Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet og Høyre 15 minutter hver, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti 10 minutter hver og Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Foreløpig er ikke den angjeldende statsråd kommet på plass, men presidenten foreslår likevel at vi starter dagens debatt, og så kommer hun vel etter hvert. – Det anses vedtatt.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:04:53]:(ordfører for saken): Saken vi i dag har til behandling, har sin bakgrunn i merknader og forslag som fremkom under Stortingets budsjettbehandling.

I forbindelse med budsjettbehandlingen fremmet et flertall, alle unntatt regjeringspartiene, et forslag om at Regjeringen innen 1. mars 2004 skulle legge frem for Stortinget en egen sak om vurdering av de økonomiske rammebetingelser for norsk filmpolitikk. Det ble fokusert på at man ønsket å utløse størst mulig grad av privat risikokapital, at billettstøtteordningen skulle videreføres, og at man skulle gjennomgå skatte- og momsregimet.

Meldingen som ble fremlagt, svarer i liten grad til det oppdraget som stortingsflertallet gav. Så har også kulturministeren gitt uttrykk for at hun i liten grad ønsket å fremlegge en stortingsmelding på så kort tid. Hun har også omtalt sin egen melding som en tynn flis. Dette er et synspunkt som jeg som saksordfører deler.

Under behandlingen av disse økonomiske rammebetingelsene for norsk kino- og filmbransje har man sett klart at bransjen har stått svært samlet i sine synspunkter. Både produsenter, regissører, skuespillere osv. synes å være enige om at man ønsker mest mulig forutsigbarhet i støtteordningene, at man ønsker 6 pst. mva., og at man ønsker etableringer og incentivordninger for å trekke utenlandske produksjoner og langsiktige investorer til bransjen.

Når det gjelder produksjonsstøtte og billettstøtteordninger, registrerer flertallet at det er en konstruktiv dialog på området, og uttrykker håp om at man skal komme frem til omforente løsninger. Det er flertallets syn at ordningene som eksisterer, ikke skal endres nevneverdig, fordi ordningene i all hovedsak ser ut til å gi de effekter som er forutsatt.

Flertallet forholder seg til at støtteordningene skal evalueres etter fem år, slik det ble slått fast i vedtaket i statsbudsjettet i 2001. For Fremskrittspartiets del åpner vi imidlertid for at i den grad det skal være aktuelt å endre dagens ordninger før denne perioden er omme, bør det skje ved å flytte midler fra konsulentvurdert til markedsvurdert støtte.

Det er for øvrig et mindretall i komiteen som i innstillingen går inn for at man skal opprette to separate budsjettposter for billettstøtte og filmproduksjon på statsbudsjettet og gjøre billettstøtten til en overslagsbevilgning. Fremskrittspartiet er ikke med i dette mindretallet.

Når det gjelder stortingsflertallets ønske om en vurdering av merverdiavgiftssatser og skatteregler, er dette i liten grad besvart i meldingen. Flertallet merker seg at Regjeringen ikke ønsker å gå inn for et eget merverdiavgiftsreglement for film- og kinobransjen. Verken bransjen eller flertallet er enig i dette.

Fra SVs, Senterpartiets og Fremskrittspartiets side mener vi at det bør kunne innføres en 6 pst. mva. for kino- og filmbransjen med virkning fra 1. januar 2005. Vi har merket oss at Arbeiderpartiet ønsker at dette skal innføres noe tidligere, fra 1. november 2004. Jeg håper imidlertid at Arbeiderpartiet vil gi sin subsidiære støtte til en innføring fra 1. januar.

Ordningen med at man i dag ikke er innenfor momssystemet, innebærer mye ekstraarbeid innen film og kino fordi sekundærmarkedet har momsplikt. Den praktiske konsekvensen er at man får fradrag på moms bare for en del av utgiftene som man har. Det er også riktig å trekke paralleller til NRK, som har fått 6 pst. moms, som gir betydelig fradrag for inngående avgift. Det vil derfor være fornuftig å innføre en generell 6 pst. momssats for film- og kinobransjen.

Etter hva vi har erfart, mener bransjen å ha beregnet seg frem til at dette vil være et løft på ca. 40 mill. kr for bransjen sett under ett. Det må imidlertid presiseres at for enkelte av de kommunale kinoer, de som ikke er innenfor det momssystemet man har pr. i dag, kan det ha marginale negative konsekvenser. Senterpartiet og SV ber sammen med Fremskrittspartiet om en evaluering av dette etter minimum tre år. I praksis kan denne evalueringen gjerne falle sammen med evalueringen av billettstøtte- og produksjonsstøtteordningen.

Når det gjelder incentivordninger, har flertallet merket seg at stortingsmeldingen i liten grad drøfter dette. Flertallet mener at det vil være riktig å innføre incentivordninger som kan trekke produksjon av utenlandsk film til Norge. Dette gjøres i svært mange andre land, og Norge kommer kjapt i bakleksa om man ikke innfører slike incentivordninger.

Om vi kan klare å trekke utenlandske produksjoner til Norge, vil det ha flere positive effekter. Det vil selvfølgelig være svært viktig for norske filmskapere å etablere kontakter med utenlandske produksjonsmiljøer, og i tillegg vil vi gjennom slike produksjoner få tilegnet oss knowhow som vil kunne løfte bransjen i Norge. Et annet forhold er selvfølgelig at utenlandske produksjoner i Norge vil gi en omsetning både i norsk bransje og i de enkelte lokalmiljøer hvor produksjonene vil være.

Om vi skulle få det til slik at vi blir produksjonsland for en stor internasjonal produksjon, vil dette kunne få positive reklameeffekter for Norge også innen handel og turisme. Det vises her til New Zealands effekter av «Ringenes Herre»-produksjonen og til at en rekke andre land har hatt mindre produksjoner de har fått gode reklameeffekter av. Det er derfor med stor glede jeg konstaterer at et flertall i komiteen ber Regjeringen legge frem en gjennomgang av ulike tiltak som kan bidra til flere utenlandske produksjoner i Norge, og viser til både refusjonsordninger, skattefordeler og skattekreditter.

Det er viktig at dette ikke er en sak som legges nederst i en skuff. Det er derfor viktig at vi får dette til behandling i inneværende stortingsperiode.

For øvrig vil jeg vise til innstillingen fra komiteen, som også omhandler noen merknader om regionale filmfond og om reklame.

Med dette tar jeg opp de mindretallsforslag som Fremskrittspartiet er med på i innstillingen.

Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har tatt opp de forslag han refererte til.

Torny Pedersen (A) [10:12:03]: Med filmer som «The Beautiful Country», «Salmer fra kjøkkenet», «Bare Bea», «Buddy» og mange andre har norsk film satt rekord både i antall og publikumsoppslutning. Det er filmer i forskjellige sjangre. Noen er for et bredt publikum, andre for en mindre målgruppe, men like viktige er de. Et stort miljø skal til for å lage film: skuespillere, produsenter, regissører og filmarbeidere, for å nevne noen. Film er et godt eksempel på samspill og lagånd. Men norsk film er også noe mer. Det er en viktig uttrykksform for norsk språk, kultur og formidling av verdier. Norsk film er viktig, ikke minst siden det er så mange amerikanske Hollywood-produksjoner på kino.

Dette er noe av bakteppet for den saken vi skal behandle i dag. Hovedspørsmålet blir: Hvordan skal vi opprettholde og videreutvikle produksjonen og suksessen norsk film har hatt? Det er derfor vi i budsjettet for 2004 foreslo at man må smi mens jernet er varmt. Vi mente at det var naturlig å foreta en gjennomgang av støttesystemet. Vi ble noe skuffet da svaret kom gjennom St. meld. nr. 25 for 2003-2004, om rammebetingelsene for filmproduksjon. Det kan se ut som om kulturministeren og film ikke passer helt sammen, og da uteblir viljen til satsing. Ikke bare gir ikke meldingen noe større løft, men statsråden har både i statsbudsjettet før jul og nå i revidert budsjett kuttet i støtten til produksjon av norsk film.

Under arbeidet med kulturmeldingen var reaksjonene fra regjeringspartiene på Arbeiderpartiets, SVs og Senterpartiets kulturløft at vi drev populistisk overbudspolitikk, eller at vi sparket inn åpne dører. I merknadene til denne meldingen er ikke regjeringspartiene med på målet om minst 20 langfilmer hvert år og at 25 pst. av kinobesøket skal være på norske filmer. Jeg kan ikke se at dette er uansvarlig overbudspolitikk, med mindre Regjeringen har tenkt å kutte i produksjonsstøtten. På den andre siden kan jeg ikke se at dette er å slå inn åpne dører. Da hadde det vel vært mer betimelig å være med på prioriteringene. Vi fikk heldigvis stoppet forslagene om kutt i filmstøtten. Det var én av mange ting som måtte på plass før Arbeiderpartiet gikk inn i forlik med Regjeringen om revidert nasjonalbudsjett. Og nå står det om spørsmålene om rammevilkårene.

Et av de viktigste tiltakene som ikke var tatt med i meldingen fra Regjeringen, var innføring av merverdiavgift for kino- og filmbransjen. Regjeringen skyver dette framfor seg ved å si at dette skal komme i en senere vurdering. Heldigvis er det et flertall i komiteen, bestående av SV, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, som ønsker en slik innføring. Vi ønsker at satsen skal være på 6 pst. Dette er også kravet fra en samlet bransje, både Norsk film- og TV-produsenters forening, Film&Kino og Norske filmbyråers forening. Innføring av moms har mange fordeler. Momssystemet, slik det fungerer i dag, gjør at det blir mye ekstraarbeid for produsentene, som må skille mellom inntekter fra kinoen og sekundærmarkedene, som f.eks. salg og utleie av VHS og DVD. I dagens system er det kun fradrag for inngående avgift til bruk i den avgiftspliktige delen. Dette er komplisert og har også vært gjenstand for rettslig vurdering. Nå får vi ryddet opp i dette én gang for alle. Videre er det slik at for kinoene nå vil det være like fradragsmuligheter uavhengig av eieform. For kinoer som f.eks. er AS, vil det nå bli muligheter for fradrag for moms i drift og investeringer. Dette er forbedringer som vil virke positivt. Et annet viktig moment er at NRK har 6 pst. moms, med fullt fradrag.

Men det aller viktigste er at dette vil gi spillefilmprodusentene bedre økonomi. Vi har bedt departementet regne dette ut, men det kunne de dessverre ikke gjøre. De viser til den utregningen PricewaterhouseCoopers har gjort for bransjen, basert på 2002-tall. Her går det fram at produsentene vil spare 19,2 mill. kr. Dette vil bidra til flere filmer og økt produksjon. For staten er det beregnet at det vil bli en reduksjon i avgiften på ca. 16 mill. kr. Dette er ikke mye, og det er vanskelig å forstå regjeringspartienes motvilje mot dette.

Så til diskusjonen om tidspunkt for innføringen. Fra Arbeiderpartiets side ønsker vi å sette i gang så raskt som mulig. Derfor foreslår vi at det innføres moms fra 1. november i år. Fordelene ved det er flere. Det gir ikke bokført tap av avgift for staten, og det følger momsinnberetningsperiodene. Vi vil da også være sikre på at det blir gjennomført, og at det ikke under noen omstendighet kan utsettes av Regjeringen. Vi hadde håpet at de andre partiene som er for moms, ville være med på dette, men det ville de altså ikke. Vi vil subsidiært stemme for SV, Senterpartiet og Fremskrittspartiets forslag nr. 1 og også for deres forslag nr. 2, og forventer at dette følges opp i departementet. Vi føler at dette er en sjanseseilas, og nå må det bli gjennomført, iallfall fra 1. januar 2005.

Når det gjelder ordninger for støtte, ønsker vi ikke å endre disse nevneverdig. Ved innføringen ble det lagt til grunn at disse skulle få lov til å fungere ut denne perioden. Vi støtter imidlertid Regjeringens forslag om at inntekter fra sekundærmarkedene skal regnes inn når taket for billettstøtte settes, men vi vil ikke at billettstøtten skal omfattes av tilbakebetalingsordningene. Billettstøtten har fungert godt, og den fungerer godt som stimuli for produksjon av filmer med stort publikumspotensial og for barnefilmer. Regjeringen har i meldingen foreslått å endre tilbakebetalingsordningene for støtte. Det går vi imot.

I den framlagte meldingen drøftes det i liten grad incentivordninger for å trekke til seg produksjon av utenlandsk film. Det finnes svært mange ulike ordninger fra land til land. På et seminar Arbeiderpartiet arrangerte om temaet, kom det fram at New Zealand hadde en statsråd som hele tiden fulgte opp «Ringenes Herre»-produksjonen. Vi er ikke kommet så langt i Norge ennå, og når jeg tenker meg litt om, er jeg forresten glad for at «Bare Bea»-filmen ikke ble fulgt opp av en egen statsråd fra Kristelig Folkeparti – da ville det kanskje bare blitt en kortfilm. Poenget er imidlertid at filmproduksjon er en stor industri mange steder i verden, som gir både arbeidsplasser og inntekter. Det er derfor interessant å få virkemidlene og konsekvensene av dette framlagt for Stortinget før vi tar stilling. Dette har fått flertall i komiteen, men også her er regjeringspartiene imot.

I innstillingen til kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 for 200-2004, er de regionale filmfondene og de ulike filmmiljøer rundt omkring i Norge omtalt. Nå er det Trøndelags og Trondheims tur. Jeg er derfor glad for at regjeringspartiene er med oss når det gjelder omtalen av det regionale initiativet i Trøndelag. Den teknologiske og filmfaglige kompetansen innenfor filmområdet i Trøndelag, og spesielt i Trondheim, er stor. Jeg forventer at Regjeringen følger dette opp og kommer tilbake i statsbudsjettet for 2005 med midler til denne regionale filmsatsingen.

Jeg håper dagens vedtak om innføring av merverdiavgift i kino- og filmbransjen fører til flere gode norske filmer. Jeg gleder meg.

Herved tar jeg opp mindretallsforslagene fra Arbeiderpartiet.

Presidenten: Representanten Torny Pedersen har tatt opp de forslag hun refererte til.

Olemic Thommessen (H) [10:22:36]: Norsk Filmproduksjon er inne i en meget god periode. Vi ser mange nye produksjoner, god publikumsoppslutning og en offensiv filmbransje med vilje til vekst og nyskapning.

Dette er et godt tegn og bekrefter at de omleggingene av støtteordningene som ble gjort i 2001, så langt viser positive resultater. I forbindelse med reformene i 2001 ble det lagt til grunn at disse ordningene skulle evalueres etter fem år.

Det er derfor naturlig å spørre om hvilke forventninger og motiver opposisjonen hadde da den i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2004 tvang fram en hastemelding om filmfinansiering, og det til tross for at kulturministeren allerede i debatten gjorde det klart at det ville være umulig å legge fram en fyllestgjørende melding på så kort tid som det som ble krevd.

På bakgrunn av klare ønsker fra filmbransjen og ut fra de diskusjoner som har vært i Stortinget om film, har det ligget i kortene at moms, EU-tilpasninger og incentivordninger er mulige neste skritt i utviklingen av den norske filmindustrien.

Alt dette er relativt kompliserte felt, der Stortinget burde ha hatt kvalitetssikrede og gjennomarbeidede forslag å ta stilling til. Dette har flertallet i denne sal gjennom korte tidsfrister gjort umulig, og vi har derfor fått en melding som kanskje kan framstå som litt malapropos i forhold til hva det nå hadde vært naturlig å ta fatt på. La oss håpe at vi ved neste korsvei får bedre tid, og at vi kan få gjøre jobben skikkelig.

Med litt forskjellig utgangspunkt synes det å være bred enighet i komiteen om at filmindustrien vil være en naturlig del av den utredningen departementet nå skal gjøre når det gjelder kulturbasert næringsutvikling.

I denne meldingen bør man nærmere vurdere hvilke potensialer Norge har for filmproduksjon på det internasjonale markedet, og eventuelt hvilke virkemidler det vil være naturlig å bruke. Her kommer incentivordninger, så som særlige ordninger i forhold til skatt og avgifter, til å stå sentralt. Høyre er positivt til at vi skal gå inn i dette arbeidet med sikte på å trekke internasjonal film til Norge.

Andre land har positive erfaringer når det gjelder sammenhengene mellom reiseliv og filmproduksjon. Mange av disse er relevante også for Norge. Videre satsing på utbygging av norske filmkommisjoner er i denne sammenheng viktig. Også her er det nødvendig å få til godt samarbeid landsdelene imellom, slik at vi ikke bygger opp byråkrati og får for små enheter med for liten slagkraft

Internasjonalisering gjennom økt satsing på filmproduksjon i Norge vil også styrke et ellers lite, norsk filmmiljø. Koproduksjoner og bruk av norske filmarbeidere vil styrke de faglige nettverkene, og økt volum vil gi bedre kontinuitet i arbeidet med filmproduksjon – kort sagt legge grunnlaget for en mer robust bransje.

Filmen representerer et spennende møte mellom kunst og marked. God film har potensial i seg til å være god forretning, og det må være et viktig mål å legge best mulig til rette for at filmindustrien klarer å trekke til seg privat kapital i tillegg til de offentlige støtteordninger vi ønsker å videreføre. En type aktør som kan bidra i denne retning, er de regionale filmfondene. Her mobiliseres offentlig og privat kapital i regionene med sikte på å bringe produksjoner til lokale miljøer.

Regional filmfinansiering er kjent fra de fleste land i Europa, mens vi i Norge kun har et par spede initiativer som ennå ikke har kommet ordentlig i gang. En viktig årsak til dette er at denne finansieringsformen i henhold til Kulturdepartementet støter an mot EUs konkurranseregler.

Flere steder i Norge ligger det an til regional deltakelse i filmfond så snart formalitetene for dette er klarert. Jeg vil understreke betydningen av at arbeidet med dette forseres, og at vi kan få klarhet i hvilke ordninger som kan aksepteres, og i hvilken grad det er mulig å tilrettelegge de norske fondene slik at de tilfredsstiller ESAs krav.

Filmbransjen har nedlagt et prisverdig arbeid i forhold til å finne fram til en enighet i spørsmålet om innføring av moms.

Høyre mener viktige kulturpolitiske hensyn taler for at vi i framtiden skal ha en størst mulig hjemmeproduksjon av film. Dette tilsier at det legges til rette for ordninger som styrker produksjonsleddet. Innføring av lav momssats, altså 6 pst., som har vært det som har vært omtalt, vil være et godt virkemiddel i denne sammenheng. Høyre støtter således intensjonene som ligger i flertallsforslagene på dette punktet, men vi mener på prinsipielt grunnlag at vi burde hatt kvalitetssikrede tall for hva dette vil koste. Det har vi ikke i dag. Vi hadde derfor ønsket at denne saken kunne ha vært lagt fram til beslutning i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet, der den faktisk hører hjemme.

Arbeiderpartiets iver etter å hasteinnføre dette fra 1. november framstår som en dårlig begrunnet og litt demonstrativ markering. Som sådan står den i stil med hele det kjøret som presset fram meldingen, og det er naturlig å spørre seg om hva som er det viktigste, partimarkeringen eller de gode, samlende og stabile løsninger for filmen i Norge.

Vi regner også med at Regjeringen i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet til høsten vil komme tilbake til de korrigeringer av dagens tilskuddsordninger som signaliseres i meldingen. Høyre støtter i all hovedsak alle disse som der er skissert.

Det er varslet et forslag fra Sosialistisk Venstreparti som lyder som følger:

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 utrede eierskap og drift av Norsk filmstudio AS, på en måte som sikrer driften av det eneste profesjonelle filmstudioet i Norge.»

Der vil jeg minne om behandlingen av dette i forbindelse med siste statsbudsjett, hvor det faktisk ble lagt til grunn at Norsk filmstudio AS skulle selges. Men det ble i merknadene også tatt høyde for at man skulle søke å gjøre dette på en måte som sikret viktige funksjoner for denne institusjonen. Det vil ikke være naturlig for Høyre, og jeg antar heller ikke for regjeringspartiene ellers, å støtte dette forslaget, kort og godt fordi vi har tatt stilling til dette spørsmålet før.

En ny filmsesong står for døren. Ti norske filmer er annonsert å komme tidlig til høsten. Utviklingen etter et stort filmår i 2003 ser altså ut til å fortsette. Dette lover godt for filmen i vårt land. Evnen til å levere god film er til syvende og sist forutsetningen for både offentlige og private investeringer i filmområdet.

Høyre ønsker et offensivt filmmiljø i Norge, og vi vil forme vår politikk med dette for øye.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Magnar Lund Bergo (SV) [10:30:24]: I dag sørger vi for at både den kulturelle siden og de næringsmessige sidene av filmproduksjon og -distribusjon får bedre betingelser i Norge.

Den største endringen vi gjennomfører, er at filmproduksjon og -distribusjon blir belagt med 6 pst. merverdiavgift. Det er samme momsgrad som NRK har. Filmprodusenter og -distributører er selvsagt fornøyde med denne løsningen, fordi det gir flere titalls millioner i pluss i regnskapet, som så kan brukes til å lage, distribuere og markedsføre flere, større og bedre norske filmer enn i dag. Det blir også mindre byråkrati, som sparer både ressurser, tid og penger.

Et flertall, alle unntatt Kristelig Folkeparti og Høyre, bad Regjeringen om at momsspørsmålet skulle behandles i forbindelse med arbeidet med kulturmeldingen innen 1. mars 2004. Vi vet nå at Regjeringen ikke fulgte opp dette, og det er ekstra skuffende at Regjeringen igjen lot være å følge opp dette da filmmeldingen ble lagt fram nå i vår. I stedet har Kristelig Folkeparti og Høyre fremmet en merknad om at de ønsker å få lagt fram en sak om film og moms før utgangen av 2004. Det avslører at heller ikke disse partiene synes det er så viktig å vente til hele kulturområdet skal gjennomgås.

Som virkemiddel i filmpolitikken har vi fra før Filmfondet, som gir produksjonsstøtte og manusstøtte, og som har et nivå som gir rom for et visst antall filmer pr. år. I Kulturløftet har SV sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet lovet å øke produksjonsstøtten og andre tiltak med bl.a. målet om at 25 pst. av kinobesøket i Norge skal være på norske filmer. I 2001 fikk vi billettstøtten, som skulle være et incitament for at det skulle bli lønnsomt å lage publikumsvennlig film og ikke bare smale filmer.

Ettersom billettstøtten og produksjonsstøtten blir bevilget fra samme budsjettpost, skjedde det paradoksale: Gode publikumsvennlige filmer førte til høy billettstøtte og mindre penger til produksjon i neste omgang. Dette kan en smile av, men det er sikkert ikke spesielt morsomt for dem det rammer. For dem som lever av film- og tv-produksjon, førte suksessen i neste omgang til strammere arbeidsvilkår. Det var neppe intensjonen, og derfor har SV fremmet forslag om at billettstøtten og produksjonsstøtten skal bevilges fra to ulike budsjettposter, og at billettstøtten blir en såkalt overslagsbevilgning, som innebærer at det ikke er noen øvre grense for den. Den bør bare begrenses av publikums vilje til å gå på kino og se norske filmer.

Det må være trist å være kulturminister og få så trange rammer å jobbe innenfor. Tydeligvis har ikke kulturministeren fått gjennomslag i Regjeringen, og hun har vel heller ikke fått særlig hjelp av verken statsråd Gabrielsen eller finansminister Foss, selv om filmproduksjon og  distribusjon i aller høyeste grad også er næringspolitikk. Det har de bl.a. erkjent i Sverige, som har bygd opp produksjonsmiljøer og flere filmstudioer rundt om i landet.

I Norge har vi bare ett profesjonelt filmstudio, nemlig filmstudioet på Jar. Trist nok er det Arbeiderpartiet som har gitt regjeringspartiene flertall for at Norsk Film ble omgjort til AS og slik sett fikk lagt ut det hele for salg. Så dramatisk ble det oppfattet av Arbeiderpartiets tidligere statssekretær for kulturminister Kleveland, Lene Løken, som nå er direktør for Film&Kino, at hun gikk av som styreleder bare i protest.

Det er trist og paradoksalt at vi når vi bygger opp gode filmproduksjonsstøtteordninger, risikerer at alle studioproduksjoner må flytte til andre land, f.eks. til Trollhättan i Sverige – for å lage våre egne filmer! Det er i hvert fall ikke god norsk næringspolitikk, og det er ikke god kulturpolitikk heller.

Her har Arbeiderpartiet en sak de snarest bør ta tak i og gjøre noe med. Støtte skal de få fra SV, det garanterer jeg. Og med Fremskrittspartiets nye innsats i filmindustrien – om jeg får bruke det ordet akkurat nå – ser jeg heller ikke bort fra at de ser nettopp den næringspolitiske nytten av å ha et profesjonelt filmstudio i Norge.

Derfor våger SV å sette fram et forslag her i salen i dag, om at Jar filmstudio må sikres. For å få til et bredest mulig flertall velger jeg derfor å fremme dette i mykest mulig form:

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 utrede eierskap og drift av Norsk Filmstudio AS, på en måte som sikrer driften av det eneste profesjonelle filmstudioet i Norge.»

Det er viktig at både eierskapet til Norsk filmstudio, gjelden og avtalen om gratis leie av lokaler inngår i utredningen.

SV er glad for at Arbeiderpartiet fikk reversert kuttet på 7,5 mill. kr i produksjonsstøtten til film som Regjeringen hadde fremmet forslag om i revidert nasjonalbudsjett. Dette forslaget til kutt kommer på toppen av et år da billettstøtten har vært så høy at produksjonen av norske filmer uansett måtte reduseres. Det er vanskelig å forstå kulturministeren annerledes enn at hun ikke ønsker å fremme norsk filmproduksjon og -distribusjon i øyeblikket.

Noen er muligens overrasket over at SV er med på merknadene om nærmere utredning av forholdet mellom kultur, næring og incentiver. Dette må ikke forstås slik at SV gir blankofullmakt til alle ideer om markedstiltak og incentivløsninger som foreslås, men vi ønsker å få en gjennomgang av mulige tiltak som vi kan se i sammenheng og senere ta stilling til. Samtidig vil vi understreke at det er viktig at støtteordningene til filmer som ikke baserer seg på kommersielt grunnlag, også har tilstrekkelig gode rammebetingelser som sikrer videre utvikling av filmspråket og uttrykksformer.

Jeg vil avslutte mitt innlegg med å uttrykke glede over tilstanden og framdriften i norsk film, over de siste årenes utvikling og over mange gode filmer i flere sjangere som kan måle seg med filmer fra resten av verden. SV skal også i fortsettelsen bidra til at denne utviklingen kan fortsette.

Jeg fremmer det forslaget vi har i innstillingen, og det som er lagt på representantenes plasser i salen.

Presidenten: Representanten Magnar Lund Bergo har teke opp dei forslaga han refererte til.

Dagrun Eriksen (KrF) [10:36:37]: Interessen for norskprodusert film har tatt seg kraftig opp de siste årene. Dette har også skapt blest om filmpolitikken. For bare tre år siden ble den lagt vesentlig om for å skape økt publikumsoppslutning. Stortingsmeldingen viser imidlertid at det er behov for enkelte justeringer av de økonomiske rammevilkårene for å kunne få enda mer film for pengene.

Kristelig Folkeparti vil understreke at film framfor alt er en arena for kunstnerisk utfoldelse og således en av våre viktigste kulturelle uttrykksformer. Filmproduksjon er imidlertid svært kostbart og krever et stort produksjonsapparat. Takket være den store publikumsinteressen har det vist seg at filmen påkaller interesse fra økonomiske investorer og fra næringsliv. Dette gjelder ikke andre kunstformer i like stor grad. For det offentlige er det viktig å legge til rette for at denne interessen holdes oppe, og at også hele landet kan tas i bruk i denne sammenheng.

Det er derfor også svært lovende, det vi nå ser, at det springer fram aktive filmmiljøer i en rekke norske regioner. Det er også en viktig offentlig oppgave å sørge for at denne økte interessen blir kanalisert inn i skapende virksomhet. Erfaringer fra andre land, bl.a. våre naboland Sverige og Danmark, viser at slik satsing kan utløse et stort potensial. Vi ser også at lokale og regionale myndigheter flere steder i vårt land viser stor interesse for satsing på film. Det er derfor gledelig at en samlet komite så klart har uttrykt at man ønsker å satse videre på regionale selskaper, gjerne fondsbaserte selskaper, som kan bidra til å utvikle en regional filmproduksjon også i vårt land.

Bakgrunnen for framleggelsen av denne meldingen var ifølge stortingsflertallet å få fram en vurdering av de økonomiske rammebetingelser for norsk filmpolitikk. Det beklagelige var at Regjeringen fikk en altfor kort frist på dette arbeidet. Når man så i ettertid leser flertallets merknader, sitter man igjen med en klar opplevelse av at det ikke var en gjennomgående drøfting av filmens rammevilkår med sikte på et ansvarlig vedtak flertallet var ute etter, men en anledning til å iverksette en politikk man hadde bestemt seg for på forhånd.

Dette trer enda klarere fram i lyset når vi kan lese hva en framtredende representant for filmbransjen, leder for filmregissørene i Norge, Nina Grünfeld, uttalte til Nationen 5. juni, etter avgivelsen i komiteen: «Dette er mer enn vi har håpet på,» uttalte hun. En annen representant for bransjen, «Elling»-produsenten, Dag Alveberg, «er lettet og glad» over avgjørelsen, som det stod det i Dagens Næringsliv. Han sier videre: «Det er godt at de som tar denne avgjørelsen er ved sine fulle fem». Det viser vel noe om overraskelsen.

Når vi så vet at avgjørelsen det her siktes til, anslagsvis vil bety en nettogevinst på opptil 40 mill. kr for den samme filmbransjen, skjønner vi poenget. Ikke rart at «filmbransjen jubler», som Aftenposten skrev i sin reportasje.

Avgjørelsen det her siktes til, er for det første at Regjeringen ikke gis anledning til å foreta seg noe som er dens ansvar, nemlig å justere forskriftene slik at også billettstøtten kan trekkes inn under tilbakebetalingsordningen. Derved ville tilbakebetalingen av tilskudd kunne gjelde uavhengig av opprinnelig tilskuddsform, slik at filmer med stor publikumstilstrømning ikke i for stor grad skal bidra til å tappe Filmfondet for penger på bekostning av framtidige produksjoner.

Det andre gjelder forslaget om å iverksette en ordning med lav moms, 6 pst. for film- og kinobransjen, uten forutgående konsekvensvurdering, fra 1. januar 2005. Arbeiderpartiet vil sågar innføre den nye momsordningen i selve budsjettåret, allerede fra 1. november, uten noen som helst forutgående vurdering av konsekvensene. Dette betyr moms på kinobilletter, samtidig som produsentene kan trekke fra inngående moms i sine regnskaper.

Fra Kristelig Folkepartis side har vi sagt at dette kan være en riktig vei å gå, men vi ønsket å få konsekvensene nærmere belyst. I en situasjon der Finansdepartementet også er i gang med å vurdere innlemming av øvrige deler av kulturlivet i momssystemet, mente vi at det minste vi kunne gjøre, var å vente på en vurdering av momssaken, før beslutning fattes.

Slik tenkte ikke opposisjonen. Den var såre fornøyd med de sparsomme utredninger den hadde fått fra bransjen selv, så hvorfor da sette hele regjeringsapparatet i sving med noe som allerede var foretatt?

Incentiver for å trekke utenlandske produsenter til Norge er viktig. Dette ville vi fått en god gjennomgang av i forbindelse med meldingen om kulturbasert næringsvirksomhet. Men heller ikke her ville flertallet vente.

Når dette er sagt, kan vi likevel enes om noe, nemlig at vi ønsker alt godt for norsk film også i framtiden. Selv om det kan gå litt fort i svingene her i Stortinget, får vi håpe at det er sant som det ofte sies, at det vil nå helst gå godt, og at dette også er tilfellet denne gangen.

Så er vi samtidig tilfreds med at budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet medførte at kuttet i filmbevilgningene er rettet opp igjen. Så derfor burde det ligge an til at norsk filmproduksjon kan gjøre nye framskritt i tiden som kommer, forhåpentlig også til glede for det norske kinopublikum – som riktignok får dyrere billetter.

Eli Sollied Øveraas (Sp) [10:42:46]: Eg har lyst til å starte med å gi ros til saksordføraren. Eg synest saksordføraren har gjort ein ryddig og ikkje minst god jobb.

Det er eit samstemt storting som lovprisar den suksessen norsk film har hatt dei siste åra. I fjor hadde 20 filmar premiere på norske kinoar. Fleire av dei hadde stor suksess, og bidrog til at det mykje omtalte 2003-året vart eit rekordår også når det gjaldt besøkstala på kino.

Senterpartiet vil gjerne vere med på å byggje vidare på den suksessen og gjere norsk film og kino til eit satsingsfelt også i åra framover. Ei slik satsing vil verke positivt for publikum, for filmbransjen og for norsk språk, kultur og forteljartradisjon i vid forstand. Med Kulturløftet sette Senterpartiet – saman med Arbeidarpartiet og SV – tidlegare i år som mål at det kvart år skal produserast 20 nye filmar her i landet, og at 25 pst. av kinobesøket skal vere på norske filmar. Samtidig veit vi at både talet på produksjonar og besøkstala på filmane kan svinge. Sjølv med betre rammevilkår kan vi ikkje vente at det skal komme nye rekordar kvart einaste år. Målet må vere at vi greier å byggje ein livskraftig filmbransje med mangfald og slagkraft nok til å gi publikum endå fleire positive opplevingar i møte med norsk film i åra som kjem.

I eit så lite språkområde som det norske, og med eit trass i alt såpass avgrensa publikumsgrunnlag, må vi erkjenne at den framgangen vi har sett, ikkje hadde vore mogleg utan offentleg støtte. Verkemidla i filmpolitikken må kontinuerleg vurderast, men om ein vil at filmsatsinga skal fortsetje å få synlege resultat, må overføringane til film minst haldast på det nivået dei har i dag, og helst aukast. I forslaget til revidert nasjonalbudsjett såg vi at Regjeringa forsøkte å gjere det motsette ved å kutte millionar av kroner i overføringane til Filmfondet.

I filmmeldinga som vi no behandlar, går fleirtalet inn for at det skal innførast ein fast låg momssats i heile film- og kinobransjen. I tillegg til at dette inneber ei opprydding i regelverket som gjer kvardagen enklare og meir oversiktleg for aktørane, er det også ei form for subsidiering av filmbransjen som ikkje så lett kan takast bort i dei årlege budsjettforhandlingane. Dermed vil bransjen få meir føreseielege rammevilkår, og det er viktig for Senterpartiet.

Representanten Dagrun Eriksen refererte til fleire presseutsegner i føregåande innlegg. Mange av dei kom etter at komiteen hadde avgitt denne innstillinga, og det slo meg at dei som var relativt positive, var ikkje representanten Eriksen så hissig på å bruke, om dei ikkje hadde ein snert til opposisjonen.

Eg har lyst til å ta med eit par sitat i tillegg til dei ho nemnde. Dei er også frå Aftenposten 5. juni, og styreleiar Aage Aaberge i Norske film- og tv-produsenters forening uttaler følgjande:

«Det viktigste er at den norske filmbransjen på denne måten blir likestilt med bransjene i Danmark og Sverige.»

Og så eit sitat til frå same avis. Det er statssekretær Yngve Slettholm i Kulturdepartementet som ikkje er

«uten forståelse for komitéflertallets pålegg om filmmoms».

Så til forslag nr. 6, frå SV, som er utdelt på representantane sine plassar. Det vil Senterpartiet støtte.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [10:47:26]: I meldinga om filmpolitikken har eg gjort grundig greie for den positive utviklinga i norsk filmproduksjon dei seinare åra. Denne positive trenden ser ut til å halda fram, og det er bra. Eg skal ikkje gjenta alt som står i meldinga om dette, men berre nytta høvet til å opna innlegget mitt med å gi honnør til filmbransjen for stor innsats. Uansett kva for tilskotsordningar vi har på feltet – utan ein aktiv, nyskapande og nytenkjande bransje hadde vi ikkje fått dei gode besøkstala på norske filmar som vi har hatt, og som vi framleis har.

I innstillinga legg ein samla komite til grunn at inntektene frå sekundærmarknaden skal reknast inn når ein reknar ut billettstøtta. Dette er i samsvar med departementet sitt forslag, og det er eg glad for.

Eg vil no drøfta detaljane i regelverket saman med filmbransjen før eg sender eit forslag til regelendringar på høyring. Eg legg vidare til grunn at det er høve til å gjera andre, mindre justeringar i regelverket. Eventuelle større endringar i ordningane og regelverket kjem eg tilbake til etter den breie evalueringa som startar til hausten. Lat meg òg av formelle grunnar nytta høvet til å minna om at det faktisk er departementet som fastset reglane, og at det ikkje skal førast forhandlingar, slik det ser ut til at delar av komiteen meiner.

Komiteen legg i innstillinga vekt på at vi må få til incentivordningar som m.a. gjer det attraktivt for utanlandske filmskaparar å produsera film i Noreg. Dette er eit veldig viktig spørsmål, som kan gi ringverknader både for norsk filmproduksjon, norsk næringsliv og ulike regionar i Noreg. Med andre ord, dette er tiltak som vil vera positive både i distriktspolitisk og næringspolitisk samanheng. Som kjent arbeider Regjeringa med ei stortingsmelding om kultur og næring. Incentivordningar for utanlandsk filmproduksjon i Noreg vil bli ein viktig del av denne meldinga. Lat meg likevel presisera at det overordna målet med dei tilskotsordningane vi har, er å produsera norske filmar.

I dei seinare åra er det teke initiativ til satsing på film i fleire ulike regionar i Noreg. Denne satsinga har ulike tilnærmingar. Nokre stader gjeld det filmproduksjon, andre stader gjeld det tiltak for å utvikla næringslivet, og nokre stader finst det planar for andre typar satsingar. Eg ser svært positivt på desse regionale initiativa. Det er ikkje berre i Oslo at det skal skje filmproduksjon. Regionane må aktivt inn. Eg vil gå i gang med å analysera dei ulike regionale tiltaka og trekkja bransjen sjølv med i dette arbeidet.

Nye tiltak og ordningar har normalt ei kostnadsside. Eg legg i utgangspunktet til grunn at dersom ein skal innføra nye ordningar, anten det gjeld incentivordningar for utanlandsk filmproduksjon i Noreg eller regionale filmtiltak, bør dette ikkje få negative konsekvensar for dei noverande ordningane.

Det ser òg ut til å vera eit fleirtal i komiteen for at film- og kinobransjen skal inn i momssystemet med ein låg sats på 6 pst. Tidspunktet er det noko usemje om, men vi har høyrt frå representanten Pedersen at Arbeidarpartiet støttar forslaget frå SV, Framstegspartiet og Senterpartiet. Eg vil komma med eit lite apropos akkurat i denne saka. For, dersom det hastar så mykje for Arbeidarpartiet som det dei legg opp til, kvifor i all verda innførte ein ikkje 6 pst. for filmbransjen då ein la fram saka om moms på tenester? Allereie då låg kravet der frå produsentane, men Arbeidarpartiet sa nei! Ellen Horn tok det ikkje med, for ikkje å snakka om Schjøtt-Pedersen, som var finansminister. Då var det ikkje på tale – men når ein kjem i opposisjon, skal ein til og med gjera det midt i eit budsjettår! Det er ikkje truverdig når ein behandlar saker på denne måten.

Det blir òg sagt i innstillinga at ein vil komma tilbake for å sjå på billettstøtteordninga etter at ho har blitt vurdert. Det var akkurat det eg bad om i haust då Stortinget gav meg påbod om å komma med ei filmmelding! Dette må vi få tid til å vurdera. Det er ei ny ordning, og vi skal komma tilbake etter evalueringa. Og etter at eg no har lagt fram ei melding som eg fekk utruleg kort tid på, kjem altså òg opposisjonen fram til det same. Det er jo bra, men ein kunne unngått dette dersom ein hadde tenkt litt langsiktig allereie då.

I innstillinga kjem delar av komiteen med kritikk fordi eg ikkje legg fram konkrete framlegg om moms i meldinga. Dette er urimeleg. Då eg vart pålagd å leggja fram denne meldinga, gav eg beskjed om at eg ikkje klarte å gjera arbeidet på ein slik måte som det låg i kravet frå Stortinget. Det seier seg sjølv at ein ikkje klarer å greia ut så kompliserte spørsmål som innføring av moms på så kort tid. Eg er ikkje negativ til å innføra moms i kino- og filmbransjen, men eg har meint at det er best fyrst å sjå heile kultursektoren under eitt. Det vil vi no ikkje gjera. Men det er ikkje berre i filmbransjen at det kan slå gale ut å stå utanfor momssystemet. Dette burde vore grundigare analysert då moms på tenester vart innført av Arbeidarpartiet i førre periode.

Eg vil no ta momsspørsmålet opp med finansministeren, og Regjeringa kjem tilbake til saka i samband med budsjettet for 2005.

Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torny Pedersen (A) [10:53:10]: Når det gjelder å innføre moms, har Arbeiderpartiet i ettertid sett at vi bl.a. burde ha tatt med NRK. I ettertid har vi også sett at det er viktig å få innført moms i kino- og filmbransjen. Vi ønsker nå å få dette gjort, og vi ønsker å få det gjort så raskt som mulig.

Vi fikk ikke forståelse for at vi ville få dette gjort før vi starter budsjettbehandlingen, altså i november, men det ser ut som om det blir flertall for å gå inn for det fra 1. januar 2005. Det kunne heller ikke regjeringspartiene være med på. Da blir jeg bekymret for at dette skal bli en sak som blir trukket ut i tid.

Jeg vil utfordre statsråden: Kan statsråden godta at det nå er flertall for å innføre moms fra 1. januar 2005, og at den virkelig blir innført fra den dato?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [10:54:40]: Eg sa til slutt i innlegget mitt at dette er ei sak som eg vil ta opp med finansministeren, og at vi kjem tilbake til det i 2005.

Sjølvsagt har eg merka meg kva fleirtalet meiner i denne saka. Det har eg aldri lagt skjul på. Eg har òg hatt god kommunikasjon med Produsentforeningen i denne saka. Det er eit viktig incentiv. Det eg har reagert på spesielt i forhold til representantane frå Arbeidarpartiet, er at eit parti som har sete så lenge i regjering, ikkje skjønnar at ting må utgreiast før vi kan innføra dei. Eg sa i innlegget mitt at vi kjem tilbake til dette i budsjettet for 2005.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:55:32]: Som det fremgår av replikkordskiftet vi nettopp har hørt, var det ikke med den største entusiasme at statsråden i sin tid fulgte opp vedtaket om at vi ønsket en melding om økonomiske forhold i filmbransjen. Hun har selv omtalt sitt produkt som en tynn flis, et synspunkt jeg deler.

Det ligger to soleklare utfordringer i den innstillingen som i dag vedtas. 6 pst. moms er det ene, som Torny Pedersen var inne på. Det er også en klar beskjed om at vi ønsker en melding til Stortinget om å få utenlandske produksjoner til Norge, med incentivordninger for å få til dette i inneværende stortingsperiode. Mitt spørsmål til statsråden er: Kan vi forvente at hun med noe større entusiasme nå vil legge frem en slik melding?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [10:56:48]: I kva grad eg viser entusiasme eller ikkje, skal vi la liggja.

Eg er genuint oppteken av å gi filmindustrien gode kår. Eg er veldig oppteken av dei problemstillingane som vi drøftar i dag. Eg reagerer litt sterkare på ein del av kommentarane i nokre av innlegga i forhold til kva Regjeringa har gjort, og kva eg eventuelt måtte meina bl.a. om filmen «Bea», som representanten Pedersen var inne på.

Eg sa i innlegget mitt at det er naturleg å komma inn på incentivordningane i ei stortingsmelding om kultur og næring. Der vil vi i samarbeid med Næringsdepartementet gå aktivt inn for å få fram incentivordningar òg i forhold til filmindustrien. No har ikkje eg det heilt klart for meg når denne meldinga skal leggjast fram, men eg er overtydd om at ho iallfall kjem i inneverande stortingsperiode. Vi tenkte oss at dette skulle bli ein del av den stortingsmeldinga.

Magnar Lund Bergo (SV) [10:58:04]: Hvis vi hever oss litt over den politiske småligheten og forsøkene på å få inn stikk, og ønsker å lese og høre statsråden på en velvillig måte, virker det som om det er bred enighet om framtiden for norsk film. De som jobber i denne bransjen, bør se framtiden lyst i møte. Slik jeg leser statsråden, er det bare snakk om å få litt lengre tid. Men det skurrer litt når statsrådens ønskereprise i revidert er gjentatte kutt nettopp i de samme postene. Nå sa Dagrun Eriksen at hun var glad for de endringene som Arbeiderpartiet hadde påtvunget Regjeringen. Det kunne ha vært hyggelig å høre om statsråden delte den samme gleden.

Til Norsk filmstudio på Jar: Thommessen sa at denne saken var behandlet tidligere. Jeg ser at dette er et paradoks. Samtidig som alle vil norsk films framtid vel, alle vil støtte norsk film – det er god drift – så har vi ett profesjonelt studio i Norge, som svever i fare. Hvilke grep har statsråden tatt, og hvilke grep vil statsråden ta, for å ivareta Jar?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [10:59:30]: Eg deler representanten Eriksens glede. Det er vanskeleg å forklara, men når ein sit i eit regjeringskollegium og må kutta opptil milliardar av kroner, går det ikkje an at ein statsråd i eit slikt løp seier: Eg har ingenting å gi. Eg trur iallfall at dei som tidlegare har vore statsrådar, kan stadfesta at ein ventar at alle må yta når ein arbeider med revidert og må kutta opptil fleire milliardar kroner.

På mitt budsjett er veldig mykje bunde opp fordi ein har skrive tildelingsbrev, og ein har juridiske bindingar. Eg hadde ikkje så veldig mange plassar å kutta. Eg likar ikkje å kutta på film. Eg likar heller ikkje å kutta i pressestøtta. Eg likar ikkje å kutta på noko i mitt budsjett, men i eit spleiselag må alle yta. Difor er eg veldig glad for at desse pengane ikkje blir kutta. Då er det andre statsrådar som må lida. Eg har ikkje sett meg inn i kvar kutta blir tekne, men eg er glad på Filmfondet sine vegner for at dei midlane blir verande. Men som sagt, i eit spleiselag – når ein skal ha inn milliardar – er det nokon som må yta.

Eg fekk ikkje svart på det andre spørsmålet. Vi får ta det i rotunden etterpå.

Torny Pedersen (A) [11:00:57]: Arbeiderpartiet er også veldig glad for at vi fikk regjeringspartiene med på å putte 7,5 mill. kr inn igjen til filmbransjen.

Jeg var ikke fornøyd med svaret jeg fikk av statsråden i forrige replikkrunde. Statsråden sa at hun har merket seg flertallet som sier at vi skal innføre moms fra 1. januar 2005, og at hun vil komme tilbake til det i budsjettet. Nå vet vi av erfaring at det er mange måter å komme tilbake på.

Mitt spørsmål er: Vil vi fra 1. januar 2005 komme dit at momsen innføres, at det ikke bare er en problemstilling som blir belyst i budsjettet, men at vi reelt får det innført?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [11:02:08]: Eg føler nok at eg har svart på spørsmålet frå representanten Pedersen at vi kjem tilbake til dette i budsjettet. Dette er ei sak som eg er einig i innhaldet i, og så må det greiast ut. Om vi klarer å bli ferdige med desse utgreiingane, må eg ta opp med min kollega finansministeren, for det er på hans bord momsen ligg. Det må eg gå i dialog med han om. Eit fleirtal er eit fleirtal i denne saka.

Når det gjeld filmparken på Jar, som førre replikant spurde om, vedtok vi i budsjettet for dette året å opna for sal som sikrar vidare drift som studio. Det er viktig for meg å understreka at eg vil gjera kva eg kan for at salet skal skje, slik at vi sikrar vidare drift. Poenget er at vi kunne ikkje fortsetja slik som vi gjorde, og det har noko med EU-regelverket å gjera, som eg har forklart i denne saka før.

Heilt til slutt vart det sagt frå representanten Knudsen at det hadde blitt kutta i filmstønaden, både i statsbudsjettet for 2005 og i revidert. Det er feil. Det var ein auke på 3 pst. i statsbudsjettet for 2005, og kuttet i revidert er no på plass, og det trur eg vi alle saman skal vera glade for.

May Hansen (SV) [11:03:37]: Da vi behandlet kulturmeldingen, understreket en enstemmig komite viktigheten av at det fokuseres på kjønns- og likestillingsperspektiv i norsk kulturliv. Det er vedtatt i likestillingsloven at det skal redegjøres for den faktiske tilstand når det gjelder likestilling i virksomheter som er pålagt å utarbeide årsberetninger. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som er planlagt framover, for å fremme likestilling og forhindre forskjellsbehandling i strid med denne loven. Offentlige myndigheter og virksomheter som ikke er pliktige til å utarbeide årsmeldinger, skal gi tilsvarende redegjørelse i sitt årsbudsjett. Det er viktig at det fokuseres på kjønnsperspektiv og likestillingsperspektiv i norsk kulturliv.

Jeg vil utfordre statsråden i forhold til filmbransjen, som kommer ekstremt dårlig ut. Jeg syns statsråden var veldig god i engasjementet i Idretts-Norge når det gjaldt hoppjentene, og ser fram til svaret på hva hun vil gjøre for å rette opp likestillingsperspektivet i filmbransjen.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [11:04:51]: Det er vanskeleg på så kort tid å gi eit fyldig svar på den replikken. Eg har heller ikkje førebudd meg på det, for det er andre tema vi har i dag.

Eg opplever det at det blir fleire og fleire kvinnelege produsentar og regissørar etter kvart. Eg trur nok at filmbransjen sjølv er veldig bevisst på at ein treng fleire kvinner. No er det vanskeleg for departementet å dirigera dette, men vi kan understreka at det er viktig at dette skal visa seg t.d. i årsmeldinga. Då kjem resultatet på bordet, og då ser ein at dersom det er skeivt, som det er innanfor filmbransjen, som representanten peiker på, må vi gjera noko med det. Å ha eigne kvotar for kvinnelege regissørar eller produsentar trur eg kanskje ikkje er rette vegen å gå, men i alle fall å vera ein mild pådrivar for at dei som deler ut midlar til å produsera filmar, skal vera bevisste på dette, trur eg er eit signal som kan gå til Filmfondet, gjerne frå Kulturdepartementet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

May Hansen (SV) [11:06:20]: Denne komiteen er også en likestillingskomite, og jeg kommer til å følge opp spørsmålet mitt i stad, fordi jeg mener det er helt nødvendig at vi fokuserer på dette også i norsk kulturliv.

I dag tilføres filmsektoren nye virkemidler, som gir filmbransjen flere titalls millioner kroner årlig til produksjon og distribusjon av norske filmer. Det er SV meget fornøyd med, fordi det er viktig at Norge, som er et lite språkområde og en liten kulturnasjon, produserer egne filmer.

Det er stor mangel på kvinner i filmbransjen. Jeg vil nevne noen eksempler: Vi har en filmskole med fem linjer og fem mannlige linjeledere. Fjorårets filmproduksjon bestod av 18 langfilmer. Her var det tre kvinnelige filmregissører av 18, ingen kvinnelige hovedroller, bortsett fra to jenter i barnefilmer.

Om noen skulle kalle dette et tilfeldig år, viser fakta for 2002: Av totalt ti filmer som ble produsert, ble én animasjonsfilm og én fiksjonsfilm laget av en kvinne. I 2001 ble én av sju spillefilmer laget av en kvinne. I 2000 ble to av åtte filmer laget av en kvinne, og i 1999 ble to av ni filmer laget av en kvinne. Slik vil det fortsette hvis vi ikke gjør noe med hensyn til likestilling i filmbransjen.

De få kvinnene som har klart å få en plass i produksjonsmiljøet, har gjort suksess både i Norge og i utlandet. Kvinner må være en del av hele produksjonskjeden i filmproduksjonen. Dette er et uttrykk hvor det er viktig at kvinner deltar i større grad.

Det er positivt med engasjementet som Norsk filminstitutt viser i forhold til likestillingsproblematikken innenfor denne sektoren. De skal presentere fakta om likestilling i filmbransjen 4. oktober i år gjennom prosjektet «Kjønn i bevegelse», som skal sette søkelyset på kjønnsbalansen i norsk filmproduksjon. Det skal bli spennende å se resultatet, og SV vil vurdere å fremme nødvendige forslag som kan bedre situasjonen når prosjektet er ferdig.

Når bransjen i dag blir tilført meget gode rammevilkår for utvikling og stimulering av produksjon og distribusjon av norsk film, må bransjen sørge for bedre likestillingsprofil enn i dag. Jeg vil be Regjeringa følge opp denne utviklinga og vurdere eventuelle virkemidler for å sikre likestilling innenfor norsk film- og kinobransje. Kulturministeren i Sverige har jo vurdert kvotering, og det er mulig at det blir et av forslagene når denne rapporten kommer.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:09:22]: Først til forslaget lagt frem i salen i dag av representanten Magnar Lund Bergo. Det er et forslag med gode intensjoner, som vi deler, men dette er, som representanten Thommessen fra Høyre sa, avklart mellom Regjeringen og Arbeiderpartiet i forbindelse med statsbudsjettet, og vi har ikke tro på omkamp i denne sammenhengen. Det er selvfølgelig viktig for Norge å ha et profesjonelt filmstudio, men jeg undrer meg jo litt over at man legger frem dette forslaget over bordet. Nå har vi hatt filmmeldingen til behandling i seks–sju uker i komiteen uten at dette har vært nevnt med et ord, og så kommer man med det over bordet. Det synes jeg blir litt merkelig.

Så et par kommentarer til statsrådens innlegg. Jeg merket meg at statsråden fokuserte mye på at justering av støtteordningene er det departementet som bestemmer. Så sa hun at deler av komiteen hadde synspunkter på at man skulle ha en «konstruktiv dialog» på dette området. Det er faktisk en viktig del av komiteen som har synspunkter på dette, nemlig flertallet, og det er gjerne flertallet som bestemmer i denne sal. Det ble i hvert fall sagt noe slikt på slutten av 1800-tallet. Det flertallet sier, er at de støtteordningene som man har, skal fortsette ut denne perioden uten å endres nevneverdig, og vi forutsetter selvfølgelig at statsråden følger opp dette flertall.

For øvrig merket jeg meg at statsråden uttrykte håp om at saken om incentiver for å trekke utenlandske produksjoner til Norge skulle komme i løpet av denne stortingsperioden. Jeg vil bare gjøre statsråden oppmerksom på at i vedtaket står det at saken skal behandles i denne stortingsperioden. Da må den nødvendigvis komme rundt juletider for at vi skal kunne få den til behandling.

Helt til slutt: Jeg tror statsråden sa noe om at jeg hadde sagt noe om kutt i revidert nasjonalbudsjett på filmstøtte. Jeg har ikke nevnt filmstøttekuttene i det hele tatt i dag. Det tror jeg var representanten Lund Bergo, så der tror jeg statsråden muligens tok feil.

Presidenten: Hvem som nå enn har tatt feil, er den eventuelle misforståelsen nå rettet opp. Nå vet alle hvordan det er.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.