Berit Brørby (A) [14:36:16]: (ordfører for saken): Jeg skal ta henstillingen om å gjøre dette kort, men noe er jeg nødt til å si.

Forslaget fra representanten Carl I. Hagen er identisk med det grunnlovsforslaget som ble behandlet i forrige periode, men begrunnelsen er noe endret. I begrunnelsen for forslaget heter det:

«Fra tid til annen dukker det opp en debatt om hvorvidt opparbeidede rettigheter i folketrygdsystemet egentlig er til å stole på eller om Stortinget kan endre folketrygdloven slik at verdien av opptjente folketrygdpoeng blir redusert eller ytelsene på andre måter kan reduseres.»

Etter en gjennomgang av høyesterettsdommer på feltet synes det avgjørende om en lovendring framtrer som en klart urimelig eller urettferdig tilbakevirkning. Stortingets økonomiske handlefrihet og behovet for å kunne foreta omprioriteringer innenfor trygdesystemet tillegges også vekt i Høyesterett.

Pensjonskommisjonen drøfter spørsmål om vern av opptjente rettigheter i Kap. 13.3. Kommisjonen understreker at det kan dreie seg om å beholde allerede tilståtte ytelser uendret, og å få de ytelser som allerede er opptjent. Men alle sider ved dette skal vi debattere i en helhet når et nytt pensjonssystem skal formes.

Etter flertallets vurdering er opparbeidede trygde- og pensjonsrettigheter ikke noen entydig størrelse. Dersom man skal gå inn for en grunnlovfesting av rettigheter på dette feltet, bør man foreta en presisering av hvilke rettskrav Grunnloven skal beskytte. Noen slik avgrensning ligger ikke inne i det foreliggende forslag fra representanten Hagen. Avgjørende i forhold til grunnlovsvernet er om en lovendring framtrer som klart urimelig eller har urettferdig tilbakevirkning. Vurderingen av dette vil være skjønnsmessig og endre seg over tid. Pensjonskommisjonen har reist en rekke problemstillinger i den forbindelse, og det vil være naturlig at Stortinget gir noen føringer om forståelsen av rettighetsvernet i den forbindelse.

Derfor: Forslaget til ny § 110 e i Grunnloven, om grunnlovsikring av opparbeidede trygde- og pensjonsrettigheter, anbefaler flertallet i komiteen at ikke bifalles.

Spørsmålet om hva slags vern opptjente rettigheter i en reformert og modernisert folketrygd skal ha for framtidige endringer, bør vurderes i forbindelse med behandlingen av Pensjonskommisjonens innstilling.

Carl I. Hagen (FrP) [14:39:18]: Den klareste føring Stortinget eventuelt kunne gi til Høyesterett om betydningen av ikke å kunne gjøre negative endringer i opparbeidede pensjons- og trygderettigheter, ville selvsagt være nettopp en grunnlovsbestemmelse.

Da Høyesterett for en del år siden behandlet to saker hvor dette var en relevant problemstilling, fattet de noen beslutninger, og det var klart at begrepene «urettferdig» og «urimelig» var noe som ble tillagt vekt. Jeg tror en grunnlovsendring ville gitt det resultat at Høyesterett i langt sterkere grad ikke ville sagt at hvis nedgangen i pensjonen man får, ikke er urimelig, så aksepteres det. Da tror jeg Høyesterett mer ville sagt: Vel, på grunn av grunnlovsvedtaket kan det ikke aksepteres noen nedgang i pensjonen som følge av lovvedtak med simpelt flertall i Stortinget.

Etter at folketrygden ble bygd ut og pensjonslovene kom, er det fra stortingsflertallets side flere ganger gjort vedtak som har virket negativt for pensjonene. Det vi har ønsket med dette forslaget, er å prøve å bidra til å gjøre dette vanskeligere å gjennomføre i praksis, slik at tryggheten blir noe større. Det er klart at for Høyesterett, som til slutt måtte ta stilling til alle eventuelle tvister, ville en slik grunnlovsbestemmelse bli tillagt vekt i den aktuelle sak.

Det vi altså har forsøkt å bidra til med dette forslaget når det gjelder den offentlige pensjon, er i sterkere grad å gjøre det som man kan gjøre med ordinære pensjonsavtaler i private forsikringsselskaper. Hvis det der oppstår tvister, og hvis man som pensjonsrettighetshaver mener at selskapet ikke følger opp på en korrekt måte i henhold til en polise, så kan man faktisk gå til rettssak for å få domstolene til å avgjøre det. Det er det som har vært vanskelig når det gjelder den offentlige pensjonsordning. Den kan ensidig endres av selskapet, som altså er Stortinget, staten og Regjeringen, uten at man har det vern i domstolene for sine rettigheter som man har i private forsikringsselskaper. Vi har ønsket å prøve å styrke de juridiske rettighetene til pensjonistene med dette forslag. Jeg er ikke i tvil om at hvis dette hadde blitt vedtatt, så ville det styrke rettighetstenkningen. Høyesterett ville tillagt den grunnlovsbestemmelsen vekt i en aktuell sak, slik som Høyesterett må tillegge grunnlovsbestemmelser vekt og fortolkninger i alle andre saker hvor grunnlovsbestemmelser blir påberopt av en part.

På denne bakgrunn tillater jeg meg å ta opp Fremskrittspartiets forslag slik det fremkommer i innstillingen.

Presidenten: Representanten Carl I. Hagen har tatt opp det forslag han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 5.