Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 40 minutter,
og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti 15 minutter hver, Kristelig Folkeparti
10 minutter og Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet 5 minutter
hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir
gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med
svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den
fordelte taletiden.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid
på inntil 3 minutter.
- Det anses vedtatt.
Tore Nordtun (A) [10:05:53] (ordfører for saken): Først vil jeg ta opp de forslagene som Arbeiderpartiet har
fremmet sammen med andre partier i innstillingen.
Finanskomiteen har nå avsluttet sitt arbeid
med skattemeldingen, og fortsatt er det en rekke viktige spørsmål
som ikke er avklart. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til hvordan
morgendagens skattesystem vil se ut. Dette er svært uheldig, særlig
når vi vet at stabilitet og forutsigbarhet er noe av det som mange
anser som det viktigste ved skattesystemet. Det kan imidlertid ikke komme
som noen overraskelse på Regjeringen at det har vært umulig å få
bred støtte for hovedinnholdet i meldingen. Skaugeutvalgets mandat
var å foreslå endringer i skattesystemet som ville gi 10 milliarder
kr i skattelettelse. Forslagene i skattemeldingen innebærer en skattelettelse
på omkring 12 milliarder kr. Utgangspunktet for skattemeldingen
var derfor ikke å foreslå en omlegging som kunne få bredest mulig
støtte, men å oppfylle Sem-erklæringen om ytterligere 12 milliarder
kr i skattelettelse, utover de om lag 20 milliarder kr som Regjeringen
allerede har gitt.
Det er imidlertid flertall på ett viktig punkt,
og det er at det skal være skatt på aksjeinntekt. Den såkalte aksjonærmodellen
innebærer at aksjeinntekt, det vil si aksjeutbytte og gevinst ved
salg av aksjer, skal beskattes som alminnelig inntekt. Arbeiderpartiet
innførte utbytteskatt på 11 pst. i 2000 gjennom et forlik med sentrumspartiene, men
dette ble fjernet av regjeringen Bondevik i 2001.
Det er flere grunner til at Arbeiderpartiet
har ønsket å gjeninnføre skatt på aksjeutbytte. For det første har
denne skatten en sosial profil. Det er særlig de med store inntekter
og formuer som også har store aksjeinntekter. Utbytteskatt vil bidra
til en mer rettferdig beskatning, fordi arbeidsinntekter og kapitalinntekter
vil bli beskattet mer likt. Den store forskjellen i skattesats på
arbeid og kapital er en av de store svakhetene ved dagens skattesystem.
Videre gjør aksjonærmodellen det mulig å avskaffe delingsmodellen
for aksjeselskap. Innføring av aksjonærmodellen betyr også at vi
kommer mer i takt med skattesystemene internasjonalt. Dette er en
fordel, fordi dagens regler - som innebærer godtgjørelse for skatt
på utbytte fra norske selskaper, men ikke fra utenlandske selskaper
- trolig er i strid med EØS-reglene.
Komiteen ber om at Regjeringen særlig vurderer
konsekvensene for grunnfondsbevisenes stilling av å innføre aksjonærmodellen,
og om nødvendig foreslå tiltak som sikrer at grunnfondsbevis fortsatt
vil være et reelt alternativ som finansieringsform for sparebankene.
Regjeringen foreslår at skjermingsmodellen
skal erstatte delingsmodellen for personlig næringsdrivende, det
vil si deltakerlignede selskap og enkeltpersonsforetak. Dette er
en modell som i motsetning til aksjonærmodellen ikke har vært ute
på bred høring og heller ikke ble anbefalt av Skaugeutvalget. I
høringer i komiteen er det gitt uttrykk for at modellen vil bety
en kraftig skatteskjerpelse for små selskaper, og at dette vil kunne
få negative konsekvenser bl.a. for nyskaping og gr ndervirksomhet.
Mange har også tatt til orde for at disse selskapene bør beskattes
etter samme modell som aksjeselskapene, altså ved en uttaksmodell.
Dette er bakgrunnen for at et flertall i komiteen, der også regjeringspartiene
er med, ber om at Regjeringen utreder muligheten for å innføre en
modell for uttaksbeskatning for deltakerlignede selskap og enkeltpersonsforetak.
Dersom dette ikke er mulig, må det vurderes om det bør foretas justeringer
i skjermingsmodellen. Inntil det finnes en løsning på dette, må delingsmodellen
videreføres for personlige næringsdrivende, om nødvendig parallelt
med aksjonærmodellen for aksjeselskap.
Regjeringen forslår at utbytte og aksjegevinst
innen selskapssektoren ikke skal beskattes, og at det heller ikke skal
gis skattefradrag for tap ved salg av aksjer mellom selskaper. Komiteen
er enig i at kjedebeskatning kan ha mange uheldige konsekvenser,
og at slik beskatning bør unngås. I meldingen pekes det imidlertid
på at denne modellen kan åpne for en rekke tilpasninger for å unndra skatt.
Komiteens medlemmer, bortsett fra regjeringspartienes representanter,
finner ikke å kunne ta stilling til den foreslåtte fritaksmodellen
før det foreligger en nærmere vurdering av hvordan uønskede tilpasninger
kan forhindres.
Når det så gjelder de andre forslagene i meldingen, som
lavere toppskatt, avvikling av formuesskatten og fjerning av boligskatten,
har Regjeringen ikke fått flertall i komiteen for noen av dem.
Arbeiderpartiet har to hovedinnvendinger mot
skattemeldingen. For det første legges det opp til en skattelettelse
på 12 milliarder kr. En slik skattelettelse vil måtte gå på bekostning
av viktige velferdsordninger som pensjoner, skole og helse. Dette
er for Arbeiderpartiet totalt uakseptabelt. Forslaget må også ses
i lys av den økonomiske utviklingen vi er inne i, med sterk vekst
i privat konsum. Da er det ikke skattelettelse for de rikeste som bør
prioriteres, men gode fellesskapsløsninger.
Den andre hovedinnvendingen fra Arbeiderpartiet
er knyttet til forslagets sosiale profil. Beregninger viser at reformskissen
lavere toppskatt, utbytteskatt og fjerning av formuesskatten og
boligskatten, gir personer med inntekt over 750 000 kr en gjennomsnittlig
skattelettelse på over 36 000 kr. En person med inntekt mellom 400
000 og 450 000, får 12 000 kr mindre i skatt, mens en med inntekt
mellom 100 000 og 150 000, får 1 500 kr i skattelettelse. Arbeiderpartiet
mener at en viktig oppgave for skattesystemet er å omfordele og
utjevne inntekt og formue. Vi ønsker ikke at denne egenskapen ved
dagens skattesystem skal svekkes, slik Regjeringen legger opp til.
Regjeringen går inn for å øke minstefradraget,
og hevder at dette gir reformen en sosial profil. Jeg viser til
svar på spørsmål nr. 59 fra Senterpartiet, hvor det oppgis at forslagene
til endringer i fradragsstrukturen i reformskissen betyr at alle
med lønnsinntekter over 235 000 kr får en skattelettelse på 3 500
kr. For dem med lavere inntekter er skattelettelsen mindre, og personer
med lønnsinntekt på 75 000 kr får faktisk en stor skatteskjerpelse.
Det er vanskelig å se den sosiale profilen i dette.
Samtidig som bunnfradraget økes, sier Regjeringen
at den vil "rydde opp" i fradragsstrukturen. Dette kan ikke forstås
på annen måte enn at en rekke fradrag skal fjernes. Felles for de
fleste fradragene er at avvikling betyr relativt lite for gjennomsnittet,
men kan ha stor betydning for dem som mister fradragene. Regjeringen
våger imidlertid ikke å være konkret med hensyn til hvilke fradrag
som skal bort, slik at det da blir umulig å ta noen debatt om dette
nå. Arbeiderpartiet mener også at det bør være rom for en økning
av minstefradraget, men at dette må skje ved en omfordeling av skattebyrden,
og uten at det gis store skattelettelser totalt sett.
Arbeiderpartiet er ikke fornøyd med måten Regjeringen
har behandlet formues- og boligskatten på i meldingen. Skauge-utvalget
var opptatt av at formuesskatt, boligskatt og eiendomsskatt skulle
ses i en totalsammenheng, og utvalget foreslo å avvikle formuesskatten
samtidig som fordelsbeskatningen på egen bolig og hytte ble økt.
Dersom dette ikke var ønskelig, mente Skauge-utvalget at det burde
innføres en obligatorisk eiendomsskatt. Ifølge utvalget ville en
slik omlegging bringe det norske skattesystemet mer på linje med
andre OECD-lands. Det ville også bidra til å redusere dagens sterke
incentiver til å plassere kapital i dyre boliger og hytter i stedet
for i virksomhet som kan bidra til å skape arbeidsplasser og til
verdiskaping. Arbeiderpartiet har derfor, sammen med Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, bedt Regjeringen om å komme tilbake
til Stortinget med en samlet gjennomgang av formuesskatten, fordelsbeskatningen
av egen bolig og eiendomsskatten, og at det vurderes i en totalsammenheng.
Denne utredningen må også omfatte takseringsgrunnlaget for boligbeskatningen.
Regjeringen varsler i meldingen at den vil
se nærmere på en utvidelse av dokumentavgiften til også å inkludere borettslags-
og aksjeleiligheter. Dette har Arbeiderpartiet gått sterkt imot,
og det er med glede vi registrerer at et flertall i komiteen, alle
unntatt medlemmene fra regjeringspartiene, går imot forslaget.
Regjeringens reformskisse går en usikker framtid
i møte. Det har Regjeringen seg selv å takke for. I forslaget som
er lagt fram, har hovedhensikten vært å oppfylle Sem-erklæringen,
ikke å få til et bredt skatteforlik. Det er lagt opp til at endringene
skal fases inn over tre år. Dette er en oppskrift for å skape usikkerhet
og ustabilitet.
Finanspolitisk talsmann for Høyre, Jan Tore
Sanner, har, i likhet med finansministeren uttalt at det er velgerne som
ved valget i 2005 skal avgjøre hvordan skattesystemet skal bli.
Det har vi fra Arbeiderpartiet absolutt ingenting imot. For Arbeiderpartiet
er det viktigere å styrke velferdssamfunnet enn å gi skattelettelse
til de rikeste. Vi kan ikke støtte en reform som vil gå ut over
viktige områder, som skole, helse og vårt framtidige pensjonssystem.
Eirin Faldet hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Representanten Tore Nordtun har tatt opp
de forslag han refererte til innledningsvis.
Det blir replikkordskifte.
Jan Tore Sanner (H) [10:17:52]: Representanten Nordtun hevder at det er usikkerhet
knyttet til gjennomføring av skattereformen. Nei - skattereformen
kan gjennomføres som planlagt. Ikke på noe vesentlig punkt vender
Stortinget tommelen ned for Regjeringens forslag. Den usikkerheten
som er rundt reformen, knytter seg til valget neste år. Vinner sosialistene,
med Arbeiderpartiet og deres to sosialistiske kamerater, går skattene
opp. Får sentrum/Høyre-regjeringen fortsette, så blir programmet for
lavere skatt både for personer og for næringsliv gjennomført.
I innstillingen fremmer Arbeiderpartiet forslag
om å utrede bolig-, formues- og eiendomsskatten. Det har Skauge-utvalget
gjort. Det har Regjeringen gjort. Og vi har konkludert: Formuesskatten
skal bort for å styrke det private eierskapet, boligskatten skal
bort, og eiendomsskatten skal fortsatt være en frivillig kommunal
skatt.
Hva mener Arbeiderpartiet? Vil Arbeiderpartiet
beholde formuesskatten? Vil Arbeiderpartiet øke boligskatten? Vil
Arbeiderpartiet ha en statlig eiendomsskatt?
Tore Nordtun (A) [10:19:18]: Jan Tore Sanner spurte, ja, han spurte ikke,
men han konstaterte at det var ingen usikkerhet i innstillingen
om gjennomføring av reformen eller noe som helst. Jeg mener å tro
at Jan Tore Sanner har lest innstillingen, det er jeg ikke i tvil
om, men det er kun ett punkt etter min oppfatning der Regjeringen
har en viss føring med hensyn til å gå videre, og det er på aksjonærmodellen.
De andre stedene har den lidt nederlag på nederlag overalt, for
det er Sem-erklæringen som her blir videreført. Når det gjelder
Arbeiderpartiet, har vi sagt at vi ønsker et provenynøytralt system. Bare
for å ta formuesskatten: Når man skal fjerne den, med 8 milliarder
kr i reduksjon i inntekter til det offentlige og til fellesskapet,
har det en motpost. Det har en motpost på kommuneøkonomisiden, på
sosial- og helsesiden, på skolesiden. Men man sier ikke ett ord
om hvor man skal ta disse pengene fra. Det er totalt uansvarlig. Når
vi i tillegg har tre budsjettforhandlinger og ett valg som skal
gjennomføres før denne reformen skal se dagens lys - ja, så må jeg
spørre igjen: Hva blir da resultatet?
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:20:48]: Skatt er eit veldig viktig rammevilkår. No
har representanten Tore Nordtun slått fast at Arbeidarpartiet ikkje
ønskjer å gi skattelette, dei vil i staden omfordele ein del. Det
vil medføre at enkelte får skatteskjerping. Dei siste åra har vi
sett ein aukande tendens til at store norske bedrifter etablerer
seg i utlandet, dei gjer sine nyinvesteringar ute, på grunn av at
det totalt sett er betre rammevilkår i dei landa enn det er i Noreg.
Det har medført at arbeidsløysa i Noreg bit seg fast på eit høgt
nivå.
Mitt spørsmål til representanten Nordtun er:
Trur ikke Arbeidarpartiet at dersom vi aukar skatten på viktige
område, vil det medføre at vi får ein akselererande tendens til
at norske bedrifter flaggar ut og etablerer seg i utlandet, med
den verknaden at vi får aukande arbeidsløyse?
Tore Nordtun (A) [10:22:02]: Hagesæter tar opp, synes jeg, en av de største
utfordringene vi har med skatte- og avgiftssystemet i Norge, nemlig
hvor våre konkurrenter befinner seg med sine skattesystemer. Hvis
vi ser på statistikker, er vi verken u-land eller noe annet når
det gjelder skattesystemer, vi ligger midt på treet totalt sett, på
OECD-gjennomsnitt. La nå det ligge. Men skattesystemet vårt må hele
tiden matche det som skjer rundt oss, slik at vi ikke blir utkonkurrert.
Det er den store utfordringen vår.
Når det så gjelder hva vi vil gjøre videre
framover, sa jeg i hovedinnlegget mitt at vi går inn for et provenynøytralt
system.
Når det gjelder vår sak om formuesskatt, boligskatt
og eiendomsskatt, vil vi se dette i en totalsammenheng. Ulike rapporter
fra eksperter har gang på gang sagt at eiendomskattesystemet vårt
er ubrukbart. Vi vet at andre nasjoner går i retning av å få mer
beskatning på faste eiendommer som ikke kan flyttes ut av landet.
Da må vi ha et skikkelig takseringssystem og få det på plass, slik
at vi kan få mer rettferdighet i fordelingen.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [10:23:31]: SV og Arbeiderpartiet har stått sammen om flere
viktige ting i innstillingen. Det gjelder ikke minst ønsket om å
fjerne delingsmodellen og ønsket om å innføre utbytteskatt, og et
felles standpunkt om å avvise Regjeringens usosiale skatteletteforslag.
Det er imidlertid også noen punkter der vi
har skilt lag, og det er særlig ett som har forundret oss. Det har
i den senere tid kommet fram at en rekke store multinasjonale selskapers
datterselskaper i Norge i praksis ikke blir skattlagt i det hele
tatt. Store konserner skatter null av sine overskudd i Norge ved
- sannsynligvis - å flytte deler av overskuddet utenlands gjennom
såkalte internprisingssystemer.
Nå har en forsker ved BI lagt fram en rapport
omtalt i Morgenbladet i dag som anslår omfanget av internprising bare
i små og mellomstore utenlandskeide bedrifter til flere hundre millioner
kroner i tapte skatteinntekter hvert år, i tillegg til at dette
selvfølgelig gir store ulemper for norske selskaper som konkurrerer
med disse. (Presidenten klubber.)
Vi er forundret over at Arbeiderpartiet ikke
har sluttet seg til vår merknad hvor vi ber Regjeringen om å reise denne
problemstillingen i proposisjonen. Betyr det at Arbeiderpartiet
ikke lenger synes at dette er et problem, eller betyr det at man
vil sette dette på dagsordenen i en annen sammenheng?
Presidenten: Det kan kanskje være greit at det
fra presidentens side minnes om at en replikk er på inntil 1 minutt,
og svarene skal også være på inntil 1 minutt.
Tore Nordtun (A) [10:25:10]: Lysbakken tar her opp et stort internasjonalt
problem. For det er et internasjonalt problem, og ikke minst er
det et problem i de større landene, spesielt i USA. I USA har de
vært ganske harde mot de store selskapene sine når det gjelder internprisingen.
SV har tatt opp et viktig punkt der. I det
de skriver i sin merknad, er det ganske sterke konstateringer. Jeg
tror vi må være litt grundigere, men jeg tror jeg kan love på vegne
av Arbeiderpartiet at den biten vil vi følge opp. Den biten må også
følges opp internasjonalt for å få disse tingene på plass. Det skal
vi stå på for, og jeg føler meg også sikker på at skattesystemet
her må rettes opp på dette punktet. Vi må også få internasjonale
avtaler som matcher dette, slik at vi kan få kontroll på de unndragelser
av skatt som delvis er ute og går.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Svein Flåtten (H) [10:26:30]: Da meldingen om den forrige skattereformen
ble behandlet i Stortinget, mente mange at man hadde en plan nærmest
for evigheten. Men økninger i marginalbeskatningen og press mot
delingsmodellen gav ny debatt. Denne debatten fikk en dramatisk
vending da Stoltenberg-regjeringen i 2000 foreslo utbytteskatt som
det første skritt i en omlegging av skattesystemet. Denne omleggingen
ble senere varslet i budsjettet, og det er historisk nokså kuriøst
i forhold til dagens debatt å kunne lese at man den gang mente at
det var nødvendig å redusere skattesatsene på lønnsinntekter betydelig.
Senere videreførte man ønsket om skattereform i budsjettavtalen
med sentrumspartiene, riktignok med skatteøkninger, og Samarbeidsregjeringen
overtok så stafettpinnen for å få en skattereform. Det er således
et bredt ønske om at man skal få en skattereform, men fra Høyre
og denne regjering i kombinasjon med skattelettelser, ikke økninger,
slik det for øvrig var også i 1992.
I vårt arbeid med denne innstillingen har den
overordnede målsetting vært å ta vare på den gode utviklingen vi nå
har i norsk økonomi. Dette kan vi gjøre ved å få til et enda bedre
og mer rettferdig skattesystem. Forbedringene må kombineres med
et redusert skattenivå, som vil fremme norsk verdiskaping, motivere
til økt privat norsk eierskap og stimulere til arbeid. Forbedringer
av skattesystemet kombinert med skattelettelser er helt sentrale virkemidler
i den økonomiske politikken.
Derfor foreslår også Regjeringen at reformen
kombineres med ytterligere 12 milliarder kr i skattelettelser, i tillegg
til de 20 milliarder kr som Regjeringen allerede har gjennomført.
Dette retningsskiftet i skattenivået, fra de stadige økninger under
arbeiderpartiregjeringene, har utvilsomt vært noe av årsaken til
at norsk økonomi nå har en større vekst og norsk næringsliv en større
optimisme enn på lenge.
Reformforslaget har fem hovedelementer:
Det ene elementet er økt likebehandling av
arbeidsinntekter og kapitalinntekter ved at marginalskatten reduseres
betydelig, og ved at delingsmodellen avvikles og erstattes med skatt
på høy eieravkastning for personlige aksjonærer gjennom aksjonærmodellen
og gjennom skjermingsmodellen for personlige selskaper. Den risikofrie
avkastning vil bli skjermet mot beskatning i begge modeller. Regjeringspartiene
har under behandlingen av innstillingen gått inn for at den risikofrie
rente i aksjonærmodellen skal settes lik renten på femårs statsobligasjoner,
mens man for skjermingsmodellen ytterligere foreslår et risikotillegg
Det andre hovedelementet i innstillingen er
å bygge videre på prinsippene i skattereformen fra 1992, med likebehandling,
brede skattegrunnlag, lave satser og nøytralitet. Det bør nevnes
at det er flertall for å videreføre 28 pst. skatt på selskapsoverskudd,
slik skattereformen i 1992 la opp til. Dette er et meget viktig
stabiliserende element.
Et tredje hovedelement er forholdet til økt
internasjonalisering av norsk næringsliv. Videreføring av 28 pst. selskapsskatt
er her viktig, sammen med den fritaksmodell det legges opp til for
aksjeselskaper, som gjør at aksjeutbytter og aksjegevinster mellom
selskaper ikke beskattes. På denne måten unngås kjedebeskatning,
og man får en større kapitalmobilitet.
Ved gjennomføring av aksjonærmodell, skjermingsmodell
og fritaksmodell kan også delingsmodellen avvikles, sammen med RISK
og godtgjørelsessystemet. Dette vil bringe det norske skattesystemet
og det norske utbyttesystemet i tråd med EØS-avtalens regler på
dette området.
For det fjerde må man bedre vilkårene for norsk
eierskap ved en reduksjon og etter hvert avvikling av den særnorske
formuesskatten, som hemmer privat norsk eierskap, privat norsk sparing
og norske eiere, og som kan forårsake skattemotivert norsk utflytting.
Det er derfor svært gode nyheter for både små og store norske kapitalister
at formuesskatten reduseres med sikte på avvikling. Det er da også
en forutsetning for de øvrige reformendringer og modellvalg at dette
gjøres.
Som et siste element er opprydning og forenkling
en viktig del av reformen. For næringslivet vil avvikling av delingsmodellen
og RISK- og godtgjørelsessystemet være en svært viktig forenkling.
Dette gjøres mulig ved en helhetlig reform som innfører de modellvalg
som jeg tidligere har nevnt, sammen med en reduksjon av toppskattsatsene.
Det er vesentlig at alle hovedelementer gjennomføres, for å få uttelling
for forenklingen. Innenfor fradragsordningene i personbeskatningen
tar også Regjeringen sikte på en betydelig opprydning som vil gi store
forenklinger.
Det er gledelig at det i komiteen har vært
bred enighet om de utfordringer og prinsipper som ligger til grunn
for reformforslaget. Et flertall tiltrer aksjonærmodellen, som er
et av de viktigste elementer i forslaget. Et flertall har også gitt
klarsignal for et videre arbeid med skjermingsmodellen, selv om
man ønsker at Regjeringen skal vurdere muligheten for en uttaksbasert
ordning for personlige næringsdrivende. Det er også et flertall
for fritaksmetoden for beskatning av aksjeinntekter mellom selskaper, et
flertall som - på samme måte som Regjeringen selv - ønsker vurdert
begrensninger i tilpasningsmuligheter i fritaksmetoden. Det er derfor
en stor grad av tilslutning til de viktigste systemvalgene.
Det kanskje aller viktigste er at det i løpet
av behandlingen i komiteen ikke er lansert noen konkurrerende alternativer
til de modeller og den samlede plan Regjeringen har lagt frem, og
som det nå vil bli arbeidet videre etter. Det eneste som er lansert,
er en kraftig retorikk om enkeltdetaljer i enkeltgruppers beskatning
og fradragsposter. Selv ikke det offensive skattepartiet Fremskrittspartiet
har kommet frem med noen alternative helhetlige løsninger. Partiet
forespeilet lenge sin egen alternative skattemodell. Den kom aldri,
og man nøyer seg i meldingen som alternativt system å peke på at
flat skatt er en bra tilnærming til utfordringen med integrasjon
av person- og selskapsbeskatningen. Men det sies lite om det virkelige
problemet med flat skatt, nemlig et så betydelig provenytap for
staten at selv Fremskrittspartiet muligens ikke tør foreslå det.
Mangelen på alternativer er ikke så mye å bygge på som fundament
for nasjonens verdiskaping og næringslivets forutsigbarhet.
Arbeiderpartiet har gitt tilslutning til deler
av reformens systemendringer, men deres retorikk har hatt fokus på
hvilken sterk motstand de har til en mer rettferdig beskatning av
folks lønnsinntekter i forhold til beskatningen på kapitalinntekter,
ved at de ikke vil redusere toppskatten, ved å fortelle hvilke sterke
motstandere de er av at kapitaltilgangen til norsk eierskap kan
bedres gjennom å redusere formuesskatten, eller på hvilke sterke
motstandere de er av at det skal bli rimeligere for folk flest å bo,
og at de derfor er imot å fjerne fordelsskatt på vanlige boliger.
I arbeidet med denne innstillingen har det
vært vårt siktemål å ta vare på den gode utviklingen vi ser i økonomien.
Verdiskapingen i norsk næringsliv og arbeidsliv har vært vårt fokus.
Reformen skal bringe norsk næringsliv videre internasjonalt når
det gjelder konkurranseevne på skattenivå og på skattestruktur.
Man må være politisk modig i skattespørsmål
og i systemendringer, fordi det alltid vil kunne være eksempler
på at noen kommer bedre eller dårligere ut enn andre. Denne reformen
gir en total lettelse på 12 milliarder kr når den er gjennomført.
Skattelettelsene vil komme alle inntektsgrupper til gode, gjennom
reduksjoner i toppskatt og økninger i bunnfradrag.
Det ville i utgangspunktet være en illusjon
å tro at alle partier skulle tilslutte seg alt i meldingen. Slik
ble det da også langt fra i 1990, men det ble lenge en godt fungerende
reform. Regjeringspartiene har fått nødvendig tilslutning til sine
systemendringer, og de skisserte reformer vil etter hvert kunne
synliggjøres som proposisjoner til Stortinget. Det som imidlertid
må være et tankekors for norsk næringsliv og for norske arbeidstakere
og skattytere, er med hvilken angstbitersk impotens enkelte partier
har tilnærmet seg denne oppgaven, eller rettere sagt fjernet seg
fra den, enkelte ved rett og slett å forsinke en sårt tiltrengt
reform ved å ønske å sende den tilbake.
Den forrige skattereformen, for 14 år siden,
ble sydd sammen ved vekslende enighet om prinsipper og senere ved
en tilsvarende vekslende enighet om detaljer og skattenivåer når
de forskjellige proposisjoner kom til Stortinget. Denne reformen
synes å følge de samme spor. Det er gitt tilslutning til hovedveivalgene,
og systemet vil bli utmeislet etter hvert. Trass i retorikken bør
vi kunne få en skattereform lik den i 1992, som kan bli til beste
for norsk nærings- og arbeidsliv og stå over tid.
I 1990 ble innstillingen av Sosialistisk Venstrepartis talsmann
i debatten karakterisert som århundrets mest forvirrede skattereform.
Så vidt jeg husker, var deres eget bidrag også for så vidt betydelig.
Det ble likevel en bra reform for norsk verdiskaping, selv om senere
regjeringer etter hvert økte marginalskatten og trykket mot delingsmodellen
økte.
Skal man ta historien til lærdom, og det bør
man jo av og til gjøre, viser den at det kreves et betydelig mot
for å foreslå og gjennomføre systemendringer, særlig i skattepolitikken,
og at støynivået i den offentlige debatt rundt denne typen viktige
saker ikke alltid er representativt for realitetene. Det kreves
også mot for å stille opp og støtte forslagene. Det som manglet
av mot hos enkelte denne gang, vil kunne tas igjen ved neste korsvei,
når detaljer og skattenivåer skal fastlegges på bakgrunn av denne meldingens
behandling, og ikke minst på bakgrunn av den enighet som er etter
komiteens innstilling.
Nå skal Regjeringen virkeliggjøre reformplanen.
De systemendringer og ikke minst de betydelige skattelettelser som
planen innvarsler, vil bidra til at også denne reformen kan bli
et godt steg fremover for rammevilkårene i norsk næringsliv og verdiskaping
og dermed trygge fundamentet for vårt fremtidige velferdssamfunn.
Presidenten: Presidenten har bare én bemerkning,
at impotensen vel er jevnt fordelt i alle partiene.
Det blir replikkordskifte.
Svein Roald Hansen (A) [10:37:01]: Det er ikke mulig gjennom innlegg i denne debatten
å tilsløre den realitet at for det første gjenstår det mye arbeid
med disse skattemodellene før de kan vedtas, og for det andre er
det ganske lite Regjeringen har et flertall bak seg for i denne innstillingen.
Skattemeldingen er like mye en melding om store skattelettelser
til dem som ikke trenger det, som den er en melding om et nytt og
bedre skattesystem. Meldingen viser også at Regjeringen ikke greier
å innfri løftene fra Sem-erklæringen om 31 milliarder kr i lettelser
i denne perioden, men de må også bruke halve neste periode.
Så varsles det at neste skritt er at det skal
ryddes opp i avgiftene, som det heter. Det samlede skatte- og avgiftsnivået
i Norge ligger på linje med gjennomsnittet i de 15 gamle EU-landene.
Når skal Høyre ta innover seg at det er en nær sammenheng mellom
skatte- og avgiftsnivået og nivået på det vi betaler over skatteseddelen
for viktige velferdstjenester som barnehage, skole, eldreomsorg,
sosialomsorg og helsevesen?
Svein Flåtten (H) [10:38:26]: Jeg har forståelse for at representanten Svein
Roald Hansen beklager at det går sent med skattelettelser. Da Stoltenberg-regjeringen varslet
12 milliarder kr i skatteøkninger, tror jeg de fleste syntes det
ville ha vært strålende om man hadde gått andre veien - med 30 milliarder
kr i lettelser - selv om man la inn en liten forsinkelse.
Til spørsmålet: Det er jo ikke slik at skattelettelser
betyr kutt i alle sosiale ordninger for veldig, veldig mange. Det
det betyr, er at man stimulerer næringslivet, man stimulerer til
arbeidsinnsats, man øker verdiskapingen. På den måten øker skattegrunnlagene.
Virksomheten i samfunnet øker, og totalresultatet blir bedre for
alle, ikke dårligere.
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:39:42]: Eg vil først seie at eg set eit visst spørsmålsteikn
ved verkelegheitsoppfatninga til Svein Flåtten, når han seier at
han er fornøgd med den behandlinga som skattemeldinga har fått i Stortinget,
når han også seier seg stolt over å ha fått gjennomført utbytteskatt,
og når han i same åndedraget snakkar om dei skattelettane som skal
komme.
No vil eg minne om at dei skattelettane som
Regjeringa har fått igjennom, er blitt gjennomførte med støtte frå Framstegspartiet,
delvis også etter krav frå Framstegspartiet. Men no har regjeringspartia
funne seg ein ny budsjettpartnar, Arbeidarpartiet, som også her
har uttrykt at dei ikkje ønskjer skattelettar.
Då er mitt spørsmål: Korleis vil Regjeringa
få igjennom desse skattelettane i Stortinget, som dei altså skryter av
at dei skal få til?
Svein Flåtten (H) [10:41:03]: Det er riktig som representanten Hagesæter
sier, at Fremskrittspartiet støtter skattelettelser. Det sier man
også i den innstillingen som nå foreligger, etter at man har brukt
svært lang tid på å si at man ikke vil bidra til å få til systemendringer
som kan gjøre forholdene bedre for norsk nærings- og arbeidsliv.
Jeg håper ikke at Hagesæters kommentar innebærer
at Fremskrittspartiet nå har lagt om sin skattepolitikk. Selv om
man har argumentert sterkt mot vårt forslag til skattereform, har
jeg vel oppfattet at man fortsatt er for skattelettelser. Det vil
jo da være interessant å vite om det er slik i Fremskrittspartiet
at man f.eks. bare er for en hel avvikling av formuesskatten, eller
om man også er for avvikling av deler av formuesskatten. Jeg tror
velgerne ved neste valg vil være interessert i svar på den type
spørsmål.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [10:42:26]: Det er tydelig at Høyre har tenkt å gjøre spørsmålet
om boligskatt til et valgkamptema og et velgeragn. I den forbindelse
kan det være et poeng å påpeke den historiske begrunnelse som fordelsbeskatningen
av bolig har vært for rentefradraget, og det er et faktum at rentefradaget
for veldig mange av landets boligeiere er en vesentlig viktigere
positiv økonomisk faktor enn boligbeskatningen er en negativ faktor.
Erfaringer fra andre land i Europa som har gjort det Regjeringen
nå vil gjøre, drastisk å redusere eller fjerne boligbeskatningen,
har vært at boliginvesteringene har økt til et nivå der man over
tid har sett seg nødt til å fjerne rentefradraget.
Hvilken garanti har boligeierne for at dette
over tid ikke fører til at rentefradraget forsvinner, slik at lettelsen som
Svein Flåtten vil gi på dette området, med tiden blir en svær baksmell
for mange?
Svein Flåtten (H) [10:43:45]: Det er ingenting i meldingen som sier noe om
at rentefradraget skal fjernes. Tvert imot, det har fra Regjeringen
vært gitt uttrykk for at det skal bestå. Rentefradraget er ikke
på samme plan som de andre fradragsordningene som nevnes i meldingen.
Det som er poenget med å sanere i fradragene,
er å få de såkalte støtteordninger inn på budsjettene, og at utgifter
til inntekts ervervelse blir liggende i skattepolitikken. Rentefradraget
har en helt annen innretning, og vil derfor ikke bli omfattet av
den saneringen som etter hvert vil komme.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:45:02]: For Fremskrittspartiet er skatt en viktig sak.
Vi er skattelettepartiet for folk flest. Vi ønsker ikke bare et
lavere skattenivå, vi ønsker også et enklere skattesystem, og et
mer oversiktlig skattesystem.
Nå er ikke skatt et mål i seg selv for Fremskrittspartiet,
men det er et middel til å utløse veldig mange positive virkninger.
Lavere skatt og enklere skattesystem vil skape økonomisk vekst.
Det vil være mer lønnsomt å investere i Norge. Dermed vil man få
flere etableringer i Norge. Det vil skape flere arbeidsplasser.
Lavere personskatt vil øke arbeidstilbudet
ved at det blir mer lønnsomt å jobbe. Dermed vil det være flere
som tilbyr sin arbeidskraft, og det vil være flere av dem som tilbyr
sin arbeidskraft, som ønsker å jobbe mer.
Et enklere skattesystem vil også redusere kostnadene for
innkreving av skatt. I dag koster det nesten 4 milliarder kr å kreve
inn skatt. Hvis vi hadde fått til et enklere skattesystem, ville
denne kostnaden gått ned.
Nå er det klart at lavere skattesats vil gi
et provenytap det første året og selvfølgelig også det andre året.
Men det er åpenbart at når man går noen år fram i tid, vil provenytapet
bli vesentlig mindre. Det skyldes selvfølgelig at man får til økonomisk
vekst, man får flere bedrifter som har overskudd, man får flere
arbeidstakere som er i lønnet arbeid, på grunn av skattelettelser,
og det vil medføre at man da har et bredere grunnlag for å beskatte. Man
kan si det på denne måten: Den kaken som skal fordeles, blir større.
Da er det greit å få en mindre prosentvis bit av en større kake
enn å ha en større prosentvis bit av en mindre kake.
Nå tror jeg for så vidt ikke den sosialistiske
delen av Stortinget har spesielt tro på denne typen virkninger,
men jeg synes å erindre at Høyre har vært opptatt av denne typen
virkninger, i hvert fall tidligere - før de kom i regjeringsposisjon.
På grunn av vår sterke fokusering på skatt
hadde vi også store forventninger til skattemeldingen. Og selv om skattemeldingen
glimter til med enkelte fornuftige forslag, greide vi helt klart
å styre vår begeistring for helhetsinntrykket i denne meldingen.
En av de store svakhetene er at skatteskjerpelsene ikke er koplet
opp mot skattelettelser. Og f.eks. er utbytteskatten, som regjeringspartiene
er veldig stolte av at de har fått gjennomslag for, ikke knyttet
opp mot en fjerning av f.eks. formuesskatten. Det er også en altfor
liten skattelette for lavere inntekter, og det er en stor svakhet.
Vi så imidlertid i utgangspunktet ikke helt
mørkt på det. Vi hadde håpet at de svakhetene som var i denne skattemeldingen,
kunne rettes opp under behandlingen i Stortinget. Det har ikke skjedd.
Riktignok har regjeringspartiene prøvd å reparere enkelte deler
av innstillingen. De har endret ettårig statsobligasjonsrente som
skjermingsrente til femårig. Det er en forbedring. De har også sagt
at det er nødvendig med et risikotillegg i forhold til skjermingsmodellen.
Det har også Fremskrittspartiet påpekt overfor dem, og derfor er
det bra at de har fulgt opp dette. Disse endringene gjør selvfølgelig
skattemeldingen bedre, men de gjør den ikke god nok.
Skattemeldingen kan fortsatt ende opp med at
Regjeringen får gjennomslag for sine skatteskjerpelser, men ikke
for sine skattelettelser. Det skyldes selvfølgelig at vi har et
valg i 2005, og vesentlige deler av skattelettelsene skal gjennomføres
etter dette valget. Da er det utrolig å høre fra regjeringspartiene
at man er fornøyd med det man har fått til.
Jeg må også si at jeg er forundret
over at mange - både finansministeren og statssekretæren i Finansdepartementet
- går ut offentlig og uttrykker tilfredshet over at man har fått
gjennomslag for denne utbytteskatten med støtte fra Arbeiderpartiet,
samtidig som Arbeiderpartiet poengterer at de ikke vil støtte skattelettelsene.
Når det gjelder de enkelte forslagene, vil
jeg først ta for meg denne utbytteskattemodellen som man så pent har
kalt aksjonærmodellen. Det høres utvilsomt litt bedre ut enn å kalle
det for det det er, utbytteskattemodellen. Den har mange svakheter
i seg. Den ene svakheten har jeg nevnt, at den ikke er knyttet opp
mot fjerning av formuesskatten, men så er det også det at skjermingsrenten på
aksjekapital er altfor lav. Selv etter endringen fra regjeringspartiene
er denne for lav - det er ikke bygd inn noe risikotillegg. Nå er
også skjermingsrenten på innlån høyere. Det betyr at ved å låne
inn penger til et aksjeselskap vil man få en høyere avkastning med
lav skatt enn hvis man putter de samme pengene inn som aksjekapital. Det
betyr at hvis man skal starte et selskap som krever 10 mill. kr,
kan man putte inn 100 000 kr i aksjekapital, og så låner man inn
9,9 mill. kr. Dermed vil man altså få en høyere avkastning uten
å betale dobbelt skatt enn hvis man hadde plassert alt inn som egenkapital.
Det er en svakhet som åpenbart kommer til å bli utnyttet, med den konsekvens
det vil få ved at man får aksjeselskap med en veldig svak egenkapital.
Det er også en svakhet at skjermingsgrunnlaget
er begrenset til den enkelte aksje. Det er en endring i forhold til
Skauge-utvalget. Hvis man f.eks. skal plassere 500 000 kr i fem
forskjellige gr nderbedrifter, så kan man sannsynligvis ikke regne
med at mer enn én eller toppen to av disse fem bedriftene vil gå
med overskudd. Da skal altså skjermingsgrunnlaget beregnes av 100
000 kr, eventuelt av 200 000 kr hvis det da er to bedrifter som
greier å få overskudd, og ikke av det som er den gjeldende investeringen,
altså mill. kr. Dette medfører at det kan bli en enda større kapitaltørke
til nyetableringer og gr nderbedrifter, og det er alvorlig. Et bunnfradrag
burde også vært vurdert i tillegg til at man har en skjermingsrente.
Fritaksmodellen har en del positive sider.
Den vil forhindre dobbeltbeskatning, og den gjør det mer attraktivt
å la pengene være igjen i bedriften, og det er bra. Den datoen som
er satt, 26. mars, kan imidlertid slå veldig vilkårlig ut. Det er
altså skjæringspunktet for når man ikke får skatteplikt på gevinster
og heller ikke skattefradrag for tap. Dersom man har latente tap,
vil disse ikke lenger gi en framtidig skattefordel, selv om de også
er bokført i regnskapet. Det er også en svakhet at private aksjonærer kommer
for dårlig ut. De vil ikke komme innunder fritaksmodellen. Derfor
burde man også vurdere overgangsordninger her, f.eks. at man har
mulighet til å legge det inn i et eget aksjeselskap.
Skjermingsmodellen inneholder mange svakheter, også
svakheter i tillegg til utbytteskattemodellen. Jeg sa i sted at
det er positivt at man har innsett at man må ha et risikotillegg.
Men det som er alvorlig og negativt her, er jo det at høy skatt
blir pålagt uavhengig av om overskuddet blir tatt ut av bedriften
eller ikke. Derfor burde det vært utredet. Det bør fortsatt utredes
om enkeltpersonsforetak og deltakerlignende selskap frivillig kan
akseptere en strengere regnskapskontroll mot å slippe å betale dobbelt
skatt på overskudd som blir værende i bedriften, altså et lignende
system som aksjeselskap. Dette har man fått til i Danmark. Da burde
det også være mulig å få det til i Norge.
Formuesskatten er en viktig del av skattebelastningen i
Norge, og en av forutsetningene vi hadde i forhandlingene med regjeringspartiene,
var at vi måtte ha sikkerhet for at formuesskatten ble fjernet,
for at vi i det hele tatt skulle gå inn og vurdere en forbedret
modell av utbytteskatt. Det nektet regjeringspartiene å være med
på. De ønsker å utsette dette til etter valget i 2005. De ønsker
at formuesskatten skal halveres i 2006 og 2007 og deretter fjernes.
Dersom det skjer at vi får et annet flertall i Stortinget, kan det
resultere i at det ikke blir noen fjerning av formuesskatten i det
hele tatt.
Når det gjelder fordelen av å bo i egen bolig,
er det selvfølgelig positivt at Regjeringen står fast på å fjerne denne
beskatningen. Det står for så vidt også i Sem-erklæringen. Der står
det at den skal fjernes i løpet av inneværende stortingsperiode.
Det er positivt at de ikke har gått bort fra det - foreløpig i hvert
fall.
Det som er problemet, er at man også samtidig
ønsker å utvide beskatningsområdet for eiendomsskatt. Det vil medføre
at mange vil oppleve at skattelettelsene blir mer enn oppspist av
økt eiendomsskatt. Man gir altså med den ene hånden, og så tar man
med den andre.
Når det gjelder personbeskatningen, er det
positivt at toppskatten blir foreslått redusert. Det er mange vanlige industriarbeiderinntekter
i dag som blir belastet med toppskatt. Derfor er en reduksjon av
toppskatten positivt.
Når det derimot gjelder lettelser i personbeskatningen for
dem som ikke belastes med toppskatt, er det ikke mye å skryte av
i meldingen. Riktignok er det lagt opp til en økning av bunnfradraget,
men samtidig foreslår Regjeringen en fjerning av fradrag som vil
medføre en skatteskjerpelse på totalt 5,3-6,3 milliarder kr, og
de ønsker heller ikke å si hvilke fradrag dette gjelder. Uansett
vil dette bety at svært mange av dem med lavest inntekt vil få en
skatteskjerpelse med dette opplegget. Det kunne selvfølgelig ikke
Fremskrittspartiet akseptere.
På bakgrunn av disse punktene er altså vår
konklusjon at skattemeldingen ikke er god nok. Derfor bør den sendes
tilbake til Finansdepartementet for videre bearbeiding. Grunnen
til at den ikke holder mål, er altså ikke bare de mange enkeltforslagene
som ikke er gode nok, men også helheten i meldingen. Det at store
deler av de bebudede skattelettelsene først skal gjennomføres etter stortingsvalget
neste år, gir liten forutsigbarhet. Dersom vi, som jeg allerede
har sagt, får et annet flertall i Stortinget, et sosialistisk flertall,
kan det skje at skatteskjerpelsene blir gjennomført, både utbytteskatt
og eiendomsskatt, og ikke skattelettelsene. Det vil fra Fremskrittspartiets
ståsted være skrekkelig uheldig.
Vi mener at vi har kommet med en utstrakt hånd
til regjeringspartiene i denne saken. Vi har vært villige til å forsøke
å rette opp svakhetene og helheten i skattemeldingen, men vi føler
ikke at vi har fått den responsen som vi hadde håpet på. Dette har
medført at vi i dag behandler en skattemelding som fort kan ende
opp som en fiasko. Vi har i dag et flertall for å få til skattelettelser.
Etter valget har vi kanskje kun et flertall for økt utbytteskatt
og økt eiendomsskatt. Derfor har vårt ønske vært at vi ved behandlingen
av denne meldingen kunne få til et flertall for å sikre norske skattebetalere,
både enkeltpersoner og bedrifter, forutsigbarhet og trygghet for
at størstedelen av de foreslåtte skattelettelsene virkelig blir
vedtatt. Vi konstaterer dessverre at vi ikke har lyktes med det.
Det vil medføre en usikkerhet. Det vil medføre at norske investeringer
i Norge kan bli lagt på vent, kan bli utsatt, til etter valget i
2005. Det vil også selvfølgelig medføre at vi ikke får til den verdiskapingen
og den veksten i norsk økonomi som vi ellers kunne ha fått til.
Det vil også medføre en høyere arbeidsledighet.
Det er i dag en betydelig usikkerhet om hva
som blir skjebnen til skattemeldingen. Det er veldig synd.
Avslutningsvis vil jeg ta opp vårt forslag
om tilbakesendelse av hele skattemeldingen.
Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Ranveig Frøiland (A) [11:00:01]: Gjermund Hagesæter sa at lågare skatt vil skapa
fleire arbeidsplassar. Ja, det er god retorikk. I den teoretiske
verda fungerer det sikkert slik, men i praksis er det ikkje heilt
slik. Vi ser at reduserte skattar i år førte til at Regjeringa kutta
på alt det som vi skulle leva av i framtida, både nyskaping og utvikling
- så det er nok ikkje slik.
Regjeringa vil altså gje 12 milliardar kr i
skattelette. Eg hørte av innlegget til Gjermund Hagesæter at det
vert fleire titals milliardar i tillegg, dersom Framstegspartiet får
gjennomslag for sin skattemodell for å redusera skattane.
Då er spørsmålet mitt: Det må jo finnast eit
motstykke til all denne skatteletten. Kva er det Framstegspartiet
vil kutta på? No må dei seia det g. Er det høgare eigendelar for
folk som no tener mykje, fordi dei får stor skattelette? Er det
reduksjon med omsyn til skule, er det kutt i eldreomsorga, eller
er det kutt på samferdsel? Alle reknestykke har ei motside.
Sigvald Oppebøen
Hansen hadde her teke over presidentplassen.
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:01:26]: Noreg er eit lite land. Vi har høge lønningar
i Noreg, og det skal vi sjølvsagt vere glade for at vi har. Men
då er det veldig viktig at vi er konkurransedyktige på andre område.
Det er viktig at vi er konkurransedyktige når det gjeld skatt. Vi
trur at dersom vi greier å skape konkurransedyktige vilkår for norske
bedrifter, vil vi få etableringar, og vi vil også få økonomisk vekst.
Korleis vi ønskjer å finansiere desse skattelettane,
står veldig tydeleg i vårt alternative statsbudsjett. Dersom Ranveig
Frøiland les det - det har ho kanskje gjort tidlegare - veit ho
at vi ønskjer å kutte på ei rekkje område. Men vi ønskjer også å
redusere det enorme overskotet som den norske staten opererer med,
nettopp fordi vi trur at å investere i skattelettar vil skape ein
økonomisk vekst som vil medføre at vi får ein stor del av desse
pengane tilbake over tid.
Heidi Larssen (H) [11:02:46]: Etter å ha lest merknadene til Fremskrittspartiet
har jeg et par spørsmål som jeg håper at representanten Hagesæter
kan hjelpe meg med. Det er for så vidt noe av det samme som Ranveig Frøiland
var inne på.
Fremskrittspartiet vil "fjerne formuesskatten,
eiendomsskatten og arveavgiften" og boligskatten. De ønsker ikke
skatt på aksjeutbytte, er skeptiske til utbytteskatt, og lønn og
utbytte skal beskattes likt. Det vil altså tilsi ingen skatt hvis
man skal likebehandle. Man skal også begrense særavgiftene. Da blir
det ikke så mye igjen å betale til alle de gode formålene som Fremskrittspartiet
stadig ønsker å bevilge mer penger til.
Spørsmålet mitt er: Hvordan ønsker Fremskrittspartiet å
finansiere fellesforbruket? Hvis man ikke betaler skatt, hjelper
det jo ikke så veldig mye at man tror på de dynamiske effektene
av skattepolitikken. Er det økt moms Fremskrittspartiet ønsker,
eller er det å bruke alle oljepengene med en gang?
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:04:06]: Som eg har presisert fleire gonger tidlegare,
ønskjer vi å redusere skatten på ei rekkje område fordi vi trur
at det vil utløyse veldig mange positive verknader. Det som er litt
spesielt i denne saka, er at Høgre var einig i det før, då dei var
i opposisjon. Då var dei einige i mange av dei skattereduksjonane
som Framstegspartiet foreslo, og dei var også einige i å kutte på
mange område, bl.a. unødvendig offentleg byråkrati. Det som skjer,
er at når dei kjem i posisjon, er dei ikkje lenger einige i det.
Vi står framleis på at vi vil redusere skattane.
Det foreslår vi også i vårt alternative statsbudsjett, og eg vil også
oppfordre Heidi Larssen, og for så vidt resten av Høgre og dei andre
regjeringspartia, til å lese i vårt alternative statsbudsjett både
kva vi prioriterer av skattelettar, og kva for kutt vi har. Der
står det veldig mykje bra.
Øystein Djupedal (SV) [11:05:24]: Det er dessverre akkurat det vi har gjort.
Vi har lest hva Fremskrittspartiet faktisk skriver. Det gjør oss
kanskje litt urolige, for å si det forsiktig, hvis dette partiet
skulle få noen makt og innflytelse. I tillegg til alle disse skattene
og avgiftene som fru Larssen gikk nøye igjennom, ønsker man også
å fjerne store deler av toppskatten. Man skriver polemisk om progressiv
beskatning, og at dette er svært uheldig for inntektsfordelingen,
og kaller det dynamisk skattepolitikk. På 1980-tallet ble det kalt
voodoo-økonomi og ble praktisert av bl.a. Margaret Thatcher og ikke
minst Ronald Reagan med stor suksess. Man lyktes å få arbeidsledigheten
opp på et nivå som man ennå ikke har klart å fjerne den fra. Det
betyr at veldig mange av disse dynamiske effektene i realiteten
ikke er en del av virkelighetens verden.
Mitt spørsmål til Hagesæter er egentlig om
han kan gi meg et eksempel på et land som har skapt mer velferd
for borgerne og færre arbeidsledige med denne typen voodoo-økonomi.
Den eksisterer ikke i virkelighetens verden, og det er vel kanskje
slik at heller ikke Thatcher gikk så langt som å fjerne progressiviteten
i skattesystemet. Det er mulig at Hagesæter kanskje synes at Margaret Thatcher
var litt for sosialistisk, hva vet jeg?
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:06:46]: Nå skal ikkje eg ta mål av meg til å overbevise
SV om at det er ein dynamikk i skattepolitikken. Det trur eg ville
teke lengre tid enn det minuttet eg har til rådvelde. Eg prøver
ikkje å starte på det. Vi trur i alle fall at lågare skattesatsar
og eit enklare skattesystem vil leggje grunnlaget for økt økonomisk
vekst.
Så spør Øystein Djupedal om eg har noko eksempel på
land der ein kan vise til slike verknader. Finanskomiteen var faktisk
på ein komitereise til Irland, og eg trur Øystein Djupedal var med
der. Han har tydelegvis ikkje fått med seg så veldig mykje av det
faglege på den reisa. Der blei det heilt åpenbert vist klare eksempel
på at skattelette hadde skapt økonomisk vekst. Det hadde gitt ein optimisme
i samfunnet, og det var veldig mange positive verknader av skattelettane.
Eg vil anbefale Øystein Djupedal eventuelt å ta ein ny tur til Irland,
eller studere det litt nærmare.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Øystein Djupedal (SV) [11:08:11]: Jeg tror det var Ibsen som sa at man skal være
varsom med å ta troen fra et gjennomsnittsmenneske, og det er vel
det dette innlegget fra Hagesæter bekrefter. Han kan godt leve i
sin tro, det skal jeg ikke ta fra ham.
Skattesystemet har tre viktige oppgaver: skaffe
inntekter til å finansiere velferdsstaten, omfordele inntekt slik
at de som sitter øverst ved bordet, betaler mer enn dem som sitter
nederst, og å bidra til en effektiv bruk av samfunnets ressurser.
Dette er utgangspunktet for SV når vi skal
vurdere hvilke skatteendringer vi mener er riktige. Vårt utgangspunkt
er at man ikke nødvendigvis trenger å betale sin skatt med glede,
men den må betales med forståelse. Skal det være mulig, må skattesystemet
være bygd opp slik at det oppleves som rettferdig og rimelig, i
tillegg til at det bringer penger inn i statskassen, slik at vi
kan bygge ut velferdsstaten videre.
Vi ønsker at fellesskapet skal finansiere fellesskapets prosjekter
- barnehager, skoler, sykehus og hva det måtte være - gjennom en
felles skatt, ikke gjennom egenbetaling og egenandeler, slik som
Regjeringen i stigende grad ønsker. Vårt utgangspunkt er derfor
at 12 milliarder kr i skattelettelser til de mest formuende og mest
velstående i Norge, som Regjeringens forslag innebærer, er svært uheldig.
Det viser, som all empiri også viser, at Høyre-folk har hjertet
sitt nærmest lommeboka og er ikke opptatt av hvordan velferdsstaten
kan bygges videre ut. Denne tilnærmingen som SV har til hvordan
skattesystemet skal være, er den som egentlig har kjennetegnet oppbyggingen
av de nordiske velferdsstater. Den har et langt historisk løp i
våre land, som har bidratt til lavere arbeidsledighet og en bedre
velferdsstat enn det man har i svært mange andre land. Den har også
bidratt til mindre forskjeller mellom folk og lavere arbeidsledighet,
den har bidratt til robuste bedrifter, og ikke minst har den bidratt
til at prinsippet om fellesfinansierte velferdstjenester er et gode.
Denne tilnærmingen til skatt og fordeling har vært og er en enestående
suksess. Det er ingen grunn til at denne suksessen skal rives ned
av høyresiden, og det er ingen grunn til at Fremskrittspartiet,
Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, som ønsker noe annet, skal
få muligheten til å eksperimentere videre med velferdsstatens framtid.
Når man hører på denne skattedebatten, kan
man få inntrykk av at Norge er et land som ligger helt i det øverste
sjikt når det gjelder skatter og avgifter, men dette er ikke riktig.
All internasjonal forskning på dette viser at Norge ligger omtrent
midt i laget, der Norge bør ligge. Vi ligger under våre nærmeste
naboland i Norden, under også mange store europeiske nasjoner, men
vi ligger også selvfølgelig over de land som har lavest velferd
i Europa. Vi ligger altså omtrent der vi bør ligge, og høy skatt
er ikke for noen, verken for enkeltmennesker eller bedrifter, noe
avgjørende problem i Norge.
Det ble ikke mye igjen av det som enkelte har
kalt en ny stor skattereform, og som med sine ambisiøse anslag var
sammenlignet med skattereformen av 1992. En omfattende forberedelse
ble lagt til grunn under ledelse av tidligere finansminister Arne
Skauge, men det blir liksom ingenting igjen når Stortinget nå har
ferdigbehandlet dette. Jeg tror at de som må være mest skuffet i
dag, er Arne Skauge og alle de som satt sammen med ham i denne omfattende
skattekommisjonen, fordi en ser at det ble ikke mye igjen av alle
disse lange møtene, alle disse store utredningene som de fikk seg
forelagt.
Det komiske er kanskje, sett med SVs øyne,
at det eneste Regjeringen får flertall for, er skatt på aksjeutbytte,
et prinsipp som SV i svært mange år stod alene om i denne sal. Etter
hvert fikk vi støtte også fra andre, og nå er det til og med Regjeringen,
og ikke minst Per-Kristian Foss, som er den som har brukt mest tid
på å polemisere mot dette opp igjennom årene, som innfører dette.
Dette er jo et historisk paradoks, men det viser at de som hele tiden
har hevdet, og hevdet med tyngde, at å skattlegge aksjeutbytte er
riktig, har fått rett. Riktignok innføres dette prinsippet i en
svært modifisert form, men det innføres som prinsipp, og det er
SV glad for.
Regjeringen har gått seg bort i denne meldingen.
De var så oppsatt på skattelettelse at de glemte det helt avgjørende
i en skattereform, nemlig at en reform som sådan må være skattelette-
eller skatteskjerpelsesuavhengig. Derfor har dette blitt det store
mageplasket det rent faktisk har blitt. Man har gått seg bort i
en struktur som er avhengig av å smøres av skattelettelser, istedenfor
at man går inn på en reformendring, og så kan hvert enkelt parti
mene hva man vil om nivået på skatt. Det er det som gjør at dette
ikke har blitt noen skattereform, det har blitt en skattemelding
med 12 milliarder kr i skattelettelse. Det er også derfor den er
maltraktert av Stortinget og i praksis ikke har støtte på noen avgjørende
punkt annet enn skatt på aksjeutbytte. Det betyr at det neppe er
noen i denne sal eller utenfor denne sal som kommer til å snakke
om en stor skattereform av 2004, slik som man fremdeles snakker
om skattereformen av 1992, simpelthen fordi forslagene er grunnleggende
usosiale, med store lettelser i formuesskatt og toppskatt, og skatt
på aksjeutbytte som motytelse. Den har sågar også blitt enda mer moderat
gjennom regjeringspartienes behandling i Stortinget. Det betyr at
i praksis er det nå svært få mennesker som vil betale skatt på aksjeutbytte
gjennom de endringene som her er foretatt.
Man har i tillegg heller ikke konkretisert
hvilke fradrag man ønsker å fjerne, man har bare sagt at man ønsker
å fjerne fradrag i størrelsesorden 5,5-6,5 milliarder kr. Fradrag
er som kjent noe av det som treffer alle og har størst effekt for
dem med lav inntekt. Når man ikke konkretiserer dette, vil det være
de med lav inntekt som får smellen.
Hovedproblemet med skattesystemet er at det
har hatt i seg en grunnleggende urettferdighet ved at kapitalinntekter
har vært så mye lavere beskattet enn arbeidsinntekter, og ikke minst
at store inntekter gjennom aksjeutbytte har vært skattefrie for
mottakerne. SV er derfor enig i at delingsmodellen må fjernes. SV
advarte allerede i 1992 mot de svakhetene som delingsmodellen hadde
i seg, og gjennomføring av den. Vi gikk derfor imot denne modellen
av 1992, og på mange måter kan man si at denne debatten er Eilef
Melands, vår daværende skattepolitiske talsmann, store revansj,
for han advarte nemlig i detalj mot de svakhetene som lå i delingsmodellen.
Men det er ikke nødvendigvis slik at å fjerne
delingsmodellen betyr at skattesatsen på arbeid og kapital må være
helt lik prosentuelt. Deler av skatten som vi betaler på personinntekt,
er trygdeavgift, og den gir rettigheter som kapitalskatt ikke gir.
Det er derfor riktig at man kan ta utgangspunkt i at det er noe
forskjell, noe differanse, mellom sats på inntekt på kapital og
sats på inntekt på arbeid.
SV ønsker ikke lavere toppskatt. Vi ønsker
ikke at denne meldingen skal smøres med 12 milliarder kr i skattelettelser.
Men vi er veldig klare på at hovedprinsippet med skattemeldingen
er at man må drive med omfordeling. For SVs vedkommende betyr det
at vi ønsker høyere minstefradrag for dem med lave inntekter.
Regjeringen har foreslått å fjerne frikortet
for ungdom, av en eller annen helt uforståelig grunn. Jeg mener at
jeg i svært mange valgkamper nå har registrert at Unge Høyre har
reist rundt og sagt at man skal øke frikortbeløpet, og ikke fjerne
det helt. Dette må være et av mange eksempler på hvor lite innflytelse
Unge Høyre har på Høyre.
Det er også interessant å legge merke til at
Regjeringen ønsker en utvidelse av dokumentavgiften til også å gjelde
borettslagsleiligheter. Her settes Regjeringen kraftig på plass
av stortingsflertallet. Dette er nok et forslag om urettferdig beskatning
fra Regjeringen overfor ungdom. Det er i grunnen interessant å se
at hele profilen denne regjeringen har, er at er du en voksen, middelaldrende
mann, er det ikke grenser for hvilke skattelettelser denne regjeringen
ønsker å overøse deg med, men hvis du har moderate inntekter, er
ungdom eller på annen måte helt alminnelig, vil denne regjeringen
ikke gi deg noe som helst, snarere ta fra deg det du måtte ha.
SV ønsker en annen modell for kapitalbeskatning
enn det flertallet ønsker. Den skiller seg fra aksjonærmodellen
ved at den tar hensyn til alle kapitalinntekter, også aksjeinntekter,
men den har ikke dette skjermingsfradraget som har vært en av de
store svakhetene ved aksjonærmodellen. Vi ønsker i stedet et bunnfradrag.
Fordelen med det er at det gir mer rettferdig skatt på kapital,
ved at en likestiller alle ulike kapitalinntekter. Ut fra prinsippet om
at ulik inntekt skal beskattes likt, er en slik modell langt å foretrekke.
Den vil også gi større inntekter til staten, inntekter som kan brukes
til lettelser i andre deler av skattesystemet, f.eks. lettelser
i personbeskatningen gjennom høyere bunnfradrag.
Svakheten ved aksjonærmodellen er særlig skjermingsmodellen.
Særlig for nye bedrifter som har liten kapitalverdi, er det vanskelig
å fastsette en kostpris eller en markedspris på en aksje som ikke
er omsatt. Dette kan medføre en skatteulempe for disse bedriftene.
Alle partier bortsett fra regjeringspartiene ber om at dette må
utredes mer, særlig også fordi dette ikke var en del av det omfattende
utredningsarbeidet som lå til grunn.
En stor svakhet ved hele denne meldingen er
at grønn beskatning i liten grad er berørt. SV ønsket at det skulle være
en del av Skauge-utvalgets mandat. Det ble det dessverre ikke, og
det viser seg nå at dette er en stor svakhet. Grønn beskatning,
eller lavere skatt på arbeidsinntekt og høyere skatt på miljøforurensning,
er et riktig skatteprinsipp, som ikke minst for norske bedrifter
også vil være en viktig del av beskatningen i framtiden. Dette burde
ha vært en del av innstillingen for at vi skulle kunne få en helhet
i dette.
Jeg ser at presidenten reiser seg, og det betyr
at mitt innlegg nå er slutt. Men summa summarum må jeg si: Denne
skattemeldingen har vært et mageplask for Regjeringen. Den vil ikke
sette varige spor etter seg i norsk skattedebatt annet enn gjennom
et viktig prinsipp, nemlig at nå skal aksjeinntekter beskattes,
og det er positivt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torstein Rudihagen (A) [11:18:50]: Først ein liten korreksjon: Salig Ibsen snakka
ikkje om å ta trua frå gjennomsnittsmennesket, men utan spesiell
referanse til Gjermund Hagesæter og Framstegspartiet er det riktig
at det i "Vildanden" heiter: "Tar De livsløgnen fra et gennemsnitsmenneske,
så tar De lykken fra ham med det samme".
Elles må eg seie til representanten Djupedal
at SV og Arbeidarpartiet jo står i hop om det meste når det gjeld synet
på skatt, formålet med skatten og skattesystemet slik Djupedal skisserte
det, å skape velferd i samfunnet, få ei betre omfordeling, og også
innretninga på skattesystemet. Vi har jo heile tida g stått i hop
i synet på skatt på utbyte. Det er om å gjere å få til ei meir rettferdig
skattlegging av kapital og ei betre omfordeling. Det har SV heile
tida vore veldig tydeleg på. No sluttar dei seg g i innstillinga
til aksjonærmodellen, som gir eit meir permanent gjennomslag for
ein utbyteskatt. Men når ein les innstillinga og høyrer på Djupedal
her no, er det mildt sagt noko dunkelt. Kva er det eigentleg SV
meiner i denne saka?
Øystein Djupedal (SV) [11:20:13]: Når det gjelder tro og livsløgn for Fremskrittspartiets
vedkommende, tror jeg det er to sider av akkurat samme sak.
Til representantens spørsmål: Vi ønsker en
kapitalbeskatning som er mer rettferdig, og som også er videre enn bare
en ren aksjonærbeskatning. Aksjonærmodellen har fordeler ved seg.
Man innfører nå et skattemessig prinsipp som vi er enig i.
Men vi hadde gjerne sett at det var utredet
andre modeller, og Skauge-utvalget er også inne på flere ulike modeller
for kapitalbeskatning som har en bredere basis, men som selvfølgelig
kan dimensjoneres slik man vil, med bunnfradrag. Aksjonærmodellen,
særlig det som går på skjermingsfradraget og friinntekt, har store
svakheter ved seg, svakheter som også påpekes i flertallets merknader.
Vi synes at det er positivt at man nå endelig innfører en modell,
og som representanten Rudihagen helt riktig sier, har vi subsidiært
gitt vår tilslutning til det, men vi ønsker primært en mer rettferdig
kapitalbeskatningsmodell. Den er ikke ferdig utredet. I likhet med
mange andre ting i denne meldingen er den bare skissepreget. Derfor har
vi også bare skissert hvordan en slik modell kan utformes.
Torbjørn Hansen (H) [11:21:28]: Representanten Djupedal er åpenbart blitt
offer for en selvpåført virkelighetsforskyvning når han hevder at
det ikke er mye igjen av skattereformen. Regjeringspartiene får
tvert imot tilslutning til de fleste elementene i meldingen. Arbeidet
med reformen går videre som planlagt, og det er utmerket.
SV gir tilslutning til å fjerne delingsmodellen.
Representanten Djupedal mener at det ikke er nødvendig å redusere
de høyeste marginalskattesatsene for å fjerne delingsmodellen. Det
er selvsagt riktig rent teknisk at man kan fjerne delingsmodellen
uten å redusere toppskatten. Men konsekvensen er jo at de med høyest
inntekt kan få redusert sin skatt ganske kraftig ved å etablere
et aksjeselskap og ta ut lønn som utbytte istedenfor som arbeidsinntekt.
Det er etter min mening ganske urimelig at folk får lavere skatt
bare ved å etablere et aksjeselskap og ta ut pengene som utbytte.
Dette var jo begrunnelsen for å etablere delingsmodellen i 1992,
og dette er en viktig del av balansen i skattereformen som nå er
foreslått. Kan representanten Djupedal forsvare at SV nå vil lage
et skattemessig smutthull til dem som har høy inntekt og muligheter
for tilpasning?
Øystein Djupedal (SV) [11:22:46]: Det er vanskelig å se for seg en modell, slik
som f.eks. den Regjeringen foreslår, som har omtrent lik sats, med
så store hull som denne modellen har. Vi erkjenner at vi ikke ønsker
å gi så store skattelettelser til dem med høye inntekter ved reduksjon
i toppskatten. Vi mener det er sosialt uriktig og urettferdig. Vår
modell vil selvfølgelig ha i seg en mulighet for tilpasning, som
alle modeller rent faktisk har.
Det satsforslaget som vi har, som vi ikke har
presentert annet enn skissemessig, vil ha i seg omtrent trygdeavgifter
i differanse. Det betyr at de som velger å ta dette som kapitalinntekt
og ikke som arbeidsinntekt, dermed heller ikke vil få de fordelene
som ligger i det å skatte noe som arbeidsinntekt, nemlig de trygderettighetene som
følger med når man betaler trygdeavgift.
Vi klarer ikke å lage et skattesystem som ikke
noen smartinger vil være i stand til å lage tilpasninger av. Vårt skisserte
skattesystem vil også ha store muligheter for tilpasning. Men vårt
system vil ha den grunnleggende forskjellen fra Regjeringens at
det er rettferdig, og rettferdighet i skattesystemet er i seg selv
det viktigste.
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:24:02]: No er det ikkje noko nytt i det at SV ønskjer
høgare skattar for veldig store grupper, spesielt for dei som dei
kallar dei rike. Dei skal ein flå. Ei av dei gruppene ein går veldig
sterkt imot, er reiarlaga som er etablert i Noreg, og deira internasjonale
skattlegging. Denne skattlegginga er ikkje eingong god nok i dag,
men SV ønskjer å forverre ho ytterlegare.
Allereie i dag er det mange reiarlag som vurderer
å flagge ut. Ei utflagging av desse reiarlaga vil medføre at det
ikkje lenger er naturleg å kjøpe tenester i Noreg. Det vil g medføre
at mange andre bedrifter i maritime verksemder vil få problem. Mitt
spørsmål til representanten Djupedal er: Ser ikkje SV at det vil
medføre auka arbeidsløyse dersom ein altså gir reiarlaga ei skattlegging som
er verre enn den internasjonalt konkurransedyktige skattlegginga?
Øystein Djupedal (SV) [11:25:20]: Jeg registrerer at det finnes ikke den næring
i Norge, kanskje med unntak av norske bønder, som Fremskrittspartiet
ikke ønsker å gi skattelettelser. Hvis Norges mest formuende banker
på døra til Hagesæter og kompani og sier at vi har bruk for skattelettelser,
får de det. Fremskrittspartiet var det eneste partiet i denne salen
- så vidt jeg oppfattet det - som mente at oljenæringen nå hadde
et berettiget krav på å få lettelser i størrelsesordenen 10 milliarder
kr. Det syntes de var helt legitimt. Fremskrittspartiet sier bare
ja og amen.
Rederinæringen i Norge er en næring som er
kraftig subsidiert av norske skattebetalere. Jeg er forbauset over at
en av våre stolte og eldste næringer har gjort seg avhengig av offentlige
subsidier for å kunne bli her. Det står enhver næringsvirksomhet
fritt å flytte hvis man ønsker det. Det kan vi ikke hindre med skattesystemet.
Vi ønsker at de skal bli i Norge. Det norske samfunnet gir i betydelig
grad noe tilbake gjennom sosiale velferdsordninger. Det vi registrerer,
er at rederiene gir lite tilbake til oss i form av skatteinntekter
til den norske stat. Jeg er forbauset over at rederiene opptrer
på den måten de gjør, når de er så lite villige til å gi noe tilbake
til det norske samfunn.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:26:49]: En kan stille spørsmålet: Hvorfor skal vi vedta
en skattereform nå? Hva er galt med det systemet vi har i dag? Og
hva er det vi ønsker å oppnå med de endringene vi foreslår?
Skattesystemets viktigste oppgave er å skaffe
inntekter til samfunnets fellesutgifter. Måten dette skjer på, er derimot
ikke uvesentlig. Skal en betale inn til samfunnets felleskasse,
er det en rimelig forventning i folket at det må skje på en rettferdig
måte.
Et av de viktigste problemene i dag er at skattesystemet
ikke er rettferdig og dermed undergraver skattesystemets legitimitet.
Skal våre norske bedrifter være konkurransedyktige, må de ha et
noenlunde likt skattetrykk som sine nærmeste konkurrenter. Det gjør
at vi i dag har, og fortsatt ønsker å ha, flat skatt på 28 pst.
I Lund kommune i Rogaland har vi en liten bedrift med
tolv ansatte som lager tresko. Det er viktige arbeidsplasser i Distrikts-Norge.
Den lille bedriften, Eik Treskofabrikk, har om lag 7 mill. kr i
omsetning. Den drives av et ektepar som begge arbeider i firmaet.
Bedriften har bygd seg opp over år og gjør i dag stor suksess med
fargede norske tresko. Da jeg var på besøk hos dem for et par år
siden, stilte jeg spørsmål om hva som var det viktigste vi kunne
gjøre for å sikre arbeidsplassene deres. "Fjern delingsmodellen,"
var deres klare svar. "Vi har klart å gå med et overskudd som vi
ønsker å la stå i bedriften til nye investeringer, og vi skjønner
ikke at noe av dette skal skattlegges som lønn."
Dagens delingsmodell, som skulle skille ut
lønnsinntekt fra næringsinntekt, fungerer ikke slik som den var tenkt.
Derfor ønsker Regjeringen å innføre nye modeller, blant dem aksjonærmodellen,
som skal ta vare på de samme intensjonene. Det betyr at i det øyeblikk
en tar ut inntekt til privat forbruk, skal en betale en marginalskatt tilnærmet
lik det en gjør for lønnsinntekt. Bruker en pengene til å utvikle
bedriften eller investere i andre bedrifter og er med på å skape
arbeidsplasser, skal en fortsatt betale bare 28 pst. skatt. Slik
får en fjernet delingsmodellen og skatteplanleggingen. Slik vil
en oppnå et mer rettferdig skattesystem, og slik kan en bidra til
fortsatt verdiskaping og nye arbeidsplasser.
Å innføre disse modellene alene vil for mange
bedrifter imidlertid medføre en netto skatteskjerpelse. Derfor vil
regjeringspartiene også trappe ned formuesskatten. De partier som
i dag sier at de vil innføre aksjonærmodellen innenfor en provenynøytral
ramme, vil i realiteten øke skattene for næringslivet. Det har ikke
vært hensikten med reformen. Hensikten har vært å få til et mer
rettferdig og mer forutsigbart system. Derfor kan en ikke se på
aksjonærmodellen og skjermingsmodellen isolert. En må se dem i sammenheng
med en reduksjon i formuesskatten.
Regjeringens systemreformer er altså ikke en
la carte-meny som en kan plukke fritt fra. Dette er en reform som
henger sammen. Noen av endringene vil gi skatteøkninger, andre vil
gi skattelettelser. Summen er et mer rettferdig, forutsigbart og
næringsvennlig skattesystem. Det er viktig for verdiskapingen, og
det er viktig for legitimiteten i skattesystemet ute blant folk
flest.
Til slutt: Det har vært fokusert en del mot
fradragene. La meg da understreke at vi skal fortsatt ha fradrag
i skattesystemet. Men det må ikke være slik at vi ikke kan diskutere
fradragenes relevans og funksjon. Regjeringen ønsker at en skal
gå igjennom fradragene. Noen fradrag kan det være fornuftig å flytte
over til utgiftssiden. Spesielt gjelder dette fradrag som krever
faglig vurdering. Noen fradrag kan det være greit å fjerne mot et
høyere generelt minstefradrag. Men i en skattemelding skal en diskutere
prinsipper og retning. I denne meldingen tar en ikke stilling til
enkeltelementer, heller ikke når det gjelder fradrag. Den diskusjonen
skal vi komme tilbake til.
La meg til slutt si at Kristelig Folkeparti
er glad for at det er gitt tilsutning til hovedtrekkene i skattemeldingen når
det gjelder modellvalg.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ranveig Frøiland (A) [11:31:32]: Skatten er viktig for å skaffa inntekter til
fellesutgifter, seier representanten Tørresdal. Det er eg veldig
einig i.
Så seier ho g at vi skal koma tilbake til
alt dette som går på frådrag. Det kan ein ikkje seia nokon ting
om no, for det skal koma i budsjettet. Men det som ein kan seia noko
om no, er iallfall at ein skal gje 12 milliardar kr i skattelette.
Det er ikkje vanskeleg å seia no, for det går på frådraga, og at
skatten skal verta mindre for folk.
Men er ikkje representanten Tørresdal då litt
uroleg for at det her kan verta litt manko på pengar til fellesutgiftene?
Vi ser det i budsjettet som vi skal behandla neste veke, at det
har vore eit slit å få pengar igjen til nyskaping og til innovasjon
for næringslivet så vi kan skapa fleire arbeidsplassar.
Det har ikkje vore mykje rom for å skaffa endå
meir pengar til helse og til skule, så det bør uroa representanten
Tørresdal at vi reduserer på inntekta.
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:32:56]: Det er ikke overraskende at Arbeiderpartiet
vil stille spørsmål om skattelette til Kristelig Folkeparti.
Skattelette er ikke et mål i seg selv. Skattelette
i denne forbindelsen må ses i en sammenheng, en sammenheng der en
ønsker å gjøre endringer. Når det gjelder spørsmålet om en er urolig
med hensyn til å få dekning for alle utgiftene som en har behov
for for å sikre velferden, er det klart at enhver politiker skal
være urolig når utgiftene øker og inntektene minker. Det er viktig
å se en helhet, både å skape sikre arbeidsplasser, sikre nok inntekter
til fellesskapet og ha et riktig skattesystem.
Å rette fokus mot om en skal være for eller
mot skattelette, blir feil. Å ha riktige skatteinnretninger blir
riktig. Denne reformen er et skritt i rett retning for å sikre næringsliv
og skape arbeidsplasser.
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:34:04]: Eg konstaterer her at Kristeleg Folkeparti
ikkje ønskjer å ta stilling til frådraga før seinare. Det er jo
for så vidt ei kjend sak. Dette vil då dessverre medføre veldig
stor usikkerheit.
Framstegspartiet tek det til etterretning,
men vi har i våre merknader sagt at ein del frådrag ønskjer vi ikkje
å fjerne under noko høve. Det er frådrag til renteutgifter, det
er særfrådraga for alder og uførleik, for service og store sjukdomsutgifter,
det er reiseutgifter og utgifter til besøksreise heim, det er foreldrefrådrag
for dokumenterte utgifter, det er privat og offentleg pensjonsordning,
og det er individuell pensjonsavtale.
Mitt spørsmål til representanten Bjørg Tørresdal
er om Kristeleg Folkeparti no kan bekrefte at nokre av desse frådraga
ikkje blir fjerna under noko høve. Eller må alle dei gruppene som
nyt godt av desse frådraga, leve i uvisse til dette er avklart?
Jørgen Kosmo hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:37:59]: En slik invitasjon til å starte en debatt som
skal komme senere, kunne det være veldig fristende å gå inn i, for
debatten om fradrag er en debatt som Kristelig Folkeparti vil delta
aktivt i. Denne regjeringen har foreslått utvidede fradrag i forhold
til gaveinntekter, så den debatten er viktig for Kristelig Folkeparti.
Det er blitt nevnt her at rentefradrag skal
en ikke fjerne. Jeg vil ikke gå så veldig mye lenger inn på det
enn å si at vi skal være aktive i debatten, og vi inviterer Fremskrittspartiet
med på laget for å ta vare på de beste og de mest fornuftige fradragsordningene
i systemet.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [11:36:07]: Regjeringens forslag har en fordelingsprofil
som må smerte Kristelig Folkeparti, i hvert fall hvis partiet er
gjenkjennelig etter et par års hopehav med Høyre. Her framstår Regjeringen
nok en gang som de velstående, middelaldrende menns regjering, med
konkrete løfter til de gruppene som vi vet har mest i samfunnet
allerede, og som vil forsterke forskjellene mellom sosiale klasser,
mellom aldersgrupper og mellom kjønn. For dem som sitter ved andre
enden av bordet, er det lite konkret, særlig fordi vi vet så lite
om hva som vil bli utfallet av Regjeringens forslag til fjerning
av fradrag.
Et av de vedvarende løftebrudd som regjeringspartiene
heller ikke denne gangen har gjort noe med, er løftet, særlig til
ungdom, om å heve frikortgrensen og gi en mindre skattebelastning
for dem som tjener noen få kroner på sommerjobber og deltidsjobber.
Tvert imot har Regjeringen i meldingen ikke tatt avstand fra Skauges forslag
om å fjerne frikortet helt. Kan Kristelig Folkeparti nå legge den
ballen død og love at frikortet vil bestå?
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:37:31]: Det er veldig positivt at SV har positive forventninger
til Kristelig Folkepartis politikk når det gjelder både utjevning,
studiefinansiering og studentenes rolle. Vi kommer tilbake til det som
har med frikort og studentenes inntjening å gjøre, men jeg vil si
at det er mange måter å sikre en heltidsstudent på, også gjennom
en god studiefinansiering.
Jeg vil igjen avstå fra å gå inn i debatten
om fradraget, men det blir viktige debatter om sosial utjevning
som vi skal ta når den tid kommer.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Morten Lund (Sp) [11:38:32]: Den 26. mai. fikk finanskomiteen et brev fra
NHO, Rederiforbundet, Bedriftsforbundet og HSH. Jeg kaller det for
det siste nødrop. Gi oss en helhetlig skattereform med bredest mulig forankring
som garanti for stabilitet, er deres budskap. Ønsket er langt fra
oppfylt.
Brevet er en argumentasjon mot Regjeringens
forslag om å halvere formuesskatten ved økte bunnfradrag og redusert
sats. "Dersom det ikke er mulig å fjerne hele formuesskatten samtidig
med innføringen av progressiv beskatning av eierinntektene, må i
det minste formuesskatten på arbeidende kapital avvikles", skriver
de.
Senterpartiet har blitt alene om å fremme dette
som forslag. Vi foreslår at næringsformue fritas med den avgrensing
som er praktisert i Sverige siden 1992. Statens skattetap anslås
til 2 milliarder kr. Ved Plaza-forliket i 1999 var Kristelig Folkeparti,
Venstre og Arbeiderpartiet enige med oss. Jeg drister meg til å
spå flertall ved neste korsvei. Næringslivet trenger skattelette
mer enn rike privatpersoner for tiden.
Den manglende enighet om og avklaring av en
ny skattereform er Regjeringens ansvar. Hovedsatsingen var en massiv
og usosial skattelette som de visste det kun var et snaut flertall
for. Redusert utjevning gjennom skatten er svært langt fra Verdikommisjonens
og Utjamningsmeldingens ånd.
Det mest positive er at Regjeringen så ivrig
forsvarer at aksjeutbytte utover en skattefri andel skal beskattes med
28 pst. Utålelig dobbeltbeskatning kalte de det, da skattesatsen
var 11 pst. og skattefritt beløp 10 000 kroner.
Senterpartiet er glad for at delingsmodellen
kan fjernes for aksjeselskap. Det er synd at omleggingen først kan
skje fra 2006, og at det er så stor usikkerhet knyttet særlig til
beskatning av utbytte der aksjene eies av et aksjeselskap. Dette
burde vært bedre avklart. Senterpartiet støtter aksjonærmodellen
med forbehold om at omleggingen gir skatteinntekter som angitt og
ikke bare økt byråkrati.
Den foreslåtte modellen for flertallet av virksomheter, de
som er eid helt privat eller er deltakerlignet, er forkastet. Det
er uakseptabelt dersom mange tvinges til å bli et AS for å unngå
en saftig skattesmell. Senterpartiet er særlig opptatt av vilkårene
for disse, som er de minste selskapene. Mange nystartede selskap
hører hjemme her. Typisk for disse er at eierrisikoen er større
enn i et AS, der kun aksjekapitalen kan tapes. Den økte risikoen
må gjenspeiles i en lavere utbytteskatt.
De økonomiske utslagene av Regjeringens forslag
er helt uakseptable for Senterpartiet. Det kan umulig være behov
for å kompensere dem som har fått skattefrie aksjeinntekter i mange
år. Dette utgjorde så mye som 42 milliarder kr for to år siden.
Argumentene for at toppskatten må kuttes så sterkt for å kunne fjerne
delingsmodellen, er ikke overbevisende.
Regjeringen foreslår at de med inntekt på 75
000 kr skal få 1 000 kr mer i skatt. En med 150 000 kr får 800 kr i
lavere skatt. De 1,5 millionene av oss med inntekt under 225 000
kr får bare 0,7 av de 15 milliardene som gis i skattelette på lønnsinntekt.
Og de 900 000 av oss med inntekt over 350 000 kr får 11,3 milliarder
kr. Menn får 11 milliarder kr av denne skatteletten, kvinner bare
4. Skatteletten utgjør 1,8 pst. av lønnen for menn og 1,1 pst. av
lønnen for kvinner. Hvordan greier Bondevik og Dåvøy å stå oppreist
bak et slikt likestillingsfiendtlig forslag?
Folk i distriktene vil sakke mer akterut. Der
er inntektene lavere. De ville nok gjerne betalt mer toppskatt.
Regjeringens forslag gir Bærums innbyggere like store gevinster
ved redusert toppskatt som hele Nord-Norge, der det bor fire ganger
så mange. 450 mill. kr er gevinsten for Bærum. De fire nordligste
fylkene pluss Hedmark og Oppland teller like mange som Akershus
og Oslo, som får 2 milliarder kr i ekstra kjøpekraft. Trengs det?
Er det rettferdig? Nei, er Senterpartiets svar.
Senterpartiet vil ikke være med på å gi så
store skattelettelser at veger, skoler og eldreomsorg blir dårligere eller
i enda større grad må betales av den enkelte. Senterpartiet mener
at utbytteskatten, mindre svart økonomi og økt verdiskaping kan
gi rom for skattelette til noen. Vi vil da redusere skatten på lave
og middels inntekter ved å øke bunnfradrag bare for dem. Det stimulerer
til økt arbeidsdeltakelse.
Vi vil øke frikortgrensen for unge. Vi vil
gi et eget skattefradrag til aleneboende, og vi vil utvide tiltakssonen
med lavere personskatt. Og vi vil ha lavere selskapsskatt og utbytteskatt
i omstillingskommuner.
Senterpartiet går inn for friere lokal skattefastsetting, primært
til konkrete formål og etter rådgivende folkeavstemning, slik at
en ekstra skatt blir uttrykk for folkeviljen. Eiendomsskatt må være
frivillig, med minst mulig føringer fra statlig hold.
Jeg vil med dette ta opp Senterpartiets forslag.
Presidenten: Representanten Morten Lund har tatt opp
de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Svein Roald Hansen (A) [11:44:01]: Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enige om
mye i innstillingen, men Senterpartiet har en del - skal vi kalle
det - spesialforslag i tillegg. Det gjelder skillet mellom næringsformue og
annen formue. Det gjelder større lokal beskatningsrett også på alminnelig
skattesats, i tillegg til eiendomsskatt. Nå skulle det skje etter
folkeavstemning, så det blir vel ikke noe utbredt fenomen i så fall.
De ønsker en geografisk differensiering av avskrivningssatser, lavere
selskapsskatt i omstillingskommuner i ti år og et differensiert
risikotillegg i skjermingsrenten for aksjonærmodell. Dette er ikke
akkurat noe bidrag til å få et mer oversiktlig skattesystem.
I tillegg varsler Senterpartiet at man bør
redusere de personrettede avgiftene. Særavgiftene gir ca. 70 milliarder
kr i inntekter. Hvor store reduksjoner er det Senterpartiet tenker
seg på det feltet, og hvordan har de tenkt å dekke det inn? Jeg
oppfatter nemlig ikke at Senterpartiet er noen stor forkjemper for
et betydelig lavere skatte- og avgiftsnivå.
Morten Lund (Sp) [11:45:30]: Det stemmer at Senterpartiet ikke ser noen
mulighet for å finansiere det velferdssamfunnet vi har i dag, med
lavere skatte- og avgiftsinntekter enn det vi har. Jeg tror det
er lett å få forståelse i befolkningen for det. Vi betaler relativt
mye skatt i Norge, men vi får veldig gode tjenester. Vi ønsker et
mer treffsikkert skattesystem enn det flertallet ønsker. Vi vet
at skatt er noe som bidrar til å endre atferden til folk. Det at
vi hadde en distriktsskattelov for noen år siden, var veldig positivt
for distriktene, for det førte til bedre kapitaltilgang. Det er
det vi tenker på når vi foreslår noe ekstra for omstillingskommunene.
Når en omstillingskommune har fått den betegnelsen, er det fordi den
har spesielle problemer. Det de forteller fra Høyanger og Årdal,
er at det trengs ny risikovillig kapital. Lavere skatt, lavere utbytteskatt
og selskapsskatt vil være som en magnet for ny risikokapital til
de kommunene. Vi ønsker også å styrke distriktene med samme virkemidler.
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:46:49]: Morten Lund opplyser her at Senterpartiet
vil gå inn for at beskatninga av næringsformue blir fjerna, men
at ein framleis skal ha skatt på privat formue. No er det sjølvsagt positivt
at Senterpartiet går inn for å frita næringsformuen i alle fall,
men eg synest ikkje det er så positivt at ein ønskjer å behalda
skatt på privat formue.
I dag blir 40 pst. av formuesskatten betalt
av pensjonistar. Dette er sannsynlegvis ein andel som ikkje kjem til
å gå ned i åra framover, men snarare auke. Då er mitt spørsmål til
representanten Lund: Synest Senterpartiet det er greitt at pensjonistar
som har greidd å spare opp nokre hundretusen i løpet av eit langt
arbeidsliv og har desse plassert i banken, skal måtte betale formuesskatt
av dette beløpet?
Morten Lund (Sp) [11:48:07]: Senterpartiet ønsker å fjerne formuesskatt
på næringskapital fordi næringslivet ber om det. Vi mener det er
næringslivet som nå mest trenger skattelette - mye mer enn privatpersoner,
også pensjonister. Næringslivet trenger skattelette spesielt nå, fordi
det har vært en svært vanskelig situasjon.
Når det gjelder formuesskatt for privatpersoner,
tror jeg det vi aller mest skulle gjort noe med, var takseringssystemet
for boliger, slik at vi betalte ut fra en mer reell verdi på boligene
- enten det nå gjelder eiendomsskatten, formuesskatten eller inntektsskatten.
Senterpartiet er ikke klar for å fjerne formuesskatten på det øvrige,
unntatt næringskapital, men vi ønsker at vanlige boliger skal være
fri for all skatt, dvs. at vi må få et nytt takseringssystem, og
vi må få høyere bunnfradrag, som skjermer vanlige boliger med vanlig
standard.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [11:49:19]: Senterpartiet og SV har vært enige om mange
ting i innstillingen. Det er imidlertid særlig én ting som vi lar
oss forundre over, og det er at Senterpartiet nok en gang er del av
det flertall som til tross for fine formuleringer om nøytralitet
og bredde i skattegrunnlaget slutter seg til en skattesubsidiering
av rederiene. Her står vi altså overfor en næring som bruker utflytting
som trussel for å skaffe seg privilegier, og som istedenfor å bli
møtt med krav om å ta samfunnsansvar, blir møtt med skatteamnesti
av flertallet på Stortinget. Spørsmålet er jo hvorfor Senterpartiet
fortsetter med å ha dette hjertelige forholdet til Rederiforbundet,
og om det ikke er andre som mer fortjener Senterpartiets omtanke,
enn rederne.
Morten Lund (Sp) [11:50:24]: For Senterpartiet er det viktig å få et brudd
med prinsippet om næringsnøytralitet når det gjelder både skattesystemet
og næringspolitikken. Det er ødeleggende hvis vi ikke skal kunne
velge ut noen næringsområder der vi er sterke fra før, og der vi
kan satse mer. Vi ønsker ikke et spesielt skattesystem for rederienes
skyld, men for de maritime næringene. Jeg tror at hvis vi ikke har
rederikontor i Norge, går det også ut over alt det andre i den maritime
klyngen. Det har vært argumentene våre hele tiden. Så er vi opptatt
av at det skal kunne gå an å stille krav til rederiene, slik at
de ikke hver dag kommer tilbake med trusler om å flytte ut av Norge
hvis de ikke får det enda bedre. Det gjelder ikke bare rederiene,
men det gjelder dem akkurat nå. De har hatt en sterk posisjon, og
jeg tror at de kommer til å ha en sterk posisjon.
Vi ønsker ytterligere tiltak av denne type
rettet mot de næringene der vi tror at mulighetene er best.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
May Britt Vihovde (V) [11:51:48]: I dagane før Regjeringa la fram St.meld. nr.
29, var det mange journalistar som var ute etter å få veta innhaldet.
Eg bad dei då lesa sidene 60-62 i Venstre sitt stortingsvalprogram,
med andre ord: Venstre meiner vi har fått gjennomslag for mykje
av vår skattepolitikk.
Den største urettferda med det skattesystemet
vi har i dag, er at like inntekter blir skatta ulikt. Forskjellen mellom
skattesats på kapitalinntekt og arbeidsinntekt kan vera oppimot
30 pst. Jobbar du i di eiga bedrift og tek ut vanleg lønnsinntekt,
kan du altså risikera å måtta betala 30 pst. meir i skatt enn om
du som bedriftseigar berre møter på styremøte ein gong i månaden
og tek ut same beløpet som utbytte.
Venstre har vore motstandar av delingsmodellen
frå han blei innført i 1992, og vi er difor svært nøgde med at denne
blir fjerna frå 1. januar 2006.
Eit skattesystem må bli oppfatta som mest mogleg rettferdig,
og det betyr bl.a. at like inntekter blir skattlagde likt, uavhengig
av korleis inntekta er opptent. Dette er alle partia i utgangspunktet
samde i. Men usemja går på korleis dette skal gjerast.
Venstre har aldri vore prinsipiell motstandar
av skatt på utbytte, men kombinasjonen av høg utbytteskatt, delingsmodell
som no, og den særnorske formuesskatten, vil gi bedriftene våre
større skattetrykk enn det deira konkurrentar i andre land har.
Dette vil igjen medføra at vi kunne risikera å mista tusenvis av
norske arbeidsplassar. Delingsmodellen blir no erstatta av ein aksjonærmodell
og ein skjermingsmodell, og den særnorske formuesskatten vil bli
avvikla.
I ein overgangsperiode vil nok einskilde bedrifter oppleva
eit større skattetrykk enn ønskjeleg. Men Samarbeidsregjeringa vil
fjerna formuesskatten. Og den beste garantien for at han verkeleg
blir fjerna, er at denne regjeringa sit også etter valet i 2005.
At Framstegspartiet er meir utolmodig og vil
fjerna formuesskatten raskare, det skjønnar eg. Men at Arbeidarpartiet
ikkje ønskjer å fjerna formuesskatten, men går høgt på banen med
retorikk om at dette er skattelette for dei rike, ja, det bør bekymra
alle arbeidstakarar i konkurranseutsett næringsliv. For dersom Arbeidarpartiet saman
med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti skal ta over regjeringskontora
og gjennomføra sin skattepolitikk, vil tusenvis av arbeidsplassar
bli nedlagde.
For å unngå at våre bedrifter flyttar ut, kan
vi ikkje auka skatten på kapital vesentleg, og selskapsskattesatsane
bør difor vidareførast på 28 pst. Skal ein så få den tilnærminga
av skattesats på kapital og arbeidsinntekt, må personskatten reduserast.
Venstre er glad for at framlegget frå Regjeringa går i retning av
ein flatare skatt og eit skattesystem som blir organisert slik at
det blir enklast mogleg å forstå og administrere. Høg toppskatt
og marginalskatt gir tap for samfunnet gjennom lågare verdiskaping,
og gjer det mindre lønnsamt å jobba. Høg marginalskatt gir forsterka
vekst i dei høge lønningane, med auka forskjellar som resultat.
Skadeverknadene av høg marginalskatt er større enn fordelingsverknadene.
Venstres alternativ, grøne skattar, flatare skatt og eit stort botnfrådrag,
vil gi langt betre fordelingsverknader. Venstre meiner difor at
toppskatten må reduserast.
I dag har vi svært mange frådragsordningar
i skattesystemet vårt. Det er for det meste dei med middels eller høg
inntekt som har mest nytte av fleire av desse frådraga. Å fjerna
frådrag, for så å bruka provenyet til å auka minstefrådraget, vil
gi ein betre fordelingsprofil enn dagens system.
Venstre ønskjer eit flatare skattesystem med
eit høgt botnfrådrag. Dette er eit skritt i rett retning.
Fjerning av frådrag kan få store konsekvensar
for einskildgrupper. Avviklinga av frådrag må difor skje gradvis.
Og frådrag som kanskje meir er sosialt enn fordelingsmessig grunngitte,
bør ikkje fjernast utan at ein har sikra støtteordningar over andre
budsjettkapittel i statsbudsjettet.
Venstre meiner at frådrag i hovudsak skal relaterast
til erverv av inntekt.
Det blir hevda at lette i marginalskatten ved
at formuesskatten blir fjerna og toppskatten blir redusert, er skattelette
for dei rike. Ja, tener ein 700 000 kr, vil ein få skattelette,
men tener ein mindre og i ein periode ønskjer å jobba meir for t.d.
å kunna spara opp kapital til hus, så vil ein med dagens skattesystem
oppleva at mesteparten av det ein arbeider ekstra for, går til staten
i form av skatt. Dagens skattesystem stimulerer ingen til å arbeida meir
for kanskje å investera i ei betre framtid. Med andre ord: Venstre
er svært nøgd med Regjeringas forslag til skattereform. Eg må seia
meg lei for at det ikkje er eit breitt forlik for denne skattereforma.
Men det er eit fleirtal som står bak dei vesentlege punkta, og når
proposisjonen kjem, kan vi då få høve til å diskutera detaljar.
Eg håpar at denne regjeringa sit og vil levera ei god skatteomlegging.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tore Nordtun (A) [11:57:14]: Representanten Vihovde var inne på, og innledet
faktisk med, at hun var glad for at det var mange som var ute etter
å få vite noe om denne innstillingen og denne meldingen. Og da vil jeg
prøve meg igjen -jeg vil gjerne få vite litt mer om tingene.
Når det gjelder sanering av alle særfradrag,
som det er blitt gjort et så stort nummer av, ikke minst på inndekningssiden
- 5,3-6,3 milliarder kr - vil jeg spørre representanten Vihovde
helt konkret: Er det fradraget som gjelder sykdomsutgifter og uførhet,
som skal fjernes? Er det klasse 1- eller klasse 2-fradraget som
skal fjernes? Eller er det boligsparing for ungdom skal fjernes?
Jeg ønsker et konkret svar på det, i og med at det opereres med
6,3 milliarder kr i inntekter på dette. Jeg er også ute etter å
få vite, for jeg har ikke fått vite noe om disse spørsmålene i det
hele tatt i noe brev som er sendt til finansministeren. Så jeg synes
at representanten Vihovde bør svare oss, når hun sier at hun er
glad for at det er mange som er ute etter å få vite noe.
May Britt Vihovde (V) [11:58:28]: Eg kan iallfall starta med å gi representanten
Nordtun eitt klart svar, for det har han vel fått tidlegare i dag
i ei replikkveksling med representanten Flåtten.
Rentefrådraget trur eg nok at det ikkje vil
komma noko forslag om reduksjon på. Men når det gjeld desse frådraga
som ligg i dagens skattesystem, er det mange som ikkje har ein fordelingsmessig
profil, men som det er veldig få som kanskje nyttar. Ein del av
desse frådraga må ein kunna sjå i samanheng med utgiftssida i budsjettet -
ein kan heller leggja dei inn til fordeling på andre pottar og plussa
på til dei som treng det mest.
Så har vi sagt at vi må sjå på dei frådraga
som er til "inntekts ervervelse", og la dei liggja igjen. Det gir
eit visst signal, kanskje, til representanten Nordtun. Men dette
vil vi faktisk komma tilbake til i ulike proposisjonar og budsjettforslag.
Ein må sjå på frådrag i samanheng med redusert toppskatt og formuesskatt,
før ein går inn og signaliserer kva frådrag ein eksplisitt vil ha
bort.
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:59:48]: Eg er veldig glad for at Vihovde seier at Venstre
ønskjer å fjerne delingsmodellen. Det ønskjer også Framstegspartiet, men
i motsetjing til Venstre ønskjer vi å vere sikre på at vi ikkje
erstattar han med noko som er verre.
Mange av dei enkeltpersonsføretaka og delingsliknande
selskapa som vil falle inn under den såkalla skjermingsmodellen,
vil klart få ei skjerpa skattlegging dersom han blir innførd. Han
har også den same svakheita som delingsmodellen, dvs. at ein blir
skattlagd uavhengig av om overskottet blir teke ut av bedrifta eller
ikkje. Og det gir ikkje noko godt incitament til å pløye pengane tilbake
igjen for ytterlegare verdiskaping.
Då har eg eit kort spørsmål til representanten
Vihovde. Kva er det som gjer at Venstre meiner at skjermingsmodellen
er betre enn delingsmodellen?
May Britt Vihovde (V) [12:01:02]: Det eg synest er det verste ved dagens delingsmodell,
er dette at dersom ein jobbar i ei bedrift, blir ein skattlagd mykje
hardare enn om ein eig den same bedrifta, men berre tek ut utbytte.
Det å skilja mellom liberale og ikkje liberale yrke gjer at ein
faktisk så til dei grader kan omgå regelen om å gjera arbeidsinntekt
om til kapitalinntekt. Det er den største ulempa ved dagens delingsmodell.
Venstre ser at skjermingsmodellen vil kunna
gi skatteskjerping og kanskje gi seg ein del uheldige utslag. Difor har
vi gitt signal i meldinga om at ein ved fastsetjinga av skjermingsrenta
må setja den risikofrie renta lik renta på femårs statsobligasjonar.
Vi ønskjer å gjera dette litt meir lempeleg. Men samtidig ønskjer
vi å redusera formuesskatten. Då trur vi at det samla skattetrykket
på desse bedriftene vil bli mindre, og at det vil medverka til nyskaping
og fleire arbeidsplassar.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [12:02:23]: Venstre pleier å framstille seg selv som de
små og mellomstore bedriftenes parti. I den forbindelse er det relevant
å ta opp noe som man har vært inne på før i dag, nemlig at det nå
er lagt fram en veirapport som viser at det også for utenlandskeide,
mindre bedrifter ser ut til å foregå mye bruk av såkalt internprising
og flytting av overskudd ut av landet. For bare to av de bransjene
som her er undersøkt, mener man at skattetapet kan være så stort
som 800 mill. kr. Bedriftsforbundet går hardt ut i Morgenbladet
i dag og sier at det er "uforståelig" at Regjeringen ikke er mer
offensiv for å få fram tiltak mot dette, også fordi det selvfølgelig
er en stor konkurranseulempe for norske selskaper i de samme bransjene
som skal konkurrere med utenlandskeide foretak som kan operere med helt
andre marginer.
Venstre er et av de partiene som tidligere
har uttalt at man ville gå inn i denne problemstillingen. Allikevel opplevde
vi fra SVs side at vi ikke fikk noen støtte til den merknaden som
vi la fram i forbindelse med skattemeldingen. Og da er spørsmålene:
Når synes Venstre det er passende å komme tilbake til dette? Og
er Venstre uenig med Bedriftsforbundet i at dette er noe som det
må tas tak i så fort som mulig?
May Britt Vihovde (V) [12:04:00]: Representanten Lysbakken har rett i at vi
har signalisert at vi vurderte den merknaden til SV. Vi er opptekne
av og ønskjer sjølvsagt at flest moglege bedrifter skal skatta til
Noreg. Men med det lovverket som vi har i dag, har ein faktisk moglegheit
til å gå inn og sjå på dette og få inn den skatten som trengst -
sjølv om ein ikkje går inn for merknaden. Venstre sit i regjering,
og vi registrerer at Regjeringa er oppteken av dette og ser på både
lovverket og dei kontrolltiltaka som ligg der.
Det lovverket som vi har i dag, oppfattar vi
slik at ein har moglegheiter til å kunna gjera dei kontrollane som trengst,
og at dette ikkje er det heilt store problemet som oppslaget indikerer.
Det er kanskje ikkje behov for endringar i lovverket. Det er kanskje
meir behov for kontroll.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Steinar Bastesen (Kp) [12:05:22]: Kystpartiet vil ha lavere skatter og avgifter
på nødvendighetsgoder som arbeid, mat og bolig. En slik verdikonservativ
skattepolitikk vil bidra til å skape en grunntrygghet for folk flest, ikke
minst for dem som har lav inntekt.
Regjeringens forslag til skattereform er et
skritt i riktig retning. Det er gunstig å utjevne forskjellene mellom skatt
på arbeidsinntekt og skatt på kapitalinntekt, slik at delingsmodellen
kan avvikles. Det er også bra at formuesskatten og fordelsskatten
foreslås avviklet.
Kystpartiet vil imidlertid ha en skattemessig
likebehandling av alle former for formue. Da må også eiendomsskatten
og arveavgiften avvikles. På denne måten kan folk flest motiveres
til å skape verdier og tenke langsiktig for å styrke egen familie.
Flest mulig bør eie egen bolig. Det er en sikker investering, som
også gir trygghet i heimen og innsikt i hvordan man forvalter eiendom.
Jeg mener at skattereformen bør følges opp
av en grundig drøfting av avgiftssystemet. For å bedre sysselsettingen
er det viktig å øke bedriftenes motivasjon til å ansette folk. Kystpartiet
vil ta initiativ til å senke den mest tyngende avgiften på norsk
arbeidskraft, nemlig arbeidsgiveravgiften. Samtidig bør man forsøke
å begrense næringsinvesteringer som er uproduktive og sentraliserende.
Det kan man gjøre ved f.eks. å innføre en investeringsavgift for
nye kontorbygg i Oslo.
Kystpartiet mener at et nødvendighetsgode som
mat bør fritas for moms. Det er til fordel for forbrukerne og også
for den norske bondenæringen.
Så må jeg si noen ord om rederne fra denne
talerstolen. Rederne lever i et internasjonalt samfunn, og de har internasjonal
konkurranse. Da er det viktig at de har rammebetingelser som gjør
at de kan konkurrere på lik linje med andre som konkurrerer med
dem. Hvis ikke drar de herfra. De drar fra Norge, for de kan ikke
delta hvis de ikke har de samme rammebetingelsene.
Men vi må skille mellom rederne og fraktefartøyene. Fraktefartøyene
går på kysten, og de har bare norsk mannskap. De utsettes for konkurranse
fra utenlandske fartøy med utenlandsk mannskap som ikke har arbeids- og
oppholdstillatelse. Så man må skille mellom rederne og fraktefartøyene.
Det er greit nok at vi forlanger nullskatt
for dem som er ansatt - men de må jo konkurrere med andre! Skal
de flagge ut for at det skal bli tillatt å jage de norske i land og
ansette utlendinger? Er det det vi vil? De blir jo nødt til det,
for utlendingene på fartøy som går på norskekysten, har ikke engang
arbeids- og oppholdstillatelse. Vi snakker om infrastrukturen på
kysten. Folk arbeider jo på disse båtene. Vi snakker om verksteder,
vi snakker om elektronikkbedrifter, vi snakker om elektrikere, vi
snakker om maskinene som blir levert, vi snakker om redningsflåter,
vi snakker om redningsutstyr, vi snakker om apotekene, vi snakker
om Skipskontrollen, vi snakker om Sjøfartsdirektoratet. Skal alt
dette legges ned, og skal vi la utlendingene overta det?
De må ha forutsigbare rammevilkår. De som er
ansatt i disse bedriftene, betaler jo skatt. Det må ikke bli slik
at det utelukkende er rederne som skal bidra til samfunnet. Hvis
vi begrenser debatten til bare å gjelde rederne, er vi på villspor.
Det er jo masse folk ansatt i disse bedriftene. De må ha rammebetingelser
som gjør at de fortsatt kan bidra til storsamfunnet. Vi må ikke
legge det slik til rette at de blir borte.
Jens Stoltenberg (A) [12:10:40]: I likhet med alle andre politikere reiser jeg
en god del rundt i Norge og treffer folk - lokalpolitikere og andre
mennesker som er engasjert i sine lokalsamfunn. Da stiller jeg ofte
spørsmålet: Hvilke problemer har dere her i kommunen, her i bygda
eller i denne bydelen? For det første svarer veldig mange at det
er veldig mye som er bra, at det er godt å bo i Norge, at det er
en flott kommune, at det er en flott bygd, og at det ikke er så
mange problemer.
Men i den grad de peker på problemer, er det
f.eks. at det er mangler i eldreomsorgen, at man har for få ansatte på
sykehjemmet, slik at det blir stressende vakter og for liten tid
til den enkelte eldre, det kan være at det er for lite penger i
skolen, at man må nedlegge grendeskoler, eller at man ønsker flere
undervisningstimer, som man ikke har råd til, eller at man kanskje
ønsker en billigere skolefritidsordning. Så kan det være noen som
er bekymret for at det er for lite politi, at politivakten er stengt,
og at det er for lite patruljering i gatene. Andre uttrykker bekymring
over at vi f.eks. har for få behandlingsplasser i rusomsorgen, eller
at vi har for få tilbud til folk med minoritetsbakgrunn om norskopplæring
eller f.eks. arbeidsmarkedstiltak for å få dem inn i arbeidslivet.
Nesten uansett hvor jeg reiser i landet, er
man bekymret over at det er for lite penger til samferdsel, til
veier, til kollektivtransport, til trafikksikringstiltak, til sykkelstier, til
rassikring og hva det måtte være. Og en god del steder møter jeg
mennesker som gjerne skulle hatt noe mer penger til forskning, til
utvikling, til satsing på nye prosjekter, enten det er innenfor
fiske, havbruk, marin sektor eller andre spennende næringsutviklingsprosjekter
i Norge.
Jeg møter aldri noen som sier at hovedproblemet
her i bygda er at de rike betaler for mye skatt. Derfor begriper jeg
ikke at når man så skal velge hva man skal bruke mange milliarder
kroner på i de nærmeste årene, sier man at vi skal bruke oppimot
20 milliarder kr - for det er det det er snakk om hvis vi skal fjerne
formuesskatten og i tillegg gjennomføre det Høyre lover når det
gjelder avgifter, utover det som allerede ligger inne i skattemeldingen.
Man skal altså bruke titalls milliarder ekstra i tillegg til det
som allerede er gitt, på å redusere skattene først og fremst til
de aller mest velstående menneskene i Norge.
Jeg er når som helst beredt til å diskutere
et mer fornuftig skattesystem - et skattesystem som bidrar til mer investeringer,
til mer forutsigbare og fornuftige rammevilkår for norske bedrifter.
Men det er det fullt mulig å gjøre uten å gå inn for massive skattelettelser
til de rikeste. Det er f.eks. mulig å diskutere lavere formuesskatt -
en endring, omlegging, av formuesskatten - men da må det finansieres,
slik Skauge-utvalget foreslo og hadde modeller for. Jeg sier ikke
at vi skal velge de modellene, jeg sier bare at man må ha en idé
om hvordan dette skal finansieres. Hvis man gjør noen lettelser
ett sted, må det kunne finansieres et annet sted, slik at man samlet
sett kan opprettholde inntektene til fellesskapet for å finansiere
alle de uløste fellesgodene.
Det er nettopp den viljen til å fortelle hvordan
dette skal betales, som totalt mangler i Regjeringens skattepolitikk.
Derfor er dette en blind, usosial skattelette, som kommer til å
gå ut over viktige fellesskapsoppgaver, enten det er veibygging,
politi, eldreomsorg eller skole. Et eller annet sted må disse pengene
hentes.
En stund kan man hente dem ved å bruke mer
penger fra oljefondet, altså bruke mer av oljeinntektene, slik Regjeringen
så langt har gjort. Men det er ikke noen varig løsning, for bruker
man mer av oljepengene, vil det før eller siden være mindre penger
disponibelt i oljefondet til å finansiere pensjoner og eldreomsorg.
Det er nettopp den sammenhengen Regjeringen har problemer med å vedkjenne
seg, og problemer med å gjøre noe med.
Så hører jeg at Regjeringen kritiserer Fremskrittspartiet
for at de bidrar til å holde skattenivået høyt, fordi Fremskrittspartiet
presser igjennom økte utgifter til f.eks. samferdsel og pensjoner.
Men da er jo Regjeringen inne på et vesentlig punkt, nemlig at de
erkjenner at det er en sammenheng mellom offentlige utgifter og
mulighetene for skattelette. Når man da velger skattelette, blir
det, ifølge Regjeringens egen logikk når de kritiserer Fremskrittspartiet,
mindre penger til fellesgoder. Men Regjeringen våger ikke å peke
på hvilke fellesgoder som skal lide. Man sender bare en regning
framover i tid, og så langt har man dekket den gjennom å øke bruken
av oljepenger.
Det ekstra bekymringsfulle er at behovet for
det vi finansierer i fellesskap, det vi betaler for gjennom et spleiselag
som vi kaller velferdssamfunnet, kommer til å øke. Det er ikke behovet
for økt privat forbruk som er det påtrengende i de neste ti årene,
men det er behovet for å finansiere mange titalls milliarder i økte
pensjonsutgifter. Det er behovet for å finansiere mange tusen nye
hender i eldreomsorgen for bare å opprettholde dagens nivå innenfor
eldreomsorgen, og det er behovet for å satse på forskning eller
f.eks. sikkerhet i form av politi og andre fellesskapsløsninger.
Vi trenger mer fellesskap, ikke mindre. Derfor er det galt å love
mange milliarder i skattelette.
Statsråd Per-Kristian Foss [12:16:15]: Også jeg reiser en del rundt i landet og snakker
med folk i forskjellige næringer og institusjoner. Jeg har ennå
til gode å møte et eneste menneske som sier at vedkommende savner
Arbeiderpartiets skatteøkningspolitikk. Jeg møter derimot en del
som sier at det Regjeringen har gjennomført av skattelettelser,
har virket. Det virker investeringsvennlig å fjerne investeringsavgiften,
og vi står nå overfor en situasjon der landets økonomi faktisk vokser
mer enn i landene rundt oss, og arbeidsledigheten går ned.
Regjeringen vil fortsette reduksjonen av skatter
og avgifter, og vi vil reformere skattesystemet. Med den innstillingen
som nå ligger på bordet, har vi fått et flertall for å gå videre
med neste trinn i en skattereform. Det er flertall for de viktigste
prinsipperklæringene. Det var ikke i utgangspunktet Regjeringen
som hadde lagt opp til å fremme en melding. Vi hadde lagt opp til
å gå rett på en proposisjon, men det var et flertall i Stortinget
som ønsket en melding. Den har vi derfor lagt frem, og jeg må konstatere
at vi er godt i rute i forhold til tilsvarende behandling av skattemeldingen
ved begynnelsen av 1990-tallet. Ved behandlingen av skattemeldingen
i 1990 var det heller ikke brede avtaler, men det var avklaring
gjennom flertall i innstilling. Den virkelig harde dragkampen om
skattereformen av 1992 foregikk faktisk ved behandlingen av odelstingsproposisjonen
i 1991. Så jeg ser frem til at det vil skje også denne gang.
Vi har i meldingen gått grundig igjennom en
rekke alternative skattemodeller. Vi har på mange måter invitert til
å si at ja, det finnes alternativer til den vi har lagt frem. Men
vi mener at vi har lagt frem det beste av disse. Jeg konstaterer
at ikke et eneste parti lanserer en egen alternativ skattemodell
i tilslutning til noen av de alternative modellene som drøftes.
Derfor må jeg si at det å kunne si at vi får tilslutning til vårt
hovedalternativ, er å ta meget forsiktig i.
Det vil selvsagt fortsatt være uenighet om
enkeltelementer i skattepolitikken fremover. Det er naturlig, for det
reflekterer politiske skillelinjer. Med dagens behandling av skattemeldingen
har imidlertid Regjeringen fått grønt lys og den nødvendige avklaring
for å forbedre det norske skattesystemet videre.
Det var vel representanten Hagesæter som var
inne på at det også kan råde en viss usikkerhet i tilknytning til den
videre behandling, fordi det i mellomtiden skal være et valg. Da
må jeg nok si at skattereformer som skulle hindre effekter av valg,
kjenner jeg ikke til. Det er jeg veldig glad for at jeg ikke gjør,
for slike systemer finnes ikke. Vi må nok leve med den usikkerhet
som innebærer at velgerne skal si sitt. Jeg lever med den med, som
det heter, den største frimodighet, og jeg tror faktisk at velgerne
vil gi oss tillit i 2005, i motsetning til den tonen jeg annammet
i representanten Hagesæters innlegg.
Den usikkerhet som råder, representeres ikke
minst ved det største opposisjonsparti. Arbeiderpartiet har i denne
debatten ikke gitt uttrykk for noen alternativ modell. Når det gjelder
skattenivå, vet jeg faktisk ikke hva Arbeiderpartiet mener. Vi har
gjennomført skattelettelser på oppimot 20 milliarder kr. Arbeiderpartiet
har stemt mot store deler av disse milliardene, men gir i dag uttrykk
for at de er fornøyd med skattenivået. Forstå det den som vil!
Når det gjelder marginalskatt, er Arbeiderpartiet
nå en motstander av å redusere den. I den siste budsjettproposisjonen
som arbeiderpartiregjeringen la frem i 2001, sa man følgende:
"En slik omlegging
kan gi grunnlag for å oppheve delingsmodellen helt eller delvis,
forutsatt at dette kombineres med en reduksjon av satsforskjellene mellom
arbeid og kapital."
Det er Arbeiderpartiet nå imot. Forstå det
den som vil!
Sakens ordfører fikk etter sitt første innlegg
spørsmål om hva han mente om boligskatt og eiendomsskatt, om den
skulle statliggjøres, om den skulle gjøres obligatorisk, om den
skulle økes. Jeg registrerte ikke noe svar. Så ja, jeg kan understreke
at det er usikkerhet om skatten i fremtiden, men den avklarer folk
gjennom valg, og slik sett er det Arbeiderpartiet som representerer
den største usikkerhet i forhold til hva man faktisk mener. Bare
å henge seg opp i uttrykket "provenynøytralt" i tilknytning til
en reform eller en omlegging gir ikke noe svar. Hva vil man bruke
den skatteskjerpelse som ligger i aksjonærmodellen, på? Vi knytter
dette rett og slett til at en skatteskjerpelse som ligger i aksjonærmodellen,
må kombineres med lettelser i formuesskatten, slik at næringsdrivende
kommer bedre ut. Arbeiderpartiet står der uten svar.
Den største urettferdigheten i dagens system
er den store forskjellen mellom beskatning av aksjeutbytte og lønnsbeskatning.
Den svekker folks generelle tillit til skattesystemet, og Regjeringens
forslag retter faktisk opp denne grunnleggende urettferdigheten.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hill-Marta Solberg (A) [12:21:35]: Jeg merket meg at finansministeren sa at han
aldri møter noen som savner Arbeiderpartiets skattepolitikk. Jeg
kan kanskje antyde at det kan henge sammen med hvilken presse man
omgås, og hvilke selskaper, inklusive brylluper, man frekventerer.
Finansministeren legger heller stor vekt på
at han er i rute. Skattemeldingen er i rute, han skal følge opp
saken. Han har foreslått en omfattende sanering av fradrag i skattesystemet
tilsvarende 6 milliarder kr. Det gjelder fagforeningsfradraget,
fradraget for alder og uførhet, pendlerfradraget og fradraget for
spesielle sykdomsutgifter, for å nevne noen.
Mitt spørsmål er: Kan vi nå regne med at etter
behandlingen i salen i dag kommer finansministeren til Stortinget
innen rimelig tid og foreslår fjerning av disse fradragene?
Statsråd Per-Kristian Foss [12:22:31]: Jeg skjønner man må ha det godt her i landet
når pressens og enkelte representanters hovedinteresse er knyttet
til brylluper.
Men jeg skal svare på spørsmålet. Svaret på
spørsmålet er nei. Jeg kan ikke garantere at jeg kommer med forslag
om å fjerne en serie fradrag. Det Regjeringen har lovet, er at vi
skal gå igjennom fradragene, vurdere dem og ta standpunkt til om
det finnes mer sosiale måter å fordele ressurser på enn gjennom
fradragsordninger.
Det påstås i innstillingen bl.a. at avviklingen
av inntektsfradrag vil forverre fordelingsprofilen i Regjeringens
opplegg. Det er ikke sant. Selvangivelsesstatistikk, all tilgjengelig
statistikk på dette området, viser at det gjennomgående er relativt
flere personer med høy inntekt enn personer med lav inntekt som
benytter de særlige inntektsfradragene.
Gjermund Hagesæter (FrP) [12:23:47]: Eg konstaterer at finansminister Per-Kristian
Foss prøver å gjere det til noko retorisk morosamt at eg har peikt
på den betydelege usikkerheita for å få gjennomført skattelettar
før valet i 2005. Mitt poeng var at då er det viktig at ein får gjennomført
flest mogleg av skattelettane før dette valet.
Eg har med meg Sem-erklæringa her. Eg trur
ikkje Per-Kristian Foss les så veldig ofte i den, i alle fall verkar det
ikkje slik. Der står det at ein i løpet av stortingsperioden 2001-2005
skal gjennomføre skattelettar på til saman 31 milliardar kr.
Der gjenstår det altså 12 milliardar kr. Mitt
spørsmål til finansministeren blir då: Kan finansministeren bekrefte
at Regjeringa ikkje lenger har ambisjonar om å oppfylle løfta om
skattelettar i Sem-erklæringa?
Statsråd Per-Kristian Foss [12:25:04]: Jeg trodde det med tydelighet fremgikk av meldingen
at vi tar sikte på å bruke lengre tid på å nå så langt. Med det
voldsomme utgiftspresset vi har vært utsatt for av et stortingsflertall,
der Fremskrittspartiet har vært en aktiv del, og med den økonomiske
utviklingen vi har lagt bak oss, anser vi det ikke som realistisk
å gjennomføre 12 milliarder kr i lettelser over et år.
Men jeg har faktisk vært såpass positiv i alt
jeg har uttalt om innstillingen, at jeg har regnet med at partier
som er for å fjerne f.eks. formuesskatten, også vil være for å halvere
den. Det fremgår jo ikke med noen veldig tydelighet i innstillingen,
og det er Fremskrittspartiet jeg sikter til. Men jeg har trodd at
et parti som Fremskrittspartiet ville opptre såpass logisk at man
ville støtte Regjeringen så langt det er mulig, i retning av å fjerne
f.eks. fordelsbeskatningen på boliger og andre ting.
At man ikke gir uttrykk for slikt i innstillingen,
men har en så grenseløs tillit til Regjeringen at man ønsker å sende
hele meldingen tilbake, får vi ta som en kompliment i disse gode
tider.
Øystein Djupedal (SV) [12:26:25]: Jeg forstår at statsråden er offensiv i sitt
forsvar for en skattemelding som det ikke ble så all verdens mye
ut av. Så langt jeg har klart å registrere i offentligheten, er
det vel bare Regjeringen selv som klarer å se at det her finnes
noe som helst å skryte av for Regjeringen. Realiteten er at dette
er et betydelig prestisjenederlag innenfor et av Regjeringens kjerneområder.
At Regjeringen ønsker å gå videre med det som de selv likevel har
ønsket å gå videre med, står jo Regjeringen fritt, uavhengig av
hva som står i denne innstillingen. Men hvis man leser den innstillingen, kan
det ikke forstås på noen annen måte enn det norsk presse har forstått
det som, og det som opposisjonen i Stortinget har forstått det som,
nemlig et betydelig prestisjenederlag på Regjeringens viktigste
områder.
Jeg har tenkt å utfordre statsråden på et lite
område som det ikke er fokusert stort på i debatten. De store reformforslagene
er nå debattert i Stortinget i flere timer, men det er én ting som
forbauser meg, og det er hvilken begrunnelse Regjeringen har for
å fjerne frikortgrensen for ungdom. Dette er en sak som har vært
lite påaktet i innstillingen og lite påaktet i den offentlige debatten, men
ut fra hva Regjeringen har sagt gjennom mange år, og ut fra det
som er en alminnelig rettferdighetsbetraktning, vil jeg spørre statsråden:
Hva er begrunnelsen for dette?
Statsråd Per-Kristian Foss [12:27:46]: Ja, si det. Vi har ikke fremmet noe forslag
om å fjerne frikortordningen for ungdom, så jeg vet ikke hva representanten
spør om. Hvis representanten Djupedal tror det er Skauge-utvalgets
innstilling som ligger til grunn for behandlingen i Stortinget,
er han til stede i feil debatt. Vi har derimot i den fordelingstabellen
som har vært så mye omtalt, lagt inn fortsatt frikortgrense for
ungdom. Så representanten er på feil jorde i feil debatt.
Til spørsmål om prestisjenederlag - representanten har
også bidratt til en skattereformdebatt med uttrykket "mageplask"
- må jeg si at det eneste punktet hvor flertallet er i tvil i innstillingen,
er når det gjelder skjermingsmodellen. Men der har også representanten
Djupedal selv innrømmet at med den modellen SV legger opp til, vil
det fortsatt være en så stor avstand mellom marginalskatt på arbeidsinntekt
og på kapitalinntekt at det vil gi vesentlige muligheter for omgåelser.
Den som er i posisjon til å definere sin inntekt som kapitalinntekt,
kommer altså mye bedre ut. Da synes jeg faktisk at vår skjermingsmodell
er atskillig bedre, ut fra et fordelingssynspunkt.
Morten Lund (Sp) [12:29:12]: Det er ikke mulig med en skattereform som begeistrer
alle. Det er riktig nok, men noen andre enn Regjeringen må da bli
fornøyd? Man skulle helst tro at man fant dem i næringslivet, når det
er hensynet til næringslivet som denne begrunnes med.
Jeg har tidligere vist til dette brevet fra
NHO, Bedriftsforbundet, Rederiforbundet og HSH som de sendte oss
en uke før vi var ferdige med arbeidet, og som er kalt et siste
nødrop. Der står det at vi i det minste må fjerne formuesskatten
for næringsformue. En halvering av formuesskatten vil de ikke ha.
Høyres talsmann i salen skulle vise meg at
det stod mye positivt også i det brevet, sett fra Regjeringens side. Han
fant en setning, men den ble avsluttet med komma istedenfor punktum.
Bak kommaet står det:
"men det fremtrer
ikke med den forutsigbarhet som skal til for å stimulere nyetablering,
omstilling og verdiskaping i Norge."
Har finansministeren ett eksempel, skriftlig,
på en næringsorganisasjon som er fornøyd med det Regjeringen og
regjeringspartiene har fått til i forbindelse med skattereformen?
Statsråd Per-Kristian Foss [12:30:27]: Hvis man driver politikk etter metoden at begeistrede
tilrop fra næringsorganisasjoner er det virkelige kvalitetstempelet, tror
jeg at den politikken ikke henger i hop. Det er nemlig slik at et
skattesystem skal gjelde for store som for små, for privatpersoner
som for investorer, for ulike typer bedrifter. Det vil aldri være
slik at en kan gjennomføre en skattereform som bare vekker begeistring.
Jeg har registrert at næringsorganisasjonene
støtter hovedtrekkene i reformen. De har ikke lansert alternative modeller,
men ønsker en raskere nedtrapping av formuesskatten enn Regjeringen
har lagt opp til. Jeg har også registrert at Senterpartiet er en
tilhenger av at formuesskatten bare skal fjernes for kapitalister,
ikke for pensjonister og boligeiere. Det blir det i alle fall ikke
bedre fordelingsprofil av.
Eirin Faldet hadde
her overtatt presidentplassen.
Tore Nordtun (A) [12:31:41]: Det er et gammelt ordtak som sier: Angrep er
det beste forsvar. Men jeg vil driste meg til å stille finansministeren
ytterligere et spørsmål. Jeg synes ikke han skal ta på vei for det,
for jeg mener det er betimelig å stille det spørsmålet.
Når de foreslår skattelette i den grad som
her, men konsekvent unnlater å ta stilling til eller ha en oppfatning om
inndekningen av dette, når de skisserer at 8 milliarder kr skal
bort i formueskatten, og at opptil 6,3 milliarder kr skal bort i
fradragene, vil jeg spørre: Hvilke motposter har dette? Er det pensjonen?
Er det trygder eller egenandeler, eller er det reglene i arbeidslivet
som ytterligere skal forverres? Så får man en tirade tilbake om
at man ikke skal stille slike spørsmål!
Jeg drister meg på nytt til å stille spørsmålet:
Hvilke reduksjoner skal foretas? Hvilke motposter har dette? Det
hadde jeg forventet at meldingen hadde skissert mer. Det er en reduksjon
av velferdstjenestene i vårt samfunn og av tryggheten. Da stiller
man også spørsmål om dette.
Statsråd Per-Kristian Foss [12:33:21]: Dette er en melding om en skattereform. Det
er ikke en samling av tre eller fem årsbudsjetter. Representanten
har selv deltatt så lenge i politikk at han vil huske skattereformen
av 1992. Meldingen som kom i 1990, inneholdt ingenting om inndekning
av de milliarder som da var lovet i lettelser. Arbeiderpartiet brukte
selvfølgelig sine budsjetter i ettertid, etter regjeringsskiftet
fra og med 1992, til å konkretisere hvordan skattereformens 5 milliarder
kr i lettelser skulle dekkes inn. Så gjør også vi.
Men jeg registrerer at Arbeiderpartiet med
årene på en måte er innforstått med de skattelettelser som Regjeringen
til enhver tid gjennomfører. Jeg minner om at vi nå har gjennomført
lettelser i størrelsesordenen litt i underkant av 20 milliarder
kr. Arbeiderpartiet har stemt mot en vesentlig del av det, men er
nå i ettertid fornøyd også med skattenivået. Jeg ser håp også for
Arbeiderpartiet på sikt.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [12:34:40]: Regjeringen har med rette fått mye kritikk
for å blande spørsmål om skattemodell og spørsmål om skattenivå
i den meldingen som er lagt fram. Det har selvfølgelig gjort det
vanskeligere å få til en konstruktiv debatt om modell, når man har
blandet inn en rekke forslag om skattelettelser i meldingen. Samtidig
er man lite konkret på andre sider ved satsstruktur og spørsmål
om nivå og ikke minst fradrag, noe som gjør at vi har en innstilling
å forholde oss til der svært lite er avklart, og der Regjeringen
- selv om man i dag gjør gode forsøk på å late som om man ikke er
bekymret - bør ta med seg det klare signal fra Stortinget om at
man ikke har greid å samle noe flertall om særlig mange av de vesentlige
bitene av meldingen.
Det som gjennomsyrer denne meldingen, er en
dogmatisk tro på at skatteletter skal skape vekst og velstand. Det
gjør den til et dokument som i stor grad er historieløst. Vi lever
i et land som på mange måter er et eksempel på det motsatte. Det
er nemlig slik at et relativt høyt skattenivå kan føre til økt produktivitet
og velstand, fordi det å gjøre fordeling og prioritering til gjenstand
for demokratiske beslutninger er effektivt og fornuftig.
I debatten om skattepolitikken også internasjonalt
ser vi en rekke forskere og andre som i større grad setter spørsmålstegn
ved disse vedtatte skrivebordsteoriene om at skattenivået er så
ødeleggende for effektiviteten i økonomien, og at stadig flere peker
på den positive sammenhengen mellom et høyt velferdsnivå og produktivitet.
En av forutsetningene for at det er en slik
sammenheng, er imidlertid at vi har brede og rettferdige skattegrunnlag.
I det siste er det fokusert på en vesentlig trussel mot dette, nemlig
den problemstilling at store konsern som tilhører multinasjonale
selskap, skatter null eller nær null i Norge og i en rekke andre
land der skattenivået er relativt høyt. Forskere peker på at en
mulig grunn til det er såkalt internprising, altså at overskuddet
flyttes fra Norge til land med et lavere skattenivå. Den rapporten som
nå er lagt fram fra forskere ved BI, er dramatisk i så måte, og
gjør det enda merkeligere at denne problemstillingen ikke er omtalt
i det hele tatt i meldingen. Man har her bare gått igjennom to bransjer.
Det gjelder små og mellomstore bedrifter, det gjelder industri og
detaljhandel, og man anslår et skattetap på 800 mill. kr. Hvis dette er
noe i nærheten av å være riktig, vil vi når vi tar de store selskapene
med i bildet, snakke om et skattetap i Norge på flere milliarder
kroner. Det er selvfølgelig noe som ikke bare skaper hull i offentlige
finanser, som er et problem i forhold til finansieringen av fellesgodene,
men det er også et stort problem for norsk næringsliv fordi det skaper
en konkurransevridning og en klar ulempe for de norske selskaper
som skal konkurrere med utenlandsk eide foretak.
Slik sett er det uforståelig for oss at verken
Regjeringen eller flertallet har brukt denne anledningen til å be om
at man kommer tilbake med en sak der vi kan drøfte hvilke tiltak
som er mulig å sette inn mot dette. Vi har et lovverk i Norge som
gjør det mulig å skjønnsligne selskaper som man tror har overført
verdier til utlandet på denne måten. Men vi er nødt til å få satt
i gang et arbeid som gjør det mulig å kartlegge i hvor stor grad
dette faktisk er praksis, slik at lovverket kan brukes.
Jeg har lyst til å si at selv om det ikke har
vært flertall for en merknad om dette i denne innstillingen, er
det jo ikke forbudt for Regjeringen å ta egne initiativer med hensyn
til dette, og jeg vil sterkt oppfordre finansministeren til å gjøre
det.
I tillegg har jeg lyst til å si noe om de lettelsene
som ikke ligger i innstillingen. Regjeringen kunne med letthet fremmet
forslag om ulike skattelettelser som ville forbedret den sterkt
usosiale fordelingsprofilen som ligger i meldingen. Slik sett er
det oppsiktsvekkende at Regjeringen nok en gang lar være å bruke
noen av disse enkle mulighetene, f.eks. ved at man nå framstår i
innstillingen som dokumentavgiftens siste venner, og at man nok
en gang lar være å si noe konkret om de løfter man har gitt om en
hevet frikortgrense. Tvert imot er det altså slik at man ikke tar
avstand fra Skauge-utvalgets forslag om å fjerne hele frikortet,
noe som ville være et vesentlig løftebrudd.
Så får vi se hvor vi ender i denne prosessen.
Det er selvfølgelig viktig å se positivt på livet. Jeg skjønner
at regjeringspartiene ønsker det, men alt dette snakket om stor
tilslutning, når man har mislyktes med å samle flertall på punkt
etter punkt, gjør vel at det kan være behov for en aldri så liten
"reality"-sjekk.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:40:03]: Skattesystemet er ein viktig reiskap for å
oppnå mange viktige mål, bl.a. som å stimulera næringsverksemd,
skaffa inntekter til viktige velferdstiltak og til å jamna ut forskjellar.
I debatten i dag har det vore gjort iherdige
forsøk på å spreia usikkerheit om denne viktige meldinga. Men faktum
er at det er brei tilslutning til viktige prinsipp i skattemeldinga
frå Regjeringa. Det vert no ei betydeleg større likebehandling når
det gjeld skatt på aksjeutbytte og på lønnsinntekt. Det har frå
tidlegare lege inne ei sterk bestilling på å avvikla delingsmodellen.
Dette vert levert ved ein kombinasjon av innføring av aksjonærmodell, skjermingsmodell
og fritaksmetode. Det er her brei tilslutning til hovudprinsippa.
Eit par av desse modellane skal ein sjå nærare på, men det er ikkje
til hinder for at det vert levert ei avvikling av delingsmodellen.
Forslaget om bl.a. aksjonærmodellen er nært
knytt opp til ein reduksjon av formuesskatten. Eg har ikkje oppfatta
det slik at det i Stortinget er ein motstand mot reduksjon av formuesskatten,
snarare tvert imot.
Den behandlingsforma som det vert lagt opp
til, nemleg fyrst å få ei stortingsmelding som diskuterer dei overordna
prinsippa, og så proposisjonen som kjem meir til detaljane, gjev
ei moglegheit for innspel når det gjeld å vera med og påverka korleis
ein vil ha dette, både frå den politiske opposisjonen, frå næringslivet
og frå fagmiljøa.
Når det ligg føre ei slik moglegheit, har ein
likevel to val. Ein kan gå inn i ein konstruktiv dialog og prøva
å påverka det som ligg føre, på ein positiv måte, men det er heller
ikkje ulovleg å flykta frå denne moglegheita og gøyma seg inne på
eit lite, avgrensa areal beståande av retorikk og andre element.
Men mitt hovudpoeng er at det ikkje er ferdige, detaljerte modellar
som vert lagde fram i denne meldinga. Det er heller ikkje ferdig
utforma tabellar. Det kjem i neste omgang, etter kvart som proposisjonane
kjem.
Eg er glad for at ein samla komite rettar eit
positivt fokus mot grunnfondsbevisa si stilling, som eit godt og reelt
alternativ som finansieringsform for sparebankane.
For å summera opp til slutt: Me gler oss over
at innstillinga viser at det reelt er ei brei tilslutning til hovudføringane
i skattemeldinga frå Regjeringa.
Hill-Marta Solberg (A) [12:43:32]: Etter dagens debatt må i hvert fall jeg revidere
min forståelse av begrepet "bred tilslutning". Slik regjeringspartiene
har praktisert det begrepet i dag, representerer det noe nytt i
denne salen.
Det skattesystemet vi har og skal ha, har tre
viktige funksjoner å fylle. Det skal for det første finansiere vår felles
velferd gjennom inntekter til det offentlige. Det skal videre bidra
til en effektiv bruk av samfunnets ressurser, og det skal også omfordele
og utjevne forskjeller i inntekt og formue.
Regjeringens forslag i skattemeldingen svikter
på to av disse områdene. For det første: Gjennom å gi 12 nye milliarder
kr i skattelette ville Regjeringens forslag svekke det offentliges
inntekter og dermed redusere muligheten for å sikre gode pensjoner,
god eldreomsorg og en god skole, altså svekke fellesskapsløsningene.
For det andre ville Regjeringens forslag innebære store skattelettelser,
først og fremst til dem som har mest fra før, og dermed bidra til
mindre omfordeling, ikke mer. Det er derfor Arbeiderpartiet har
kalt disse forslagene for dobbelt usosiale. Det er også derfor vi
går imot slike forslag. Den sosiale profilen på Regjeringens skattepolitikk
er rett og slett uakseptabel. Både fjerning av formuesskatt og lavere
toppskatt kommer først og fremst høyinntektsgruppene til gode -
jo høyere inntekt, desto mer skattelette.
På ett punkt er vi enig med Regjeringen. Det
gjelder gjeninnføring av utbytteskatt. Arbeiderpartiet fikk som kjent
innført utbytteskatt, og Bondevik II fjernet den, for så å foreslå
den på nytt - rett nok en annen modell - men med den virkning at
det innføres skatt på aksjeinntekter. Dette får vår støtte. Aksjonærmodellen,
som den kalles, innebærer en mer rettferdig inntektsbeskatning,
fordi samme inntekt i større grad blir beskattet likt, enten det er
arbeidsinntekt eller kapitalinntekt. Vi er derimot ikke enig i at
en slik utbytteskatt nødvendiggjør store lettelser i skatt for de
aller høyeste inntektsgruppene, slik Regjeringen mener.
På øvrige punkter er forslagene om næringsbeskatning
så uklare og uferdige at de rett og slett ikke kan vedtas. Derfor
har denne meldingen også blitt kalt berget som fødte en mus - med
rette.
Et annet uklart punkt er spørsmålet om hvilke
fradrag Regjeringen vil fjerne. Det som ikke er uklart, er at Regjeringen
gjennom det den kaller opprydding, vil fjerne fradrag i skattesystemet
tilsvarende 6 milliarder kr. Da hjelper det lite at minstefradraget
skal øke med om lag det samme. Det er å gi med den ene hånden og
ta med den andre. Men vi får heller ikke i dag høre hva som skal vekk.
Hvem skal betale? Er det fagforeningsfradraget som skal bort, er
det særfradraget for alder og uførhet, er det pendlerfradraget,
er det fiskerfradraget, osv.? Det er et stort ubesvart spørsmål
også etter dagens debatt, altså en godt bevart hemmelighet. Men
uansett vil dette uten tvil ramme vanlige folks inntekter.
Skattemeldingen vi behandler i dag, kan ikke
kalles en skattereform. Det er en serie med forslag om skattelettelser,
som først og fremst går til dem som har mest fra før. Ved behandlingen
i dag er det lite som blir avklart, til tross for regjeringspartienes
besvergelser om at her er det bred tilslutning. Regjeringens gambling
på litt flertall her og litt flertall der gir et magert resultat.
Jeg må konstatere at regjeringspartiene heller aldri har gjort noe
forsøk på en helhetlig politisk løsning. Men så er jo Regjeringens
politiske linje å ikke ha noen linje, men å vingle seg fram. Dessverre
gir ikke dette noen særlig forutsigbarhet eller retning i politikken,
og det er et stort problem for alle som er avhengige av forutsigbare
rammebetingelser.
Dette gjelder ikke bare i skattepolitikken.
Flere ferske saker kunne nevnes, som skipsfartspolitikk og tomtefeste.
Men dette er det bare velgerne som kan rydde opp i, gjennom å sikre
et flertall for en ny og styringsdyktig flertallsregjering ved neste
korsvei.
Jan Tore Sanner (H) [12:47:52]: Det er ganske oppsiktsvekkende at både Arbeiderpartiets
parlamentariske leder og partiets nestleder kan holde et fem minutters innlegg
om en ny skattereform uten å ta ordet bedrift eller verdiskaping
i sin munn en eneste gang.
Jens Stoltenberg har åpenbart vært på reise
og funnet ut at folk er opptatt av velferd. Selvsagt er folk opptatt
av velferd! Selvsagt er folk opptatt av sykehjem, skole, politi
og sykehus! Men det er jo ikke slik at pengene vokser på trær. Det
er faktisk slik at verdiene må skapes før de kan deles.
Den gang Arbeiderpartiet stod på egne ben,
snakket Jens Stoltenberg om å skape for å dele. Men nå som Arbeiderpartiet
lener seg mot sine to sosialistiske kamerater, snakker man utelukkende
om fordeling. Hvis Arbeiderpartiet får det slik de vil, med å øke
skattene både for privatpersoner og for bedrifter, blir resultatet
at man skatter arbeidsplassene ut av landet. Dermed undergraver man
selve fundamentet for velferdssamfunnet, og da blir det mindre penger
til både sykehjem, skole, helse osv.
Vi får et mer rettferdig og enklere skattesystem.
Vi får et skattenivå som vil gjøre det mer lønnsomt å arbeide, som
vil gjøre at folk får beholde mer av egen inntekt, som vil fremme
verdiskaping og velferd, og som vil styrke norsk, privat eierskap.
Konklusjonen etter denne debatten og etter innstillingen er at Regjeringen
kan gjennomføre reformen etter den plan som er lagt. Ikke på noe
vesentlig punkt får Regjeringen tommelen ned fra Stortinget.
Vår ambisjon har jo hele tiden vært å få bred
tilslutning til systemendringene i reformen, og det har vi fått. Jeg
forstår dem som hadde håpet på det brede forlik, hvor vi kunne bundet
Arbeiderpartiet til skattelettemasten og Fremskrittspartiet til
systemendringene. Men jeg tror at alle som har lyttet til debatten
i dag, og til både Jens Stoltenbergs og Hill-Marta Solbergs retorikk,
vil forstå at ikke engang ti ville hester kunne fått Arbeiderpartiet
til å bli for helt nødvendige skattelettelser.
Det betyr at valget i 2005 vil avgjøre om vi
får en regjering som øker skattene, eller om sentrum-Høyre-regjeringen
får fortsette med sitt program for lavere skatt. Det er ikke noe
nytt at det er et valg som avgjør skattenivå og skattesystem. Vi
hadde en sosialistisk regjering som innførte utbytteskatt, og vi
har en regjering som har fjernet den. Det er ikke en konsekvens
av uforutsigbarhet, men det er en konsekvens av å leve i et demokrati. Jeg
forstår representanten Hagesæter når han sier at det ville være
"skrekkelig uheldig" dersom vi fikk en sosialistisk regjering som
økte skattene. Det er jeg helt enig i. Men en skattereform kan ikke
oppheve et valg. Uansett hvor mange skatter vi hadde fjernet i løpet
av denne perioden, vil det alltid være slik at en sosialistisk regjering ville
kunne gjeninnføre de samme.
Skattereformen er ikke en meny hvor man kan
plukke de bitene man liker. Systemendringene og skattelettelsene
henger sammen og er i sum et svar på de utfordringene som skattesystemet
står overfor, bl.a. i forhold til EØS-avtalen og i forhold til den
urettferdighet som ligger i at skatten på arbeid er vesentlig høyere
enn skatten på kapital. Skal vi fjerne delingsmodellen, må marginalskatten
på høyere og midlere inntekter ned. For å skape en god fordelingsprofil
og for å stimulere flere til å arbeide må skatten på lavere inntekter
ned. Skal vi innføre den såkalte aksjonærmodellen, må formuesskatten
trappes ned, og det er en forutsetning for regjeringspartiene for
å kunne innføre den såkalte aksjonærmodellen. For oss er det et
mål å styrke det norske, private eierskapet, og da må vi få den
totale skatten på kapital ned.
Ellers gjenstår det å høre hva Arbeiderpartiet
egentlig mener når de ber om en utredning om å se formuesskatt, eiendomsskatt
og boligskatt sammen.
Jeg hører at når representanten Nordtun skal
argumentere for hvorfor det er nødvendig å se det i sammenheng, argumenterer
han med at i andre land har de vesentlig høyere eiendomsskatt enn
oss. Ja, men så si det, da! Hvis det er slik at Arbeiderpartiet
ønsker å innføre en statlig eiendomsskatt i Norge, må man si det
til velgerne.
Jeg hører at Jens Stoltenberg sier at dersom
man skal redusere formuesskatten, må man innføre en statlig eiendomsskatt.
Ja, så si at Arbeiderpartiet ønsker det, og ikke gjem det bak en
ny utredning om å se disse tingene i sammenheng. Det har vi allerede
gjort! Vi har Skaugeutvalget, og vi har Regjeringens utredning.
Jeg synes for skams skyld at Arbeiderpartiet
også bør melde kort.
Presidenten: De talere som heretter får ordet,
har en taletid på inntil 3 minutter.
Svein Roald Hansen (A) [12:53:27]: Det uheldige med denne saken er at vi får en
debatt hvor skattesystem og skattenivå blandes sammen. Det er bred
enighet om at det ville være ønskelig å få et bedriftsskattesystem
som kan gjøre delingsmodellen overflødig. Det er også bred enighet
om viktigheten av å redusere forskjellen i marginalskatt på arbeidsinntekt
og kapitalinntekt.
Jeg tror også det kunne vært bredere grunnlag
for enighet om formuesskattens plass i vårt skattesystem hvis Regjeringen
hadde fulgt opp Skaugeutvalgets anbefaling om å se formuesskatt,
boligskatt og eiendomsskatt i sammenheng. Det har Regjeringen ikke
gjort, og det bidrar til den sterkt usosiale skjevheten som ville
blitt resultatet av Regjeringens forslag.
Arbeiderpartiet mener det er viktig at vi har
et skattesystem som både bidrar til størst mulig verdiskaping og en
rettferdigere fordeling, og som kan finansiere gode, felles velferdstjenester.
Disse målene kan ikke rives fra hverandre.
Derfor er det også gledelig at det er bred
enighet om å gjeninnføre skatt på aksjeinntekter også på mottakers hånd,
og en skattemodell for aksjeselskaper som gjør det mulig å oppheve
delingsmodellen for disse.
Det varsles i meldingen at det nå er særavgiftene
som står for tur. På dette området er jo skattenivået økt i denne
perioden. Selv om noen avgifter er satt ned, er andre økt og en
ny avgift introdusert. Særavgiftene utgjør betydelige beløp, vel
70 milliarder kr, om vi ser bort fra momsen.
Arbeiderpartiet er enig i at det er behov for
å gå igjennom særavgiftene, først og fremst for å gjøre noe med avgifter
som er konkurransevridende, og som ikke har noen annen begrunnelse
enn å skaffe inntekter.
De bransjene som har ulike særavgifter, har
bedt om en samlet gjennomgang. Jeg tror det hadde vært nyttig, ikke
minst for å forankre eventuelle endringer i næringene som berøres.
Erfaringene fra Regjeringens forsøk i revidert nasjonalbudsjett
på å fjerne avgiften på engangsemballasje for drikkevarer bekrefter
et slikt behov. Her var næringen sterkt splittet, men man var enige
om én ting: Skal det gjøres, så ikke gjør det nå.
Det er jo godt gjort å finne den avgiften som
skaper splid i det næringslivet som berøres, når man først foreslår
å fjerne en avgift.
I skattepolitikken vil det sannsynligvis alltid
gå et skille mellom høyre og venstre side i politikken. Det hadde
vært ønskelig om dette skillet kunne begrenses til å gjelde skattenivå
og utjevning. Det burde vært mulig å få en bred enighet om skattesystemet.
Når det ikke viste seg mulig denne gang, må Regjeringen ta et stort
ansvar for det, når de la fram en melding om nye milliarder i skattelettelser
som ville forsterket den politikk vi har sett til nå: størst lettelser
for dem som trenger det minst, mens de med lavere og midlere inntekter
ville måttet dekke inn lettelsene gjennom færre fradragsmuligheter.
Dette er tradisjonell høyrepolitikk, som det
må søkes støtte for andre steder enn hos Arbeiderpartiet.
Heidi Larssen (H) [12:56:34]: Det finnes ingen upersonlig verdiskaping. Alle
verdier vi har til investering og forbruk, er i utgangspunktet skapt
av enkeltmenneskers arbeid. Sparte verdier har så gitt kapital,
som bidrar til ytterligere verdiskaping, igjen i kombinasjon med enkeltmenneskers
arbeid.
Når jeg sier dette nå, er det fordi det etter
debatten i dag virker som om venstresiden, her representert ved
Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, mener at verdier til forbruk
og investeringer tilhører det offentlige, og at det så er det offentliges
gavmildhet som gjør at norske husholdninger får penger til disposisjon.
Det er derfor logisk galt for dem at det offentlige system gir skatteletter.
Det er det offentlige som gir enkeltmennesker større eller mindre
inntekter.
Omfanget av skatte- og avgiftsnivået er et
av de viktigste verdivalgene i et moderne samfunn. Det samme gjelder
spørsmålet om vår generasjon kan tillate seg et forbruk som det
ikke er grunn til å regne med at vår økonomi vil tillate, av hensyn
til kommende generasjoner. Disse to forholdene trekker opp en markant
grense både mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk og mellom
Høyre og Fremskrittspartiet.
Høyre mener altså at hver generasjon skal overlate den
kommende et rikere og mer bærekraftig samfunn. Det er vanskelig
å se at Fremskrittspartiet kan oppnå dette med sin lav skatt- -
eller helst bort med skatt - og høyt forbruk-modell.
Høyre mener at spredning av verdier og en desentralisert
beslutningsmodell er den beste garantien for et godt samfunn. Maktkonsentrasjon
bør unngås så langt det er mulig. Det virker det ikke som venstresiden
synes er nødvendig, med deres ønsker om en altomfattende offentlig
sektor.
Høyre har i tillegg stor tillit til at enkeltmennesket, den
enkelte husholdning og den enkelte bedrift fatter gode og langsiktige
beslutninger som gagner samfunnsutviklingen. Vi mener det er bevist
i utallige sammenhenger at det ikke er slik at hver krone som blir
tilført en familie, er en krone som går til uvettig forbruk, kanskje snarere
tvert imot. Vi tror på at det enkelte menneske har evne til å fatte
gode beslutninger for seg selv og sine omgivelser, og vi tror ikke
at staten alltid vet hva som er best for den enkelte.
Vi vil ikke ha et samfunn der mangfoldet og
muligheten til å velge annerledes forsvinner. Da forsvinner også friheten.
Vi kan ikke skille mellom økonomisk og politisk frihet. Derfor er
dette noe av begrunnelsen for at vi nok ønsker et lavere skattetrykk
enn venstresiden, og også fordi vi har et annet ideologisk utgangspunkt
når det gjelder hvem verdiskapingen i et samfunn tilhører.
Gjermund Hagesæter (FrP) [12:59:39]: Representanten Jan Tore Sanner uttrykte her
at en utbytteskatt forutsetter at formuesskatten må ned. Det høres
veldig bra ut, og det er det også Fremskrittspartiet har sagt, at
dersom vi i det hele tatt skal gå inn og vurdere en forbedret modell
for utbytteskatt, må det forutsette at vi får klare forpliktelser
på og sikkerhet for at formuesskatten blir redusert. Dette kjørte
vi også fram i forhandlinger, men der var konklusjonen at det var
ikke regjeringspartiene villige til å gå inn for. Derfor synes jeg
det er nokså forunderlig at Jan Tore Sanner her hevder at utbytteskatten
forutsetter at formuesskatten må ned.
Det som skjer dersom vi får et sosialistisk
flertall, er jo selvfølgelig at de kommer viftende med at her har Høyre
foreslått en utbytteskatt, her har Høyre foreslått et bredere grunnlag
for eiendomsskatt, og da vil det selvfølgelig bli foreslått på nytt.
Når det derimot gjelder de andre skattelettelsene som Høyre og regjeringspartiene
har gått inn for, vil jo ikke de bli gjennomført, sannsynligvis ikke
i det hele tatt. Så det er den dystre utsikten her. Derfor var det
veldig viktig for Fremskrittspartiet å presse fram at vi måtte få
en betydelig reduksjon i formuesskatten allerede i inneværende stortingsperiode,
dersom det skulle være aktuelt å støtte en forbedret modell for
utbytteskatt.
Når det gjelder dette som Heidi Larssen var
inne på, er det helt klart at vi ikke ser det store problemet med
å redusere overskuddet på statsbudsjettet ved å gi skattelette.
Dette på grunn av at vi tror på de dynamiske virkningene, vi tror
at skattelette vil skape vekst i økonomien, det vil føre til verdiskaping
som gjør at det det koster i år 1, vil være atskillig mer enn det
det koster i år 10. Jeg synes nok også at Høyre nå bør bestemme
seg for om de tror på de dynamiske effektene av skattelettelser,
eller om de ikke tror på disse effektene.
Torbjørn Hansen (H) [13:02:10]: Regjeringen får i denne saken et klart flertall
for å redusere skattenivået i Norge med 12 milliarder kr, og bred
tilslutning til å forbedre skattesystemet på samtlige sentrale områder
i reformen.
For Høyre er det viktig at boligskatten fjernes.
Skatten på å bo i egen bolig oppfattes som ganske meningsløs for de
fleste boligeiere. Denne skatten beregnes uavhengig av folks inntekt
og betalingsevne, og er derfor i mange tilfeller usosial og urimelig.
Boligskatten er i tillegg urettferdig fordi det er meget store forskjeller
i verdsettelsen av skattegrunnlaget. At Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet
nå vil det motsatte, og ber om en utredning av nye metoder for å
beskatte folks hus og hjem, bekrefter en viktig forskjell i norsk
politikk. Innstillingen og debatten i dag viser at ingen skal være
i tvil om at venstresiden står klar til å dumpe en stor skatteregning
i fanget på norske boligeiere, hvis de får sjansen etter valget
i 2005.
Regjeringen får også tilslutning til å fjerne
og trappe ned formuesskatten. Dette er viktig for næringslivet. Men
vi skal ikke glemme de tusenvis av pensjonister og eldre som hvert
år opplever at staten skatter avkastningen på deres bankinnskudd
med mer enn 100 pst. I realiteten fører formuesskatten til en gradvis
konfiskasjon av sparepengene til folk. Pensjonistene rammes spesielt,
fordi de er i en aldersgruppe som av naturlige årsaker har mindre
evne til skattetilpasning og til å bære risiko. Jeg synes ideen
om å fjerne formuesskatten utelukkende for arbeidende kapital, som
noen i Arbeiderpartiet har tenkt høyt om, men ikke fått gjennomslag
for, sånn sett er ganske urimelig. Av samme årsak er det viktig
å kombinere en reduksjon av formuesskattesatsen med en økning av
bunnfradraget som monner. Det skal lønne seg å spare også for vanlige
folk!
Regjeringen får også gjennomslag for en kraftig
reduksjon av toppskatten. Toppskatt på vanlig arbeidsinntekt er
urimelig for mange. Tusenvis av skattebetalere slipper toppskatt
med dette forslaget. Det betyr at familiene får større valgfrihet
og mer velferd. For Høyre er dette et viktig gjennomslag på et sentralt
punkt i vår skattepolitikk, selv om forslaget også er en åpenbar
forutsetning for å fjerne delingsmodellen på en rettferdig måte.
Vi har merket oss at næringslivet ønsket et
bredere flertall for å fjerne formuesskatten. Det er ikke tilfeldigheter
eller politisk spill som gjør at dette er umulig. Jeg undres av
og til litt over den noe naive optimismen hos enkelte utenfor det
politiske miljø når det gjelder muligheten for å få venstresiden
med på forbedringer av de skattemessige rammebetingelser for næringslivet.
Det er heller ingen tilfeldighet at denne regjeringen
på tre år har redusert skatter og avgifter med nesten 20 milliarder
kr, mens regjeringen Stoltenberg økte skattene med 12 milliarder
kr bare i 2001. Skattepolitikken er et av de områdene hvor forskjellene
mellom borgerlig side og sosialistisk side er størst. Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet har kategorisk avvist fjerning av boligskatten,
fjerning av formuesskatten og reduksjon av toppskatten. Av denne
grunn er det åpenbart at valget i 2005, uansett vedtak her i dag,
blir en skjebnestund både for norsk næringsliv og for norske skattebetalere.
Jan Tore Sanner (H) [13:05:13]: Representanten Hagesæter var forundret over
at jeg i mitt innlegg sa at en nedtrapping av formuesskatten er
en forutsetning for å innføre den såkalte aksjonærmodellen. Det
bør ikke overraske representanten Hagesæter, for det står også i skattemeldingen.
For oss henger nedtrapping av formuesskatten sammen med innføring
av aksjonærmodellen, og det er ganske enkelt fordi regjeringspartiene,
i likhet med Fremskrittspartiet, er opptatt av å legge til rette
for norsk privat kapital. Jeg tar for øvrig de signalene som gis
fra representanten Hagesæter, positivt når han sier at Fremskrittspartiet
kan vurdere en forbedret aksjonærmodell dersom formuesskatten trappes
ned. Det synes jeg er et signal som vi kan ta med oss i det videre
arbeidet.
Ellers er jeg helt uenig med representanten
Svein Roald Hansen når han sier at det er uheldig å diskutere skattesystem
og skattenivå samtidig. Det er faktisk en nødvendighet, for fjerner
vi delingsmodellen, må man sørge for at marginalskatten på arbeid
og marginalskatten på kapital blir om lag den samme. Og dermed er
vi inne i en debatt om skattenivået. Det betyr at skal man fjerne
delingsmodellen, må marginalskatten på arbeid ned. Derfor henger
disse brikkene sammen.
Bare helt til slutt: Jeg registrerte at Lysbakken
åpenbart ikke hadde fått med seg finansministerens klare ord om
at frikortet ikke skal fjernes. Av stortingsmeldingen ser man faktisk
i fordelingsprofilen - jeg kan godt vise representanten sidetall
etterpå - at frikortgrensen ligger inne i Regjeringens forslag,
slik at det er ingen planer om å fjerne dette frikortet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 6.
(Votering, se side 3168)
Det voteres først over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
Forslag nr. 8 lyder:
Forslag nr. 9 lyder:
Forslag nr. 4 lyder:
Forslag nr. 5 lyder:
Forslag nr. 6 lyder:
Forslag nr. 7 lyder:
Forslag nr. 1 lyder:
Forslag nr. 2 lyder:
St.meld. nr. 29 (2003-2004) - om skattereform
- vedlegges protokollen.