventuelt kan bidra med for å få kalket Nidelva og få laksen tilbake i Nidelvvassdraget?

Statsråd Børge Brende: Først må jeg si at det gleder meg når Andersen understreker viktigheten av internasjonale miljøavtaler, og forsuring har vært et av de store miljøproblemene. Gjennom internasjonale tiltak, ved å stille krav overfor bedriftene, har man fått ned denne miljøforurensningen. Vi var også inne på tilsvarende problemstillinger i forrige spørsmål, og vi jobber videre med andre områder som har det samme potensialet for miljøskader.

Når det gjelder kalking, prøver jeg å spisse kalkingsinnsatsen mer mot reell kalking, og jeg prøver da å strømlinjeforme de aktivitetene som ikke er direkte kalkingsprosjekter.

Jeg forstår at det er en god inngang til en statsråd fra Trondheim å nevne Nidelva, selv om det da ikke dreier seg om Nidelva i Trondheim, men Nidelva i Aust-Agder, har jeg forstått. Det er klart at fylkesmannen og DN må se på fordelingen av disse kalkingsmidlene i Agder-fylkene og se hvor det er størst behov. Og hvis det viser seg at behovet er større i de nedre delene der, så må man fordele de midlene annerledes.