Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt adgang til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Olemic Thommessen (H) (ordfører for saken): Representantene May Hansen og Magnar Lund Bergo har i Dokument nr. 8:31 for 2002-2003 fremmet konkrete forslag til endringer av regelverket for aldersgrensene for film og videogram samt forslag om lovforbud mot kinoreklame for barn under sju år.

Etter at familie-, kultur- og administrasjonskomiteen hadde fått saken til behandling, ble det kjent at Kulturdepartementet arbeider med en sak vedrørende disse spørsmålene, og at departementet på egnet måte vil komme til Stortinget med en sak om dette.

Etter at forslaget ble kjent i filmbransjen, har det også kommet meget tydelige signaler fra denne om at forslaget reiser spørsmål med store praktiske implikasjoner for kinodriften, og at det her er behov for en grundig saksbehandling der filmbransjen gjennom høring får anledning til å fremme sine synspunkter.

I lys av dette har flertallet i komiteen – alle unntatt Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti – kommet til at man vil avvente Regjeringens arbeid og komme tilbake til disse spørsmålene når eventuelle forslag foreligger.

Komiteens tilråding er således at denne saken blir å vedlegge protokollen.

Torny Pedersen (A): Jeg skal være like kort som saksordføreren.

Arbeiderpartiet er med i det flertallet som støtter at departementet skal se videre på denne saken og sende den ut på høring.

Vi er egentlig meget betenkt over all den reklame som rettes mot barn og unge. Det skaper unødig kommersielt press på barna og, ikke minst, også på foreldrene. På den andre siden vet vi at reklame også gir inntekter til kinoene, inntekter som brukes til å sette opp gode barnefilmer. Det er derfor viktig å få en vurdering av de økonomiske konsekvensene av forslaget før vi tar endelig standpunkt til akkurat dette med reklame.

Det er viktig med barnefilmer – gode barnefilmer. Derfor synes vi at dette er en balansegang som vi på en måte må få et svar på. Det regner vi med at vi får når saken nå skal ut på høring – en bred høring – slik at de aller fleste får si det de mener.

Det med å endre aldersgrensene er stadig til vurdering. Dette kommer opp etter hvert som man har filmer som noen finner ut ikke er helt bra. Men for oss i Arbeiderpartiet er det også viktig med en del forutsigbarhet når det gjelder akkurat dette. Jeg var så heldig å få være i Tromsø under filmfestivalen nettopp – og snakket med en del folk i bransjen. De er veldig glade for at vi ikke har gjort noe – skal vi si – «sprang» i så henseende akkurat nå, men at man skal debattere dette nærmere.

Karin S. Woldseth (FrP): Så opplever vi det igjen: SVs iver og vilje til å regulere oss i hjel. Det er faktisk en smule deprimerende at SV ikke tror at vi som foreldre er i stand til å bedømme hva våre barn tåler å se eller ikke se.

Nå har vi omsider fått en tilnærmet likelydende lov i hele Norden, og stadig flere land i resten av Europa følger etter når det gjelder ledsagerprinsippet. Bare fordi noen i SV synes at barn ikke skal se filmer som «Ringenes Herre», vips – så dukker det opp et Dokument nr. 8-forslag. Hvorvidt SVs motiv for å gjeninnføre absolutt aldersgrense er å skåne barnet, eller det er å forhindre at norske barn skal bli influert av amerikansk eller newzealandsk film, blir for meg noe uklart.

Man kan ikke på bakgrunn av en filmtriologi endre et helt regelverk. Dette kan ikke oppfattes på annen måte enn at SV – på bakgrunn av et par utsagn i pressen – hiver seg på og sammen med Barneombudet roper om sensur og regulering. Dette er ikke akkurat i tråd med Fremskrittspartiets tenkning og tro på enkeltmenneskets evne til selv å kunne vurdere hva som er best for seg og sin familie.

SV er iallfall ikke på linje med foreldregruppen i Norge, for hele 71 pst. av dem som har barn mellom 5 og 15 år, er godt fornøyd med flytende aldersgrense på norske kinoer. Jeg vil også tro at en absolutt aldersgrense reduserer barns og unges mulighet til å se filmer. Er man tolv år og kinodøren lukkes for en, får man negative opplevelser rundt dette som gjør at man finner andre måter å se filmen på – gjerne hjemme i sofakroken, og da kanskje uten at foreldrene engang er til stede. Det vil igjen bety at barn og unge mister den sosiale følelsen det gir å gå på kino og ha en filmopplevelse sammen med andre. Det SV egentlig foreslår, er å frata barn og unge gode kulturelle opplevelser sammen med andre – et forslag Fremskrittspartiet vil advare sterkt imot.

Det andre elementet i dette forslaget er at man ønsker å innføre forbud mot visning av reklame før filmer med aldersgrense sju år og nedover. Det er allerede forbudt med reklame direkte mot barn, og dette bør være god nok sikring også når det gjelder barn under sju år på kino. At barn under sju år går på kino sammen med foreldrene sine og ser reklame som de ellers ser på TV og andre steder, kan umulig være noe problem. Jeg kan vanskelig forestille meg at barn skremmes av reklame for hårmidler, leskende drikker eller raske biler. Jeg synes denne argumentasjonen blir svært søkt.

Også økonomisk vil dette få konsekvenser for kinoene som viser filmer som retter seg mot barn. Jeg vet ikke om SV har tenkt igjennom at med et slikt forbud kan resultatet bli at norske kinoer viser færre filmer for barn, fordi det ikke er økonomisk lønnsomt. Oslos kinodirektør, Ingeborg Moræus Hanssen, uttaler at reklame er med på å finansiere barnefilmer. Da lurer jeg på: Hvem skal inn og finansiere barnefilmer hvis SV fikk det som de ville – skattebetalerne kanskje?

Jeg trodde at SV satte kulturopplevelser høyt også når det gjaldt barn, men dette forslaget kan resultere i en forringelse av filmtilbudet til barn. På bakgrunn av det foreslår Fremskrittspartiet at forslaget avvises.

Jeg tar hermed opp forslaget fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Magnar Lund Bergo (SV): I ettertid ser jeg at de to elementene som ligger i dette forslaget, med fordel kunne vært fordelt på to forskjellige forslag. Det er det litt sent å gjøre noe med nå. Samtidig er vi fornøyd med å ha fremmet forslaget, for vi har fått en debatt, og jeg håper at vi har fått framskyndet prosessen. Vi setter pris på, og vil selvfølgelig subsidiært støtte, flertallets forslag om en nærmere utredning med høringer.

Det er sagt at et forbud mot reklame vil resultere i færre barnefilmer, og at det vil bli dyrere kinobilletter. For oss er dette et verdivalg. Vi mener at det ikke er dokumentert at det nødvendigvis vil skje. Det som kinoene tjener på reklame, er ikke en fast, regulert pris eller enhet. Det som fins av reklamemidler, kan tas ut på annen type reklame for voksne.

Det fins eksempler på kinoer i Norge, bl.a. i Kristiansand og i Porsgrunn – et enstemmig bystyre i Kristiansand – som gjennom en årrekke har valgt å ikke ha reklame. Der er det like mange barnefilmer som det er andre steder, og billettene koster ikke noe mer.

Jeg er litt forundret over at flertallet må ha enda mer bekreftelse på at det er reklamepress mot barn, for ikke å kunne være med på dette forslaget. Vi mener det er grunnlag for dette allerede.

Statsråd Laila Dåvøy har satt kommersiell utnyttelse av barn og unge høyt på dagsordenen. Hun kom med en handlingsplan for å begrense det kommersielle presset rettet mot barn og unge tidlig på vårparten 2003. Her skulle Regjeringen også vurdere forbud mot reklame ved kinoforestillinger for barn under sju år, etter forslag fra SV. Hvorfor er det da så vanskelig å stemme for vårt forslag, som allerede nå ville gitt noen restriksjoner for markedskreftene? I dag har vi anledning til å sende ut noen signaler om at vi ønsker et samfunn som verner om de aller minste.

Så til det med aldersgrense og ledsagerregel. Jeg skal åpent erkjenne at jeg selv er på glid, sånn sett er jeg ikke veldig lei meg for at vårt forslag blir stemt ned i dag. Jeg imøteser de høringene som kommer. Det som er problemet med ledsagerregelen, er ikke ledsagerregelen i seg selv. Hvis den hadde fungert etter intensjonene, synes jeg det hadde vært helt uproblematisk. Det som er problematisk med ledsagerregelen slik den er i dag, og slik den blir praktisert, er at den ikke fungerer etter intensjonene. I mange tilfeller er det ikke foreldrene eller nære foresatte som er med barna på kino. Det som skjer, er at barn på 12 år blir med andre ungdommer som er over 18, og som blir sett på som voksne, på filmer med f.eks. 15-årsgrense. Kinovaktene selv sier at dette er et problem. Det betyr at barn på 12 år går på kino og ser film, og foreldrene vet ikke at de har vært på kino i det hele tatt. Dette vet vi er et reelt problem.

Samtidig vet jeg at bruk av ledsagerregelen er økende i hele Europa. Den er i bruk i de andre nordiske landene. Jeg mener at hvis den fungerer etter intensjonen, har den noe for seg. Det som jeg heller kunne tenke meg, var å få skjerpet inn kravene til hvem som kan være ledsager, hvordan det skal være, i tillegg til de advarslene, eller rådene, som kommer fra Filmtilsynet, om hvem som bør se hvilke filmer. I dag står det på filmer med 11-årsgrense at filmen «anbefales ikke for barn under 11 år». Det er litt tilfeldig om det står i annonsen, eller om det blir opplyst om det i billettluken. Vi kunne tenke oss – men det kan vi komme tilbake til i den videre prosessen – at det blir et krav om at dette skal med i all annonsering for kinoer.

Det er mange i denne salen som snakker seg varme om ulike ungdomsproblemer – om press på utseende og prestasjoner, om sexpress og mye annet som våre barn og unge utsettes for. Det er å håpe at alle som deler våre bekymringer på dette området, kan stemme for vårt forslag.

Jeg tar opp det forslaget vi fremmer i innstillingen.

Presidenten: Representanten Magnar Lund Bergo har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ola T. Lånke (KrF): Kristelig Folkeparti er enig med SV i at det kommersielle presset mot barn og unge må tas på alvor. Kanskje aller sterkest kommer dette til uttrykk nettopp gjennom reklamen. Reklamen setter sine standarder for vårt levesett. Det kan ha konsekvenser i mange retninger, som kunstig høyt forbruk, påvirkning i forhold til egen kropp, som også sistnevnte taler var innom, seksualitet osv. Dette handler om verdier.

Kristelig Folkeparti mener derfor at det er viktig å ha høy profil i arbeidet for å redusere det kommersielle kjø-pepresset. Vi kan enes om at det er en viktig utfordring å gi barn og unge en trygg identitet og bidra til et positivt selvbilde. Viktige forutsetninger for dette er et godt oppvekstmiljø gjennom skole, kultur og familieliv. Men samtidig er det også viktig å være på vakt overfor uttrykksformer som kan virke i motsatt retning.

I denne sammenheng mener Kristelig Folkeparti det kan være nødvendig å treffe mottiltak gjennom lovforbud mot det kommersielle presset barn og unge utsettes for, i dette tilfellet kinoreklamen.

Det bør ikke alltid være slik at man skal forby og regulere alt man misliker. Imidlertid tror vi det er viktig at spørsmålene om både reklame og aldersgrenser på kino settes på dagsordenen, og at de først blir vurdert grundig og seriøst av kompetente organer.

Kristelig Folkeparti mener dette er en viktig diskusjon, sett i sammenheng med den sterke utviklingen man har sett, både i forhold til den generelle reklamen rettet mot barn og i forhold til bruk av sterke innholdsmessige virkemidler på film. Vi vil være åpne for en regulering i denne sammenheng. Samtidig er det, som komiteen har understreket i sine merknader, viktig også å ha et godt fungerende lovverk på området. Som det sies i merknadene, er dette et komplekst felt der det er viktig at også de involverte parter høres.

Derfor finner ikke Kristelig Folkeparti helt å kunne følge forslagsstillernes anbefaling om å innføre nye aldersgrenser og lovforbud umiddelbart, uten at dette er grundig utredet og diskutert på forhånd. Noe annet mener vi ville være uforsvarlig. Når representanten Lund Bergo refererer til at barne- og familieministeren tidligere har varslet at Regjeringen vil vurdere dette, må man også ta seg den tid man trenger for å få det vurdert, og SV har ikke hatt tid til det i denne sammenhengen. Nå vil vi kunne få det. Kristelig Folkeparti er derfor tilfreds med at departementet vil utrede saken, og at de i den anledning vil sende den ut på en bred høring før den framlegges for Stortinget, slik at vi kan få en grundigere debatt her, en realitetsdebatt, når saken kommer tilbake.

Alle barn fortjener en oppvekst uten å være brikker i et kommersielt spill. Dette handler om å legge til rette for at barn og unge skal ha rett til å være barn – også i et kinolokale.

Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg skal vere rimeleg kort, for fleire av talarane har gitt uttrykk for det synet som også Senterpartiet står for.

Vi støttar forslaget frå SV, og i motsetning til Framstegspartiet synest eg det er prisverdig at SV har sett dette på dagsordenen. Sjølv om det ikkje er fleirtal for forslaget, synest eg det er svært positivt med ein debatt kring dette temaet. Eg synest ikkje det er unaturleg at Stortinget ønskjer å setje søkjelyset på barn, kino og reklame, når vi samtidig er veldig opptekne av at vi ikkje skal ha reklame retta mot barn på TV.

Reklame bidreg til eit press, særleg på barn og unge, som er ei sårbar gruppe. Vi ønskjer ikkje at dette presset skal akselerere i høve til barn under sju år. Eg ser fram til at vi skal få ein brei og interessant debatt på bakgrunn av det som fleirtalet i komiteen seier, at etter at saka har vore ute på høyring, skal departementet kome tilbake til Stortinget på ein dertil eigna måte, for at vi då skal få ein brei, konstruktiv og interessant debatt. Det ser eg fram til.

Karin S. Woldseth (FrP): Jeg må være enig med journalisten i Bergens Tidende som sa at dette er en typisk politikerdebatt. Her har man – på bakgrunn av én film som noen foreldre syntes var skrekkelig voldsom – greid å få til en debatt om forbud og om aldersgrenser.

Det overrasker meg ikke at Kristelig Folkeparti er med på dette jippoet og ønsker å lovforby, og at de er med på å regulere, på lik linje med ønsket fra SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Jeg må også si at jeg blir litt forundret når SV snakker om 18-åringer som tar med seg 12-åringer på kino og bruker ledsagerprinsippet som argument. Kan hende de gjør det, men jeg lurer på om representanten fra SV er klar over hvilke filmer barn på tolv år kan leie i videobutikken. Er det bedre enn at det er voksne med, som faktisk kan rettlede dem litt? Så må vi ikke glemme at veldig mange av kinoene er privateide. Det er stadig flere kinoer som har gått fra kommunalt eie til kommunalt AS eller over i privat eie. Og nå skal vi inn og regulere deres inntektsmuligheter. Dette gjør meg redd!

Presidenten: Presidenten vil for sin del anmerke at ordet «jippo» neppe er et parlamentarisk uttrykk.

Magnar Lund Bergo (SV): Det er ingen stor debatt vi har i dag, men jeg hører såpass mye her at jeg tror det er riktig og viktig å få en større utredning og en større debatt rundt dette.

Bare et par ting som nå har blitt gjentatt to ganger: Det er selvfølgelig ikke slik at vi har tatt opp saken på bakgrunn av én film. Når det gjelder det å ta tak i saker som media skriver om, og lage sak om det i Stortinget, så hender det vi gjør det – og jeg må si at i Stortinget er det vel andre partier som er enda flinkere til det enn SV. Det er ikke noe galt i det. Hvis en i kraft av å belyse én sak kan vise prinsipper, så kan det være riktig. Og det er jo ikke slik at dette er en debatt som vi bare har i Norge. Dette er en debatt som går i hele Norden og også i andre land i Europa, om aldersgrenser, om reklame, om reguleringer.

Så til det med videobutikken. Skulle en følge det prinsippet, Woldseth, betyr det at da kunne vi fjernet alt som heter regler, for alle kan få tak i en videofilm – eller låne den av venner – og se den. Vi vet at det skjer. Men hvis en skal følge en slik logikk og en slik argumentasjon, kan vi fjerne alt som har med reguleringer og aldersgrenser å gjøre. Er det det Fremskrittspartiet vil?

Presidenten: Presidenten vil minne om at taleren skal henvende seg til presidenten.

Dermed er debatten i sak nr. 3 avsluttet.