Rolf Reikvam (SV) (komiteens leder og ordfører for saken): Dette er den tredje budsjettbehandlingen vi har i løpet av dette året. Det er på mange måter noe nytt. For ett år siden, da vi behandlet tilsvarende sak, prøvde flertallet i Stortinget seg med å overføre bevilgninger på en post der det var underforbruk, til studentboliger. Da fikk vi grusomt mye kjeft. Det var ikke grenser for hvor galt det var. Det var ikke grenser for hvordan vi brøt reglementet, osv., osv.

Det nye nå, og det skal en være klar over, er at Regjeringen selv legger fram forslag om nye poster i denne omgrupperingsproposisjonen. Jeg kan nevne tre eksempler. For det første foreslår de å bevilge 10 mill. kr til en dykkerklokke ved en skole, et forslag som ikke var inne i budsjettet. Det er riktig at SV fremmet forslag om dette da vi behandlet budsjettet for ett år siden, men vi ble nedstemt. Det ble heller ikke tatt opp igjen i revidert budsjett, men det kommer nå. Det betyr at det kommer samtidig som budsjettet for 2004 er til behandling. Jeg forstår godt at det er enklere å bevilge 10 mill. kr her enn det er å få plass til 10 mill. kr i budsjettet for 2004. Dette er på mange måter en ny budsjettbehandling.

Det samme gjelder en helt ny post, UNESCO – et kjempebra og viktig tiltak. Hvis det skulle vært riktig i forhold til budsjettreglementet – vi fikk fryktelig mye kjeft i fjor for at vi gjorde uriktige ting – burde dette egentlig ha vært lagt inn på budsjettet for 2004. Jeg ser jo klart at det er vanskeligere å finne plass til dette på et trangt budsjett, hvor det skal kuttes.

Vi støtter disse forslagene. Vi synes det er viktige tiltak og viktige forslag, men da skal vi også ha frihet til og ha lov til, på samme måte som Regjeringen, å drive budsjettbehandling i forbindelse med omgrupperingsproposisjonen. Det har vi gjort med et lite forslag som går på støtte til et prosjekt, Protevs, ved Universitetet i Bergen, hvor SV og Fremskrittspartiet står sammen om å bevilge 10 mill. kr til egenkapital. Det er også et gammelt forslag, som vi har hatt oppe gang på gang. Vi har bedt fiskeriministeren om å gjøre noe med det, noe han konsekvent nekter å gjøre. Dermed må vi ta det nå. På samme måte som utdanningsministeren tar dykkerklokken sin, tar vi Protevs nå, dvs. ved den siste budsjettbehandlingen i 2003. Men dette er et tankekors, og vi bør etter min oppfatning iallfall være klar over hva vi gjør, og ha et forhold til det.

Så er det det som går på private skoler.

Det har vært et underforbruk på 185 mill. kr. Det er over 10 pst. av budsjettet som vi ikke bruker. Det flertallet ber departementet kikke på, er om underlagstallene som danner grunnlaget for budsjettforslaget, egentlig er gode nok. Når 10 pst. ikke blir brukt fordi det ikke er nok søkere – det er ikke nok elever som starter i private skoler – er det grunn til å se på om dette er en god form for budsjettering. Det betyr jo at en har unndratt 185 mill. kr, som vi kunne hatt til disposisjon for ett år siden, da vi foretok våre prioriteringer. Vi ber om at en kikker på underlagsmaterialet. Det er en av grunnene til at vi finner å kunne kutte på denne posten for 2004 i vårt budsjett.

Nå kommer jeg til det problematiske og det som er spesielt. Det er at en også foreslår å bruke 25 mill. kr av dette underforbruket til et pensjonsinnskudd. Det blir dobbel bokføring. Tilskuddet til private skoler baserer seg på en normalsats som går på hvor mye det offentlige bruker til sine skoler, altså 85 pst. av det det offentlige bruker til å drive sine skoler. Utgiftene for den enkelte privatskole er helt uinteressante når det gjelder hvor mye tilskudd de skal få. Det baserer seg på hvor mye det offentlige bruker til den offentlige skolen, og så får de dekket 85 pst. Det er tallene for 2001 som blir lagt til grunn. De blir justert for 2002, og så blir de justert for forventet prisutvikling og lønnsutvikling i 2003. Så får man normalkostnaden, som danner grunnlaget for hva private skoler skal få. Så oppdaget vi i løpet av 2003 at de offentlige skolene får økte utgifter til pensjon for sine ansatte, og det er kostnadsberegnet til et visst antall millioner kr. Med én gang – mer eller mindre automatisk – legger man da inn 85 pst. av den økte kostnaden som de offentlige skolene har hatt. Men dette blir jo galt. Det blir galt fordi vi ikke vet om dette gir seg utslag i økte kostnader i den offentlige skolen, eller om de offentlige skolene må spare på andre måter. Så totalt sett vet vi ikke om dette slår ut i en økt normalsats. Likevel legger man det inn, og det blir dobbel bokføring. Det kan ikke vi gå med på. Vi påpeker at vi ikke kan gå inn for denne måten å gjøre det på, og det går fram av vårt forslag. Jeg vil be Regjeringen tenke grundig igjennom hva de egentlig holder på med, i og med at vi opererer med en normalsats. Så begynner en å blande kortene i forhold til økte utgifter for kommunesektoren og fylkeskommunesektoren, mens vi ikke vet om disse vil slå ut i økte kostnader for den offentlige skolen. Så dette blir dobbel bokføring, som sagt, og det har vi veldig sterke betenkeligheter med. Vi er jo et hederlig og redelig og skikkelig parti, så dobbel bokføring har vi problemer med.

Jeg tar så opp forslaget fra SV i innstillingen som vi står alene om, og forslaget som vi står sammen med Fremskrittspartiet og representanten Simonsen om.

Presidenten: Representanten Rolf Reikvam har tatt opp de forslagene han refererte til.

Vidar Bjørnstad (A): Når det gjelder synspunktene i denne saken, viser jeg til Reikvams beskrivelse og argumentasjon. I denne saken er vi jo enige når det gjelder privatskoler.

Jeg vil ta opp forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet i innstillingen.

Presidenten: Representanten Vidar Bjørnstad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Arne Sortevik (FrP): Jeg vil ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen, samt omtale innholdet i innstillingen en smule.

Først og fremst vil jeg peke på at representanten Rolf Reikvam for en stor del har rett når han nå knytter tråden mellom den saken vi nettopp har gjort ferdig, som er en ny budsjettbehandling for kommende år, og den saken som vi nå behandler, som er sluttbehandlingen av budsjettet som vi holdt på med for ett år siden, og som gjelder inneværende kalenderår. Vi får på en veldig tydelig måte – nesten overtydelig måte – demonstrert at vi har tre budsjettbehandlinger, og at det er helt andre regler knyttet til den tredje og siste budsjettbehandlingen enn til de to første.

Derfor vil jeg et kort øyeblikk tilbake igjen til det som jeg strevet med når det gjaldt fagskolene, hvor det tviholdes på at i nytt budsjett, i nytt kalenderår, er det dønn umulig – hvis det er et parlamentarisk uttrykk – å gjøre noe med den ene rammen, fordi dette går ut over helheten. Her får vi nå da demonstrert i budsjettbehandling nr. 3 – som foregår etter gammel metode, saldering post for post, og det er ikke snev av noen rammesaldering, men egentlig fritt frem – at det er fullt mulig å få ting til. Det er fullt mulig, slik Regjeringen selv gjør, å legge inn nye tiltak.

Den muligheten må selvfølgelig eksistere for opposisjonen også. Den muligheten har Fremskrittspartiet og SV brukt når det gjelder 10 mill. kr til selskapet Protevs. Det har en spesiell begrunnelse, for det er en sak som faktisk går mer enn to budsjettår tilbake, som er gjentatt i to budsjetter med merknader og oppfordringer, og som er jaget på mellom to budsjettbehandlinger gjennom både spørsmål og interpellasjon i Stortinget. Svarene har ikke vært gode, og resultatene har ikke kommet. Vi i Fremskrittspartiet er spesielt lei oss for at Arbeiderpartiet her ikke er med på disse 10 mill. kr, som er et lite beløp i forhold til de påplusninger Arbeiderpartiet har i andre sammenhenger, på sykehussektoren og på kapitaltilførsel til statlige selskaper.

Vi har merknader til automatikken med å bevilge på enkelte poster. I likhet med for ett år siden, som vi har pekt på, får Kap. 221 Grunnskolen Post 65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen en påplussing i år også. Da er det automatikk. Der stilles det ingen spørsmål. Her bevilges det 119 mill. kr mer.

I likhet med representanten fra SV stiller vi oss kritiske til en del meget store avvik i budsjettene. Det gjelder også de private skolene. Hadde det vært mulig, ville vi selvfølgelig gjort det ubrukte beløpet overførbart. Det er ikke mulig. Vi tror derimot at det er gode grunner for at det har vært et mindre forbruk i år. Det har bl.a. vært lang behandlingstid – og det er fortsatt lang behandlingstid, nesten et halvt år – i departementet. Det har vært mye uklarhet og usikkerhet knyttet til den nye loven om frittstående skoler og finansieringen i den forbindelse. Det kan iallfall være med og forklare at det kanskje har vært noe dempet etterspørsel. Vi vet også at vi i 2004 får en ny lov om – forhåpentligvis – det vi kan kalle frittstående videregående skoler, slik at det blir anledning for flere til å starte opp private videregående skoler. Det vil også påvirke etterspørsel i 2004. Vi håper da at departementet vil være like snare med å rette opp rammen hvis det viser seg at den rammen som ligger i budsjettet for 2004, ikke passer med behovet.

Vi ser også at det er betydelige avvik når det gjelder Lånekassens budsjettoverslag. De er riktignok stort sett overslagsløyvinger alle sammen, men det er betydelige forskjeller mellom budsjett og det som det nå justeres for. Det er derfor grunn til å peke på at man bør gå nærmere inn og se på hvorledes disse overslagsberegningene lages i utgangspunktet. Når Fremskrittspartiet er opptatt av det, er det fordi vi tidligere har fått fremstilt overslagsbevilgningene som eksakt vitenskap. For to budsjetter siden hadde vi en stor debatt med departementet om hva kostnadene ved å utvide stipendordningen var, den utvidede stipendordningen for studentene som kom i budsjettet for 2002. Da var det sterke påstander om at det var eksakte regnemetoder og eksakt vitenskap å regne ut hva kostnadene ville være på disse overslagspostene. Det får vi jo nå bekreftet i dette budsjettet at det er det slett ikke. Det er altså fortolkningsrom og regnerom for andre enn departementet også, til og med for opposisjonspolitikere.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp det forslag han refererte til.

Arne Lyngstad (KrF): En kort kommentar også fra oss i Kristelig Folkeparti.

Det som nysalderingen viser når det gjelder private skoler, er at anslagene som lå til grunn da vi vedtok budsjettet, ikke har slått til. Det er 10 pst. avvik. Det gjør at det underlagsmateriale som har vært i forhold til budsjettbehandlingen, er verdt en nærmere studie. Men Regjeringen kan ikke dermed kritiseres for å ha gjort noe galt nå. Regjeringen har gjort det eneste riktige, lagt dette åpent fram for Stortinget og tatt konsekvensen i nysalderingen av at anslagene ikke har holdt stikk.

Det skjer justeringer i budsjettet. Det er ikke første gang det skjer. Jeg vil da også peke på at kanskje Stortinget er det som ivrigst foretar endringer ved nysalderingen, jf. vedtak om 3 milliarder kr i avsetningen til Statskraft og 360 mill. kr til sykehusene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.