Øyvind Korsberg (FrP): Jeg har følgende spørsmål til
miljøvernministeren:
«I innstillingen til klimameldingen
støtter stortingsflertallet, alle partier
unntatt Fremskrittspartiet, målsettingen i St.meld. nr. 54
for 2000-2001 om å forhindre frigjøring av klimagasser
fra store karbonlagre i myr.
Hva har Regjeringen gjort for å følge
opp sine målsettinger så langt, og hvilken
kost-nytte-effekt ligger til grunn i arbeidet?»
Jeg er spent på svaret.
Statsråd Børge Brende: Jeg takker for det tillegget.
Det fremgår av regjeringen Stoltenbergs
klimamelding, St.meld. nr. 54 for 2000-2001, at
man skal bevare store karbonlagre i tråd med forpliktelsen
fra Klimakonvensjonen om å «ivareta
og øke lagre av drivhusgasser», artikkel 4.2a.
Meldingen nevnte «blant annet i skog og myrer» som
eksempler.
Det finnes ikke eksakte anslag for
omfanget av karbonlagring i myr, men vi vet at omfanget ikke
er ubetydelig, og at en nedbygging av myrer vil frigjøre
karbon som kommer i tillegg til andre utslipp av CO2 og
andre klimagasser.
I meldingen fra den forrige regjeringen
pekes det bl.a. på at
«karbonmengden
i jord i Norge kan påvirkes negativt av flatehogst,
grøfting og planting av myr, samt intensiv markberedning».
En hovedoppgave
i Regjeringens miljøpolitikk er å bevare det biologiske
mangfoldet. Regjeringen har ført en offensiv politikk for å ta vare
på viktige naturområder generelt, og har som mål å øke
andelen vernet skog. Denne politikken har som en tilleggseffekt
at den kan bidra til å stabilisere karbonlagring i skog
og myr.
Ett tiltak har vært å kutte
statlig økonomisk støtte til grøfting
av myr i skog. Uten statlige tilskudd er slike tiltak så lite
lønnsomme at tørrlegging av myrer for å øke skogproduksjonen ikke
forekommer i stort omfang lenger.
Når det gjelder konvertering av myr
til jordbruksformål, er myndighetene blitt meget restriktive.
All nydyrking kan bare skje etter plan godkjent
av kommunen. Ved avgjørelsen legges det særlig
vekt på forhold av betydning for natur- og miljøverdier.
Forekomsten av myrområder samt sump- og våtmarksområder
veier tungt i denne sammenhengen.
Regjeringen vil også med
det første sende ut et utkast til ny skogbrukslov
til alminnelig høring. Miljøaspektene står
sentralt i dette lovutkastet.
En gjennomtenkt holdning til hvordan vi forvalter skog,
myr og jordbruksarealer, som også vil bidra til å bevare
karbonlagre i skog og myr, trenger ikke medføre store
ekstra kostnader. Tvert imot vil det virke positivt i forhold
til å ta vare på både
det biologiske mangfoldet og klimaet.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Etter Fremskrittspartiets syn bærer hele
klimadebatten preg av at både Regjeringen og
stortingsflertallet har stukket hodet ned i myra og ikke
fått det opp igjen. Det er et faktum at flere og flere
forskere er kritiske til FNs klimapanels dystre spådommer
om at det er menneskeskapt aktivitet som medfører klimaendringene.
Nylig har svenske forskere påstått at
det ikke er nok olje i verden til å få en
global oppvarming. Det er også canadiske forskere
som er kritiske til framgangsmåten til FNs klimapanel og
de spådommer som de kommer med, og de viser til, som mange,
mange andre forskere har gjort, at klimaet har endret
seg gjennom tidene, og at kloden ikke er en klimastatisk
planet. Og det er et faktum at hele Kyoto-avtalen henger
i det blå, i og med at den ikke er ratifisert
av mange nok land, og sannsynligvis ikke vil bli det.
Så spørsmålet: Vil
statsråden sørge for at det blir en ny behandling
av klimaspørsmålet, eller vil Regjeringen kjøre
i samme retning som før, helt uavhengig av hva som skjer
ellers i verden, dersom ikke Kyoto-avtalen blir ratifisert
av mange nok land?
Statsråd Børge Brende: Jeg har tidligere hørt at man ikke
skal stikke hodet i sanden, men nå skal man altså heller ikke
stikke hodet i myra. Det er jeg helt enig med representanten i.
Når det gjelder klimatruslene, er
det etter min mening ikke fremlagt noen
ny kunnskap den senere tid som tyder på noe annet enn at
det nå foregår menneskeskapte klimaendringer.
Det er også konklusjonen i FNs klimapanel IPCCs
tredje rapport, hvor de fastslår at det er all
grunn til å tro at de neste hundre år
vil gjennomsnittstemperaturen på jorden endre
seg med mellom 1 og 60 C på grunn av klimagassutslipp
fra menneskene.
Vi må huske på at siden forrige
istid, for 10 000–15 000 år
siden, har ikke klimaet endret seg mer enn det som
kan skje de neste hundre år. Så vi foretar
her en ganske alvorlig påvirkning i forhold til
dette. Når det gjelder oljen, må jeg legge til
at i tillegg til olje har vi det fossile brenslet kull.
Det er det mer av enn olje, og det vil kunne vare mye
lenger.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Det som vel har fått fart i denne
debatten den senere tid, er den aktiviteten som har vært
på sola. Dette er noe vi i Fremskrittspartiet
lenge har kjent til og vist til mange ganger i denne salen, og vi
har blitt latterliggjort både av regjeringspartiene og
av Regjeringen i så måte.
Det er gledelig at enkelte utenfor Fremskrittspartiet
nå begynner å se det samme som vi, og da tenker
jeg ikke på forskere, men f.eks. på stortingsrepresentant
Leif Frode Onarheim fra Høyre, som etter et oppslag
i NRK Dagsrevyen sa at dette var ny informasjon for ham, og at dette var
verdt å lytte til. Med andre ord: Også innenfor
statsrådens eget parti er det folk som begynner å så tvil
om FNs klimapanels dystre spådommer. Det vil,
som Onarheim også påpekte, ha alvorlige
konsekvenser for næringslivet dersom man kjører
en ensidig særnorsk politikk på området.
Vil statsråden snarest sørge
for at norsk industri og næringsliv
får like konkurranseforhold med hensyn til utslipp
av såkalte klimagasser, som industri
og næringsliv i land man konkurrerer med?
Statsråd Børge Brende: Nå er det vel også noen utenfor
Fremskrittspartiet som har kjent til
aktiviteten på sola. I disse rapportene som har kommet
fra FNs klimapanel, har man også tatt dette med
helhetsvurderingen. Poenget er at endringer på sola
er det lite vi kan gjøre med. Når det
gjelder de menneskeskapte klimagassutslippene, kan man gå over
til renere brensel, og det kan mennesket påvirke. Hvis
vi ser på det tøffe været som vi har
opplevd ikke minst i Europa de senere årene – i år
var det tørke, i fjor var det flom, og det har vært
en brun sky over en del av Asia – er dette indikasjoner
på hva som skjer hvis vi ikke gjør noe
for å redusere klimaendringene. Det blir mye tøffere
vær – mye verre og villere. Dette må vi
for all del unngå. Det FNs klimapanel, med over tusen forskere,
har sagt, er at det er all grunn til å tro at det dessverre
foregår menneskeskapte klimaendringer. Da må vi
ha en politikk for å redusere faren knyttet til dette. Norge
har gått foran med internasjonale krav overfor folk flest
og næringslivet for å redusere dette, med bensinavgift
og lignende, og det vil vi forsette med, men vi håper at
flere gjennomfører den type tiltak.