Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikkordskifte etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Siri A. Meling (H) (ordfører for saken): I Dokument nr. 8:109 for 2002-2003 tar forslagsstillerne til orde for å invitere Stortinget til å be Regjeringen ta initiativ til et samarbeid med Oslo kommune og de frivillige organisasjonene langs Alnaelva om opprettelse av Alnaelva miljøpark, som strekker seg fra Marka til sjøen.

Alnaelva er Oslos lengste elv, og den renner gjennom Groruddalen, som er det mest befolkningstette dalføret her i landet. Over 130 000 innbyggere bor langs vassdraget, og for disse representerer området en god mulighet for friluftsliv og rekreasjon. Å bo i en storby og samtidig ha en nær tilgang til denne type friluftsområder er ganske unikt og verdifullt for opplevelsen av livskvalitet.

I brev til energi- og miljøkomiteen fra miljøvernminister Børge Brende, datert 26. september 2003, vises det også til at intensjonene bak dette Dokument nr. 8-forslaget allerede er ivaretatt. Miljøverndepartementet har i samråd med andre departementer innledet et samarbeid med Oslo kommune om strategier og tiltak for et bedre miljø i Groruddalen. Det nevnes her at grønnstrukturen, med Alnaelva som hovedelement, skal forsterkes og videreutvikles. Dette innbefatter også kulturminner i området. I brevet henvises det også til at byrådet i Oslo har inngått en avtale med Miljøverndepartementet om utvikling av en miljøsone i Groruddalen, hvor hensikten er å se ulike miljøutfordringer under ett innenfor et område og gjennomføre koordinerte tiltak for å forbedre miljøforholdene. Arbeidet konsentrerer seg i første omgang om fire utvalgte geografiske områder i Groruddalen, hvorav tre ligger ved Alnaelva.

Departementet tilkjennegir gjennom sitt svarbrev til komiteen at gjennomføringen av Alna-visjonen krever utvikling av nye ideer og kanskje utradisjonelle prosjekter, og understreker samarbeid mellom statlige grunneiere, kommunale etater, næringsliv, frivillige organisasjoner og skoler i området som nøkkelfaktorer for å kunne lykkes.

En samlet komite erkjenner det initiativet miljøvernministeren og hans departement allerede har tatt i denne saken, og foreslår da også at Dokument nr. 8:109 for 2002-2003 vedlegges protokollen.

Marit Nybakk (A): Selv om skrittene helt åpenbart går i riktig retning, går det fortsatt i sneglefart når det gjelder arbeidet for å bedre miljøet i Groruddalen, som er Norges tettest befolkede dalføre.

Den 22. oktober 1998 hadde undertegnede en interpellasjon til daværende miljøvernminister Guro Fjellanger om mulighetene for å opprette Alna Miljøpark. Det er altså fem år siden.

I Oslo bystyre har bl.a. Arbeiderpartiet lagt inn penger på budsjettet til Alna Miljøpark hvert år siden den gang. Og et enstemmig bystyre bevilget 3 mill. kr for 2003 til et avgrenset område. Men utbedring av miljøet i Groruddalen må være et felles mål for stat og kommune. Staten er en stor grunneier i Groruddalen; de fleste miljøproblemene er påført av statlige etater.

Groruddalen strekker seg fra Middelalderbyen og helt til bygrensa ved Gjelleråsen. Gjennom store deler av dalen renner Alnaelva som Groruddalens blågrønne nerve, slik det også står i utviklingsplanen – én av de lengste og mest påvirkede elver i hovedstadsområdet, ja, kanskje i Norge totalt sett. Alna har sine kilder i marka, renner forbi Bryn og ned til sjøen. Flere kilometer av elven er lukket – av samferdsel, næringsvirksomhet og boligområder. Men der Alna ikke er lukket, renner den gjennom ubebygde restområder. Mange av disse er sikret som friluftsområder. Ved hjelp av noen byplanmessige grep vil disse kunne gjøres til en stor sammenhengende grønnstruktur, bestående av naturelementer, antikvariske verdier og boliger f.eks. Flerbruksplanen Alna Miljøpark ble i sin tid etablert på grunnlag av et initiativ fra bydelene i området. Oslo kommune har lagt fram utkast til strategisk grønnstrukturplan for Groruddalen, med en visjon om en åpen Alnaelv i en attraktiv grøntkorridor fra Marka til sjøen.

For å få til dette trengs det samarbeid med flere statlige etater og en overordnet statlig koordinering, i samspill naturligvis med Oslo kommune, med bydelene og frivillige organisasjoner, slik forslagsstillerne har understreket. De mest kompliserte gordiske knutene i området tilhører, som jeg har understreket, statlige myndigheter.

Historisk sett var Alna en viktig trafikkåre. Da Oslo ble anlagt ved Alnas munning tusen år tilbake, ble vikingskipene trukket opp på sandbankene akkurat her. Fra historiebøkene husker vi at Håkon Håkonsson trakk skipene sine opp gjennom Alna fra Oslofjorden og videre til Øyeren. I middelalderruinene i Bjørvika og i områdene langs Alna ligger veldig mye av Oslo identitet og historie – ja, av norsk identitet og historie. Opprustning av Alna-området er derfor også et viktig kulturminnetiltak, sammen med bygging av Middelaldermuseet og utvikling av Bjørvika som ny bydel ut mot fjorden.

Som en kuriositet kan jeg nevne at i 1986 kom Oslo Arbeiderparti med en idéskisse for en Alna-plan. Med utgangspunkt i en politisk vilje til å satse på en fornyelse av Groruddalen gikk partiet bl.a. inn for en vernesone på minst 20 meter på hver side av elven, et sammenhengende turnett langs elvedraget, registrering av fortidsminnesmerker, bevaring av de gamle industri- og handelsmiljøene, boligutbygging samt etablering av sosiale og kulturelle treffsteder. Som sagt: Dette tar litt tid.

Jeg er glad for at miljøvernministeren i sitt brev til energi- og miljøkomiteen skriver at å forbedre miljøet i Groruddalen er et felles mål for Oslo kommune og Regjeringen. Gamle Oslo og Groruddalen har i årevis tatt belastninger ved statlig infrastrukturutvikling, noe som ble forsterket, må jeg beklageligvis si, ved etableringen av hovedflyplassen på Gardermoen.

Alna-visjonen springer ut av en drøm om en bærekraftig byutvikling på linje med det som skjedde med Akerselva Miljøpark, som i dag er et stort aktivum for lokalbefolkningen, slik det også står i innstillingen. Det prosjektet fikk vi til. Nå gjenstår det å se om det blir handling ut av Alna-visjonen.

Heidi Sørensen (SV): Jeg slutter meg til alt det flotte som er sagt om Alnavassdraget. Det er et spesielt vassdrag i Oslo. Vi har tidligere i dag diskutert skogvern, og langs Alnavassdraget alene er ikke mindre enn elleve forskjellige skogtyper representert. Nå er jo Oslo spesiell når det gjelder biologisk mangfold. Oslo, Asker og Bærum er de tre kommunene i landet som har det rikeste biologiske mangfoldet. Og vel er det viktig å snakke om vern av skog og vern av store nasjonalparker, men klarer vi ikke å ta vare på den naturen som ligger tett opp til byene, klarer vi heller ikke å verne om det biologiske mangfoldet. 60 pst. av landets plantearter befinner seg faktisk innenfor hovedstadens grenser. 50 pst. av landets fugle- og dyrearter gjør faktisk det samme. Og ikke mindre enn 370 karplantearter, 400 sopparter – hvorav 16 er på rødliste –, 10 pattedyr, 57 fuglearter og 2 amfibiearter – vi har liten salamander i Alnaelva – befinner seg langs Alnaelva.

Alnaelva er noe av det mer spennende vi kan ha av bynær natur i Norge. Samtidig renner den gjennom Norges tettest befolkede dalføre. Det bor altså 130 000 mennesker i Groruddalen. Det gjør at Groruddalen, hvis man skulle ha sett på den som en egen by, ville ha vært på størrelse med Trondheim.

Man trenger et miljøløft i Groruddalen. Jeg er sikker på at hadde man fått til det samme miljøløftet som man en gang fikk til for Akerselva, for Alnaelva, ville Alnaelva ha fått samme betydning for byutvikling, for miljøforbedring, som det miljøparken langs Akerselva har fått for områdene fra Grünerløkka og opp til Nydalen, som i dag er noen av de mer spennende områdene vi har i Oslo, både for bolig- og næringsutvikling. Det må være en visjon det må gå an å skape et bredt politisk flertall for i Oslo.

Det er klart at Alnaelva har et historisk sus over seg. Oslo, landets hovedstad, er grunnlagt på breddene av Alnaelva. Også industrihistorisk er Alnaelva viktig. Akerkonsernet ble grunnlagt knyttet til Akerselva, men Kværnerfallene, som er knyttet til Alnaelva, la grunnlaget for Kværner. Her er det også mye spennende kulturhistorie knyttet til elva.

Det eksisterer et stort engasjement, et nettverk av frivillige organisasjoner som jobber meget aktivt for å ta vare på elva si. Og disse frivillige miljøorganisasjonene og kulturorganisasjonene burde få støtte til å være med på å ta denne dugnaden i fellesskap. Jeg må si at jeg er veldig glad for det initiativet som miljøvernministeren har tatt i saken, selv om jeg er helt enig med representanten Marit Nybakk i at dette ikke går veldig raskt. Men alle initiativ som går i riktig retning, er her positivt, og vi har i denne anledning sett grunn til å støtte opp under de tiltakene som statsråden har fremmet.

Men jeg må si at jeg ble litt forundret da jeg så hvordan komiteen hadde behandlet denne saken. Arbeiderpartiet og SV ble overraskende, vil jeg si, stående alene om en merknad der det heter:

«Disse medlemmer er tilfreds med at departementet mener at å forbedre miljøet i Groruddalen, og herunder støtte opp under Alnavisjonen, er et felles mål for Oslo kommune og Regjeringen.»

Dette må da egentlig, på bakgrunn av det brevet jeg ser statsråden har sendt til komiteen, være et felles mål for regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og SV. Jeg håper at statsråden eller noen som representerer flertallet, kan bekrefte i salen i dag at målet når det gjelder Alna-visjonen og det å forbedre miljøet i Groruddalen, må være felles for både regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Ingmar Ljones (KrF): Denne saka viser at det allereie er etablert eit godt samarbeid mellom Oslo kommune og staten om miljøforbetringar i Groruddalen og langs Alnaelva. Det er viktig at Alnaelva miljøpark blir sett i samanheng med dei andre planlagde miljøforbetrande tiltaka i Groruddalen.

Denne saka bør også sjåast på i ein større samanheng og vera modell for samarbeidsprosjekt mellom kommune og stat andre stader i landet. Dette vil vera i samsvar med den siste kommuneproposisjonen, som m.a. la sterk vekt på lokaldemokrati, lokal medverknad og lokal sjølvråderett. Men det fritek ikkje staten for ansvar for å gå inn i forpliktande samarbeid med kommunane om viktige miljøtiltak.

Det er viktig å presisera at Oslo kommune har hovudansvaret for å få betre miljø i Groruddalen, men at staten deltek ut frå det nasjonale ansvaret for viktige delar av infrastrukturen som staten har i dette området.

Samarbeidsprosjekt av den typen som er i fokus i denne saka, er i samsvar med dei føringane som blei lagde i St.meld. nr. 23 for 2001-2002, Bedre miljø i byer og tettsteder. I denne meldinga er byar og tettstader inviterte til å laga pilotprosjekt, m.a. å utvikla miljøsoner i samarbeid med staten. Kunnskapen som kjem fram gjennom samarbeidsprosjektet i Groruddalen, kan ha overføringsverdi til andre prosjekt. Det spesielle og mest interessante i dette prosjektet er at det vil føra med seg utvikling av nye idear og prosjekt, og det vil vera ei utfordring for tradisjonell planlegging og gjennomføring.

Også friviljuge organisasjonar og skular i området har fått sin rettmessige plass i prosjektet. Det skal bli ekstra interessant å få informasjon om organiseringa og ansvars- og kostnadsdelinga mellom dei ulike deltakarane i prosjektet. Dette vil også gjelda drift og vedlikehald der også friviljuge organisasjonar kan delta i den felles dugnaden og innsatsen.

Å bu i ein by og samstundes ha nær tilgang til verdfulle friluftsområde er overmåte verdfullt for rekreasjon og oppleving av livskvalitet.

Eg er glad for at miljøforbetringane i Groruddalen, som er i samsvar med intensjonen i St.meld. nr. 23, Bedre miljø i byer og tettsteder, sjølvsagt kjem dette området til gode, og i tillegg kan det vera ein kunnskapsbase for samarbeidsprosjekt andre stader i landet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.