Øyvind Korsberg (FrP): Jeg har følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«I innstillingen til klimameldingen støtter stortingsflertallet, alle partier unntatt Fremskrittspartiet, målsettingen i St.meld. nr. 54 for 2000-2001 om å forhindre frigjøring av klimagasser fra store karbonlagre i myr.

Hva har Regjeringen gjort for å følge opp sine målsettinger så langt, og hvilken kost-nytte-effekt ligger til grunn i arbeidet?»

Jeg er spent på svaret.

Statsråd Børge Brende: Jeg takker for det tillegget.

Det fremgår av regjeringen Stoltenbergs klimamelding, St.meld. nr. 54 for 2000-2001, at man skal bevare store karbonlagre i tråd med forpliktelsen fra Klimakonvensjonen om å «ivareta og øke lagre av drivhusgasser», artikkel 4.2a. Meldingen nevnte «blant annet i skog og myrer» som eksempler.

Det finnes ikke eksakte anslag for omfanget av karbonlagring i myr, men vi vet at omfanget ikke er ubetydelig, og at en nedbygging av myrer vil frigjøre karbon som kommer i tillegg til andre utslipp av CO2 og andre klimagasser.

I meldingen fra den forrige regjeringen pekes det bl.a. på at

«karbonmengden i jord i Norge kan påvirkes negativt av flatehogst, grøfting og planting av myr, samt intensiv markberedning».

En hovedoppgave i Regjeringens miljøpolitikk er å bevare det biologiske mangfoldet. Regjeringen har ført en offensiv politikk for å ta vare på viktige naturområder generelt, og har som mål å øke andelen vernet skog. Denne politikken har som en tilleggseffekt at den kan bidra til å stabilisere karbonlagring i skog og myr.

Ett tiltak har vært å kutte statlig økonomisk støtte til grøfting av myr i skog. Uten statlige tilskudd er slike tiltak så lite lønnsomme at tørrlegging av myrer for å øke skogproduksjonen ikke forekommer i stort omfang lenger.

Når det gjelder konvertering av myr til jordbruksformål, er myndighetene blitt meget restriktive. All nydyrking kan bare skje etter plan godkjent av kommunen. Ved avgjørelsen legges det særlig vekt på forhold av betydning for natur- og miljøverdier. Forekomsten av myrområder samt sump- og våtmarksområder veier tungt i denne sammenhengen.

Regjeringen vil også med det første sende ut et utkast til ny skogbrukslov til alminnelig høring. Miljøaspektene står sentralt i dette lovutkastet.

En gjennomtenkt holdning til hvordan vi forvalter skog, myr og jordbruksarealer, som også vil bidra til å bevare karbonlagre i skog og myr, trenger ikke medføre store ekstra kostnader. Tvert imot vil det virke positivt i forhold til å ta vare på både det biologiske mangfoldet og klimaet.

Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Etter Fremskrittspartiets syn bærer hele klimadebatten preg av at både Regjeringen og stortingsflertallet har stukket hodet ned i myra og ikke fått det opp igjen. Det er et faktum at flere og flere forskere er kritiske til FNs klimapanels dystre spådommer om at det er menneskeskapt aktivitet som medfører klimaendringene. Nylig har svenske forskere påstått at det ikke er nok olje i verden til å få en global oppvarming. Det er også canadiske forskere som er kritiske til framgangsmåten til FNs klimapanel og de spådommer som de kommer med, og de viser til, som mange, mange andre forskere har gjort, at klimaet har endret seg gjennom tidene, og at kloden ikke er en klimastatisk planet. Og det er et faktum at hele Kyoto-avtalen henger i det blå, i og med at den ikke er ratifisert av mange nok land, og sannsynligvis ikke vil bli det.

Så spørsmålet: Vil statsråden sørge for at det blir en ny behandling av klimaspørsmålet, eller vil Regjeringen kjøre i samme retning som før, helt uavhengig av hva som skjer ellers i verden, dersom ikke Kyoto-avtalen blir ratifisert av mange nok land?

Statsråd Børge Brende: Jeg har tidligere hørt at man ikke skal stikke hodet i sanden, men nå skal man altså heller ikke stikke hodet i myra. Det er jeg helt enig med representanten i.

Når det gjelder klimatruslene, er det etter min mening ikke fremlagt noen ny kunnskap den senere tid som tyder på noe annet enn at det nå foregår menneskeskapte klimaendringer. Det er også konklusjonen i FNs klimapanel IPCCs tredje rapport, hvor de fastslår at det er all grunn til å tro at de neste hundre år vil gjennomsnittstemperaturen på jorden endre seg med mellom 1 og 60 C på grunn av klimagassutslipp fra menneskene.

Vi må huske på at siden forrige istid, for 10 000–15 000 år siden, har ikke klimaet endret seg mer enn det som kan skje de neste hundre år. Så vi foretar her en ganske alvorlig påvirkning i forhold til dette. Når det gjelder oljen, må jeg legge til at i tillegg til olje har vi det fossile brenslet kull. Det er det mer av enn olje, og det vil kunne vare mye lenger.

Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Det som vel har fått fart i denne debatten den senere tid, er den aktiviteten som har vært på sola. Dette er noe vi i Fremskrittspartiet lenge har kjent til og vist til mange ganger i denne salen, og vi har blitt latterliggjort både av regjeringspartiene og av Regjeringen i så måte.

Det er gledelig at enkelte utenfor Fremskrittspartiet nå begynner å se det samme som vi, og da tenker jeg ikke på forskere, men f.eks. på stortingsrepresentant Leif Frode Onarheim fra Høyre, som etter et oppslag i NRK Dagsrevyen sa at dette var ny informasjon for ham, og at dette var verdt å lytte til. Med andre ord: Også innenfor statsrådens eget parti er det folk som begynner å så tvil om FNs klimapanels dystre spådommer. Det vil, som Onarheim også påpekte, ha alvorlige konsekvenser for næringslivet dersom man kjører en ensidig særnorsk politikk på området.

Vil statsråden snarest sørge for at norsk industri og næringsliv får like konkurranseforhold med hensyn til utslipp av såkalte klimagasser, som industri og næringsliv i land man konkurrerer med?

Statsråd Børge Brende: Nå er det vel også noen utenfor Fremskrittspartiet som har kjent til aktiviteten på sola. I disse rapportene som har kommet fra FNs klimapanel, har man også tatt dette med helhetsvurderingen. Poenget er at endringer på sola er det lite vi kan gjøre med. Når det gjelder de menneskeskapte klimagassutslippene, kan man gå over til renere brensel, og det kan mennesket påvirke. Hvis vi ser på det tøffe været som vi har opplevd ikke minst i Europa de senere årene – i år var det tørke, i fjor var det flom, og det har vært en brun sky over en del av Asia – er dette indikasjoner på hva som skjer hvis vi ikke gjør noe for å redusere klimaendringene. Det blir mye tøffere vær – mye verre og villere. Dette må vi for all del unngå. Det FNs klimapanel, med over tusen forskere, har sagt, er at det er all grunn til å tro at det dessverre foregår menneskeskapte klimaendringer. Da må vi ha en politikk for å redusere faren knyttet til dette. Norge har gått foran med internasjonale krav overfor folk flest og næringslivet for å redusere dette, med bensinavgift og lignende, og det vil vi forsette med, men vi håper at flere gjennomfører den type tiltak.