Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.

Anne Berit Andersen (H) (ordfører for saken): Vi skal i dag behandle Dokument nr. 8:15 for 2003-2004, fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, om utsettelse av den vedtatte, delvise bompengefinansieringen av veiutbyggingen i Tønsberg-regionen.

Det er ikke lenger siden enn i januar at Stortinget sa ja til den lokale søknaden om å delvis bompengefinansiere utbyggingen av veinettet i Tønsberg-regionen. Vedtaket ble den gang fattet mot stemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet. Et halvt år senere forsøker de samme partiene seg på omkamp, uten at det har kommet opp nye momenter i saken. Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet får kun støtte fra disse partiene. De andre partiene avviser forslaget.

Jeg regner med at Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet vil begrunne sine standpunkt. Som saksordfører vil gå jeg igjennom hva flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har lagt vekt på.

Flertallet har lagt til grunn at når Stortinget og stortingsflertallet ved behandling av St. prp. nr. 38 for 2002-2003 støttet en delvis bompengefinansiert utbygging av veisystemet i Tønsberg-området, var dette basert på initiativ fra de lokale myndigheter om en slik utbygging.

Hensynet til Ramsar-områdene står sentralt for forslagsstillerne. Som det framgår av samferdselsministerens brev av 9. desember 2003, er hensynet til Ramsar-området ivaretatt i planleggingsprosessen. Både fylkesmannen i Vestfold, ved miljøvernavdelingen, og Miljøverndepartementet er tilfreds med måten dette er håndtert på. Flertallet deler denne vurderingen.

Et tredje forhold er at det vil medføre store kostnader å stoppe Tønsbergpakken på dette stadium, ettersom beløp på opptil 100 mill. kr allerede er påløpt og det allerede er inngått kontrakter. På denne bakgrunn foreslår flertallet å avvise forslagene i Dokument nr. 8:15.

At Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet er imot Tønsbergpakken er verken noe nytt eller overraskende. Det er heller ikke overraskende at Sosialistisk Venstreparti prosederer på miljø og bruser med fjærene på vegne av den lokale fuglebestand.

Det overraskende er at Fremskrittspartiet kaster seg ut i tranedans med Sosialistisk Venstreparti og begrunner sin motstand mot Tønsbergpakken med stor ornitologisk innlevelse. Da Sosialistisk Venstreparti ved behandlingen av samferdselsbudsjettet for inneværende år var bekymret for låvesvalene ved utbygging av E39 i hr. Søviknes’ hjemkommune, kom det ikke ett pip fra Fremskrittspartiet.

Fremskrittspartiet stemmer imot de fleste bompengeprosjekt og later som om de med sitt budsjettopplegg vil kunne finansiere disse prosjektene over statsbudsjettet. Det er i beste fall tøv.

I tre Dokument nr. 8-forslag har Fremskrittspartiet foreslått forsert utbygging av E6 Svinesund–Oslo–Kirkenes og E18 Ørje–Oslo–Kristiansand. Forsiktige anslag for kostnadene ved disse utbyggingene viser en minimumskostnad på 100 milliarder kr. Det legges til grunn at disse prosjektene skal stå ferdig innen 2015. Det kreves altså 10 milliarder kr ekstra på investeringsbudsjettet pr. år bare for disse prosjektene.

Er Fremskrittspartiet i nærheten av å innfri disse løftene? Selvfølgelig ikke. I budsjettet for 2004 foreslår Fremskrittspartiet å øke investeringsbudsjettet med vel 5 milliarder kr, altså halvparten av det de har lovet. Og selv denne satsingen må finansieres ved å rasere jernbanen, sikkerheten til sjøs og posttjenestene i distriktene. Heller ikke Fremskrittspartiets veiløfter har troverdighet.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Bjørgulv Froyn (A): Det ville være historieforfalsking å hevde at debatten om Tønsbergpakka i liten grad har engasjert og involvert lokalbefolkningen. Alle i området har vært kjent med saken og har kjent godt til både for- og motargumentene. Veien fram til endelig vedtak om Tønsbergpakka har derfor vært en forbilledlig demokratisk prosess.

Et aktivt mindretall ønsket et annet vedtak enn det som ble fattet. Det er en rettighet. Men jeg tar avstand fra at deler av dette mindretallet nå forsøker, med usaklige midler, å få til en omkamp. Dette er en hån mot den demokratiske prosessen som har foregått, og bidrar bare til en politikerforakt som ingen bør se seg tjent med.

I denne saken er det SV som sjokkerer meg mest. Jeg føler meg utsatt for et juksespill. Alt blir på en måte tillatt i det godes tjeneste. Målet helliger midlet.

Dette Dokument nr. 8-forslaget er det beste eksempelet på miljøfundamentalisme jeg har sett på lenge. Det er mer et sterkt bidrag til å svekke miljøkampen i Norge enn det motsatte. Det var sikkert ikke hensikten, men det blir konsekvensen når politikken går ut på å gjøre det nest beste til det bestes fiende. Ufrivillig blir SV en nyttig idiot for miljømotstanderne. Alle som ikke er 100 pst. med, er mot. Er man for Tønsbergpakka, er man miljøkriminell. Dette er en ufin hersketeknikk. Det blir ikke mange allianser med et slikt utgangspunkt.

Legg merke til måten representanten Sørensen formulerer sitt spørsmål til statsråden på: Hvorfor ble ikke de norske Ramsar-myndighetene varslet om inngrepet i Presterødkilen og Ilene våtmarksområde?

Skulle de informeres? Ble de ikke informert fordi de kunne komme med brysomme innvendinger? Poenget var at de ikke skulle informeres, verken som Ramsar-myndighet eller som direktorat for naturforvaltning. Det forelå nemlig ingen innsigelse mot planen eller behandlingen, noe som er forutsetningen for en slik henvendelse. Det eneste som foreligger, er en uenighet om prosjektet, og det er ingen nyhet. Det vi ser, er derfor et dårlig forsøk på en omkamp. I realiteten er det en obstruksjon.

I begrunnelsen for forslaget henvises til Ramsar-konvensjonen. Hva betyr det? I den relevante teksten fra konvensjonen, i artikkel 3.2, heter det i min oversettelse:

«Hver avtalepart skal sørge for å være informert på tidligst mulig tidspunkt om den økologiske karakter i noen av våtmarksområdene dels landområdet som er inkludert i listen, er endret, er i endring eller antas å bli endret som et resultat av teknisk utvikling, forurensning eller andre menneskelige inngrep. Informasjon om slike forandringer skal umiddelbart oversendes den organisasjon eller myndighet som har det administrative ansvar for de løpende saker.»

Norge har ikke handlet i strid med dette. Derfor har ikke Direktoratet for naturforvaltning vært kontaktet, ei heller Ramsar-sekretariatet. En privat person eller organisasjon har derimot tatt en slik kontakt og forsøkt å skape tvil om arbeidet med Tønsbergpakka. Forslagsstilleren forsøker nå å skape et inntrykk av at dette sekretariatet har reagert og sendt et skarpt brev til norske myndigheter og bedt om en utgreiing av prosjektets miljøkonsekvenser. Dette stemmer ikke. Ramsar-sekretariatet har bare bedt direktoratet om informasjon om mulige økologiske forandringer som følge av prosjektet, og om hvilke tiltak som vil iverksettes for å hindre eventuelle negative konsekvenser. Brevet er oversendt Miljøverndepartementet. De har hatt saken tidligere, og hadde da ingen merknader i saken. Ramsar-sekretariatets spørsmål er derfor i realiteten besvart før de ble stilt.

Det er min mening at Tønsbergpakka er den beste miljøløsningen på trafikkproblemene i Tønsberg-området. Tønsbergpakka er en miljøpakke. Jeg respekterer dem som måtte ha en annen mening enn meg, men jeg respekter ikke dem som nærmest må miljøkriminalisere mine meninger for selv å kunne forsvare sine egne standpunkter. Disse menneskene representerer en ekstremisme som i verste fall kan bli en trussel i kampen for et bærekraftig samfunn.

Kenneth Svendsen (FrP): Dette er en sak hvor lokaldemokratiet og tilliten til det politiske system settes på prøve. Ved valget i 1995 var ikke Vegpakke Tønsberg og bomring rundt Tønsberg et tema. I 1996 står Tønsbergs Høyre-ordfører fram i avisene og forsikrer om at bomring ikke er aktuelt. Likevel dannes bomringselskapet Tønsberg Hovedvegfinans AS i denne valgperioden, i august 1999, og planer for første trinn av veipakken diskuteres. Siden da har det vært hevdet at alle de som hadde motforestillinger, var for sent ute.

Ved valget i 1999 var det svært dårlig informasjon om saken til velgerne, og de fleste forstod ikke at de ved å stemme f.eks. Høyre eller Arbeiderpartiet støttet bomringen rundt Tønsberg og en svært kostbar veiutbygging. Dessuten: Det var jo allerede for sent. Bomringselskapet ble som sagt etablert før valget.

Etter valget i 1999 begynte innbyggerne å forstå hva som foregikk, og protestene var og er overveldende. Motstanderne av bomring og veipakke organiserte seg, og avisene er fulle av engasjerte innlegg og leserbrev, og har vært det over lang tid.

Men politikerne valgte å ikke høre på velgerne, og ved valget i 2002 straffet dette seg. Demokratiet virket. Partiene som var for Vegpakke Tønsberg og bomring, led et kraftig nederlag, og ved valget var oppmøtet i Tønsberg ca. 20 pst. høyere enn landsgjennomsnittet.

I statsråd Skogsholms brev lyder det slik:

«Dersom det åpnes for en praksis der nye kommunestyrer kan stoppe et allerede fattet stortingsvedtak som springer ut av et lokalt initiativ fra de gamle kommunestyrene i de samme kommunene, blir det vanskelig å fortsette bompengeordningene slik de praktiseres i dag. Dersom slike nye lokale vedtak ender i at Stortinget endrer sin oppfatning vil forutsigbarheten, som er viktig i denne type saker forsvinne, noe som er svært uheldig, og samlet sett vil gi en svært dårlig bruk av vegmidler.»

Jeg vil sitere en stor personlighet fra Tønsberg, nemlig ordfører Per Arne Olsen, og si at de fleste av oss svever åpenbart i den villfarelse at vi har valgt de folkevalgte organer for å endre eller bekrefte flertallet, enten det er kommunestyrer, fylkesting eller Stortinget. Med statsrådens og flertallets mentalitet bør folkevalgte organer bare befatte seg med nye saker, og ikke revurdere tidligere vedtak gjennom valg, og dermed burde heller ikke Stortinget ha anledning til å revurdere Tønsbergpakka. Denne holdningen gav også statsråden uttrykk for da hun for kort tid siden avviste ordførerdelegasjonens anmodning om utsettelse av Tønsbergpakka. Åpenbart er forutsigbarhet viktigere for statsråden enn demokratisk legitimitet, til tross for at det heter seg at bompengeprosjekter skal ha lokal aksept, noe som statsråden var fullt klar over ikke var tilfellet, ut fra at det i meningsmålingen var over 80 pst. som var mot bomringen.

Endringene i flertallet i Tønsberg bystyre og Nøtterøy kommunestyre var historiske og nærmest ekstreme, og hovedårsaken er å finne i en lokaldemokratisk reaksjon mot Tønsbergpakka og dens bomring. Også Tjøme kommunestyre kan oppvise en vesentlig endring i kommunestyrets sammensetning, i tillegg til at «bomringvinden» fra Tønsberg blåste med en slik styrke at det gjorde utslag i Vestfold fylkesting, som også bærer preg av det.

Et grunnleggende trekk ved en demokratisk anlagt politiker bør være at han må ha med seg en majoritet av befolkningen på legitime politiske tiltak. Alt annet medfører kort og godt at det er et demokratisk underskudd, for å uttrykke det mildt.

Statsråd Skogsholms brev til Stortingets samferdselskomite inneholder ikke et eneste moment hvor demokratiske verdier kommer til uttrykk, på tross av at hun selv representerer partiet Venstre – et parti som publiserer valgprogrammer helt gjennomsyret av demokratisk idealisme.

Kapittel 13 om bl.a. lokaldemokrati i kommuneproposisjonen for 2002 inneholder klare formuleringer som burde gjøre det til en politisk umulighet for statsråden som en del av Regjeringen å gå fram som hun gjør overfor lokalbefolkningen i Tønsberg og omland. Om Stortinget tillater Regjeringen ved samferdselsministeren å kunngjøre overfor landets borgere at det å endre sammensetningen i kommunestyrer ikke medfører retten til å endre på tidligere vedtak, er vi konfrontert med en alvorlig situasjon som etterlater seg et inntrykk som vil kunne føre til lavere valgdeltagelse, enkelt og greit, fordi folk ser at demokratiske prosesser som valg ikke har noen hensikt. Det er en skummel utvikling som vi i Fremskrittspartiet tar avstand fra. Vi vil følge opp det som de demokratisk valgte kommunestyrene i disse områdene har gjort.

Jeg tar hermed opp de forslagene vi har fremmet sammen med SV.

Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Heidi Sørensen (SV): Dette er en ulykksalig sak. Dette er ikke en sak som man synes det er morsomt eller artig å engasjere seg i. Det er en sak som har fått en ulykksalig behandling og et ulykksalig utfall.

Jeg tror at årsaken til at vi diskuterer denne saken her i dag, er at noen rett før kommunevalget bestemte seg for å kjøre igjennom en sak om Tønsbergpakka, på tross av at man allerede da relativt klart kunne se at det etter kommunevalget ikke ville være flertall for det. Det har flertallet i denne salen og flertallet som den gangen befant seg på Nøtterøy, i Tønsberg og på Tjøme, rett til å gjøre, men klokt tror jeg ikke det var. Det er ikke bra at vi har fått en tilstand som den som har vært i de kommunene, med en så massiv motstand mot et prosjekt som motstanden mot Tønsbergpakka. Jeg tror ikke det var en klok håndtering lokalt. Det var heller ikke klokt av Regjeringen og flertallet på Stortinget å presse dette igjennom. Så fikk man for så vidt svi i valg, og sånn sett kan man si at demokratiet fungerer. Men den ulykksalige veipakka blir realisert.

Vi har i forbindelse med Tønsbergpakka i forrige runde tatt opp at vi mente at det var et dårlig prosjekt. Det var et dårlig prosjekt for kollektivtrafikken, bare 5 pst. kollektivandel, og vi mente at det var en dårlig veiløsning, som kunne føre til inngrep i det eneste fuglereservatet i Vestfold, Ramsar-området i Presterødkilen og Ilene. I forbindelse med behandlingen sist fikk vi fra statsråden forsikring om at dette skulle det tas hensyn til, men et flertall i komiteen ville ikke den gangen heller være med og legge avgjørende vekt på at vi skulle verne om dette reservatet.

Nå er det ganske ofte vi har våtmarksområder i nærheten av der det skal bygges en vei. Det er ganske ofte at vi står overfor konflikter som gjør at vi er nødt til å ta noen valg – om vi skal ta hensyn til fuglene eller ikke. Og det er ikke så rart. For de aller fleste norske tettsteder ligger ved munningen av en elv, ved en fjord. Det er også der fuglene finner næring og har sine viktigste leveområder. Derfor er våre arealdisponeringer i slike pressområder av essensiell betydning om vi skal klare å verne om de relativt få gjenværende gode fuglereservatene vi har.

Presterødkilen alene kan skilte med over 235 registrerte arter. Det er mye, det! Det er mest vadefugl, ender og gjess, men fordi det er så mye av den sorten, blir det også slik at en del rovfugler besøker området. Det er til og med observert kongeørn der, og fiskeørn er observert relativt hyppig, i tillegg til mange falkearter. Musvåk og vepsevåk er det også i relativt stort omfang. Det er et område det er verdt å ta vare på.

Jeg vet ikke om jeg skal ta det ille opp – og jeg refererer til representanten Froyn – når jeg blir kalt ekstremist. Jeg mener ikke å være det. Jeg mener å ta opp et område som jeg oppfatter lett blir overkjørt, det at vi skal ta hensyn til våre våtmarker og våre fuglereservater. Området er vernet under Ramsar-konvensjonen. Da er det sånn at når inngrep berører artikkel 3.2, skal ansvarlig Ramsar-myndighet i Norge varsles. Det er våre fylkesmenn relativt gode til å etterleve. Og i mange saker med langt mindre inngrep enn det som vil finne sted i forbindelse med Tønsbergpakka, blir Direktoratet for naturforvaltning varslet, og man kan gjennomgå det. Fylkesmannen i Vestfold valgte ikke å gjøre det i denne forbindelse. Det finner vi oppsiktsvekkende, og derfor ville vi gjerne ventet på svaret til Ramsar-sekretariatet på brevet de sendte til Direktoratet for naturforvaltning for å få en redegjørelse om denne saken. Dessverre har flertallet nektet oss å vente på det svaret, men vi lover å følge saken videre.

Odd Holten (KrF): Stortinget behandlet Tønsbergpakka så sent som 28. januar 2003 etter et omfattende arbeid, bl.a. ved at kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme hadde fattet sine beslutninger om en betydelig utbygging og store forbedringer av framkommeligheten i dette området ved hjelp av bompenger. Dette er noe Vestfold fylkesting også gav sin tilslutning til i ettertid.

Utbyggingen i Tønsberg-området hadde altså et lokalt politisk flertall som grunnlag før Stortinget tok sin beslutning for under ett år siden. Derfor står det å lese i brevet fra Samferdselsdepartementet i sakens anledning at «det alt vesentlige» var kjent ved behandlingen i januar i år.

Når representantene Kenneth Svendsen og Heidi Sørensen nå fremmer et Dokument nr. 8-forslag i sakens anledning, er det vel for å foreslå en omkamp fra mindretallets side etter tidligere behandling her i Stortinget. Underlig er det at sykkel-motorveialliansen står samlet om dette forslaget om å utsette oppstart av Tønsbergpakkas mange viktige samferdselspolitiske elementer i et område som har store utfordringer for å få løst framkommeligheten for gods- og persontransport.

Ut fra erfaring med Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet hva angår store veiprosjekter, stiller jeg meg noe undrende. De har på hver sin måte vært lite villige til å gå inn i en realistisk satsing. Utbygging av tunge prosjekter har det vært en oppgave for regjeringspartiene samt Arbeiderpartiet og Senterpartiet å få realisert. Med Fremskrittspartiets modell med helfinansiering fra statens side ville nok mange prosjekter måttet vente i mange, lange år før de ble realisert. Partiet blir derfor i tilknytning til enkeltprosjektene dessverre statister. Likeså er det med Sosialistisk Venstreparti. Jeg tror vi må erkjenne at Tønsberg-regionen nå har behov for snarlige forbedringer av framkommelighet, med utbygging av veinettet i tillegg til en sterkere satsing på kollektivtjenestene, som må videreutvikles også i dette området snarest mulig.

Det synes ikke å være noe nytt i saken, og jeg tillater meg derfor å anbefale flertallets forslag til vedtak.

Jorunn Ringstad (Sp): Den saka vi debatterer no, er i grunnen ei merkeleg sak. Saka om Tønsbergpakka var ferdig handsama i vårhalvåret. Føresetnaden for at Stortinget skal slutte seg til eit bompengeopplegg, er at det er gjort positive vedtak i kommunestyre og fylkesting. Alt dette var på plass då saka kom til Stortinget. Eg reknar det som sjølvsagt at før kommunale og fylkeskommunale vedtak vart gjorde, har det lokalt vore gitt høve for alle som har hatt meiningar om dette, til å kome med sine synspunkt.

Etter at vedtaket vart gjort i vårhalvåret, har førebuing og start på gjennomføring ført til at det no vil få økonomiske konsekvensar å stanse arbeidet. Difor undrar det meg at det så pass lenge etter at vedtaket er gjort, kjem forslag om mellombels stans i arbeidet. På bakgrunn av argumenta som er brukte for mellombels stans, dei lokale innbyggjarane sitt syn og omsynet til Ramsar-områda, blir dette forslaget endå merkelegare. Begge desse argumenta var viktige sider av denne saka også då saka tidlegare var oppe i Stortinget.

Det er det til kvar tid sitjande kommunestyret og fylkestinget som fattar vedtak, og det er desse vedtaka Stortinget må leggje til grunn. Utan lokalt initiativ og lokale vedtak ville ikkje Tønsbergpakka vore ei sak for Stortinget. Det ville blitt eit merkeleg system dersom Stortinget etter eit lokalval skulle stanse fullføringa av påbegynte tiltak eller gjere nye vedtak i saker dersom eit nytt kommunestyre skifta standpunkt.

At det av ulike grunnar er lokal motstand mot vegpakkar eller vegløysingar, er ikkje noko nytt. Eg kjenner ikkje eit einaste bompengeprosjekt der det ikkje er usemje i større eller mindre grad. Men ikkje alle stader er motstandarane like høgrøysta. Mange stader innser nok fleire at med dei små løyvingane som ligg i samferdselsbudsjettet, kan delvis bompengefinansiering vere einaste mogelege finansieringløysing, i alle fall dersom ein ynskjer ei snarleg løysing av prosjektet.

Spørsmåla rundt Ramsar-områda er heller ikkje nye. Departementet har gjort grundig greie for dette i svaret til komiteen. Omsynet til Ramsar-områda har vore ein premiss i planlegginga. Dette er vareteke i den godkjende reguleringsplanen og er eit vesentleg punkt i konsekvensutgreiinga som er under arbeid. Miljøverndepartementet har ikkje merknader til måten regelverket for konsekvensutgreiing etter plan- og bygningslova er handtert på. Eg synest dette er tilfredstillande opplysningar.

Senterpartiet er med i fleirtalet som går inn for å avvise forslaget i det framlagde Dokument nr. 8-forslaget.

Statsråd Torild Skogsholm: Samferdselsdepartementet la i St.prp. nr. 38 for 2002-2003 fram forslag om bompengefinansiert utbygging av prosjekter og tiltak i Tønsberg-området.

Tønsbergpakken kom i stand på initiativ av de tre kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme, som ønsket å utvikle et helhetlig transportsystem med nye hovedveger, tiltak for kollektivtrafikken, gang- og sykkelveger og miljø- og trafikksikkerhetstiltak. I første omgang prioriterte man bygging av ny Rv 311 Ringveg øst–vest Kjelle–Kilen samt mindre tiltak i Tønsberg og Tjøme. Øvrige prosjekter og tiltak skal avklares gjennom en konsekvensutredning som ventes å foreligge ved utgangen av 2004.

Lokale vedtak er i sin helhet lagt til grunn både når det gjelder hvilke prosjekter og tiltak som skal prioriteres, tidsaspektet med gjennomføring i to faser og opplegg for bompengeinnkreving. Stortinget har gjennom behandlingen av statsbudsjettet for 2004 gått inn for oppstart av Rv 311 Ringveg øst–vest Kjelle–Kilen i 2004.

De opplysningene som framkom i forslaget fra representantene Kenneth Svendsen og Heidi Sørensen, var i det alt vesentlige kjent ved Stortingets behandling av bompengeproposisjonen for Tønsbergpakken 28 . januar 2003. I forbindelse med komitearbeidet ble det arrangert en åpen høring 8. januar 2003, der aksjonsgruppen mot bomringen la fram sitt syn. Forholdet til Ramsar-områdene kom også fram i behandlingen, der jeg i mitt svar på spørsmål nr. 3 fra samferdselskomiteen redegjorde for håndteringen av dette.

Konsekvensene av en midlertidig stans vil være store. På basis av tidligere vedtak er det påløpt utgifter på i underkant av 100 mill. kr til forberedelsene av innkrevningsstart 2. februar 2004 og byggestart for ringvegen ved påsketider.

På denne bakgrunn er jeg tilfreds med at flertallet i samferdselskomiteen er enig i at det ikke er noen grunn til å stanse arbeidet med fase 1 av Tønsbergpakken og den pågående konsekvensutredningen av tiltak under fase 2. Det er viktig å understreke at dersom det åpnes for en praksis der nye kommunestyrer kan stoppe et allerede fattet stortingsvedtak som springer ut av et lokalt initiativ fra de gamle kommunestyrene i de samme kommunene, blir det vanskelig å fortsette bompengeordningene slik de praktiseres i dag. Dersom slike nye lokale vedtak ender i at Stortinget endrer sin oppfatning, vil forutsigbarheten, som er viktig i denne type saker, forsvinne. Dette mener jeg er svært uheldig, og det vil samlet sett gi en dårlig bruk av vegmidler.

Jeg vil imidlertid understreke at gjennomføringen av fase 2 må vurderes på nytt når konsekvensutredningen og de lokale prioriteringene foreligger. Jeg er i likhet med forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti opptatt av at man lokalt vurderer tiltak for å styrke kollektivtransporten, og jeg er enig med forslagsstillerne i at det i denne saken er behov for å se på andre løsninger for fase 2, bl.a. ved å vurdere enklere vegløsninger.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Thore A. Nistad (FrP): Tidligere hadde vi en sak om Rv 4. Der var også motstanden mot bommen som var satt opp, veldig stor. I den saken snudde statsråden før saken kom til behandling i Stortinget – og tok ned bommen. Vi behandlet saken her noen måneder etterpå. I denne saken i Tønsberg er motstanden enda større. Her går til og med kommunene imot. Statens andel i Tønsbergpakka er nede i latterlige 5 pst. I forbindelse med Rv 4 var det faktisk 50–50. Har ikke statsråden noen forståelse for lokalbefolkningens protester i Tønsberg-saken, slik hun hadde i Rv 4-saken?

Statsråd Torild Skogsholm: Forholdene knyttet til Rv 4 og forholdene knyttet til Tønsbergpakken er helt forskjellige. Det som gjorde at vi endret systemet knyttet til Rv 4, var ikke endring i holdningen hos folk, det var knyttet til at det var endringer i de faktiske forhold – endringer i forhold til forutsetningene, som var meget dramatiske, og som gjorde at vi gikk inn og så på hvordan vi kunne gjøre dette på en bedre måte. Og vi kom fram til en bedre løsning. I denne saken var det ikke noe vesentlig nytt, som jeg nevnte i mitt innlegg, som gjorde at jeg mente at det var grunn til å gå inn i Tønsbergpakken på nytt på det nåværende tidspunkt. Vi må òg skille mellom fase 1 og fase 2 i pakken. Hadde det vært noen helt nye opplysninger og nye forhold som det var grunn til å gå videre på, ville jeg ha sett på det, men her så jeg ingenting nytt i denne saken som gjorde at det var grunn til å gå inn på den.

Heidi Sørensen (SV): Fra gammelt av kjenner vi Venstre som et miljøparti. Etter de siste ukers hendelser har vel det imaget fått seg en viss rystelse, det gjelder nok ikke først og fremst denne saken, men fugler og fisker som befinner seg langt lenger nord enn Tønsberg.

Jeg vet at statsråden tidligere har vært opptatt av å verne om våtmarksområdene, også når det kommer i konflikt med ønskede samferdselsprosjekter, som f.eks. Ringeriksbanen. Vi fikk Tønsbergpakka første gang relativt kort etterpå, og jeg må si at jeg forundrer meg over forskjellen i måten disse to prosjektene ble behandlet på.

Statsråden understreker i sitt brev til komiteen at for Tønsbergpakka fase 2 skal det gjennomføres en ordentlig konsekvensanalyse. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvis man da kommer fram til at Tønsbergpakka fase 2-veien er i konflikt med våtmarksområdet, har man da noen nytte av fase 1 i det hele tatt?

Statsråd Torild Skogsholm: Nytten av prosjektet har jeg skjønt at man også lokalt ser som stor – både fase 1 og fase 2. Jeg synes det er viktig at vi har en ordentlig gjennomgang av prosjektet, også sett i forhold til miljøaspektene. Derfor er det viktig at miljøvernmyndighetene gjennom fylkesmennene har den muligheten de har til gjennom slike prosesser å gripe inn, nettopp for å sørge for at man ivaretar nasjonale naturverninteresser når det lages arealplaner og reguleringsplaner, slik forholdene har vært her. Denne prosessen har man hatt, og fylkesmannen har da vurdert det dit hen at saken kunne gå slik den har gått. Vi må stole på – og det gjør jeg – at vi har gode fagfolk som kan komme inn hvis det viser seg at det er i strid med naturverninteresser. Så har ikke skjedd i denne saken.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Anne Helen Rui (A): Trafikken i Tønsberg og omegn har lenge vært et stort problem ikke bare for dem som kjører der, men også for alle som bor i Tønsberg by, og som opplever at det er bilkø hver dag. Bilene står og spyr ut eksos mens de står stille og venter, og dette forurenser nærområdet betydelig. Så det blir en stor miljøgevinst når det igjen blir framkommelig med bil i Tønsberg hele dagen.

Det har i mange år nå vært et sterkt ønske fra svært mange mennesker, fra ordføreren i Tønsberg og ordførere i de nærliggende kommunene før valget sist høst, å få den løsningen som ble vedtatt her i Stortinget tidligere i år, etter en årelang demokratisk prosess. Det skapte stor glede da vedtaket ble fattet. Men, som alltid i demokratiske prosesser, var det et mindretall og et flertall, og mindretallet var ikke godt fornøyd.

At så noen partier i kommunevalgkampen lovte at de skulle få omgjort vedtaket her i Stortinget, som de jo visste de ikke ville få flertall for, er ikke mindre enn lureri, synes jeg. At mange velgere gikk på dette, er for meg helt ufattelig. Men nå i dag ser vi at flertallet står ved det vedtaket vi har fattet, og jeg er svært glad på vegne av flertallet i Tønsbergs befolkning for at vi avviser forslaget her i dag.

Likevel, det alvorligste ved denne saken er at utrykningskjøretøyer, som sykebiler og brannbiler, i dag har svært vanskelig for å komme fram i Tønsberg når bilene står i lange køer. Og det er til sykehuset i Tønsberg de aller alvorligste tilfellene kjøres, fra hele Vestfold. De tilfellene som trenger raskest mulig å komme til sykehuset, stanger seg i dag fram, og det må det bli en slutt på. Når vi nå også vet at legebilen blir nedlagt – det vil ikke være leger med i bilene – trenger øyeblikkelig-hjelp-pasientene å komme enda raskere fram til sykehuset i Tønsberg, der legene er.

Per Ove Width (FrP): Under debatten har flere sagt at det ikke er noe nytt i saken. Jo, det er noe nytt. Merkelig nok er det tydeligvis flere som ikke har fått med seg det. Det har nemlig vært et valg, et valg der flertallet av lokalbefolkningen sier klart fra om at de ikke vil ha noe av Tønsbergpakken – et prosjekt som ennå ikke er påbegynt. Det eneste som har skjedd, er naturligvis at bommene har kommet opp, men det er altså fremdeles fullt mulig å stanse dette prosjektet, for det er ikke tatt et spadetak foreløpig når det gjelder veiene.

For øvrig mener jeg at hele problematikken er overdimensjonert. Det er ikke noe stort problem i Tønsberg. Det er ikke noe større problem i Tønsberg enn det er i andre byer av denne størrelsen. Vi har et lite rushtrafikkproblem, som alle byer har, en halvtime om morgenen og en halvtime om kvelden. Jeg bor i området og har vært bruker av denne veien i årevis ved at jeg har arbeidet på den andre siden av byen, har kjørt gjennom byen morgen og kveld – i årevis, som sagt. Jeg har for moro skyld tatt tiden jeg bruker, utenom direkte i rushtiden. Gjennom Tønsberg bruker man ganske nøyaktig 8 – åtte –minutter og her er vi i gang og skal bygge et veiprosjekt til milliarder av kroner, og som skal påføre befolkningen store – jeg vil påstå – lidelser, gjennom mange år.

Kenneth Svendsen framla Fremskrittspartiets syn på saken på en utmerket måte, så jeg behøver ikke gjenta det. Men det er interessant at 80 pst. av befolkningen ikke vil ha denne veien, de vil ikke ha denne løsningen, for det er ikke det problemet som noen vil ha det til. Dette er godtgjort gjennom meningsmålinger, og det er helt klart og tydelig. Valgdeltakelsen gikk altså opp i Tønsberg-området med 20 pst. nettopp på grunn av dette prosjektet, og det er ganske bemerkelsesverdig. Bompartiene Høyre og Arbeiderpartiet led knusende nederlag. Jeg vil av beskjedenhet ikke nevne hva Fremskrittspartiet i disse kommunene fikk, men det var gedigne resultater. Men, merkelig nok, selv om befolkningen har en helt klar holdning til dette, så bryr altså ikke disse partiene seg om dette, og heller ikke statsråden. Snakk om respekt for lokaldemokrati og folkets mening!

Nei, stopp hele prosjektet, lytt til befolkningen! Foreta en konsekvensutredning der man kanskje kan ta for seg bedre alternativer, og også kollektivtrafikken – den er nemlig glemt i stor grad i denne saken.

Presidenten: Neste taler er Per Erik Monsen, deretter Hans Kristian Hopnes.

Per Erik Monsen (FrP): Statsråden sa at det ikke var noe nytt i saken. Av svaret på en av replikkene var det tydelig at hun oppfattet det slik at det var folk som hadde forandret mening. Slik er det jo ikke. Folkets mening har vært klar hele tiden, den har bare ikke kommet til uttrykk gjennom valg før nå i høst.

Det er interessant å lese brevet fra statsråden til komiteen datert 9. desember. Jeg skal sitere noe som er blitt sitert opptil flere ganger før fra denne talerstolen i dag:

«Dersom det åpnes for en praksis der nye kommunestyrer kan stoppe et allerede fattet stortingsvedtak som springer ut av et lokalt initiativ fra de gamle kommunestyrene i de samme kommunene, blir det vanskelig å fortsette bompengeordningene slik de praktiseres i dag.»

Ja, hadde det vært så galt! Jeg synes i hvert fall ikke det. Jeg synes på en måte man her setter seg over de demokratiske prinsipper og snakker om mer byråkratiske systemer som man må ta vare på.

Men det er jo ikke slik at noen ønsker å åpne for at kommunestyrene skal overprøve stortingsvedtak. Det er jo ikke det dette gjelder. Dette er et initiativ fra to stortingsrepresentanter som bl.a. ønsker å lytte til hva befolkningen i de berørte kommuner mener.

Som sagt både i meningsmålinger og ikke minst nå i kommunevalget, hvor veipakken for første gang i valg var et reelt tema, kom det tydelig fram en aldeles massiv motstand mot hele prosjektet. Noen partier gikk fram, og noen gikk tilbake, og det hadde helt tydelig sammenheng med denne ene saken. Og, som nevnt av opptil flere talere, deltakelsen ved dette valget i Tønsberg var helt annerledes enn den var i resten av landet. Det hadde også sammenheng med denne saken – helt åpenbart. Velgerne gav klart uttrykk for at de ikke ønsket en mur av bomstasjoner rundt byen sin. Gjennom lokale initiativ er det kommet klart fram at et flertall ikke ser seg tjent med de veiene som inngår i veipakken, og det har blitt laget alternative løsninger som er rimeligere og mer skånsomme for miljø, kulturlandskap og kulturminner.

Når velgerne i de berørte kommuner så tydelig har sagt sin mening, burde det være mulig å gjennomføre en midlertidig stans i prosjektet for å foreta en ny behandling i kommunestyrene og få tid til å foreta en konsekvensutredning av hele prosjektet.

Presidenten: Da er det Hans Kristian Hogsnes.

Hans Kristian Hogsnes (H): Ærede president! Et par ganger til, så kan det hende man har lært navnet!

Stortinget er i dag forelagt den lenge bebudede omkampen om Veipakke Tønsberg, eller Tønsbergpakka, som den kalles i denne saken. Ikke helt uventet må jeg få lov til å erklære meg helt enig med flertallet i samferdselskomiteen og med samferdselsministeren, som avviser en slik omkamp. Begrunnelsen som er gitt for å åpne for enda en runde med behandling av denne saken, holder rett og slett ikke mål, verken faglig eller politisk. Og selv om det kunne vært mye å si om representantene Kenneth Svendsens, Heidi Sørensens og Per Ove Widths historieskrivning, lar jeg det ligge her, i et treminuttersinnlegg.

For oss med lokal tilknytning til Tønsberg-området er det ikke overraskende at SV er bekymret for miljøet, selv om de i prinsippet egentlig ikke er mot bomløsning. De vil jo egentlig ha bom, men altså ikke en ny vei.

Litt verre er det for Fremskrittspartiet, som ønsker ny vei, men ikke bom. Deres plutselige omsorg for Ramsar-områdene er litt mer overraskende, spesielt når vi vet at partiet relativt nylig kjempet for å få plassert et stort hotell tett opp til naturreservatet på Ilene, der småbåthavnen for sikkerhets skyld var tegnet inn i de fredede våtmarksområdene. Enda verre blir det for Presterødkilen naturreservat, der Fremskrittspartiet nå aktivt kjemper for å få åpnet et område med lager- og kontorbygg, for full detaljhandel. Dette området ligger utenfor veitraseen, altså ut mot selve naturreservatet, og vil slik sett være en enda større trussel mot de 235 registrerte fugleartene som Fremskrittspartiet nå er bekymret for.

All honnør til fylkesmannens miljøvernavdeling i Vestfold, som i en meget tidlig fase av prosjektet satte Ramsar-områdene på kartet, og som fra første møte i samarbeidsgruppen gjorde det helt klart hvilke rammer prosjektet kunne forholde seg til. Det er også skjedd, i et tett og godt samarbeid mellom de berørte kommuner, fylkeskommunen, fylkesmannen og Statens vegvesen.

Det begynner jo å bli på tide å konkludere endelig for denne første etappen av Veipakke Tønsberg. Et flertall i kommunestyrene på Tjøme, på Nøtterøy og i Tønsberg samt i Vestfold fylkesting – og tidligere i år også et stort flertall her i Stortinget – har jo etter mer enn 25 års diskusjon endelig klart å konkludere. En løsning er valgt, og byggingen er nå i gang. Og som Dokument nr. 8:15 veldig klart illustrerer, det er ikke noe samlet alternativ til det som allerede er vedtatt av et stort flertall her i Stortinget. Derimot finnes det veldig mange hyllemeter med alternativer og planer fra 25 år med planlegging. I tillegg har en lokal aksjonsgruppe nå lagt frem forslag til nye traseer, som til alt overmål også er tenkt bomfinansiert.

Nå er vi i mål med første runde. Så får vi bygge første delen av det nye veisystemet ferdig. Det vil virkelig være bra for miljøet i Tønsberg, for bokvaliteten i sentrum, for trafikksikkerheten og for et næringsliv med et stadig voksende transportbehov.

Bjørgulv Froyn (A): Jeg tror det er viktig for Stortinget å vite hva det betyr å henvise til Ramsar-konvensjonen, for dette blir misbrukt, og det syns jeg er uverdig for Stortinget. Jeg reagerer på at Ramsar-konvensjonen blir betraktet som et slags opphøyd presteskap med tolkningsrett når det gjelder nasjonale beslutninger. Det dreier seg ikke om det. Utgangspunktet – og det må representanten Sørensen ta innover seg – er at hele veiprosjektet ble utarbeidet og utviklet uten innsigelser. Det er dermed ingen grunn til at saken blir sendt til den norske Ramsar-myndigheten, som er Direktoratet for naturforvaltning. Det er forklaringen. Dermed blir det et absurd og meningsløst spørsmål som vedkommende representant stilte også statsråden. Det var det poenget jeg forsøkte å få fram.

Ellers: Det er hersketekniske ting ute og går her. Jeg aksepterer SVs vurdering at det er et dårlig prosjekt, jeg aksepterer SVs vurdering at det er en dårlig veiløsning. Men jeg aksepterer ikke disse vennlige formuleringene om en særdeles uklok håndtering, en særdeles ulykksalig veipakke. Det er verdiformuleringer som tilsier at jeg, som står for et annet syn enn SV, må være stup dum, om det er tillatt å si det på den måten. Det tror jeg ikke jeg er.

Ellers registrerer jeg at Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti nå står for en ny kommunal praksis: Enhver veisak i en kommune bør behandles i to kommunestyrer, uavhengig av hverandre, dvs. at man først prøver i ett kommunestyre, så venter man til et nytt valg for å se om dette er liv laga, og deretter fatter man vedtaket. Det blir saksbehandling i god fremskrittspartiånd. Frem forslag om vei, sørg for at det aldri blir gjennomført!

Presidenten: Presidenten vet ikke om «stup dum» er et parlamentarisk uttrykk, men siden det ble brukt om personen som selv sa det, lar presidenten det passere.

Kenneth Svendsen (FrP): Det som fikk meg til å ta ordet nå, var at representanten Holten og representanten Karin Andersen fortsetter å hevde, som de har gjort flere ganger før, at Fremskrittspartiets forslag ikke er basert i virkeligheten, fordi vi ikke har penger til det, og dette fører til at prosjekter som Tønsbergpakka blir skjøvet på i tid, og man vil få en løsning på et langt senere tidspunkt.

Nå skal jeg vise representantene Holten og Andersen – så jeg ber dem følge litt med – noe som de tydeligvis aldri har sett omslaget på, og i hvert fall aldri har lest: Dette er Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Det er slik at når man siterer fra et statsbudsjett eller en bok, kan det selvfølgelig få den representanten som gjør det, til å virke seriøs og grundig, man har kunnskap om det man prater om. Men hvis man skal gjøre det, må man i det minste ha åpnet det man skal sitere fra. Og det har ikke disse representantene, i hvert fall har de lest det særdeles dårlig – hvis de da ikke har valgt å omskrive sannheten.

I dette dokumentet som jeg har vist dere, ligger det ekstra bevilgninger til veisektoren, som det har gjort i mange år, på 5,3 milliarder kr pr. år. Fra 1997 til i år, 2003, har vi bevilget over 30 milliarder kr ekstra til veisektoren når det gjelder bygging. Går man inn i Nasjonal transportplan, ligger tiårsbevilgningen på over 50 milliarder kr mer enn det Regjeringen har lagt fram. Da å gå opp her og hevde at vi ikke har grunnlag for å komme med forslagene og for å komme med henvisning til at vi har lagt inn penger, er – med respekt å melde – tøv. Jeg anbefaler disse to å gå til vårt sekretariat og få utlevert vårt alternative statsbudsjett, slik at de neste gang de siterer fra det, i hvert fall har åpnet permen.

Presidenten: Presidenten skal unngå å være pirkete, men «tøv» er heller ikke et parlamentarisk uttrykk.

Heidi Sørensen (SV): Etter de to siste salvene skal jeg gjøre mitt ytterste for å prøve å holde meg innenfor parlamentarisk sjargong.

Først til fuglereservatet. Jeg må medgi – og det har jeg også et par av de store landsdekkende miljøorganisasjonene med meg i – at måten Ramsar-området ble behandlet på i forbindelse med Tønsbergpakka, har avstedkommet spørsmål som vi er nødt til å følge videre, for å se om vi har en god nok praksis når det gjelder å verne om våre våtmarksområder i Norge.

Vern av våtmarka har ikke stått på toppen av den politiske agenda, og det kan være på tide, bl.a. med bakgrunn i denne saken, å få en gjennomgang av om vi har et system som sikkert og godt nok sørger for at vi klarer å verne om våtmarksområdene våre, som vi har påtatt oss et internasjonalt ansvar for å forvalte. Det er slik at fylkesmannens miljøvernavdeling har det nasjonale ansvaret, og så er det Direktoratet for naturforvaltning som har det internasjonale ansvaret i henhold til Ramsar-konvensjonen. Men jeg lover at vi skal følge det videre og få svar på fra Miljøverndepartementet, som er øverste myndighet, over Direktoratet for naturforvaltning, om man klarer å finne bedre måter enn denne til å forvalte områdene på, som er av stor verneverdi.

Jeg merker, og har merket så lenge jeg har jobbet med miljøvern, at det å forsvare våtmarksområder er noe av det aller vanskeligste vi holder på med. Jeg har også vært ute på byen mange ganger og diskutert miljøvern. Hjemme på Levanger husker jeg at det var en som sa: Jeg skjønner at dere er opptatt av disse fossene, men den myra eller den sumpen borti der, er det så farlig med den da? Svaret på det er ja, det er det. Det er der det er artsrikdom å ta vare på i Norge, og det er viktig å forsvare det som ikke umiddelbart ser ut til å være så fryktelig verdifullt.

Så er det ikke riktig som representanten Froyn sier, at vi har knesatt en ny status. Vi har derimot prøvd å praktisere en gammel status, som vår leder, Kristin Halvorsen, prøver å innprente oss så ofte som mulig. Det første hun sa til vår stortingsgruppe da vi kom, var: Husk at en politiker også er utrustet med to ører og én munn. Det er sånn vi har prøvd å håndtere saken når det gjelder Tønsbergpakka. Vi har lyttet.

Anne Berit Andersen (H): Jeg hører hva Fremskrittspartiet og Kenneth Svendsen sier, men jeg er veldig uenig i de beregningene. Som jeg sa i mitt innlegg, vil de tre prosjektene jeg nevnte, komme på ca. 10 milliarder kr pr. år ekstra. Det som Fremskrittspartiet rett legger inn, er 5 milliarder kr ekstra utover det som ligger i statsbudsjettet. Derfor har Fremskrittspartiet et haleheng som de ikke kan forklare.

Så har jeg lyst til å kommentere noe som representanten Width sa, at det er ikke noe problem med trafikkavviklingen i Tønsberg, folk vil ikke ha vei. Da lurer jeg på: Hva er egentlig representanten Kenneth Svendsens og Fremskrittspartiets syn i denne saken? Representanten Thore A. Nistad sa ved forrige behandling av denne saken at trafikksituasjonen i Tønsberg bærer preg av unnfallenhet. Han sa videre:

«Trafikkmengdene har økt år etter år, uten at det er blitt foretatt nødvendige utbyggingstiltak av veinettet. Dette har ført til en stadig verre situasjon når det gjelder trafikksikkerhet, miljø, transportøkonomi og framkommelighet.»

Dette ble altså sagt for snart et år siden.

Jeg er glad for at flertallet i denne salen står på det vedtaket som ble gjort for under et år siden. Jeg er glad for at de lokale myndighetene den gangen tok det ansvaret og ville gjøre noe sammen med innbyggerne for å bedre miljøet, framkommeligheten og sikkerheten i Tønsberg-området. Det står det respekt av, og jeg vil ønske dem lykke til med arbeidet for en bedre vei og et bedre miljø.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.