Presidenten: Stortinget mottok fredag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Einar Steensnæs

• statsråd Svein Ludvigsen

• statsråd Børge Brende

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klar til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Sylvia Brustad.

Sylvia Brustad (A) [10:03:12]: Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren.

Denne regjeringa er en næringsfiendtlig regjering. Arbeidsledigheten ser nå ut til å bite seg fast på et veldig høyt nivå. Vi har nå rundt 100 000 mennesker som er helt uten arbeid. I stedet for å gjøre noe med dette fremmer Regjeringa en hel rekke tiltak som drar i motsatt retning. Senest har vi sett det i revidert nasjonalbudsjett. Det betyr at de problemene som allerede er i industrien, kommer til å forsterkes.

Regjeringa kutter i tilskudd til nyskaping for å etablere nye bedrifter, de kutter i forsknings- og utviklingskontrakter, noe som bl.a. vil gå ut over bygging av gassferjer, de kutter i arbeidsmarkedstiltak og næringsrettet forskning – bare for å nevne noen eksempler.

Vi vet allerede nå at flere bedrifter har trøbbel, eller vil få det i inneværende år, og ikke minst kommer leverandørindustrien til å få problemer ut i neste år. Mitt spørsmål er: Bekymrer dette olje- og energiministeren?

Statsråd Einar Steensnæs [10:04:14]: Representanten Sylvia Brustad påstår at dette er en næringsfiendtlig regjering. Jeg synes en slik påstand må prøves mot de faktiske resultatene av hva Regjeringen har fått til. Det er utvilsomt slik at gjennom en ansvarlig økonomisk politikk og ved å tilrettelegge målrettet for å øke sysselsetting og trygge arbeidsplassene har vi oppnådd at industrien nå har økt sin konkurranseevne. Vi ser at det går bedre i norsk næringsliv. Konkurranseevnen øker. Renten er på et lavt nivå, noe som gjør at bedriftene har fått økt konkurranseevne. De får mindre finansieringsutgifter, og på den måten vil også våre konkurranseutsatte bedrifter ha en bedre situasjon. Det er takket være at Regjeringen har tatt viktige grep og har tatt det økonomiske ansvaret som ligger i å husholdere med statens utgifter, at dette har lyktes.

Vi satser nå betydelig på å øke det innovative potensialet i industrien og på den måten skape bærekraftige, langsiktige arbeidsplasser, som er viktig. Vår konkurransefordel ligger framfor alt i at vi har en kompetent arbeidskraft som kan få fram nye produkter som er konkurransedyktige, og som vil kunne ha et interessant marked også med hensyn til eksport.

Det er riktig at det også er en del bekymringsfulle trekk i dette. Vi vet at den globaliseringen som kommer når det gjelder næringsvirksomhet, også slår ganske kraftig ut innenfor f.eks. leverandørindustrien. I forhold til petroleumsvirksomheten vet man at de skuffende leteresultatene i 16. konsesjonsrunde har betydning for leverandørindustrien. Det er årsaken til at det er lagt opp til å utlyse et betydelig større leteareal og til å målrette virkemidlene både i forhold til skattepolitikken og til forskning og utvikling, slik at også denne industrien kan ha lyse utsikter framover.

Sylvia Brustad (A) [10:06:26]: Jeg synes det er ganske utrolig at statsråden bruker mesteparten av sitt svar til å si hvor bra det går når det gjelder arbeidsledigheten. Det føles ikke slik for de rundt 100 000 som er uten arbeid, og som er bekymret for om de greier både å betale strømregning og å beholde hus og heim. Det føles ikke slik for de mange som er uføretrygdet – kanskje en del av dem hadde hatt lyst til og hadde hatt mulighet til å delta i arbeidslivet dersom arbeidslivet hadde vært lagt til rette for det – eller for de mange som f.eks. nå blir presset ut i et ganske brutalisert arbeidsliv fordi arbeidsgiverne betrakter dem som for gamle.

Statsråden sier at han skal måles på de faktiske ting. Ja, de faktiske tingene er at under denne regjeringa har ledigheten steget dramatisk. Bare innenfor industrien har det blitt 20 000 nye ledige i løpet av det siste året. Det vi ser av konkrete forslag fra Regjeringa, er tiltak som gjør det verre både for dem som er ledige, og for dem som er i bedrifter, og som nå står i fare for å miste jobben. Da er det slik at utsiktene innenfor oljeindustrien og leverandørindustrien er negative.

Og jeg spør igjen: Bekymrer virkelig ikke dette statsråden?

Statsråd Einar Steensnæs [10:07:35]: Enhver som går arbeidsledig, er en bekymring for denne regjeringen. Derfor har vi målrettet tiltakene for å få arbeidsledigheten ned.

Jeg vil be Brustad om å dokumentere at Regjeringen ikke har lyktes på dette punktet, fordi vi ser at arbeidsledigheten nå er på vei nedover, at den økonomiske politikken Regjeringen fører, bidrar til at flere bedrifter blir konkurransedyktige, og at arbeidsplassene dermed sikres. Vi har en vekst i BNP som er større enn i de fleste andre land, høyere enn i mange av de industrialiserte land som vi kan sammenligne oss med.

Arbeidsledigheten er atskillig lavere enn den var på begynnelsen av 1990-tallet, da Arbeiderpartiet satt med regjeringsmakt. Jeg vil be representanten Brustad være noe forsiktig med å beskrive forholdene når det gjelder arbeidsledighet, fordi denne regjeringen faktisk kan se tilbake på ganske gode resultater i forhold til å øke sysselsettingen og få arbeidsledigheten ned.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Tore Nordtun.

Tore Nordtun (A) [10:08:49]: Det som er et faktum, er at arbeidsledigheten biter seg fast, og arbeidsledigheten er meget stor i den yngre delen av befolkningen.

Men tilbake igjen til utslusingen i arbeidslivet: Ved siste budsjettavtale fikk vi lønnsplikten ned i forhold til forslaget fra Regjeringen, fra 30 dager til 10 dager. Det var et skritt i riktig retning, samtidig som også permisjonslovgivningen ble opprettholdt.

Mitt spørsmål til statsråden er: Er han ikke bekymret for det vi nå ser spesielt i leverandørindustrien, hvor de sier opp folk istedenfor å bruke permitteringsreglene? Hvorfor foreslår Regjeringen igjen å kutte i permitteringsreglene?

Statsråd Einar Steensnæs [10:09:41]: Det er riktig at det i leverandørindustrien er en del bekymringsfulle trekk. Vi ser at den internasjonale konkurransen gjør at spesielt i arbeid hvor det er antallet manntimer, altså arbeidstimer, som er den viktigste innsatsfaktoren, har norsk leverandørindustri betydelige utfordringer.

Konkurransefordelen er at norsk arbeidskraft er meget kompetent, og at vi gjennom intelligente løsninger og innovativitet likevel kan konkurrere. Regjeringens målsetting er å sørge for at vi kan beholde den viktige kompetansen vi har i den petromaritime klynge, og føre disse viktige nøkkelbedriftene videre. Det har stor betydning også for bosettingen langs kysten, som representanten Nordtun vil vite.

Vi ønsker å målrette denne virksomheten, ikke gjennom generelle ordninger, men ved å se på hva som er behovet innenfor hver enkelt næring. Vi mener at de tiltakene Regjeringen har initiert, vil være de tiltakene som vil hjelpe denne industrien.

Presidenten: Carl I. Hagen – til oppfølgingsspørsmål.

Carl I. Hagen (FrP) [10:10:54]: Det er interessant å merke seg at Regjeringens budsjettforlikspartner, Arbeiderpartiet, nå angriper det budsjettet de selv har vært med på å vedta, herunder en økning av permitteringsdagene som arbeidsgiver må betale for, fra 4 til 10 dager. Det var noe Fremskrittspartiet stoppet sist.

Så til leverandørindustrien. Der var det forhåpninger til oljemeldingen om at man kanskje ville sørge for at norsk kontinentalsokkel ble mer konkurransedyktig i forhold til andre lands kontinentalsokler. Det er ingen øredøvende jubel fra leverandørindustrien eller oljeindustrien. I tillegg er det slik at det nå – på grunn av mange omstendigheter – triller ekstraordinære milliarder inn i statskassen som følge av de veldig høye oljeprisene.

Vil olje- og energiministeren under stortingsbehandlingen av oljemeldingen være villig til å vurdere å være med på løsninger som kan gjøre det enda mer attraktivt å få opp leteaktiviteten på sokkelen, eventuelt endringer i skatteregler og andre ting, på grunn av de nye midlene som kan dekke dette inn, slik at vi med de bedrede rammevilkår det ville være, kan gi leverandørindustrien optimisme?

Statsråd Einar Steensnæs [10:12:07]: Jeg mener at både gjennom de generelle virkemidler som Regjeringen legger opp til, bl.a. når det gjelder skattepolitikken og avgiftspolitikken, og ved de målrettede tiltak som er tatt inn i oljemeldingen, har Regjeringen lagt til rette for viktige tiltak for å sørge for at både leverandørindustrien og oljeindustrien vil kunne videreføre sine aktiviteter.

Vi må innse at en del skuffende leteresultater, særlig i 16. konsesjonsrunde, har skapt en usikkerhet som nå slår inn i leverandørindustrien, slik at vi ikke kan hindre en nedgang i investering på norsk sokkel. Men Regjeringens målsetting er å utjevne dette fallet i investering slik at det blir minst mulig, og at vi derfor kan holde på arbeidsplassene.

Jeg mener for min del at de tiltakene Regjeringen har skissert i oljemeldingen, er veltilpassede, og de er målrettet mot å få økt aktivitet. Men Regjeringen er ikke innstilt på å gi alminnelig skattelette til en industri som har en avkastning på investert kapital som de fleste industribedrifter bare kan misunne den.

Presidenten: Hallgeir H. Langeland – til oppfølgingsspørsmål.

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:13:19]: SV er òg bekymra over den mangelen på handlekraft som Regjeringa viser når ein faktisk har 100 000 arbeidsledige. Me hadde håpt at ein kunne bruka noko av det verktøyet som SV har komme med forslag om, som vil sysselsetja folk, m.a. innanfor energisektoren.

Eg er einig med statsråden i at det er nokre signal i høve til skatt, offshore, som kan skapa ein del aktivitet, m.a. CO2-deponering, som er eit godt alternativ for å redusera klimagassutsleppa. Eg håper at statsråden viser større aktivitet her og har større vilje til å få realisert t.d. Gullfaks-prosjektet.

Ei anna problemstilling: Det har no blitt avdekt at det foregår ei kraftig subsidiering av verftsindustrien i Spania, bl.a. i samband med fregattsaka. Det kan òg tenkjast at i samband med bygginga av Snøhvit har den same subsidieringa foregått. Kva vil statsråden gjera for å rydda opp i dette, slik at norsk industri faktisk konkurrerer på lik line?

Statsråd Einar Steensnæs [10:14:23]: Når det gjelder det første spørsmålet, om aktivt å utnytte den muligheten som deponering av CO2 gir for å få mer ut av oljebrønnene, viser jeg til at Regjeringen faktisk har tilrettelagt for flere tiltak. Når det gjelder bruk av CO2, viser jeg til at det i revidert nasjonalbudsjett ligger et forslag om å sette av 2 milliarder kr til et eget fond for å utvikle gasskraftverk med CO2-håndtering, og på den måten bidra til at vi får en kraftforsyning basert på en miljøvennlig energiproduksjon. Jeg mener at det viser at Regjeringen handler aktivt.

Når det gjelder forholdet til det spanske verftet, som nå får en straff fra EU på grunn av ulovlig subsidiering, vet vi at dette er en sak som næringsministeren følger meget aktivt opp. Det er uakseptabelt at det ikke er like konkurranseregler innenfor EØS-området, og Regjeringen vil ikke akseptere at det jukses i den forstand at det gis ulovlig støtte. Så dette er en sak som Regjeringen aktivt vil følge opp.

Presidenten: Marit Arnstad – til siste oppfølgingsspørsmål i denne runden.

Marit Arnstad (Sp) [10:15:37]: Jeg har nok en følelse av at statsråden skjønnmaler litt når det gjelder spørsmålet om ledighet. Det store problemet i norsk økonomi nå er at det går ganske bra, men at ledigheten biter seg fast. Regjeringen sier jo sjøl i sitt reviderte nasjonalbudsjett at ledigheten ikke kommer til å gå ned noe særlig i løpet av året, med den politikken som Regjeringen fører.

Det er klart at man skal bedømmes på fakta. Men man kutter altså 165 mill. kr i Innovasjon Norge, som man nettopp har satt i gang. Det er et helt unødvendig og kortsiktig kutt, som skaper pessimisme i næringslivet.

Når det gjelder offshore-siden, er det en næring der vi burde hatt naturlige, konkurransemessige fortrinn som vi kunne utnytte. Her er problemet at Regjeringen har lagt seg på en næringsnøytral linje som gjør at man ikke får lov å utnytte de naturlige, konkurransemessige fortrinnene. Spørsmålet er: Når har oljestatsråden tenkt å gjøre noe med de næringsfiendtlige permitteringsreglene som er foreslått av leverandørindustrien? Når har han tenkt å gjøre noe i forhold til bygging av gassferjer og også i forhold til forskning og utvikling innenfor offshore som kan gi økt verdiskaping på lang sikt?

Statsråd Einar Steensnæs [10:16:39]: For å begynne med det siste håper jeg representanten Arnstad har merket seg at det i oljemeldingen er lagt opp til at en skal sette av 1 milliard kr til økt innsats innen petroleumsforskning. Det vil ha stor betydning for en langsiktig satsing i denne viktige næringen, og det vil selvfølgelig også bety at den norske sokkelen vil bli mer attraktiv og mer konkurransedyktig etter hvert som vi kan utvikle ny teknologi.

Når det gjelder gassferjer, vil det også være kjent for Stortinget at samferdselsministeren har gitt grønt lys for fem nye gassferjer. Det er en miljøvennlig og interessant utnyttelse av nasjonale ressurser.

Når det gjelder skjønnmaling, ber jeg ikke om noe annet enn at de som vurderer Regjeringens innsats, forholder seg realistisk til det som faktisk er oppnådd. Vi har klart å stoppe veksten i arbeidsledigheten, som var bekymringsfull ut fra den økonomiske situasjonen. Vi har gjennom forstandig økonomisk husholdering ikke bare klart å stanse veksten, men er nå i ferd med å redusere den. Så vår politikk har lyktes.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Øyvind Korsberg (FrP) [10:17:58]: Jeg vil stille et spørsmål til olje- og energiministeren.

I en paneldebatt på EBLs vinterkonferanse i mars i år uttalte statsråd Steensnæs at han ønsket å øke andelen fornybar energi i Norge. Andelen fornybar energi i Norge er allerede på 99 pst. Så hvis man vil bygge et gasskraftverk som produserer 3 TWh, må man altså bygge ut 301 TWh vindkraft – dette bare som et eksempel.

Uavhengig av om gasskraftverk er konvensjonelle eller med CO2-håndtering, hvordan samsvarer statsråd Steensnæs’ ønske med strategien for bygging av gasskraftverk i Norge, når man samtidig skal øke andelen fornybar energi, som altså allerede er på 99 pst.?

Statsråd Einar Steensnæs [10:18:50]: Her gir jeg representanten Korsberg umiddelbart rett. Det å kunne øke andelen fornybar energi er krevende når vi allerede ligger på 99 pst. Det som er Regjeringens målsetting, er å øke satsingen på fornybar energi.

Vi har nå gjennom Energifondet avsatt stadig mer for å få fram gode vindkraftprosjekter. Vi har gjennom et eget program for fjernvarme ønsket å øke kapasiteten fra de 2 TWh vi har i dag, til 6 TWh i løpet av en femårsperiode. Vi satser også på gasskraftverk med CO2-håndtering ved siden av at vi ønsker å øke vannkraftproduksjonen, ikke minst gjennom Småkraft, mikro- og minikraftverk.

Hvis vi skal lykkes med å få en robust energiforsyning som er mindre avhengig av nedbør enn den er i dag, er vi også nødt til å trekke naturgassen inn i dette. Derfor er min ambisjon at samtidig som vi tar naturgassen i bruk, øker vi, som jeg har nevnt, innsatsen for fornybar energi gjennom Energifondet. Vi ser nå muligheten for at vi kan ha større ambisjoner for denne satsingen ettersom Energifondet nå får en betydelig økt tilførsel. Men andelen av fornybar energi vil selvfølgelig ikke kunne økes når man allerede ligger på 99 pst.

Øyvind Korsberg (FrP) [10:20:28]: Jeg takker statsråden for svaret, spesielt den siste delen, der han korrigerer sine egne uttalelser fra EBLs vinterkonferanse. Det synes jeg er bra.

Når det gjelder gasskraftverk med CO2-håndtering, som er denne regjeringens redning ut av en vanskelig energisituasjon, er det en teknologi som ligger mellom 8 og 13 år fram i tid, ifølge SINTEF og forskermiljøene. Så å tro at det skal være løsningen, er som å tro på julenissen.

Når det gjelder satsingen på vindkraft, medfører det store naturinngrep. Man bygger ut i uberørt natur. Det er også problematisk for Forsvaret, og det er ikke minst store kostnader knyttet til linjenettet. Mener statsråden at det er behov for en samlet plan når det gjelder bygging av eventuelle vindkraftverk, slik Fremskrittspartiet har foreslått?

Statsråd Einar Steensnæs [10:21:28]: Bare kort med hensyn til uttalelsen om at jeg hadde som ambisjon å øke andelen av fornybar energi. Jeg vil be om at en forholder seg til det som er de offisielle referatene, og ikke til det som måtte være sitert i pressen.

Når det gjelder satsingen på gasskraftverk med CO2-håndtering, er det riktig at Gassteknologiutvalget hadde et perspektiv på 8–13 år. Regjeringens ambisjon er gjennom en målrettet innsats når det gjelder forskning og utvikling, og ved å delta i viktige internasjonale programmer, bl.a. sammen med USA og EU, å framskynde dette tidspunktet. Jeg ønsker å sette ambisiøse mål for å få fram robuste løsninger, og det går bl.a. gjennom å få til pilotanlegg.

Når det gjelder en samlet plan for vindkraft, kan man gjerne fremme forslag om det. Jeg tror ikke at det er en hensiktsmessig løsning, rett og slett fordi vindkraften ennå ikke er utviklet på samme måte som vannkraften, hvor en samlet plan har en god funksjon. Nå gjelder det først og fremst å komme i gang med å bygge vindkraftverk. Da er ikke en samlet plan en riktig løsning her.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Per Sandberg.

Per Sandberg (FrP) [10:22:50]: Fornybar energi eller ikke, CO2-frie gasskraftverk eller ikke – denne regjeringen spiller russisk rulett med mange industriarbeidsplasser. Særlig gjelder det Norske Skog på Skogn i Nord-Trøndelag, som nå har et tidsperspektiv på 12–13 år på å få på plass et CO2-fritt gasskraftverk, noe som selvfølgelig i deres langtidsplaner blir altfor lenge. Derfor står hele hjørnesteinsbedriften Norske Skog nå i fare, fordi denne regjeringen spiller russisk rulett med disse arbeidsplassene.

Denne regjeringen har også vist et sterkt engasjement i forhold til lokaldemokratiet. Nå viser det seg at lokaldemokratiet i Midt-Norge, i særdeleshet i Trondheim, viser sterkt engasjement og faktisk har lagt på plass 200 mill. kr for å få en fortgang i etableringen av et gasskraftverk på Skogn. Vil dette engasjementet gjøre inntrykk på denne regjeringen i forhold til lokaldemokratiet, når dette engasjementet øker etter hvert og det også sprer seg utover til Nord-Trøndelag, der det nå legges hundrevis av millioner kr på bordet for å få dette gasskraftverket på plass?

Statsråd Einar Steensnæs [10:24:03]: Jeg ser veldig positivt på at det kommer regionale initiativ. Det gjelder ikke bare fra Trondheimsregionen, men det er ulike regionale initiativ, fra Grenland, Stavanger-området, Haugalandet, Bergen-området, Trondheim og Hammerfest-området, for å nevne noen. Det at en viser politisk vilje samtidig som en også konkret kommer opp med nødvendige midler, er positivt. Forutsetningen er selvfølgelig at en er innenfor de rammer som regjering og storting trekker opp.

Jeg har en god dialog med trondheimsmiljøet om dette. Det jeg skjønner kan være aktuelt, er å medfinansiere et pilotanlegg på Skogn for å få fram et gasskraftverk med CO2-håndtering, som etterpå kan eskaleres opp i full størrelse og dermed eventuelt betjene en fjerde papirfabrikk på Skogn. Jeg har god dialog med miljøet, som sagt, og ser positivt på initiativet.

Presidenten: Sylvia Brustad – til oppfølgingsspørsmål.

Sylvia Brustad (A) [10:25:12]: Til det siste: Hvis det statsråden nå sa, betyr at statsråden er interessert i å bidra til infrastruktur, skal han få full støtte fra Arbeiderpartiet. Da ser jeg fram til gassmeldinga som kommer i juni.

For øvrig må jeg si det er noe uklart hva Regjeringa nå egentlig mener i forhold til runden om fornybar energi. Vi hadde i går en stor debatt i Stortinget om hvordan vi skal sikre nok strøm til folk og bedrifter i tida framover. Det jeg tror er ganske åpenbart, er at en kan enes om mye når det gjelder fornybar energi, selv om Arbeiderpartiet ønsker at vi skulle gått enda lenger. Vi er enige om å satse på gasskraftverk med CO2-håndtering og forskning og teknologi i den forbindelse. Men det som er hovedsvaret i dag og for noen år framover, til vi kommer så langt at vi kan ta i bruk ny teknologi, er at vi er nødt til å starte bygging av gasskraftverk. Hvis ikke vil folk og bedrifter være nødt til å oppleve skyhøye strømpriser igjen hvis ikke værgudene er med oss, og det er en risikosport som ikke er å anbefale. Så mitt spørsmål er: Hva har Regjeringa tenkt å gjøre dersom den ikke ønsker å bidra noe mer aktivt og være litt mer offensiv i forhold til gasskraftverk, hvis den skal hindre at den situasjonen skal oppstå igjen?

Statsråd Einar Steensnæs [10:26:19]: Når det gjelder infrastruktur, vil jeg bare minne representanten Brustad om at i Sem-erklæringen står det klart at vi ønsker å medfinansiere infrastruktur der hvor den ikke fører fram til et gasskraftverk som er konvensjonelt, altså uten CO2-håndtering. Det er slike prosjekter som, så vidt jeg forstår, er aktuelle i Trondheim. Så rammen for Regjeringens støtte til infrastruktur må forstås innenfor det som Regjeringen har sagt i den sammenheng.

Når det gjelder satsingen på gasskraftverk, mener jeg at Regjeringen er meget offensiv. Vi har gjennom suksessiv økning på energiforskning – mer enn noen annen regjering faktisk har gjennomført – klart å få fram interessante forskningsprosjekter som også internasjonalt ser ut til å få god støtte. Vi ser positivt på at vi gjennom et samarbeid med EU og USA kan få fram slik teknologi, og med den nye avsetningen på 2 milliarder kr til utvikling av gasskraftverk med CO2-håndtering regner jeg med at tidspunktet for å realisere slike gasskraftverk har kommet mye nærmere.

Presidenten: Ingvild Vaggen Malvik – til oppfølgingsspørsmål.

Ingvild Vaggen Malvik (SV) [10:27:33]: Jeg må si at jeg er nokså overrasket over statsrådens åpenbare meningsskifte i forhold til satsing på fornybar energi.

Jeg kan bekrefte det som representanten Korsberg forteller fra EBLs vinterkonferanse. Jeg var også til stede, og det var jeg som stilte statsråden et direkte spørsmål om han vil gå inn for at andelen fornybar energi skal øke. Svaret var ja. Nå sier statsråden noe annet, og det synes jeg er ganske oppsiktsvekkende.

I går valgte Stortinget å si nei til SVs forslag om 20 TWh som et alternativ til disse forurensende, upopulære og kostbare gasskraftverkene som andre partier på Stortinget ønsker seg. Vi ønsker en målrettet satsing på både bioenergi, vindkraft, enøk, småskala og vannkraft, men det ville ikke Regjeringen bli med på og være så offensiv som det SV ønsket.

Steensnæs vil bygge gasskraftverk med CO2-håndtering. Jeg skjønner problemet hans i forhold til fornybar energi, men jeg synes at statsråden må være konsekvent. Derfor vil jeg gjerne at han svarer på samme spørsmål som jeg stilte ham på EBLs vinterkonferanse: Vil han at andelen fornybar el skal øke?

Presidenten: Det dreier seg, så vidt presidenten har oppfattet, om en økning fra 99 pst. til 100 pst.

Statsråd Einar Steensnæs [10:28:52]: Ja, det er for så vidt riktig forstått.

Det jeg har sagt, og det som står i alle taler – det bør det ikke være anledning til å misforstå overhodet – er at Regjeringen holder fast ved sine ambisiøse mål om å øke innsatsen for å få fram mer fornybar el. Det gjør vi bl.a. gjennom Energifondet, og det er veldig viktige og interessante prosjekter på gang også når det gjelder vindkraft. Samtidig har Regjeringen sagt at i innsatsen for å få en mer robust energiforsyning hører også gasskraftverk med CO2-håndtering med. Vi ser ikke at det er mulig å få til en slik robust energiforsyning uten at vi også øker energiproduksjonen, samtidig som vi legger vekt på energisparing. Da sier det seg selv at siden gasskraftverk med CO2-håndtering ikke kan regnes inn som en del av fornybar energi – den er miljøvennlig, men ikke fornybar – kan vi heller ikke ha noen ambisjoner om å øke andelen. Det går bare ikke sammen, og det synes jeg måtte være åpenbart for enhver som har fulgt denne debatten og hørt det jeg har sagt i ulike sammenhenger.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ingvild Vaggen Malvik (SV) [10:30:13]: Mitt spørsmål går til statsråd Steensnæs.

I 2001 var Kristelig Folkeparti enig med SV i at hjemfallsinstituttet skulle bestå sammen med statlig eierskap i Statkraft. Men vi har i det siste opplevd at Kristelig Folkeparti med statsråd Steensnæs i spissen har gått løs på hjemfallsinstituttet med noe vi opplever som en uthuling. Det er ikke mer enn to år siden stortingsflertallet tvang igjennom nedsettelsen av det såkalte Hjemfallsutvalget, som nå er i gang med utredningen sin. Vi har hele veien ment at det er nødvendig å få utredninger og dokumentasjon på bordet før man trekker konklusjoner, men Regjeringen har det travelt i sin privatiseringsiver og tar seg ikke tid til å utrede konsekvensene.

I bladet Energi pekes det på at de lovendringene som Regjeringen har foreslått, vil bety at man får bortfall av tidsbegrensninger, får bortfall av hjemfall, av konsesjonskraft, konsesjonsavgifter, næringsfond osv. Kan statsråden bekrefte at dette faller bort gjennom bortfall av konsesjonsplikt?

Statsråd Einar Steensnæs [10:31:22]: Jeg vil aller først si at Regjeringen har som politikk at hjemfallsinstituttet skal bestå. Det skal videreføres. Jeg er glad for at SV er enig med Regjeringen i dette og støtter Regjeringen på det viktige punktet. Det har vært uenighet om hvordan hjemfallet skal gjennomføres. Det er det utvalget skal se på. Jeg vil be om at representanten Vaggen Malvik ikke skaper tvil om Regjeringens holdning.

Denne saken, som for øvrig er til behandling i Stortinget – jeg vet ikke hvor riktig det er å gå for dypt inn i dette, men det ble jo et tema også i går – gjelder ganske små vannkraftverk, vanligvis eid av bønder og andre med fallrettigheter i distriktene. Regjeringen har sett det som viktig å kunne skape tilleggsinntekter og utnytte vannkraftressursene på en fornuftig måte, skape inntekter og bygge ut vannkraftanlegg som ikke på samme måte som større vannkraftanlegg vil være i strid med viktige miljø- og naturverninteresser. Dette er små vannkraftverk, opp til 40–50 mill. kr i investeringer. Forholdet er at hvis slike vannkraftverk skal bygges ut i dag, må eierne vanligvis selge dem for i det hele tatt å få realisert verdiene. Det er nemlig ikke lov å leie dem ut. Ved å heve grensen til 4 000 naturhestekrefter, slik Regjeringens forslag er, sørger vi for at bønder og andre med fallrettigheter i distriktene fortsatt kan eie vannkraftverk, ved at de leier dem ut og dermed får evigvarende inntekter. Det er det som er det viktige.

Jeg er skuffet over at SV ikke ser at dette først og fremst er god distriktspolitikk. SV har svingt et norsk flagg over dette og mener at det er et gigantisk utsalg av norske fossefall. Det er med respekt å melde helt feil. Det er faktisk ingen indikasjon på at utenlandske eiere skulle ha sin interesse rettet mot så små kraftverk. Det er helt andre størrelser på de kraftverkene (presidenten klubber). Derfor er dette først og fremst god distriktspolitikk, som også styrker norsk eierskap (presidenten klubber).

Presidenten: Presidenten verdsetter at statsråden tok seg inn i svevet.

Ingvild Vaggen Malvik (SV) [10:33:40]: Jeg har merket meg statsrådens uttalelser i Klassekampen om nasjonalisme. Jeg lurer på om statsråden mener at det å ønske nasjonal politisk styring og kontroll og offentlig eierskap over naturressursene er noe som kan avfeies med den type beskyldninger som er framsatt i Klassekampen, at dette er å spille på nasjonalisme. Synes statsråden at det er et rimelig argument, eller skjønner statsråden realitetene bak dette? Vi opplever det som et angrep på hjemfallsinstituttet, en lov som har gjeldt siden 1917. Vi ser ikke noe behov for en hastebehandling. Vi ønsker at dette spørsmålet skal utsettes til Hjemfallsutvalget har sagt sin mening om saken.

Statsråd Einar Steensnæs [10:34:28]: Jeg vil bare presisere at dette ikke er å selge ut norske vannfall, men å sikre norsk eierskap. Slik som reglene er i dag, vil kraftverk i denne størrelsesorden vanligvis måtte selges av bøndene, fordi de er av en størrelse som gjør at bøndene ikke uten videre kan bygge dem ut selv. De må selge. De har ikke lov til å leie ut. Nå får bøndene mulighet til å leie ut og få evigvarende kraftkontrakter med utbyggerne.

Det jeg reagerer på, er en uttalelse fra representanten Vaggen Malvik:

«Med et pennestrøk og i et hastverksarbeid vil regjeringen endre loven som beskytter norske fosser mot privatisering. Dermed snikprivatiserer regjeringen det norske folks eiendom og naturressurser slik at de forsvinner for godt.»

Den type karakteristikk av bønder som eier fallrettigheter i dag, tar jeg sterk avstand fra. Det er også slik i dag at noen eier disse. Hvis Vaggen Malvik mener at dette er snikprivatisering, fordi de ikke eies av staten eller kommunen, er jeg helt uenig. Dette er viktig eiendom for bønder og andre med fallrettigheter og skal fremdeles være privateid.

Presidenten: Presidenten vil uttrykke en viss tvil om hvorvidt det kan finnes evigvarende leieinntekter, men anser det kanskje mest som et teologisk spørsmål.

Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Inge Ryan.

Inge Ryan (SV) [10:36:09]: Nord-Norges ledende avis har på lederplass i dag følgende overskrift: «Stopp dem!» Videre står det: «Stortinget skal ikke gamble med det norske folks eiendom.»

Jeg er en av dem som har stor tillit til det som står i Nordlys, og synes at de ofte setter en god dagsorden. Jeg synes at ordet «gambling» er et godt ord, men det er en enda større gambling som er under oppseiling. Det er det Regjeringen sier om Statkraft. Det sies nå at Statkraft skal gjøres om til AS, og samtidig at staten ikke lenger skal være eneeier av Statkraft, fordi man skal gå utenlands og søke industrielle partnere. Dette er etter min mening en svært alvorlig og stor sak. Mitt spørsmål til statsråd Steensnæs blir derfor: Ser ikke statsråden at det som nå skjer, både med småkraftverk og med Statkraft, er det første og et svært viktig steg mot full privatisering av norsk vannkraft, og at Nordlys faktisk har et poeng når de sier «Stopp dem!»?

Statsråd Einar Steensnæs [10:37:08]: La meg kort kommentere det første, om å gamble med norske fossefall. Jeg tror representanten Ryan vet hva jeg mener om offentlig eierskap og norsk eierskap når det gjelder fossefall. Jeg har uttalt meg i Elkem-saken, og jeg mener at det på en måte illustrerer hva jeg står for i forhold til norsk eierskap og offentlig eierskap når det gjelder fossefall.

Når det gjelder Statkraft, vil jeg – denne saken er under behandling – bare kort kommentere at det i denne sammenheng ikke dreier seg om noe utsalg verken til norske private interesser eller til utlandet. Det dreier seg ikke om noen børsnotering. Det dreier seg ikke om en delprivatisering. Det dreier seg om en omorganisering for å gjøre det som fikk tilslutning i eierskapsmeldingen, nemlig å gjøre det mulig for Statkraft, i en eventuell interessant industriell kooperasjon med andre interesser, å kunne inngå i viktige industrielle strategier. Dette vil Stortinget få full anledning til å komme tilbake til og med andre ord ha full kontroll på.

Presidenten: Sylvia Brustad – til oppfølgingsspørsmål.

Sylvia Brustad (A) [10:38:20]: Arbeiderpartiet ønsker at vi fortsatt skal ha offentlig kontroll over våre vannressurser og ta vare på arvesølvet vårt.

Jeg er enig med statsråden i at den saken som representanten Vaggen Malvik tok opp her, gjelder små kraftverk. Jeg er også enig i at det er et potensial for å ta ut mer kraft. Det er ikke det diskusjonen egentlig går på. Der Regjeringa har vært noe uklar, er i forhold til om dette berører hjemfall eller ikke, og eventuelt hvor mye som berøres. La det bare være helt klart at Arbeiderpartiet er veldig for å redusere saksbehandlingstida i slike saker. Vi er nødt til å få slike saker igjennom raskere for å få mer kraft ut, men vi mener det må kunne gjøres på en slik måte at det ikke berører hjemfallsreglene.

Mitt spørsmål er: Kan statsråden bekrefte at det er mulig å redusere saksbehandlingstida for flere saker, for det er mange måter å redusere den på uten at man berører hjemfallsinstituttet?

Statsråd Einar Steensnæs [10:39:24]: Dette med offentlig kontroll og styring av vannkraftressursene er jeg helt enig i. Det er også min oppfatning at staten og det offentlige bør ha et sterkt eierskap i norske vannkraftreserver og i norsk vannkraftutbygging. Det er også viktig at vi har for oss det en kan kalle retorikken, at dette er folkets arvesølv og nasjonens eiendom. Alt dette er jeg helt enig i.

Når det gjelder disse kraftverkene vi nå snakker om, de små kraftverkene, er de eid av private interesser i distriktene, av bønder og andre med sterke interesser for å bo i distriktene. Jeg synes det ville være meningsløst om vi skulle legge opp til et hjemfall slik at disse private interessene var nødt til å levere fra seg dette til staten etter en viss tid. Dette er små kraftverk, og de bør beholdes som private interesser. Eierskapet bør ligge i distriktene, og vi har ingen indikasjoner på at dette er noe som utlendinger overhodet vil interessere seg for. Jeg kan bekrefte for Brustad at konsesjonen følger dette med hjemfall. Det er altså ikke mulig å holde på hjemfallet hvis konsesjonsgrensen flyttes.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) [10:40:38]: Senterpartiet har ikke noen grunn til å betvile statsrådens ønske om å opprettholde hjemfallsordningen, og vi deler også synspunktene om at flere private ute i distriktene bør få muligheten til å drive mini- eller mikrokraftverk eller småkraftverk, og ser det som en viktig tilleggsnæring. Men det er klart at denne saken illustrerer at når det blir gjort noe som kan skape usikkerhet omkring hjemfallsordningen, reageres det i det politiske miljøet. Det er etter min mening et sunnhetstegn.

Det er to ting som har skapt usikkerhet i denne saken. Det ene er hastverket. Hvorfor må man gjennomføre dette nå, når man faktisk har hjemfallsordningen til utredning? Hvorfor kan en ikke vente på den utredningen som er under arbeid? Det andre er: Hvorfor går en så langt opp i størrelse som opp mot 40 GWh når det gjelder den typen kraftverk? Det er veldig høyt i forhold til dagens fritak for konsesjon, som etter det jeg forstår, ligger en plass mellom 5 og 10 GWh.

Statsråd Einar Steensnæs [10:41:39]: Dagens grense ligger på 1 000 naturhestekrefter, altså en fjerdedel av det som vi nå foreslår. Jeg går ut ifra at representanten Arnstad, og de som har uttalt seg kritisk eller spørrende til dette, ikke mener at vi nå også skal ha hjemfall på de 1 000 naturhestekreftene og frata bønder og andre med eierrettigheter det viktige eierskapet. Det at vi løfter det til 4 000 naturhestekrefter, er meget vel gjennomtenkt. Det er fremdeles en størrelse som er opp mot de små og mellomstore småkraftverkene. Det er altså ikke de store småkraftverkene engang. Det er med andre ord å sikre det norske eierskapet, for ellers ville dette bli solgt ut, slik det kan selges ut i dag til utlendinger og andre hvis de får konsesjon.

Så sier representanten Arnstad at vi har hatt hastverk. Dette har vært ute til høring i halvannet år. Av de 20 høringsinstansene som uttalte seg, har vi fått én innvending. Det var fra en fylkesmann. LVK, Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar, har vært helt enig i dette. Alle andre som har vært hørt, har vært enige. Jeg kan ikke skjønne at dette er en sak som kaller på så sterke innvendinger som det jeg føler enkelte representanter har i denne saken.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Odd Roger Enoksen (Sp) [10:43:02]: Jeg vil gjerne stille et spørsmål til fiskeriministeren.

Norge unngikk også i denne omgang straffetoll på laks til EU etter ganske lang tids arbeid. Fra den siden utreder man nå kvoter som et alternativ til straffetoll, og man er inne i en slik prosess.

Jeg skal være veldig kort i mitt første spørsmål: Hva har fiskeriministeren tenkt å foreta seg for å sikre lønnsomhet og sikre framtiden til denne næringen i forhold til vårt viktigste marked?

Statsråd Svein Ludvigsen [10:43:38]: Det er riktig at skotske oppdrettere følte konkurransen fra en kostnadseffektiv norsk lakseproduksjon så ubehagelig at de bad om beskyttelsestiltak. Britiske og irske myndigheter krevde da at EU-kommisjonen dro i gang en safeguard-sak. Vi har hele tiden hevdet at Norge har en god sak, og har avvist den. Og vi har varslet at vi om nødvendig vil bringe saken inn for WTO, for det er helt klart et brudd på WTO-regelverket.

Vi er tilfreds med at vi foreløpig har avverget umiddelbare straffetollreaksjoner fra EU. Det ble truet med 12–14 pst. i 200 dager, fra 16. mai til 5. desember, hvilket hadde betydd 600–700 mill. kr i ekstra toll for norsk laks til EU. Vi har nå en god dialog med EU om denne saken for å avverge nye handelsendringer innenfor denne 200-dagersperioden, enten det skulle dreie seg om toll eller kvote. Vi har også en dialog med sikte på å få et mer langsiktig, stabilt rammeverk for norsk lakseeksport. Men jeg vil ikke spekulere i hva det kan medføre, for det er for tidlig. Vår holdning er at vi har en god sak, og at det nå er viktig at myndigheter og næringen, som har et særdeles godt samarbeid, holder kontakten med både gamle og nye EU-medlemmer og forhindrer nye tiltak.

Odd Roger Enoksen (Sp) [10:45:10]: Det er vel og bra at man holder god kontakt med EU i denne saken. Det er helt nødvendig. Men det er også en del andre ting som burde gjøres. Dessverre har statsråden i så måte i noen grad latt næringen seile sin egen sjø ved å oppheve fôrkvoten, som var et viktig tiltak, og ved å tillate 50 nye oppdrettskonsesjoner som øker volumene. Hans statssekretær har ved flere anledninger uttalt at den situasjonen man er oppe i, får næringen rydde opp i selv. Det er ikke myndighetenes oppgave. Dette er for enkelt. Myndighetene har i en så stor og viktig næring for nasjonen ansvar for å bidra til å iverksette tiltak som kan stabilisere markedet, og som kan sikre at man får gode priser og unngår motreaksjoner. Samtidig burde det også satses langt mer på å få innpass på andre markeder og ta større markedsandeler der for på den måten å diversifisere salget.

Statsråd Svein Ludvigsen [10:46:06]: Jeg er overrasket over at representanten Enoksen tilkjennegir manglende innsikt i næringens rammevilkår. Det er altså slik at fôrkvotene er strammere i år enn de har vært de senere år. Vi har fôrkvote, og konsesjonene som er tildelt de to siste årene, er ikke kommet i produksjon. Så ingen av disse forholdene påvirker markedet og tilførselen av norsk laks.

Jeg er enig i at medlemskap i EU ville ha hindret at vi fikk slike reaksjoner som i den forrige laksesaken, så vel som den trusselen som henger over næringen nå. Vi jobber samtidig med å få fisk implementert i WTO-regelverket, for det kan gi mest stabile og forutsigbare rammevilkår for den store eksporten av fisk. Frihandelsavtaler gjennom EFTA-systemet er et annet spor vi følger, og vi håper på et snarlig gjennombrudd bl.a. i Sør-Korea. Vi arbeider også med andre markeder: Russland, når de blir medlemmer av WTO, Japan og India er viktige markeder. USA, der vi fikk en handelshindring for noen år siden, åpner for en «sunset review» i 2005. Så Regjeringen er meget aktiv på dette området, og næringen gir uttrykk for at man er tilfreds.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Åsa Elvik.

Åsa Elvik (SV) [10:47:33]: Eg ser i gårsdagens Nordlys at statsråden får skryt for å ha gjort ein god jobb for å hindre at straffetoll vart påført oss i denne omgangen, og han får også skryt for å ha klart å mobilisere andre medlemmer av Regjeringa, statsminister og utanriksminister, i den jobben.

Ein kan vel ikkje vere ueinig i at det er bra at Noreg har unngått straffetoll på laks til EU i dag. Men eg synest vi skal vere litt audmjuke og spørje: Korfor oppstår denne situasjonen? Då registrerer eg at både analytikarar og fagfolk seier at Noreg kunne ha vore litt meir aktiv og signalisert at vi er i stand til å regulere produksjonen i Noreg. Signala om mogleg oppheving av fôrkvoten og nye konsesjonar som kom i fjor, er jo motstridande signal i forhold til å vere tydeleg på at vi er i stand til å regulere produksjonen av laks i Noreg. Mitt spørsmål til statsråden er om vi ikkje burde vurdere å gi nokre tydelegare signal nettopp i dette spørsmålet.

Presidenten: Presidenten vil anta at det må bekymre fiskeriministeren at han har fått skryt i Nordlys.

Statsråd Svein Ludvigsen [10:48:38]: Den beskrivelsen som det refereres til i Nordlys, tar jeg til etterretning, og jeg fortsetter arbeidet for å sikre norsk eksport av fisk, som er Norges nest største eksportnæring, best mulig markedsadgang. Markedsadgangen er klart et myndighetsansvar. Men jeg understreker igjen at vi har strengere fôrkvote i år enn vi har hatt tidligere år, og næringen har ikke bare vært tilfreds med det heller. De nye konsesjonene som er tildelt, vil ikke være i produksjon og tilføre fisk på markedet før om ett–to år, så de har ikke påvirket denne situasjonen. Hovedproblemet for norsk laks på EU-markedet er at skotske og irske produsenter – dvs. deler av skotsk industri, og altså bare en liten del av industrien – ser på dette som en trussel. Samtidig er både forbrukerne og bearbeidingsindustrien i EU opptatt av å få norsk laks. Det er nettopp det som har påvirket at vi har fått gjennomslag så langt som vi har fått. Det er tydelige signaler fra Regjeringen på dette området. Det skjønner jeg at også næringen har oppfattet.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) [10:49:55]: Jeg skal være enig i at det er et problem for Norge at det skotske og irske miljøet er så ivrig etter å prøve å begrense norsk laks til markedet. Men vi må også ta innover oss at det er Norges ansvar at vi har en næring som utvikler seg stabilt og balansert, og som også har et realistisk forhold til markedet. Det har vi lært oss på andre områder, innenfor gass og olje. Det bør vi også lære oss når det gjelder oppdrettsfisken. Det det er spørsmål om her i dag, er om statsråden mener at det er gjort nok på det området.

Jeg hører at statsråden sier her i dag at vi nå har strammet inn fôrkvotene, og at det implisitt skulle være et virkemiddel som har balansert næringen. Spørsmålet er om denne regjeringen vil fortsette med fôrkvoter etter 2004, altså at en ser det som et tjenlig virkemiddel for å prøve å stabilisere næringen også i årene framover, og om man også er villig til å vurdere andre tiltak, som å slutte med frisleppet av konsesjoner og muligens vurdere innføring av PO-er.

Statsråd Svein Ludvigsen [10:51:05]: Vi har varslet at vi vil vurdere ethvert forslag fra næringen seriøst, også dette med PO. Næringen har vel ikke en helt klar oppfatning av hvordan de ønsker at et slikt PO skal innrettes, men det er et arbeid vi har satt i gang etter at næringen bad oss om det for et par måneders tid siden.

Når det gjelder fôrkvotene, er det et faktum at årets kvoter er strengere, strammere enn de har vært de seinere årene. Det ble innført allerede i fjor før safeguard-saken ble reist. Vi har varslet at vi ønsker å avvikle det fra nyttår og innføre et nytt system som vi også har varslet vil kunne være like stramt som fôrkvotene, men som vil gjøre det enklere å utøve kontroll, og det vil være større muligheter til å utnytte bærekraften i de enkelte anleggene. Så ut fra miljøhensyn mener vi at det såkalte MTB-systemet er bedre enn fôrkvotene. Men i det arbeidet som nå pågår, vurderer vi alle sider sammen med næringen.

Presidenten: Steinar Bastesen – til oppfølgingsspørsmål.

Steinar Bastesen (Kp) [10:52:21]: Fiskeriministeren har gjort en utmerket jobb når det gjelder å unngå straffetoll. Men når det gjelder hans hjertesukk om at han hadde sluppet det hvis vi hadde vært medlem av EU, er jeg ikke enig med ham, for som fiskeriministeren utmerket godt vet, er det utkastpåbud i EU, men det er ilandføringspåbud i Norge. Så vi har det motsatte regimet. Nå vil jeg spørre fiskeriministeren: Hva gjør han for at EU skal oppfylle EØS-avtalen? Fisk er jo fritatt i EØS-avtalen, og det skulle ikke vært pålagt toll i forhold til laksenæringen i det hele tatt, for ifølge EØS-avtalen skulle ikke fiskevarer, ferskfisk, bli pålagt toll. Hva gjør Fiskeridepartementet for at EU skal opprettholde EØS-avtalen?

Statsråd Svein Ludvigsen [10:53:17]: Det kan nok være mange synspunkter som kan framføres i forhold til et norsk EU-medlemskap, men det kan ikke herske tvil om at når det gjelder de problemene som laksenæringen har hatt på EU-markedet, både i forhold til den forrige laksesaken og i forhold til safeguard-saken, som nå løper, hadde et medlemskap forhindret det. Hvis Norge hadde vært medlem av EU, ville det ikke ha vært mulig for skotske eller andre oppdrettere å kreve at kommisjonen skulle iverksette tiltak overfor norsk laks. Det kan det ikke herske tvil om, og næringen – ja ikke bare næringen, men også organisasjonen «Kysten inn i EU» – er helt tydelig på at når det gjelder oppdrettsnæringen og laks, ville vi hatt stabile rammevilkår for laksenæringen, som hadde betydd flere norske arbeidsplasser. Det er jo et tankekors at i Danmark er det flere som jobber med bearbeiding av norsk laks, enn det er i Norge. Så vi er altså i den situasjon at vi eksporterer verdiskaping. Vi eksporterer arbeidsplasser når det gjelder denne delen av næringen, og det er denne delen av næringen jeg svarer for nå.

Presidenten: Da går vi videre til neste og siste hovedspørsmål i dagens muntlige spørretime.

Bendiks H. Arnesen (A) [10:54:33]: Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren.

I Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett er det store kutt på Fiskeridepartementets område. Kuttene vil etter min mening ramme hardt. Det mest dramatiske forslaget er imidlertid å si opp hovedavtalen for fiskerinæringen, altså stryke hele fiskeriavtalen, en avtale som ble inngått for ca. 40 år siden, og som har meget stor betydning for livet ved kysten. Føler statsråden seg vel med å foreta en så drastisk omlegging for næring og lokalsamfunn bare gjennom et forslag i et kapittel i revidert nasjonalbudsjett? Burde ikke en så stor omlegging ha kommet som egen sak til Stortinget når man ønsker å fremme det?

Statsråd Svein Ludvigsen [10:55:27]: Regjeringen har lagt fram revidert nasjonalbudsjett og som en del av det også oppsigelsen av hovedavtalen. Jeg finner det vel ikke riktig at vi skal ta den debatten her og nå. Men jeg understreker at vi har gjort dette ut fra erkjennelsen av at næringen nå er subsidiefri, og at de ordninger som vi måtte ønske å videreføre, med fordel kan legges inn i statsbudsjettet. På den måten får Stortinget en reell innflytelse over de distriktspolitiske eller sosiale virkemidler som hovedavtalen har innbefattet. Så kunne vi jo sist år konstatere at hovedavtalen ble vedtatt i Stortinget –50 mill. kr. Bruddet kom da kravet fra Fiskarlaget var på 200 mill. kr. En annen side ved det er at man må kunne drøfte om Fiskarlaget med den organisasjonsprosent det har av fiskere, alene er det som skal tale denne delen av næringens sak. Men dette er en sak som ligger til behandling i Stortinget. Der vil nok Stortinget vite å gjøre sine vedtak i løpet av våren.

Bendiks H. Arnesen (A) [10:56:39]: Det er jo kjent at Stortinget har gitt fiskerinæringen en spesiell rolle i næringspolitikken, og også i distriktspolitikken, og de viktigste målene fiskeripolitisk kan etter min mening bare nås gjennom statlig deltakelse og engasjement. Da er det et spørsmål fra min side: Hvorfor vil statsråden melde staten ut av denne viktige oppgaven og legge hindringer i veien for at næringen skal få forhandle om disse viktige spørsmålene? Det er jo de som har kunnskapen om dette. Det er jo de som vet hvor skoen trykker. Hvorfor er det så maktpåliggende for statsråden å kutte en avtale som har ligget der i 40 år og har fungert godt?

Statsråd Svein Ludvigsen [10:57:32]: Vi kan nok diskutere hvor godt den har fungert, når kravet var 200 mill. kr og Stortinget vedtar 50 mill. kr. Dernest, når man gjør et poeng av de distriktspolitiske virkemidlene, er bl.a. dette med struktur, som var innbefattet der, et forhold som Stortinget kommer til å fatte vedtak om hvert år, fordi det er avgiftsfinansiert. Vi behandlet i går sjøpattedyrmeldingen, og Stortinget gjorde det i den forbindelse helt klart at man ønsket å videreføre, i et omfang, støtten til selfangst. Føringstilskudd er en del av avtalen som vi har prioritert. Det er slike ordninger som Stortinget nå kan få mulighet til å påvirke på en helt annen måte enn ved å vedta en avtale når det er blitt, slik som for 2004, brudd i forhandlingene. Jeg tror at det både for næringen og for storting og regjering vil være et ryddigere forhold at dette blir behandlet på vanlig måte, og at næringen ikke lenger trenger å ha støtteavtalen, som lett blir oppfattet som en subsidiering av næringen.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Odd Roger Enoksen.

Odd Roger Enoksen (Sp) [10:58:53]: Jeg må innrømme at det kunne være fristende å gå tilbake til forrige runde og fôrkvoter, men jeg skal la det være og holde meg til fiskeriavtalen denne gangen. Er det slik at statsråden mener at om Stortinget over statsbudsjettet bevilger støtte til føringstilskudd, minstelott og den type ting, har det et mindre element av subsidiering i seg enn om det skjer i form av en framforhandlet avtale hvor fiskerinæringen påtar seg en del samfunnsoppgaver, som f.eks. å opprettholde de små fiskemottakene langs kysten, noe som føringstilskuddet medvirker til?

Statsråd Svein Ludvigsen [10:59:29]: Jeg bare korrigerer representanten Enoksen på at det var ingen framforhandlet avtale. Det var et brudd, hvor det var et gap fra 50 mill. kr til 200 mill. kr. Regjeringen kommer tilbake til de enkelte elementer, om vi ønsker å fremme forslag, og Stortinget står, som jeg sier, selvfølgelig fritt til å gjøre de vedtak det måtte ønske.

Presidenten: Åsa Elvik – til oppfølgingsspørsmål.

Åsa Elvik (SV) [11:00:06]: Eg trur at grunnen til at reaksjonane på Regjeringa sitt forslag i revidert er så sterke, er at ein i næringa har lita tiltru til at ein fiskeriminister som har gjort det til eit retorisk viktig poeng at fiskeria skal bli meir butikk og mindre politikk, vil vidareføre desse viktige ordningane: føringstilskottet, lineegningstilskottet og garantilotten. Og eg trur reaksjonane er så sterke fordi dette kjem i nokre bisetningar i revidert budsjett, der ein attpåtil argumenterer med at sidan avtalen er så liten, er det ikkje nokon vits i å vidareføre han. Ein avviklar også garantilotten så å seie med umiddelbar verknad. Eg trur at det er grunnane til at reaksjonane er så sterke.

Vi kunne godt ha vore med og sett på avtaleregimet i forhold til kven som skal forhandle og den type ting, men å gjere det med eit pennestrøk i samband med revidert budsjett, synest eg rett og slett er litt respektlaust i forhold til næringa.

Statsråd Svein Ludvigsen [11:01:09]: Jeg vil ta avstand fra at dette skulle være gjort med et pennestrøk. Regjeringen har lagt fram et forslag som Stortinget skal behandle i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, og det er både en seriøs og skikkelig måte å legge saken fram for Stortinget på. Jeg registrerer også at representanten Elvik ikke har fått med seg at lineegningstilskuddet allerede er avviklet, så det berøres ikke av dette.

Så er det slik at det ikke er sterke reaksjoner, som det framstilles her, mot at vi har foreslått dette. Jeg synes faktisk at representanten Elvik, og andre stortingsrepresentanter også, burde være glade for at vi har utviklet denne næringen så langt at det ikke lenger er behov for subsidier. Næringen er blitt subsidiefri, avtalen er oppfylt, og man burde gripe muligheten som ligger i at næringen skal behandles på samme måte som alle andre næringer, enten det gjelder distriktspolitiske virkemidler eller andre virkemidler som storting og regjering ønsker å bruke, og det bør legges inn i det ordinære statsbudsjettet.

Presidenten: Steinar Bastesen – til oppfølgingsspørsmål.

Steinar Bastesen (Kp) [11:02:19]: Fiskeriministeren sier at reaksjonene ikke er sterke. Han har ikke lest Fiskeribladet fra fredag. Der er reaksjonene veldig sterke på at fiskeriavtalen er oppsagt. Regjeringen burde heller lagt fram en melding for Stortinget om fiskerienes betydning for bosettingen og for fortjenesten for kystbefolkningen generelt. Men mantraet Regjeringen, og spesielt Høyre, har, er jo at det skal være lønnsomt. Jeg er enig i det, men lønnsomt for hvem? Er det de som går på havet, og de som bor i bygdene, det skal være lønnsomt for, eller er det de som sitter på Aker brygge og svinger store glass og sier at det er fiskeren «min» som er ute og fisker i dag. Er det dem fiskeriministeren og Høyre vil at det skal være lønnsomt for?

Statsråd Svein Ludvigsen [11:03:25]: Det er ingen tvil om at fiskeriavtalen først og fremst har vært innrettet mot at fiskerne skulle nyte godt av den, så det å bringe inn andre grupper er høyst usaklig.

Dernest er det en lønnsom næring, og det synes jeg vi skulle være glade for at vi er i ferd med å oppnå på område etter område. Det som rapporteres langs kysten – og jeg beveger meg ganske mye langs kysten og bor i et fiskevær – er at lønnsomheten øker, og at det er positivt.

Så er det slik at det etterlyses en melding. Stortinget skal få en melding om de marine næringer og rammevilkårene og mulighetene som er der, våren 2005. Det har vi varslet Stortinget om, så det kommer.

Presidenten: Aud Gaundal – til siste oppfølgingsspørsmål.

Aud Gaundal (A) [11:04:16]: Det er ingen tvil om at dette er fiskeripolitikk, men det er i aller høyeste grad distriktspolitikk. Og mye av avtalens innhold og ordninger er jo nettopp innrettet mot å skape aktivitet langs kysten. Da blir spørsmålet: Når disse ordningene nå faller bort, på hvilken måte har fiskeriministeren tenkt å erstatte disse, slik at distriktene ikke tappes enda mer? Eller er det slik at fiskeripolitikken ikke skal være med og skape aktivitet og bosetting langs kysten? Det er den delen jeg på en måte føler at vi i revidert budsjett ikke har noen mulighet til å se helheten i.

Statsråd Svein Ludvigsen [11:04:58]: Nå skal man ikke overdrive betydningen av fiskeriavtalen, som var på 50 mill. kr for dette året, i en distriktspolitisk sammenheng. I så måte vil vi måtte bruke sterkere virkemidler i distriktspolitikken enn det.

Mesteparten av dette var knyttet til subsidiering av selfangst, for å holde den i gang, det var knyttet til garantilott, og det var knyttet til føringstilskudd. Regjeringen vil i budsjettet for 2005, som skal legges fram til høsten, vurdere hvilken av disse eller andre tiltak av distriktspolitisk karakter knyttet til fiskerinæringen som skal videreføres. Det skal Stortinget få ta stilling til i den ordinære budsjettproposisjonen, og så vil fiskerne, og andre som måtte være interessert, kunne påvirke Stortinget i den sammenhengen. Det synes jeg faktisk er en bedre og ryddigere situasjon enn at vi har en avtale. Jeg viser også til at bruddet kom på 200 mill. kr på kravet, mens Stortinget vedtok 50 mill. kr. I en slik situasjon er det ikke mange muligheter for næringen til å påvirke Stortinget. Så dette synes jeg faktisk er et positivt håndslag til næringen.

Presidenten: Da er tiden for den muntlige spørretimen omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.