Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ann Helen Rui (A) [10:04:22]: (ordfører for saken): Aller først vil jeg understreke at det her i Norge er en grunnleggende menneskerett selv å kunne velge om en vil gifte seg, og hvem en vil gifte seg med.

La meg understreke at det er forbudt å tvangsbortgifte noen i Norge. Saken vi behandler nå, er om de som står i fare for å bli tvangsbortgiftet, eller som er blitt tvangsbortgiftet, skal få gratis hjelp av en bistandsadvokat. Dette problemet gjelder både jenter og gutter, og det dreier seg som oftest om svært unge mennesker. Slike saker er svært problematiske, da det å hevde sin rett til ikke å bli tvangsgiftet kan føre til brudd for alltid, eller iallfall i perioder, med egen familie her i landet og i foreldrenes hjemland. Komiteen er samlet om at disse unges rettssikkerhet må styrkes.

Justisdepartementet viser til at de i juni vil sette ned et utvalg som skal utrede fornærmedes stilling i straffeprosessen. Dette utvalget vil bli bedt om å foreslå tiltak som kan styrke fornærmedes stilling. En samlet komite ber departementet om også å vurdere hvordan straffeprosessloven kan endres slik at flere får rett til bistandsadvokat – unge som er i ferd med å bli tvangsbortgiftet, men også nordmenn som utsettes for grov kriminalitet i utlandet.

I Dagbladets nettutgave 24. mai i år kunne vi lese at Røde Kors’ informasjonstelefon om tvangsekteskap i mai har hatt økt pågang fra jenter og gutter som frykter at deres foreldre tar dem med til hjemlandet for å gifte dem bort nå i sommerferien. Vi har også gjennom flere år sett at spesielt i Oslo-skolene har barn og ungdom blitt borte fra lovpålagt skolegang, spesielt etter ferier.

Saken er dermed svært aktuell, og et lovverk bør på plass så raskt som mulig. En samlet justiskomite har derfor lagt fram et Dokument nr. 8-forslag til Odelstinget om å endre straffeprosessloven § 107 a allerede nå. Dette forslaget tar vi sikte på å få debattert og vedtatt i Odelstinget og Lagtinget før vi tar sommerferie, og vi ønsker at det som blir vedtatt, får øyeblikkelig virkning – hvis vi får det vedtatt slik som vi vil.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [10:06:54]: Vi skal ikke ha noen lang debatt om dette. Vi er enige om at det er viktig å sørge for bistandsadvokat.

Det som jeg har lyst til å ta opp, er at Oslo Krisesenter ikke har nok penger til å videreføre tilbudet til jenter som har vært utsatt for tvangsekteskap. Jeg vil utfordre salen til ikke å la det skje! Hvis vi som et samlet storting aksepterer at det ikke fins noen hjelpetiltak etter at ungdommer har brutt med familiene sine, og etter at vi har anbefalt dem å bryte, er ikke det annet enn et svik.

SV kommer til å ta dette opp i forbindelse med revidert, og det er nesten så jeg forventer at det får tilslutning, slik at vi kan sikre disse ungdommene den hjelpen som de har krav på. Det går ikke an at vi ikke foretar oss noe, når alle partier – siden Fadime-saken, og også lenge før det – har sagt klart fra at tvangsekteskap er helt uakseptabelt, og at dette samfunnet stiller opp med den hjelpen som ungdommene trenger, og vi har anbefalt dem å bryte med familien, med nettverk, med venner – ofte alt de har av trygge rammer i Norge. For noen av dem er dette til og med et samfunn som er helt ukjent, og hvor de ikke har noen som helst hjelp eller bekjente å ty til for å få en trygghet i hverdagen. Dette er folk som er i ytterste nød. Skal vi sitte stille og ikke foreta oss noe, når det tiltaket som kan tilby dem den nødvendige hjelp og beskyttelse, står i fare for å bli nedlagt? Det mener jeg er så skammelig at jeg nå tok ordet i forbindelse med det, til tross for at det ikke er nøyaktig det vi nå diskuterer – det er egentlig ordningen med bistandsadvokat. Men dette henger sammen. Vi kan ikke la dette skje, og jeg forventer at også de andre partiene på Stortinget tar affære i denne saken.

Statsråd Odd Einar Dørum [10:09:18]: Det kan være svært god grunn til å gjøre slik som komiteen sier, og gjøre det man også vil følge opp, nemlig å gi ofre for tvangsekteskap uttrykkelig rett til bistandsadvokat. Etter gjeldende rett har fornærmede rett til advokat i slike saker bare hvis det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på legeme eller helbred og det anses å være behov for advokat.

Det er også rett, som komiteen sier, at det f.eks. kan oppstå spørsmål om når i ekteskapsprosessen retten til bistandsadvokat skal inntre. Jeg er enig med komiteen i at utvalget som skal vurdere den fornærmedes stilling i straffeprosessen, herunder bistandsadvokatordningen, bes om å klargjøre retten til bistandsadvokat i saker om tvangsekteskap.

Når det gjelder den konkrete løsningen som saksordføreren nå skisserte, synes jeg saklig sett at det er et greit og godt uttrykk for det som kan gjøres akkurat nå.

Så vil jeg tilføye at jeg er kjent med at ikke alle land har samme ordninger for advokatbistand som Norge, og som jeg har uttalt i denne sal tidligere, kan utgifter til rettshjelp i utlandet dekkes etter en konkret vurdering. Som jeg også har påpekt, bygger den norske ordningen med bistandsadvokat på at advokaten har en rett til å delta i rettsforhandlingene og slik sett har en prosessuell rolle. I noen land finnes det ikke bistandsadvokatordning. Det er derfor ikke gitt at en bistandsadvokat fra den norske stat kan opptre på samme måte som i Norge. Jeg har allikevel forståelse for at det kan være en ekstra belastning å bli offer for et grovt lovbrudd i utlandet. Jeg vil derfor be utvalget som skal vurdere den fornærmedes rettsstilling, vurdere om den norske bistandsadvokatordningen også bør omfatte enkelte saker der nordmenn blir utsatt for grove lovbrudd i utlandet.

Til slutt: Når det gjelder det temaet representanten Thorkildsen tok opp, er jeg personlig utelukkende kjent med det gjennom media. Men fordi jeg i sin tid faktisk var med på et spleiselag ved etableringen av denne ordningen, har jeg tatt et selvstendig initiativ for å undersøke hva som er situasjonen, og hva som kan gjøres for å rette opp det som er situasjonen i den saken, altså med andre ord det bokollektivet som har eksistert i tilknytning til Oslo Krisesenter. Jeg synes det er riktig å gi denne saksopplysningen i Stortinget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.