Presidenten: Etter ynske frå næringskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 10 minutt til Høgre og 5 minutt til kvar av dei andre gruppene.

Vidare vil presidenten føreslå at det vert gjeve høve til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten føreslå at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Dette vert rekna som vedteke.

Ivar Kristiansen (H) (ordfører for saken): Etter en omfattende strategiprosess besluttet Norsk Hydros styre den 19. juni i år å innlede forberedelser til å skille ut selskapets gjødselvirksomhet i et separat selskap, med sikte på notering på Oslo Børs. Når Stortinget i dag fatter sin beslutning og gir Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til på Norsk Hydros generalforsamling å stemme for forslaget om å skille ut Agri, betyr dette også at selskapet er klart for børsnotering den 25. mars neste år. Videre vedtar Stortinget i dag at statens eierandel i Agri skal være på minimum 33,4 pst.

Utskillelsen av Agri fra Norsk Hydro innebærer at 80 pst. av aksjene i Agri fordeles til Hydros aksjonærer, slik at én Hydro-aksje gir rett til å motta én Agri-aksje. 20 pst. av aksjene blir fra Hydros side solgt i markedet. Norsk Hydro legger ikke opp til å være en langsiktig eier i Agri.

Agri vil bli blant børsens største selskaper. Hydros landbruksdivisjon omsatte i fjor for ca. 33 milliarder kr og er en av verdens ledende og største leverandører av mineralgjødsel. Hydros landbruksdivisjon har vært igjennom en betydelig omstilling, forbedring og fornying de siste år, som har gjort at selskapet har funnet denne tiden ideell for den nye lansering og den nye utfisjonering. Agri vil få ca. 7 000 ansatte, herunder ca. 1 100 i Norge, og vil være til stede i mer enn 50 land. Virksomheten, med sitt hovedkontor, vil bli styrt fra Norge. Det forventes at selskapet vil være verdt mellom 25 milliarder kr og 30 milliarder kr.

Det er lagt opp til at man innretter seg slik at Agri raskt og effektivt får et likvid og effektivt marked som bidrar til å sikre en best mulig prising og stabilisering av det nye selskapet. Derfor legges det opp til at 20 pst. av aksjene i Agri selges i det åpne marked. I forbindelse med utskillelsen foreslås det at styret i Agri skal gis fullmakt til å utstede inntil 15 millioner aksjer i selskapet i løpet av en toårsperiode for å styrke selskapets vekstmuligheter.

Statens eierandel i Norsk Hydro påvirkes ikke av denne transaksjonen, og forblir uendret på 43,8 pst. Imidlertid vil transaksjonsformen påvirke statens eierandel i Agri. Staten vil få sin andel av de 80 pst. av aksjene som utdeles. Etter dette vil statens andel være på ca. 36 pst. Dersom den nevnte emisjonen gjennomføres, vil statens eierandel i løpet av en toårsperiode komme ned i ca. 34,5 pst. Dette betyr at staten fortsatt vil ha en eierandel som vil være tilstrekkelig for å sikre avgjørende innflytelse på fundamentale forhold som krever endringer av selskapets vedtekter.

Utskillelsen av Agri har unison oppslutning i Stortinget. Dette betyr at Stortinget på alle områder deler Hydro-styrets strategi hva angår utfisjoneringen. Dette styrker etter komiteens oppfatning både Norsk Hydro og Agri. Det betyr at de to fremtidige respektive selskapene vil få en større konsentrasjon om sine kjerneområder. Jeg tror også for egen del at den såkalte konglomeratrabatten, som man påstår nå ligger inne for prisingen av Norsk Hydros aksjer, vil bli redusert, slik at verdien også av Norsk Hydro vil komme til å stige som følge av dette.

Nå har forhistorien til denne saken vært noe pussig. Det er Norsk Hydros ledelse, styret, som har lagt premissene for fisjonen. Dessverre har denne saken skapt atskillig usikkerhet og frustrasjon i rekkene, og ikke minst har opposisjonspartiene, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, som mer og mer går i takt i disse spørsmålene hva angår statlig eierskap, nå gitt grunn til bekymring både for dem som står bak forretningsideen, og for eierne.

Premissene så til sjuende og sist ut til å bli lagt bort inntil aller siste runde. Jeg er derfor glad for at de to romertallsforslagene som er fremmet fra Regjeringens side, i dag får flertall.

Men det er grunn til også å minne om at når man går veldig høyt på banen og fremstiller saken som om dette er et påfunn fra næringsministeren, er det å snu hele saken på hodet. Dette er ikke noe påfunn fra Nærings- og handelsdepartementet. Og når det også skapes det inntrykk at statsråd Gabrielsen la opp til en farefull sjanseseilas, for å nevne hva en av de næringspolitiske talsmenn i de to nevnte partiene har sagt, er dette ikke – for å gjenta det – en seilas som er påfunnet av Gabrielsen.

Det har vært grunn til at man kunne frykte at staten skulle fatte beslutninger som ikke var i samsvar med de øvrige aksjonærers interesse. Ikke bare ville det kunne føre til at verdien av statens eierinteresser i børsnoterte selskaper i en slik situasjon kunne bli betydelig redusert, men også til at investeringsaktiviteten i det norske aksjemarkedet generelt kunne ha blitt negativt påvirket.

Denne saken viser til fulle at de partiene som taler varmest for at staten skal øke sin økonomiske eiermakt, samtidig gir de beste argumentene for hvorfor statens eierskap i næringslivet bør reduseres.

Dagens vedtak er positivt for Norsk Hydro. Det er svært positivt for Agri. Det er positivt for arbeidsplassene i Norge, og, ikke minst, positivt for eierne. Derfor tror jeg at resultatet blir at vi får, som en tilleggseffekt, et nytt, sterkt, norsk børslokomotiv. Det synes jeg alle i denne salen har grunn til å glede seg over på en dag som denne.

Grethe Fossli (A): Jeg skal være relativt kort.

Som innstillingen viser, vil ikke Arbeiderpartiet motsette seg utskillelsen av Agri fra Norsk Hydro som et eget børsnotert selskap, men jeg skal innrømme at vi har hatt vanskeligheter med forslaget om at staten skal eie ned mot 33,4 pst. av aksjene i Agri etter utskillelsen og børsnoteringen.

Vi ønsket at staten skulle unngå å havne i en minimumsposisjon i et så stort og strategisk viktig selskap. Bakgrunnen for vårt standpunkt finner en å lese i innstillingen til eierskapsmeldingen som Stortinget behandlet våren 2002, der vi sa følgende:

«Ved berre å eiga 1/3 av aksjane i eit selskap, vil staten lett koma i ein pressa situasjon dersom dei andre eigarane samlar seg. Eit døme på ein slik situasjon kan vera eit bod på heile selskapet. Dersom staten berre eig minimum av det ein treng for å ha negativ kontroll, vil ein også vera forhindra frå å nytta aksjane til å handla med.

Desse medlemene meiner at ein i denne type selskap difor bør ha ein buffer. Denne bør vera på minst 10 pst. Det vil seie at staten ikkje bør eiga mindre enn 44 pst. i strategisk viktige selskap. Desse medlemene er generelt skeptisk til nye fullmakter til nedsalg, men vil opna for redusert statleg eigardel som fylgje av samanslåingar og oppkjøp.»

Til tross for disse merknadene og til tross for vår skepsis til at staten nå havner i en minimumsposisjon, vil vi, som jeg sa, ikke motsette oss utskillelse, for at vi ikke skal ødelegge prosessen for Hydro. Vi har i stedet valgt å sette fram et forslag om at staten bør øke eierandelene på sikt til ca. 44 pst. Vi mener også at dersom det blir gjennomført emisjoner i Agri, skal staten benytte sin fortrinnsrett til tegning i så stor utstrekning som mulig.

Dette er vår begrunnelse for forslaget som vi har lagt inn, og med dette tar jeg opp Arbeiderpartiets forslag.

Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Da har representanten Fossli tatt opp det forslag hun har referert til.

Øystein Hedstrøm (FrP): I løpet av det 1½ år som har gått siden behandlingen av eierskapsmeldingen i Stortinget, har flere saker blitt oversendt Stortinget og har resultert i en lavere statlig eierandel i enkelte virksomheter.

Selv om det i denne saken ikke er snakk om vanlig fremgangsmåte, vil forslaget om utskillelse av Agri fra Hydro etter valgte modell innebære en transaksjon som gir en lavere statlig eierandel i Agri enn i Hydro.

Næringskomiteen har lenge vært opptatt av at man skal ha en helhetlig plan for å styrke det private eierskapet i Norge. Komiteen har også sett behovet for å profesjonalisere statens eget eierskap. Ved behandlingen av eierskapsmeldingen våren 2002 uttrykte stortingsflertallet, alle unntatt regjeringspartiene, at før eventuelle nedsalg av statlige virksomheter blir vurdert, må Regjeringen ha en plan for å styrke det private eierskapet, dels gjennom rammevilkår, dels gjennom samarbeidsløsninger mellom staten og private. Bare i helt spesielle tilfeller kunne det være aktuelt å behandle saker om nedsalg før Regjeringen hadde lagt frem disse planene. Flertallets merknader og forslag om dette ble dels gjentatt og dels forsterket i januar i inneværende år. Ved behandlingen av eierskapssaker vedrørende Raufoss ASA, NOAH Holding AS og Moxy Trucks AS var det en samlet komite som i forslags form bad Regjeringen legge frem en sak for Stortinget om en bedre forvaltning av det statlige eierskapet og en plan for å styrke det private eierskapet.

Mangelen på en nasjonal nærings- og eierskapsstrategi har allerede bidratt til en betydelig filialisering av norsk næringsliv, slik Fremskrittspartiet ser det. Eierskapet til viktig industri forsvinner ut av landet. Bare det siste året har f.eks. to av de tre største skipsfartsmiljøene kommet på utenlandske hender, og for et par uker siden ble bedriften Jøtul, i mitt eget fylke, solgt til et amerikansk investeringsselskap. Ser vi på Oslo Børs, er bare ca. 5 pst. av eierskapet norske private eiere. Det er også på sin plass å minne om at det knapt nok er skapt noen nye virksomheter av internasjonalt format de siste 20 årene i dette landet. Det er selvfølgelig ikke noe galt med utenlandske eiere i Norge. De beriker norske industrimiljøer og skaper gode konkurrenter. Problemet er at det har utviklet seg en sterk slagside, fordi det ikke finnes tilstrekkelig sterke kapitalmiljøer her hjemme som er villige til å bidra til en fornuftig balanse.

Vi føler altså en dyp uro over nedbyggingen av det private eierskapet i Norge og mangelen på innovasjon og nyskaping i næringslivet. Nedsalg i statlige virksomheter vil i dagens situasjon isolert sett ikke bidra til å styrke det private eierskapet. Derfor må det føres en politikk som prioriterer konkrete tiltak, som styrker det private eierskapet, sikrer at hovedkontorer og kunnskapsfunksjoner i viktige bedrifter blir i Norge og styrker nyskapingsevnen i norsk næringsliv. En reduksjon av formuesskatten og modeller for hvordan man kan bruke statens kapitalstyrke til å sikre nasjonalt eierskap til strategisk viktige selskaper vil være sentrale elementer i dette. Derfor er en sak om eierskapspolitikken etterlengtet. Vi kan ikke fortsette med å ha det som i dag, da viktige verdier forsvinner ut av norske eieres hender uten reell konkurranse fra norske kapitalkilder.

Når det gjelder statlig eierskap knyttet til nedsalg, forsvinner verdiene ut helt planløst til oljefondet, uten særlige ringvirkninger til norsk næringsliv. Dette må endres, og det haster. Dette resonnementet står selvfølgelig ikke i motstrid til at man i enkelte virksomheter kan åpne for hensiktsmessige tilpasninger, slik som i denne saken, med utskillelse og børsnotering av Agri fra Norsk Hydro. Saken er reist på initiativ fra selskapets ledelse og styre, og det før utvalget som utreder og vurderer statens eierskapspolitikk, har sluttført sitt arbeid. I en slik situasjon må staten som eier først og fremst forholde seg som en aksjonær i selskapet, uten at statens eierskapspolitikk får særlig innflytelse i den foreliggende sak. På denne bakgrunn vil Fremskrittspartiet støtte det forslaget som er fremmet av Hydros ledelse, styre og de ansattes representanter.

Når det gjelder spørsmålet om størrelsen på statens fremtidige eierskap i Agri, enten gjennom kjøp av aksjer eller ved deltakelse i en mulig emisjon, bør dette spørsmålet vurderes i tilknytning til saken som skal forelegges Stortinget basert på Statseierskapsutvalgets utredning, eller ved en emisjonssituasjon. Det er derfor av viktighet at dette spørsmålet legges frem for Stortinget til behandling dersom det skjer en emisjon før grunnlaget fra Regjeringen, i form av en proposisjon eller melding, er ferdigbehandlet av Stortinget.

Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag, som er inntatt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Øystein Hedstrøm har tatt opp det forslaget han refererte til.

Inge Ryan (SV): SV er et parti som ønsker et sterkt statlig eierskap i en del av våre lokomotiv i næringslivet, som Statoil, Hydro og Telenor – for å nevne de aller fremste.

Vi mener faktisk at statlig eierskap er viktig av minst to grunner. For det første er det viktig fordi det gir staten inntekter. Disse selskapene tjener gode penger. Derfor er det viktig å eie dem. For det andre har man styring over en del strategiske valg, bl.a. i forhold til aktiviteter og hvilke veivalg som gjøres. Vi tror heller ikke at staten er noen dårlig eier. Staten er i mange sammenhenger en veldig god eier. Et eksempel på det er det administrerende direktør Korssjøen i Kongsberg Gruppen sa da vi hadde høring om eierskapsmeldingen. Han sa at hadde det ikke vært for det statlige eierskapet, hadde han ikke visst hvordan det hadde gått med Kongsberg Gruppen i den krevende prosessen som de har vært igjennom, og som har ført til at de i dag er en suksessbedrift. Derfor tror jeg at statlig eierskap er viktig, særlig på de områdene som jeg nevnte tidligere i mitt innlegg.

Hos oss var det litt tvil om hva vi skulle gjøre med forslaget som går på å skille ut den agrare delen i et eget selskap. Kunstgjødsel, som man har drevet med i mange år, var selve starten på Hydros historie. Mange av oss er usikre på om det er rett at man i Hydro skal gå ned fra tre solide bein til to solide bein. Vi vet at det også går litt i bølger når det gjelder hva som er strategisk rett. Men når styret har bedt om lov til å skille ut den agrare delen fra resten av Hydro, har vi landet på at vi støtter det. Vi regner med at det er gjort et så grundig arbeid at man mener at det er det beste for selskapet og det beste for de arbeidsplassene som selskapet skal bidra til.

Derimot kan ikke SV være med på å støtte at vi skal gå ned fra dagens eierandel på ca. 44 pst. til 34 pst. Det er begrunnet med at vi ikke ønsker å svekke det statlige eierskapet. Vi er klar over at hvis man har 34 pst., har man i forhold til beslutninger for så vidt akkurat den samme innflytelse som om andelen er på 44 pst. Men det handler også om at vi ønsker å ha en størst mulig statlig eierandel i disse viktige lokomotivene, som Hydro er ett av.

Jeg ønsker å ta opp det forslaget som SV og Senterpartiet har fremmet.

Presidenten: Representanten Inge Ryan har tatt opp det forslaget han refererte til.

Olaf Gjedrem (KrF): Det er ei imponerande bedrift me har oppe til debatt her i dag – Norsk Hydro, eit industrieventyr på ca. 100 år. Når no bedrifta etter ei samla vurdering ynskjer å skilja ut ein viktig del av verksemda, føler Kristeleg Folkeparti at det er rett å akseptera ei slik spesialisering. Selskapet er så stort at det er mange grunnar som talar for at ein kan nå best resultat ved å spesialisera selskapet. Kristeleg Folkeparti har òg tru på at dette vil styrkja begge selskapa.

Det var ei viss spenning knytt til om Hydro-namnet skulle bli knytt opp mot det nye selskapet, og me konstaterer at det blir det ikkje. Men me har eit håp om at omgrepet Agri kan bli eit tilsvarande sterkt omgrep som Hydro har vore no i 100 år.

Me har god tru på at selskapet skal finna ein solid plass, både marknadsmessig og på Oslo Børs. Eg vil understreka det viktige i at det nye selskapet, Agri, har produkt som kan konkurrera på den norske marknaden. I periodar har det ikkje vore tilfellet, og me har opplevd at utanlandsk konkurranse kom inn og tok marknadsdelar. Men det er grunn til å tru at denne spesialiseringa vil auka Agri si fokusering på prisane, og at både kvalitet og pris skal gjera at det norske landbruket ser seg tent med å bruka desse produkta.

Kristeleg Folkeparti meiner at det er viktig med ein posisjon på minst 33,4 pst. eigardel, og me ser gjerne at selskapet får eit robust statleg innslag, så det toler svingingar i eigarposisjonene, men at dette blir ei nedre grense. Eg vil samtidig understreka at eg er overraska og undrar meg over den debatten som har vore før denne debatten blant opposisjonspartia. Ein har hatt ein underleg diskusjon, men som saksordføraren sa, det er uriktig at det har vore på initiativ frå myndigheitene at denne utviklinga skulle skje. Dette er, etter mi meining, ei absolutt positiv vurdering, og ei oppfølging av det selskapet sjølv meiner er rett, i lag med sine representantar og tilsette. Derfor skulle det berre mangla at ikkje me i Stortinget skulle gje vår tilslutning til eit slikt ynske om ei spesialisering. Me støttar selskapet sitt eige ynske om ei fristilling for å kunna vidareutvikla seg og få ny styrke.

På denne bakgrunnen vil eg gje uttrykk for glede over at det blir eit breitt fleirtal i denne sal som støttar opp om denne fisjoneringa.

Odd Roger Enoksen (Sp): Saksordføreren har gjort grundig rede for sakens innhold. Det er en enstemmig komite som slutter seg til at Agri skal utfisjoneres og børsnoteres som et eget selskap. Det er også en enstemmig komite som slutter seg til at staten skal være en betydelig eier i det nye selskapet. Dette er ikke salg av en aktivitet, men en utskillelse som et eget selvstendig selskap med, i hovedsak, den samme eierkonstellasjonen som i dag.

Det at staten fortsatt skal være en betydelig eier, er viktig av flere grunner. Jeg er glad for at det faktisk er en enstemmig komite som slutter seg til at staten skal være eier med minst en tredjedel av aksjene. Det er en erkjennelse av at både Agri og Hydro er interessante selskaper som staten bør ha et betydelig eierskap i, og det er også en erkjennelse av at staten må være en stor eier i viktige selskap, for å sikre nasjonalt eierskap. Det er nye toner fra en del av partiene her i salen, og jeg er glad for at man har kommet til den erkjennelsen at det er fornuftig at staten har et strategisk eierskap i selskap av denne art.

Senterpartiet er med i et mindretall som ønsker at staten skal opprettholde sin eierandel på samme nivå som i Norsk Hydro i dag, altså ca. 44 pst. Norsk Hydro har gjennom den prosessen som styret så langt har gjennomført, besluttet at de vil selge andelen på 20 pst. i Agri, som de ønsket å beholde. De vil altså ikke være en langsiktig eier i selskapet. Senterpartiet ser på denne bakgrunn ikke hensikten med at Hydro skal beholde sin andel på 20 pst., og ønsker en annen transaksjonsmodell enn det som styret og Regjeringen legger opp til, hvor dagens eiere i Hydro i utgangspunktet opprettholder en tilsvarende eierandel i det nye selskapet. Jeg har registrert at både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet i utgangspunktet signaliserte samme syn som det SV og Senterpartiet har. De to partiene kunne dermed ha vært med i dag og sikret flertall for at staten skulle opprettholde en eierandel i tråd med det man har i Norsk Hydro.

Det forslaget som vi og SV står sammen om, får sannsynligvis ikke flertall i dag. Arbeiderpartiet har åpnet for et oppkjøp på et senere tidspunkt, og Fremskrittspartiet har sagt at de vil ta stilling til eierskapet på et senere tidspunkt. For Senterpartiet er det viktig at vi i dag uansett er med på å sikre at staten skal ha minst en tredjedels eierandel i selskapet. Vi ønsker derfor primært å stemme for forslag nr. 2, fra SV og Senterpartiet. Når det forslaget faller, vil vi støtte forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, og til slutt støtte II i innstillingen, som altså sikrer at staten skal ha minst en tredjedel eierskap.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Som kjent har Norsk Hydros styre, etter en grundig strategigjennomgang, konkludert med at gjødselvirksomheten, Agri, bør skilles ut som eget selskap. Gjennom utskillelsen av denne virksomheten legges grunnlaget for et nytt selvstendig norskbasert børsnotert selskap med aktiviteter over hele verden.

Som alltid i slike saker legger jeg til grunn at det er det enkelte selskaps ansvar å vurdere forretningsmessige forhold og fremme forslag til forbedringer. Likevel er det vi behandler i dag, en klar eierbeslutning, som understrekes ved at det er generalforsamlingen i Norsk Hydro som er invitert til å treffe beslutning om fisjon. Det er således Norsk Hydro som selv har fremmet forslaget om utskillelsen av gjødselvirksomheten, og også foreslått den måten å gjøre det på som etter selskapets vurdering tjener selskapet og aksjonærverdiene best.

Når det er sagt, har departementet på egen hånd og ved hjelp av tilgjengelig ekspertise selvsagt foretatt en selvstendig vurdering av de konkrete forslag som selskapet har fremmet i denne saken. Som det er nærmere redegjort for i St.prp. nr. 33, har vi konkludert med at en utskillelse av Agri som eget selskap vil virke positivt på statens verdier og for den industrielle utviklingen i de to selskapene.

Gjennom den foreslåtte modell vil staten ende opp med en eierandel på om lag 36 pst. i det nye selskapet.

Jeg er enig i selskapets forslag om at styret i Agri bør gis en emisjonsfullmakt for å kunne ha fleksibilitet i den videre industrielle utviklingen av selskapet. Jeg forutsetter imidlertid at denne begrenses slik at den statlige eierandelen ikke skal komme lavere enn 33,4 pst. En betydelig statlig eierandel bidrar også i denne fasen til å sikre at det nye gjødselselskapet vil få en tydelig norsk forankring.

Til tross for en rekke utspill i media fra flere partier som kunne tyde på det motsatte, merker jeg meg med tilfredshet at det nå synes å være bred politisk enighet om å støtte Regjeringens forslag når det gjelder statens eierskap i Agri.

Både Norsk Hydro og det nye gjødselselskapet Agri vil høre til blant de største selskapene i Norge. Det vil være selskaper som representerer store verdier for aksjonærene – herunder den norske stat. Men ikke minst er de også arbeidsplasser for tusenvis av mennesker rundt i hele Norge, med betydelige kompetansemiljøer i norsk næringsliv.

Dette understreker det forvalteransvaret som vi skal utøve når det gjelder det statlige eierskapet, for å sikre både selskapenes industrielle utvikling og at statens aksjeverdier utvikles på en tilfredsstillende måte.

På bakgrunn av de avisskriveriene som har vært om denne saken de siste 14 dagene, må jeg si at jeg savner komiteens leder her i dag, som av en eller annen årsak ikke er til stede. Når komiteens leder, fra det største opposisjonspartiet, så klart og så eksplisitt uttrykker kraftig kritikk av hvordan statsråden har håndtert og taklet denne saken, og har sagt at statsråden la opp til en farefull sjanseseilas, er det i det minste forutsatt at komiteens leder og Arbeiderpartiets førstetalsmann hadde vært såpass at han hadde vært til stede i dag for å redegjøre for hva denne kritikken går ut på, slik at man eventuelt kunne rette opp disse tingene.

Når representanten Hedstrøm i samme ordelag i Dagsavisen 8. desember sier at det er uprofesjonelt av statsråden, og at han reagerer kraftig på at næringsministeren nok en gang utfordrer Stortingets flertall i forhold til det som har med statlig eierskap å gjøre, må jeg jo si at jeg i realiteten forventer at man tar dette opp også i en debatt.

Det er betydelige verdier i disse selskapene. Når det gjelder Norsk Hydro, er det snakk om – litt avhengig av om man f.eks. bare leser en børskurs – enten 80, 100 eller 120 milliarder kr. Det er slik at i utøvelsen av statlig eierskap tjener det i hvert fall ikke aksjonærverdiene at vi tar dette på hælen når det kommer forslag av denne art. Jeg tror det er ganske viktig at man i utøvelsen av dette eierskapet og for at staten skal bli oppfattet som en profesjonell eier, tenker seg godt om før man angriper et eller annet mål som man kanskje tror er der. For staten totalt sett, via det vi har i direkte eierskap, dreier det seg om verdier et sted mellom 250 milliarder kr og 350 milliarder kr. Man kan jo fort regne hva 1 pst. opp eller ned på dette betyr. Og ingen skal være i tvil om at aktørene på børsen leser uttalelser fra det som fremstod som en samlet opposisjon. Det er ganske viktig at man tenker seg godt om neste gang.

Presidenten: Etter det presidenten er kjent med, er komiteens leder syk. Presidenten tror det er årsaken til at han ikke er til stede her, ikke at vedkommende ikke tør være til stede og redegjøre for sitt politiske syn. Det kunne for øvrig statsråden ha brakt på det rene før innlegget, hvis det hadde vært noen interesse for det.

Det blir replikkordskifte.

Grethe Fossli (A): Nå sa presidenten det jeg hadde tenkt å si. Det er ganske forunderlig at en statsråd kommer med så sterk kritikk av at en person ikke er til stede, når han ikke sjekker hva årsaken er til at vedkommende ikke er til stede. Det kunne statsråden ha spurt oss andre fra Arbeiderpartiet om. Jeg synes at statsråden skal be komiteens leder om unnskyldning.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Når jeg formulerte meg som jeg gjorde, at jeg hadde forventet at komiteens leder var til stede, var det ut fra den meget sterke kritikk som er fremkommet, som har vært helt ekstraordinær i en, etter mitt skjønn, veldig viktig sak. Jeg registrerer jo også at Arbeiderpartiets første talsperson ikke benyttet sjansen til å utbrodere hva denne kritikken gikk ut på.

Jeg må innrømme at jeg ikke var klar over at komiteens leder var syk. Det har jeg ikke fått brakt på det rene. I så måte er det ingen grunn til ikke å unnskylde den personlige siden ved saken.

Odd Roger Enoksen (Sp): Senterpartiets representanter var ikke blant dem som var ute med denne kritikken, men med respekt å melde skal det sies at det kritikken fra opposisjonspartiene i første omgang gikk på, var at næringsministeren i en så viktig sak som denne, hvor store verdier står på spill, ikke hadde sikret seg gjennom dialog med Stortinget at man hadde flertall for den holdning som Regjeringen la til grunn på forhånd. Det kunne ha fått ganske betydelige konsekvenser.

Jeg vil minne næringsministeren om, når han tar fram såpass sterke ord i sin beskrivelse av dette som han gjør, at tidligere næringspolitisk talsmann for Høyre, Ansgar Gabrielsen, ikke akkurat var kjent for å være rimelig mild i sine beskrivelser. Da næringsministeren tiltrådte sin rolle som statsråd, var noe av det første han sa, at det ville ta i overkant av 10 sekunder å bestemme seg for hvorvidt man skulle selge Statkraft eller ikke. Nå er heldigvis ikke Statkraft et børsnotert selskap, men det viser at også næringsministeren har vært ute med sine lettvintheter.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: For å ta det første: I forhold til å ta opp saken underhånden i Stortinget, er det slik at fordi om man eventuelt ikke har snakket med Senterpartiet, betyr ikke det at man ikke har snakket med noen andre partier som utgjør et flertall i denne saken.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.