Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingmar Ljones (KrF) (ordførar for saka): Fokus på nye fornybare og miljøriktige energikjelder har vore stendig aukande det siste året. Vinteren 2002–2003 var den nedbørsfattigaste vinteren på over 70 år, og det fall saman med langvarig og streng kulde i heile Norden. Dette gav tilskunding til å retta fokus mot alternative energikjelder. Eitt interessant alternativ er solenergi. Vi registrerer at det dei siste åra har blitt ein veksande norsk solcelleindustri med fleire aktørar innanfor ein internasjonal solcellemarknad i sterk utvikling. Dette hadde ikkje vore mogleg utan ei langsiktig og målmedviten oppbygging av kompetanse i bransjen. Frå 1970-talet har utnytting av solenergi vore eit aktuelt forskingstema i Noreg, og Forskingsrådet har medverka til at mange norske verksemder og FoU-miljø har teke del i internasjonale samarbeidsprosjekt. Ei norsk storsatsing på utvikling av solenergi kan medverka til at utsleppa av klimagassar blir reduserte.

I eit globalt perspektiv kan bruk av solenergi bli ei viktig kjelde for berekraftig energiforsyning i framtida. Solceller gir elektrisitet utan vesentleg forureining verken ved produksjon eller ved bruk. Ulike utformingar av solceller kan integrerast i eksisterande arkitektur utan at det treng å verka skjemmande.

Det blir i dag forska på eit breitt spekter innanfor fornybar energi, og forsking i tilknyting til solcelleindustri må konkurrera med anna forsking om midlar frå Norges forskningsråd. Forskingsrådet har gitt mellom 8 og 10 mill. kr til forsking innan solenergi.

Enova arbeider målmedvite for å skaffa flest mogleg miljøvenlege og kostnadseffektive energieiningar. Dette er i tråd med vedtaket i samband med Innst. O. nr. 59 for 2000-2001, og det vil vera vanskeleg å forsvara ei einsidig statleg satsing på solcelleindustri, slik forslagsstillarane har gjort framlegg om i denne saka. Fleirtalet i komiteen har vurdert det slik at ei einsidig satsing på solcelleenergiindustri ikkje vil vera i samsvar med den kostnadseffektivitet og teknologinøytralitet som ligg i Enova sine målsetjingar og verkemiddel. Fleirtalet i energi- og miljøkomiteen viser til at det må vera opp til Norges forskningsråd å prioritera aktuelle solindustrirelaterte prosjekt. Fleirtalet viser vidare til at solcelleindustrien kan søkja om SkatteFUNN-midlar for å styrkja FoU-arbeidet sitt.

Solcelleindustrien har også fått midlar frå SND m.a. gjennom støtte til ScanWafer sine to produksjonsanlegg for solcelleskiver i Glomfjord. Ved denne tildelinga la SND også vekt på distriktspolitiske omsyn. Introduksjon av solceller kan i framtida bli styrkt ved innføring av ein pliktig grønt sertifikat-marknad.

Cirka ein tredel av folka på jorda manglar tilgang til moderne energiforsyning. Problema er diverre størst i utviklingslanda. Tilgang til energi er viktig for å få til berekraftig utvikling, kamp mot fattigdom og auka levestandard i desse landa. Forhandlingane i WSSD i Johannesburg og det endelege resultatet av desse forhandlingane legg press på alle land om å bruka eksisterande energikjelder meir effektivt og leggja vekt på bruk av fornybar energi. Sjølv om det ligg godt til rette for auka bruk av solenergi i fleire utviklingsland som tek imot hjelp frå Noreg, er det viktig å understreka at prinsippa om satsing på solenergi i desse landa må samordnast med landa sine eigne planar og prioriteringar.

Solenergi kan også brukast til småskalaproduksjon av elektrisk energi. Det finst område i verda der folk har problem med å skaffa brensel eller annan energi for å koka mat og for å få varmt vatn. Då kan små såkalla solkokarar som brukar solenergi og gir nok energi til små kokekar som blir brukte i vanleg hushald, vera eit godt alternativ.

Norsk solcelleenergi er i stendig vekst og er allereie godt etablert på verdsmarknaden. Denne industrien har i samarbeid med forskingsinstitusjonane utvikla spesiell og høg kompetanse innanfor solcelleenergi.

Eg vil takka medlemmene i komiteen for eit konstruktivt samarbeid. SV har, som det går fram av innstillinga, eigne forslag. Elles vil eg med dette tilrå komiteen sitt forslag til vedtak.

Leif Frode Onarheim (H): Bare en kort kommentar.

For en tidligere industrimann er naturligvis intensjonen fra forslagsstillerne, å gjøre norsk solenergi verdensledende, meget god. Når flertallet likevel ikke følger SVs forslag, er det fordi denne type prosjekter må behandles likt, og behandles av de institusjoner som er opprettet for dette formål.

Olje- og energidepartementet har opplyst at de vil videreføre en politikk som gjør det mulig med utviklings- og demonstrasjonsanlegg for fornybar energiproduksjon. Initiativet til slike prosjekt må etter flertallets mening komme fra industrien i samarbeid med aktuelle forskningsinstitusjoner. Det er etter flertallets mening Enova som må være ansvarlig for å vurdere prosjekter av denne kategori, og det vil ikke være i samsvar med den kostnadseffektivitet og teknologinøytralitet som ligger i Enovas målsetting, dersom Stortinget skulle prioritere enkelte prosjekter. Jeg er derfor enig i, på tross av den gode intensjonen som ligger i forslaget, at det vedlegges protokollen.

Heidi Sørensen (SV): Den største miljøutfordringen menneskeheten står overfor, er at vi skal erstatte de store mengdene fossilt brensel med energiformer som ikke fører til økt drivhuseffekt eller på noen måte bidrar til å øke klimatrusselen. Det er en global utfordring av en slik dimensjon at det bør være opp til alle land å søke å bidra. Det bør være opp til Norge i særdeleshet å prøve å spille en aktiv rolle, vi som har tjent vår store formue på å bidra til at klimatrusselen er som den er i dag, i og med at vi har tjent våre midler gjennom olje.

I et globalt perspektiv er utviklingen av en industri som kan forsyne verden med solceller, helt avgjørende om vi skal klare å møte denne utfordringen. Skal man skape en bærekraftig utvikling, klarer man ikke det om man ikke klarer å skape en bærekraftig næringspolitikk. En bærekraftig næringspolitikk handler ikke om bare å prøve å lage bedrifter som forurenser litt mindre enn det forrige generasjons bedrifter gjør, men det handler om å søke å skape en næringspolitikk som aktivt bidrar til å løse de store miljøutfordringene vi står overfor. Den solindustrien vi har sett vokse fram i Norge, er en slik type industri, og det er en helt strategisk forutsetning at en slik industri kommer opp og står, hvis vi skal ha nubbesjanse til å løse klimatrusselen.

Heldigvis er det en god utvikling internasjonalt. De siste 20 årene har bruken av solceller økt med ca. 20 pst. i året, og for 2001 og 2002 har den økt med 35 pst. Det er en gigantisk økning, som vi skal være glade for. Midt oppe i dette befinner norske industribedrifter seg som har store andeler av dette raskt voksende verdensmarkedet. ScanWafer, som også saksordføreren refererte til, har 20 pst. av verdensmarkedet når det gjelder wafere i dag. Wafere er de platene man bruker til å lage solceller. Det å ha 20 pst. av et verdensmarked som de siste to årene har vokst med 35 pst., gir slike muligheter for framtidig verdiskaping at jeg vet ikke om noen annen norsk sektor som er i nærheten av det.

Globalt er nå USA, Tyskland og Japan de landene som ligger fremst i å ha en aktiv politikk for å fremme bruk av solceller og for å være teknologidrivere. Det har ikke skjedd fordi det har stått noen politikere og snakket om teknologinøytralitet og at vi skal være kostnadseffektive – det har skjedd fordi man har tatt et politisk valg om at dette er en industriutvikling man ønsker. Tyskland har kanskje kommet lengst. De alene har nesten 10 000 arbeidsplasser knyttet til denne industrien.

Jeg registrerer at flertallet ikke ønsker å være med på å ta noen strategiske valg for framtiden. Det er en misforståelse når flertallet refererer til at dette går på tvers av de retningslinjene vi har for Enova. Dette handler ikke primært om norsk energiforsyning. Dette handler om å være med på å spille en global rolle. Dette handler om å være med på å lage en strategi for at vi kan være med på å forsyne et raskt voksende verdensmarked med solceller. Det er bærekraftig industripolitikk for framtiden, som flertallet ikke klarer å se.

Teknologinøytralitet er fint å ty til når man ikke vil satse. Men det kan ikke herske noen tvil om at hvis det er noe som kan bidra til å erstatte de fossile energikildene på sikt globalt, er det at vi får en solcelleindustri opp og stå. Bare tenk på hva som skjer i utviklingsland: To milliarder mennesker har ikke tilgang på strøm. Klarer vi å sørge for at det alternativet som er mest miljøvennlig, er konkurransedyktig, unngår vi store problemer i framtiden. Dette er en industriutvikling tuftet på det beste i tradisjonen til norsk kraftkrevende industri. At flertallet ikke klarer å se mulighetene og å være med på å satse på strategiske beslutninger, syns jeg er kjedelig, men jeg registrerer det.

Jeg tar opp det forslaget som SV står alene om i innstillingen.

Øyvind Halleraker hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Heidi Sørensen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil nøye meg med noen korte merknader.

Jeg deler uten videre det engasjementet og den entusiasmen som stortingsrepresentant Heidi Sørensen gav uttrykk for når det gjelder å bruke norsk kompetanse til å utvikle en solindustri. Jeg mener likevel at det ikke er grunn til å si at flertallet ikke vil være med på en framtidsrettet strategi for en slik fornybar energi, slik hun kom til å uttrykke seg. Jeg viser til at jeg for min del har gitt utfyllende svar på alle de spørsmålene og forslagene som SVs representanter har kommet med. Jeg viser også til den fyldige redegjørelsen som saksordføreren kom med. Det er altså ingen uenighet om akkurat det formålet å kunne fremme norsk industripolitikk i kombinasjon med en framtidsrettet energiforsyning som er særlig rettet mot utviklingslandene. Det er bare spørsmål om hvilke virkemidler en ønsker å ta i bruk. Jeg viser til at ScanWafer har betydelig suksess uten at spesielle virkemidler har blitt tatt i bruk, utover de som er tilgjengelige i dag, og som har vist seg å være nyttige. Jeg fikk selv være med på åpningen av ScanWafers nye anlegg på Herøya i sommer. Jeg synes vi har all grunn til å være både stolte og tilfreds over at det næringsrettede virkemiddelapparatet har vært sterkt delaktig i oppstarten av denne viktige industrien.

Både omlegging av energibruk og energiproduksjon står sentralt i Regjeringens politikk. Vi har, med Stortin-gets tilslutning, brukt det virkemiddelapparatet som Enova bl.a. representerer, til å få etablert en rekke støtteordninger og andre virkemidler. Målsettingen for oss når det gjelder de nasjonale målene, er å skaffe flest mulig miljøvennlige og sparte energienheter på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Det er i tråd med det at flertallet i energi- og miljøkomiteen har sluttet seg til innstillingen i denne saken.

Jeg synes at flertallet har klart å gi uttrykk for et engasjement i denne saken, uten at en detaljstyrer dette på en måte som jeg mener ikke er hensiktsmessig. Jeg ønsker heller en generell styrking av det som gjelder arbeidet med miljøvennlig energiomlegging i Norge, og jeg viser til at det arbeidet har kommet meget godt i gang.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.