Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 15 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Olav Akselsen (A) [18:01:59]: (leiar i komiteen og ordførar for saka): Eg må innrømma at då eg tok på meg å vera saksordførar for denne saka, hadde eg ambisjonar om å halda eit anna innlegg enn det eg i dag kan gjera. Skipsfarten er ei av Noregs aller viktigaste næringar. Noreg er verdas tredje største skipsfartsnasjon, og den maritime klyngja her i landet er den mest komplette i verda. Denne næringa er g ei av dei viktigaste distriktsnæringane våre. Likevel har me i Noreg ikkje greidd å skapa stabile og føreseielege rammevilkår for denne bransjen. Sidan Stortinget sist hadde ei melding om skipsfarten til behandling, i 1996, har det vore fremma over 20 forslag til endringar i rammevilkåra. Dei ulike støtteordningane har nærmast vore ein gjengangar ved dei årlege budsjettforhandlingane. Det seier seg sjølv at så ustabile rammevilkår har gjort det vanskeleg å driva skipsfart med utgangspunkt i Noreg. Problema har blitt forsterka av at våre naboland i same tidsrom, gjennom samarbeid i EU, har ført ein heilt annan og langt meir offensiv politikk for sine maritime næringar.

Eg hadde håpa at me i dag kunne ha lagt denne delen av historia bak oss, at Stortinget, eller i alle fall eit fleirtal på Stortinget, skulle ha samla seg om eit opplegg som ville ha gjeve stabilitet og ein føreseieleg situasjon, eit opplegg omtrent på linje med det ein har fått til i EU.

Signala frå næringsministeren har vore dei same. Han har snakka varmt for eit breitt forlik. I dag må me berre konstatera at så ikkje blei tilfellet, snarare må me vel kunna slå fast at uvissa har auka under behandlinga av denne saka. Trass i dette vil eg innleiingsvis konsentrera meg om det som likevel er positivt, og som samlar oppslutning.

I fjor vinter fremma representantar frå Arbeidarpartiet eit forslag om å gje nettolønn til offshoreflåten. Dette blei vedteke av Stortinget i fjor vår og innført frå 1. juli i fjor. Eg er glad for at Regjeringa ikkje tek ein ny omkamp på den saka. Faktisk er det no ein samrøystes komite som går inn for å vidareføra ordninga for offshoreflåten vår. Me må derfor kunna slå fast at denne delen av den maritime næringa har fått avklart rammevilkåra sine, og desse er no omtrent som det konkurrentane har.

Arbeidarpartiet gjev Regjeringa støtte til forslaget om å harmonisera skattevilkåra til dei norske reiarlaga med det som er vanleg i EU. Regjeringa skal komma tilbake igjen med konkrete forslag til dette i samband med budsjettet for neste år, men også her vil eg slå fast at rammevilkåra er rimeleg godt avklarte.

Fleirtalet vil opna Innovasjon Noreg sine ordningar for skipsbyggingsindustrien. Dette er positivt, men krev sjølvsagt at det finst midlar tilgjengeleg på dei aktuelle postane.

Inntil 1. januar 1997 hadde Noreg ei eiga garantiordning for byggjelån på skip. Sidan ho blei avvikla, har det blitt vanskelegare å skaffa nødvendig finansiering. Samtidig veit me at andre land i Norden har slike ordningar. Eg er derfor glad for støtta til å atterreisa denne låneordninga. Ei slik ordning kostar ikkje staten noko, men er viktig for å sikra norske verft vilkår på linje med det konkurrentane har. Dette kan skaffa nye oppdrag og sårt tiltrengte arbeidsplassar for norske verftsarbeidarar. Fleirtalet vil g at GIEK skal spela ei meir aktiv rolle enn i dag.

Fleirtalet vil ha ein meir offensiv politikk når det gjeld forsking og innovasjon for den maritime næringa. Det maritime kompetansefondet blir vidareført.

På andre område, derimot, er det ikkje fleirtal. Rett nok får Regjeringa støtte frå SV til å avvikla den ordninga som utanlandsferjene våre i dag har. Det er g eit fleirtal mot å be Regjeringa stoppa forslaget til endringar i utlendingsforskrifta.

Når det gjeld støtteordningane til resten av NOR og NIS, er desse heilt uavklarte. Medan siktemålet med denne meldinga var å få avklart rammevilkåra for den maritime næringa i Noreg og skapa ro om desse, har det motsette blitt resultatet for store delar av bransjen. Dette skaper ny uvisse og ny uro, ikkje minst for dei tilsette, som er redde for arbeidsplassane sine, og som no går ei usikker framtid i møte. På nytt blir rammevilkåra ein del av den årlege dragkampen om statsbudsjettet. På nytt vil lobbyaktivitet overfor storting og regjering bli ein viktig del av aktiviteten i bransjen.

Eg og Arbeidarpartiet hadde eit oppriktig ønske om at det skulle vera mogleg å få til eit breitt forlik om skipsfarten her i dag. Som saksordførar har eg prøvd å samla støtte for eit slikt forlik. Eg må dessverre konstatera at det ikkje var grunnlag for det. Me i Arbeidarpartiet har ikkje hatt nokon låste posisjonar eller absolutte krav me måtte ha gjennomslag for, men me har vore opptekne av å få til løysingar som g skulle gjelda utanriksferjene våre og, ikkje minst, ordinært mannskap i resten av NOR-flåten.

Det blei tidleg klart at Regjeringa ville kjøra såkalla slalåm i denne saka - altså henta litt støtte her og litt støtte der, og på den måten få gjennomslag for Regjeringa sitt opplegg. I dag må me slå fast at denne slalåmkjøringa førte til svært få portpasseringar, ho førte til knall og fall, og me må kunna slå fast at Regjeringa ikkje kom i mål. Regjeringa kunne valt ein annan framgangsmåte, ho kunna valt å halda seg til éin partnar, eller nokre partnarar, og prøvd å laga eit heilskapleg opplegg med denne eller desse.

Eg vil minna om at då regjeringa Stoltenberg foreslo endringar i petroleumspolitikken i førre periode, kunne ho fått gjennomslag for nøyaktig det opplegget som blei lagt fram, ved å henta støtte frå ulike parti. Arbeidarpartiet valde likevel å få til eit breitt forlik med Høgre og Kristeleg Folkeparti, rett og slett fordi me trudde det ville gje større stabilitet.

Sjølv om ein saksordførar sjølvsagt har eit ansvar for å losa ei sak i hamn, er det regjeringa sitt ansvar å få gjennomslag for dei sakene ho legg fram. Det gjeld sjølvsagt også i denne saka. Eg må seia at det overraskar meg kor lite som er gjort frå Regjeringa og regjeringspartia si side for å få gjennomslag for eige opplegg, eller få til eit samlande alternativ.

Før meldinga kom, kunne ein lesa i avisene at næringsministeren skulle drøfta innhaldet i meldinga med opposisjonspartia før ho blei presentert - dette med sikte på å få til ei brei løysing. I ettertid må me kunna konstatera at Arbeidarpartiet aldri blei invitert med på ei slik drøfting. Meir overraskande er det likevel at næringsministeren heller ikkje etter at meldinga blei presentert, har teke noko initiativ overfor Arbeidarpartiet for å få gjennomslag i denne saka.

Meldinga har gode utgreiingar om posisjonen til den maritime næringa i Noreg, om utviklinga i EU og internasjonalt. g på ein del andre område får me god faktakunnskap når me les meldinga frå Regjeringa. Men på eitt område er meldinga særskilt mangelfull, og det er på området som gjeld kostnader. Gjennom brevveksling mellom komiteen og statsråden har det komme fram nokre overslag. Eg saknar likevel ei grundigare drøfting av dette temaet.

Kva kostar f.eks. kompetansemodellen? Kva er kostnaden ved berre å gjera han gjeldande for NOR eller for NIS? Er det slik at kuttet i ordningane for utanriksferjene berre har innsparande effekt? Det er f.eks. slik at i dag betalar Color Line-systemet nærare 150 mill. kr i skatt. Vil desse skatteinntektene bli påverka av at ein mister dei ordningane dei i dag har? Dette og andre spørsmål burde vore betre utgreidd, slik at Stortinget hadde hatt eit betre grunnlag for å ta sine avgjerder.

Denne manglande oversikta over kostnadene ved dei ulike ordningane har gjort det vanskeleg å slå fast provenyet ved ulike modellar. Når det ikkje blir ei felles løysing for skipsfarten i dag, har me i Arbeidarpartiet valt å halda oppe vårt primære standpunkt, at me først må ta vare på dei ordningane me i dag har, så gje nettolønn til resten av NOR-flåten og deretter utvida med kompetansemodell for NIS.

Som eg før har gjeve uttrykk for, er eg i dag svært skuffa over at det ikkje har vore mogleg å få til eit samlande opplegg i innstillinga. Som eit siste nærmast desperat forsøk har derfor Arbeidarpartiet laga eit nytt forslag til kompromiss, som eg vil fremma her i salen i dag. Dette er eit alternativt opplegg til det som har lege der før. Dette alternativet har ein kostnad som gjer at det burde vera mogleg å samla støtte dersom det er vilje til stades. Etter mitt syn kan ein ikkje skulda på kostnaden dersom ein vel å stemma mot dette forslaget.

Avslutningsvis vil eg fremma dei forslaga som Arbeidarpartiet har saman med SV i innstillinga.

Presidenten: Representanten Olav Akselsen har tatt opp de forslagene han har referert til.

Det blir replikkordskifte.

Erlend Nornes (H) [18:12:10]: Saksordføraren streka i sitt innlegg under trongen for eit breitt forlik i denne saka. I media har eg sett at han har sagt at det bør kunna stå i ti år framover. Likevel vel altså Arbeidarpartiet å ikkje støtta Regjeringa sin kompetansemodell, men å vidareføra dagens ordningar og plussa på desse tilsvarande heile den ramma som Arbeidarpartiet hadde til desse føremåla då Akselsen sjølv sat i regjering.

Arbeidarpartiet vel altså å satsa på ein modell som i løpet av dei ti åra han har eksistert, er endra eit tjuetals gonger, slik Akselsen sjølv sa i innlegget sitt.

Synest representanten Akselsen at dette er eit godt bidrag til stabile rammevilkår for dei maritime næringane?

Olav Akselsen (A) [18:13:00]: Eg har stor forståing for Høgre og regjeringspartia sine bekymringar for provenyverknaden ved dei ulike ordningane. Men eg vil likevel be regjeringspartia vera litt forsiktige med sin eigen retorikk, med tanke på forhistoria til denne saka, ikkje minst i førre perioden, der det ikkje var grenser for kor mykje regjeringspartia skulle gjera når det gjaldt å skaffa denne bransjen rammevilkår på linje med det som er i EU.

Det som har vore Arbeidarpartiet sitt ønskemål i denne saka, og som har vore linja heilt tilbake frå me fremma forslag om nettolønn for ferjene, er å få ei gradvis utviding av desse ordningane, slik at me skulle ha nokolunde like ordningar i Noreg som i EU. Derfor har dette likevilkårsprinsippet vore avgjerande for oss. Og så er det sjølvsagt slik at eit ansvarleg parti som Arbeidarpartiet må ta omsyn til kostnadene ved dei ulike høva, og det er det som har gjort at me har måtta gå stegvis fram. Me har gjort det på den måten at me har løfta inn dei ulike fartøygruppene etter kvart som me har meint at behovet for det har vore akutt, ved først å ta ferjene, så offshoreflåten, og no ønskjer me altså å utvida dette til resten av NOR. Det er forsvarleg, og det burde ha vore samlande.

Øystein Hedstrøm (FrP) [18:14:32]: Saksordføreren har til mediene uttrykt fortvilelse over at vi ved behandlingen av denne skipsfartsmeldingen ikke klarer å skape ro og stabilitet for norsk skipsfartsnæring. Han har også uttrykt at det er fortvilet at ferjerederiene nå vil utfases, og at man ikke klarer å finne en løsning for kystfarten og for andre fartøyskategorier.

Vi har hatt en rekke utredninger, bl.a. forskningsprosjektet European Maritime Benchmark, som viser at hvis vi ikke bedrer rammebetingelsene i Norge, vil veksten i de andre europeiske skipsfartslandene være langt større. Aktørene i Norge vil i større grad virke der veksten finner sted, og der avgjørelsene fattes.

Mitt spørsmål til saksordføreren blir: Hva tror han, med den bakgrunn han har ved å ha vært saksordfører, at de langsiktige konsekvensene og virkningene for norsk skipsfart nå blir hvis denne innstillingen blir stående?

Olav Akselsen (A) [18:15:50]: Eg har tidlegare samanlikna denne bransjen med oljebransjen, som er Noregs viktigaste næring, der Noreg har svært gode resultat å visa til. Eg meiner at ein av grunnane til det er at me har fått til breie oljepolitiske kompromiss, som har vore uavhengige av regjeringsalternativ, og som har stått over tid. Det har vore min ambisjon at det også skulle gjelda Noregs nest viktigaste næring, den maritime næringa. Eg trudde at me no i dag, eller i samband med behandlinga av denne meldinga, ville hatt eit moglegheitsvindauge, slik at me kunne få dette til.

No blir dessverre situasjonen for den maritime næringa etter behandlinga av denne meldinga faktisk meir uavklart enn før. Ulempa med dette er sjølvsagt at det blir ny uvisse. Fordelen er at Stortinget vil måtta komma tilbake og behandla desse ulike sakene, og så vil resultatet av det faktisk vera det som avgjer framtida for denne næringa. Eg skjønnar veldig godt den frustrasjonen som i desse dagar breier seg i næringa.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [18:17:12]: Eg er veldig overraska over representanten Akselsen sitt innlegg i forhold til det å få til eit breitt forlik, for saksordføraren veit at det ikkje er riktig, det som han seier, at regjeringspartia ikkje har hatt vilje til å samtale. Det vi har sagt, er at vi ikkje har meir pengar enn det som ligg inne i ramma frå før av. Og på Stortinget er det ikkje fleirtal for å bruke meir enn 1 milliard kr, som er tre gonger så mykje som det Arbeidarpartiet var med og brukte da dei sat i regjering. 1 milliard kr er eit kjempehøgt beløp. Så om Akselsen verkeleg ville ha samarbeidd for å få til eit kompromiss, ville han ha sett at det ikkje er fleirtal for å bruke meir pengar. Vi var villige til å diskutere innhald og omprioriteringar, men skjønte at Arbeidarpartiet var meir opptekne av eigenprofilering enn av å få til eit kompromiss.

Sidan Akselsen er oppteken av stabilitet: Kva med å redusere og på sikt avvikle f.eks. formuesskatten, som vil bety veldig mykje for denne næringa?

Olav Akselsen (A) [18:18:24]: Representanten May-Helen Molvær Grimstad og alle andre som måtte høyra på dette her, kan vera 100 pst. sikre på at eg i dag svært mykje heller ville stått her og presentert eit opplegg som eg hadde tru på ville vera til gagn for denne bransjen. Eg meiner at når me har hamna i den motsette situasjonen, er det Regjeringa som må ta ansvaret for det. Det har vore total mangel på vilje til å få til eit opplegg.

Det som er heilt korrekt, er at Arbeidarpartiet aller audmjukast har fått tilbod om å stemma for Regjeringa sitt opplegg - og så nokre vage formuleringar om at ein kanskje ein gong i framtida skulle få til noko anna. Etter mitt syn har det aldri vore reelle forhandlingar, heller ikkje innanfor det som har vore dagens ramme, rett og slett fordi regjeringspartia trudde at det var fleirtal for dette i utgangspunktet, og dermed har rekna med at denne saka skulle komma i hamn.

Når det gjeld skatt og alt det, meiner eg at det er vanskeleg å trekkja det fram som eit eksempel på stabilitet, for heller ikkje i den saka har Regjeringa fått vedteke nokon ting i vår.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ivar Kristiansen (H) [18:19:56]: Det er riktig som saksordføreren har gitt uttrykk for, at norsk maritim sektor representerer en av våre aller største og viktigste næringer totalt sett, og uten sammenligning med noe annet har et internasjonalt preg over seg som er svært betydelig.

Jeg tror det også er viktig at vi i dagens diskusjon, når vi har lagt an tonen her og i større grad velger å se bakover, tar innover oss hva som har skjedd i løpet av de siste to-tre årene i forhold til å rette opp de grunnleggende problemene vi har hatt i norsk økonomi, som gikk på kampen mot arbeidsledighet, kampen for å rette opp konkurranseevnen innenfor norsk næringsliv, som også i veldig stor grad berører norsk maritim sektor. Det har vært en ryddejobb som har gitt svært gode resultater, og som har vært svært tjenlig også for norsk maritim sektor totalt sett.

Det var svært nødvendig å ha en stram finanspolitikk som gjorde det mulig for Norge å komme på et nivå innenfor pengepolitikk, innenfor rentepolitikk og innenfor lønnspolitikk og inflasjonsrate, så vi ikke fikk betydelige konkurransemessige ulemper - som var situasjonen da denne regjeringen overtok.

Til syvende og sist handler dette om penger, det handler om prioriteringer, og det handler om å prioritere noe foran noe annet. Det er ingen tvil om at det er noen næringer innenfor norsk maritim sektor som i dag ikke har grunn til å føle seg like godt fornøyd som andre. Men jeg tror at når vi ser tilbake, som saksordføreren valgte å gjøre, ser vi at bevilgningen til nettolønn og refusjonsordning i løpet av disse tre årene har økt fra 305 mill. kr til 1 020 mill. kr, altså mer enn tre ganger. Og det dette handler om, er prioriteringer innenfor den rammen som Regjeringen foreslår, og som skal ligge stabil nå ut stortingsperioden. Med dagens høye nivå handler det også om å prioritere innenfor dette historisk høye nivået.

Jeg registrerer at man har fått gjennomslag for svært mange av Regjeringens foreslåtte tiltak. På skatteområdet og på en del andre områder har det vært en unison positiv tilbakemelding, så når saksordføreren gjør seg til talsmann for næringen, er jeg ikke sikker på om han, når han går så vidt høyt på banen som han gjør, har hatt den nødvendige kontakt med alle ledd innenfor maritim sektor i Norge. For vi har et relativt betydelig klipphefte når det gjelder positive tilbakemeldinger på meldingen som sådan.

Når man velger å prioritere kompetansemodellen - men først etter at man, slik Akselsen gir uttrykk for, har gitt nettolønn til resten av NORflåten - er det et reelt standpunkt som vi bare må ta til etterretning. Akselsen har også gitt uttrykk for - og det står helt klart i merknadene - at man på sikt går inn for kompetansemodellen innenfor NIS-flåten, som foreslått.

Men jeg tror at man i en debatt som denne, i høykostnadslandet Norge, er nødt til å finne ut at noen faktorer er mer viktige enn andre. Det å slå ring om navet innenfor norsk maritim sektor, den maritime clusteren som sådan - som er hele fundamentet for at vi har rederivirksomhet, maritim virksomhet, som er styrt fra Norge - må gå foran det som skal prioriteres på andre-, tredje-, fjerde- og femteplass i denne debatten. Det er der jeg føler at vi ikke har nådd langt nok med hensyn til å få en bredest mulig oppslutning i dag. Vi konstaterer at Arbeiderpartiet har valgt å prioritere fergerederier i utenriksfart foran det som går på det grunnleggende, som vi mener det er nødvendig å satse på, nemlig kompetansemodellen, som har fått en bred og positiv tilbakemelding fra norsk maritim sektor.

Jeg tror næringen er lite tjent med at man uttaler seg slik som saksordføreren har valgt å gjøre i dag. Det kan neppe tjene norsk maritim sektor at man skaper et mørkebilde av det vedtak som fattes her, og det kan neppe være tjenlig for norsk maritim sektor at vi i dagens diskusjon har et ambisjonsnivå som ligger 30, 40, 50 eller 60 pst. over det historisk høye nivå som vi i dag har på bevilgninger til refusjonsordning og til nettolønn som sådan - et nivå som ligger fire-fem ganger over det som var nivået da Akselsen selv satt i regjering og var statsråd. Jeg tror man gjør hele den maritime sektor en bjørnetjeneste hvis man legger seg på et ambisjonsnivå som det ikke er mulig å oppnå i det hele tatt. Så glemmer man alt det positive som ligger i de øvrige rammevilkår og i de ambisjoner som ligger i meldingen som sådan - man strekker seg etter å komme på et gjennomsnittlig EU-nivå når det gjelder skatter, avgifter, områder som går på finansbeskatning, på tonnasjebeskatning, på rederibeskatning, osv.

Med tanke på den saken som vi har behandlet tidligere i dag, føler jeg også at det er grunn til å stille spørsmål ved den politiske realisme, hvem som skal finansiere fakturaen. For to timer siden avsluttet Stortinget behandlingen av Nasjonal transportplan. Der registrerte jeg at Arbeiderpartiet la seg på 22 milliarder kr over det som var Regjeringens forslag. Og jeg ser at man på område etter område legger seg på et økonomisk nivå der man legger ambisjonene på et plan som ikke er gjennomførbart i den realistiske delen av verden. Når man velger å gå så høyt på banen og kritisere andre for at de ikke har oppnådd løsninger i den grad som man har på egne vegne, i en sak som helt klart er åpenbart viktig for nasjonen og for norsk maritim sektor som sådan, må man må etterlyse den nødvendige troverdighet.

Videre tror jeg det er svært viktig å jobbe internasjonalt for at vi for fremtiden ikke skal ha diskusjoner om skattemessige vilkår til fordel for én næringsgren fremfor andre. Næringsnøytralitet er selvfølgelig et begrep som vi må prøve å dyrke, i den grad det går an å dyrke det. Men jeg tror at vi må gjøre alt vi kan internasjonalt gjennom vårt medlemskap i IMO og også vis- -vis vår kontakt med EU, osv. for å få ryddet opp i de forhold som går på skatte- og avgiftsordninger som skal treffe én spesiell næring. Jeg tror det er grunn til å se med håp fremover på en utvikling i positiv retning, slik at det ikke er skatte- og avgiftsordninger utenfor landets grenser eller i mer eksotiske deler av verden som gjør at man seiler under bekvemmelighetsflagg, eller som gjør at nordmenn ikke vil være konkurransedyktige i forhold til ansatte fra Øst-Europa, fra Filippinene eller fra andre steder som har et lønnsnivå som ikke er i nærheten av en norsk nettolønn.

Jeg mener at dagens behandling på mange måter gir en stabilitet som er nødvendig for næringen. Så får vi ta til etterretning at det i store deler av Stortinget er noen som har større ambisjoner på dette området enn det som regjeringspartiene har funnet som den forsvarlige plattform. Men jeg gjentar at dagens nivå, som også foreslås fremover, er et historisk høyt nivå - det er faktisk tre ganger høyere enn det nivået som saksordføreren etterlot seg da han satt i en tidligere regjering.

I tillegg har jeg bare lyst til å si at vi er nødt til å se fremover, og vi er nødt til å sørge for at det å skape et mørkebilde av situasjonen er det neppe grunnlag for, og det er heller ikke tjenlig for norsk maritim sektor at vi skal dyrke den type politisk virksomhet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bendiks H. Arnesen (A) [18:30:00]: Høyre hadde tidligere sterke formuleringer når de omtalte tidligere regjeringers manglende innsats for skipsfarten og norske sjøfolk. Høyre kritiserte i sterke ordelag at ordningen var for dårlig, og partiets leder skrev brev til fagorganisasjonene og sa at bare Høyre kom i regjering, skulle det bli bedre rammevilkår og bedre forhold for norske sjøfolk på norske skip.

Hva er det som har endret seg så mye at Høyre nå kutter i rammevilkår som de før ville forbedre? Høyre hadde hatt større rammer til rådighet for å gjøre situasjonen bedre hvis de hadde ønsket det. Det vet også representanten Kristiansen.

Ivar Kristiansen (H) [18:31:08]: Representanten Bendiks H. Arnesen beveger seg vel innenfor terminologien "valgløfter". Det kunne ha vært interessant å føre videre en diskusjon med Arbeiderpartiet under dette temaet, men jeg tror Bendiks H. Arnesen gjør seg til talsmann for en feilaktig oppfatning hvis han mener at det her ligger forslag til brutale kutt i den foreslåtte meldingen og i komiteinnstillingen. Det er ikke riktig. Det vi foreslår, er en annen prioritering innenfor samme bevilgningsrammer som - jeg bare gjentar - ligger på et historisk høyt nivå. Det kan ikke anses for å være kutt. I tillegg vet sannsynligvis representanten Arnesen at vi fremmer forslag på skatte- og avgiftsområdet som først og fremst vil komme til å treffe norsk maritim sektor best av alle for fremtiden.

Øystein Hedstrøm (FrP) [18:32:34]: Det skipsfartsorganisasjonene ber om gjennom sin overbygning Maritimt Forum, er å harmonisere rammebetingelsene, få de samme betingelsene som europeiske konkurrentland. Så skal de ta opp kampen, brette opp skjorteermene og gjøre resten av jobben selv. De er temmelig sikre på å vinne, fordi Norge ennå er verdensledende på kompetanse innenfor skipsfart.

Men dette ønsker ikke Høyre. Næringslivsvennlige Høyre ønsker ikke å hjelpe dette området, som kanskje er det eneste, eller i hvert fall ett av få, der vi er verdensledende på kompetanse, og der vi har mange arbeidsplasser.

Jeg forstår ikke dette, for, også teoretisk, som professor Torger Reve på Handselshøyskolen BI sier, hvis vi subsidierer eller gir støtte til ett element i denne klyngen, er denne klyngen totalt sett så lønnsom og er den som står for nest mest verdiskaping i Norge etter olje og gass. Da jeg satt sammen med Gabrielsen i næringskomiteen, kjempet han for refusjonsordninger. Hvorfor har Høyre forandret sin innstilling til norsk skipsfart og maritim sektor?

Ivar Kristiansen (H) [18:34:06]: Jeg tror det må være en stor misforståelse, det representanten Hedstrøm nå gir uttrykk for, at det er den oppfatningen som han mener partiet Høyre representerer. Det vi foreslår, er jo en kompetansemodell som representanten Hedstrøm vet har fått svært god omtale innenfor det maritime miljø, fra Rederiforbundet, Maritimt Forum, pluss at en rekke rederier har gitt klart uttrykk for at dette anses å være svært positivt.

Det betyr at man kan ikke prioritere alle om bord, men man må prioritere det som er grunnlaget for ha et nav, en cluster, med utgangspunkt Norge, for å drive internasjonal virksomhet. Nettolønn til alle vil sannsynligvis ikke kunne være konkurransedyktig likevel, innenfor alle områder. Særlig tenker jeg da på NIS-flåten som sådan. Men det å gi uttrykk for at vi svikter norsk maritim sektor, er en totalt feilaktig oppfatning. At vi prioriterer, i motsetning til det Fremskrittspartiet er i stand til, burde ikke overraske noen.

Odd Roger Enoksen (Sp) [18:35:37]: Det er vel ingen som verken har tatt til orde for eller har trodd at det skal være mulig å ha konkurransevilkår som skal matche lavkostland og skatteparadisene. Det vi snakker om, er å ha konkurransevilkår som matcher våre nærmeste konkurrenter, landene rundt oss.

La meg få lov til å gi Regjeringen honnør. Meldingen er offensiv og er god i beskrivelsen av de behov som næringen har. Det har aldri vært brukt så mye penger, kanskje ikke en gang inflasjonsjustert, som det er blitt gjort i det siste. I så måte er dette vel og bra. Problemet er bare at landene rundt oss har forbedret sine konkurransevilkår vesentlig i en periode hvor vi har gjort det motsatte. Vi startet godt i 1996, men så har vi dessverre reversert en del av disse ordningene. Skal nå clusteren bli konkurransedyktig i framtiden, må vi forbedre konkurransevilkårene. Der går ikke Regjeringen langt nok, og mitt spørsmål til Ivar Kristiansen er: Hva slags grep mener Høyre det nå er nødvendig å ta - jeg snakker ikke om lavkostland - for å skape det brede politiske kompromisset som er nødvendig for at dette skal være bærekraftig over tid?

Ivar Kristiansen (H) [18:37:07]: Jeg tror at replikkrunden bare viser at Regjeringens forslag har store muligheter til å bli gjeldende politikk for norsk maritim sektor fremover. Jeg tror at når man gir seg i kast med å stille spørsmål til oss om hva som skal til for å prioritere høyt nok, er svaret for det første at vi må kunne prioritere det som er viktigst av alt. Vi må kunne rangere. Skal vi velge innenfor våre naboland, innenfor EU, må vi ikke bare shoppe på øverste hylle.

Det kunne være fristende å følge representanten Enoksens resonnement, men da må vi gjøre det fullt ut, og da er jeg ikke sikker på at vi har Senterpartiet med lenger. Skulle vi eksempelvis ta med på kjøpet EUs landbrukspolitikk eller politikk på andre områder, er jeg ikke sikker på at vi får den brede samling om disse spørsmål som Enoksen etterlyser.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Øystein Hedstrøm (FrP) [18:38:31]: Skipsfarten har lenge vært en kasteball i næringspolitikken i Norge. De maritime næringer hemmes av politisk bestemte rammebetingelser som er betydelig dårligere enn dem konkurrentene i Europa ellers opererer under. Det er et uomtvistelig faktum. Skiftende regjeringer, gjentatte svekkelser av næringens vilkår står i grell kontrast til EUs offensive satsing på rederier, sjøfolk og maritim virksomhet ellers.

Vi ser nå tydelig resultater av år med politisk hasardspill om det maritime arvesølvet. Skipsfarten er inne i en forvitringsprosess. Den norske andelen av verdensflåten blir mindre, og antallet norske sjøfolk og ungdom i maritim opplæring har gått ned over tid. Vi opplever at flere av de store rederier blir kjøpt opp fra utlandet. For å kunne hevde seg i den internasjonale konkurransen om nye markeder finner mange rederier å måtte legge sin nysatsing utenfor landets grenser.

I den situasjonen var det skapt store forventninger til skipsfartsmeldingen. Her vektlegger Regjeringen at norsk skipsfart er en viktig del av landets næringsliv og bidrar direkte og indirekte til verdiskapningen. Det slås fast at skipsfarten representerer en erfaring og en kompetanse som er viktig for resten av det maritime miljøet. Det uttales i meldingen:

"For at disse bedriftene også i fremtiden skal bidra til vekst og verdiskaping, er det viktig at skipsfarten og de maritime næringer fortsatt er klart forankret i Norge."

Fremskrittspartiet mener det er gledelig at Regjeringen så klart gir uttrykk for at dens overordnede mål er at Norge skal være et attraktivt sted å eie og drive skipsfartsvirksomhet fra. Men det som blir viktig nå, er å etablere virkemidler som gjør det realistisk å nå dette målet. Det må være klinkende klart: Skipsfartsmeldingen går ikke langt nok, fordi det er et stykke igjen til like konkurransevilkår med europeiske skipsfartsnasjoner. Men den burde være et godt utgangpunkt for forbedringer. Slik Fremskrittspartiet ser det, må meldingen gjøres mer forpliktende og inneholde en tempoplan for realisering av rammebetingelser og virkemidler.

Jeg vil minne om at skiftende regjeringer har hatt lav troverdighet i skipsfartspolitikken. Her er det nok av eksempler på forslag om forverrede rammebetingelser for rederier og sjøfolk siden Stortinget behandlet forrige skipsfartsmelding. Derfor er trygghet gjennom forutsigbarhet og langsiktighet viktig når Stortinget skal utmeisle en skipsfartspolitikk. Troverdigheten må gjenreises, og her har man ikke kommet langt nok.

Jeg skal ta noen eksempler. Det foreligger ingen forpliktelser om tempoet når det gjelder reduksjon og fjerning av formuesskatten i skattemeldingen. Det varsles en halvering av formuesskatten i løpet av 2006 og 2007, med en påfølgende nedtrapping. Men jeg understreker: uten forpliktelser. Det gis ingen konkrete løfter om at tonnasjeskatten skal få samme innhold som hos europeiske konkurrenter. Det kan bety ny usikkerhet, ny utflagging og forvitring. Forslaget om en kompetansemodell i de norske skipsregistrene uten samtidig å inkludere alle sjøfolk i NOR i nettolønnsordningen skaper nye problemer. Tusenvis av norske sjøfolk i kystfarten, i ferjetrafikken og i andre fartøyskategorier faller utenfor. De vil ikke klare seg i konkurransen. På grunn av kostnaden på norsk arbeidskraft vil de kastes ut i ledighet. Det går igjen på troverdigheten løs.

I Sem-erklæringen, Regjeringens politiske plattform, lover Bondevik-regjeringen gode betingelser for norske sjøfolk. For mange er det faktisk det motsatte som skjer. Dette skjer mens man i EU bygger seg opp til en maritim stormakt etter Lisboa-traktaten. Rederier og sjøfolk ses på som en enhet. Man skiller ikke på fartøyskategorier og sjøfolk, slik Regjeringen velger å gjøre i Norge. I eksempelvis Nederland, Storbritannia, Danmark og Sverige har man innført sjenerøse nettolønnsordninger for å utjevne noe av lønnsforskjellene til en del andre lands sjøfolk, f.eks. filippinere og indere. Man har skjønt betydningen av å ha en solid stamme av egne sjøfolk. Det er bare én ting å si om dette: Norsk skipsfart blir skadelidende.

Fremskrittspartiet har gjennom mange år kjempet for at Norge også i fremtiden skal være blant verdens ledende maritime nasjoner. Vi er det land i Europa hvor skipsfarten har størst betydning for samfunnet, og bør derfor være Europas mest attraktive lokaliseringssted for maritim virksomhet. Den maritime næringen står samlet om felles krav for å sikre rederienes og sjøfolkenes konkurransedyktighet. Vi støtter skipsfartens organisasjoner og den felles plattform som er lagt. Det man ber om, er ikke særordninger, men like betingelser med Europa. Det er da ikke for mye forlangt i verdens rikeste land når vi regner med ekstra inntekter på grunn av høy oljepris på over 30 milliarder kr. Får de det til, vil forutsetningen være til stede for at Norge fortsatt kan være en ledende skipsfartsnasjon, fordi vi da fortsatt har et konkurransefortrinn ved å være verdensledende på kompetanse.

Fremskrittspartiet er forpliktet gjennom vedtak på våre to siste landsmøter til å arbeide for europeiske konkurransebetingelser. Sentralt i de landsmøtevedtatte resolusjoner er bestemmelser om å innføre en europeisk tonnasjebeskatning for rederiene, fjerning av formueskatten og innføring av en lovfestet ordning angående støtte som sikrer norske sjøfolks konkurransedyktighet. Det blir viktig å få nødvendige virkemidler på plass fra dag én, og ikke litt etter litt. Da kommer tilliten. Da kommer investeringene og utviklingen utgått fra Norge.

Vi mener det haster med å få harmonisert vilkårene med EU, og at det gis langsiktige garantier. Et bredt anlagt forskningsprosjekt, European Maritime Benchmark, utført av Handelshøyskolen BI, kan være et eksempel på dette. Man har fremlagt en sammenligning av hvor attraktive fem europeiske land er som vertsland for maritim virksomhet. Landene som sammenlignes, er, foruten Norge, Danmark, Storbritannia, Nederland og Tyskland. Med de eksisterende rammebetingelser vil den sterkeste veksten komme i Nederland og Storbritannia, mens Norges rolle som maritim stormakt snart vil være over. Først vil det rakne på rederisiden. Deretter vil det forplante seg til resten av det maritime miljøet. Det er helt naturlig at virksomheter vil flytte dit veksten finner sted og viktige beslutninger fattes. Selv om Norge har gode forutsetninger, tyder alt på at myndighetsbestemte rammebetingelser står helt sentralt når det gjelder å forklare denne utviklingen. La oss nå ta lærdom av dette. La oss bidra til å snu en negativ trend ved å gi denne næringen europeiske betingelser. Det vil i alle tilfeller være lønnsomt for norske interesser.

Det er også viktig å kommentere betydningen av forutsigbarhet. I mange land gis det langsiktige garantier til næringslivet fra myndighetene, et commitment som skal gi trygghet for investeringer, som gir verdiskaping og arbeidsplasser i de berørte land. Det er aktuelt også for skipsfartsindustrien, som investerer i Norge med et tosifret milliardbeløp hvert eneste år, og som står for en årlig verdiskaping i størrelsesorden 40-50 milliarder kr. Fremskrittspartiet vil med bistand fra Norges Rederiforbund starte en utredning og et arbeid med et grunnlovsforslag som kan gi en formell mulighet til langsiktige skatte-, avgifts-, lov- og forskriftsvedtak. Vi vil gjerne fremsette slike grunnlovsforslag for å få en debatt om disse spørsmål og en konkret behandling av slike endringer i løpet av neste stortingsperiode. Grunnlovsendringsforslag må fremsettes før utgangen av september 2004 for å bli behandlet i neste stortingsperiode. Kan vi få innført et system som muliggjør vedtak som ikke kan endres på eksempelvis ti år, kan det underlette planleggingen og investeringsbeslutningene. Norske myndigheter vil også få større troverdighet.

Langsiktige og forutsigbare rammebetingelser er et meget viktig ønske og krav fra den maritime næringen, og er også et hyppig omtalt ønske fra andre deler av næringslivet som foretar langsiktige investeringer. Når skattesatser, skattelover, avskrivingssatser og regler, lovbestemmelser og forskrifter kan endres når som helst og av erfaring blir hyppig endret, også i sene nattetimer under budsjettforhandlingene, skaper dette store problemer.

Jeg vil kommentere noen av de viktigste virkemidlene vi mener må på plass ved behandlingen av denne meldingen.

Regjeringen vil redusere tonnasjeskatten til europeisk nivå. Det er bra, men det gis ingen konkrete løfter om tidspunkt eller innretning når det gjelder tonnasjeskattesystemet. Fremskrittspartiet vurderer det slik at tidspunktet burde vært klargjort i denne innstillingen. Videre må det legges opp til en full europeisk harmonisering av det norske tonnasjeskattesystemet. Dette innebærer en harmonisering med den hovedstruktur som er felles for de europeiske ordninger. En slik tilnærming bør bygge på modellene i Danmark, Nederland og Storbritannia både når det gjelder systemets innhold og systemets struktur. Dette er helt nødvendig for å tiltrekke internasjonale skipsfartsselskaper og ikke bare holde på de selskapene som allerede finnes i Norge. Når Regjeringen varsler at den vil komme tilbake med konkrete forslag til endringer og tilpasninger i rederiskatteordningen i statsbudsjettet for 2005, er ikke det offensivt nok, mener vi. Fremskrittspartiet vil derfor fremme forslag om en reformert norsk tonnasjeskatteordning som omfatter ovennevnte forhold og gjøres gjeldende fra 2005.

Rederinæringen har vært kjennetegnet av et omfattende, aktivt, privat norsk eierskap. Den særnorske formuesskatten rammer privateid, kapitalintensiv og konkurranseutsatt virksomhet særlig sterkt. Regjeringen omtaler i meldingen betydningen av å videreføre eierskap og hovedkontor i Norge, og fremhever rederienes sentrale betydning. Da må dette følges opp med nødvendige konkrete tiltak på skatteområdet. Fremskrittspartiet mener det må utvikles en politikk som gjør det mulig å beholde rederier og maritime bedrifter på norske hender, samt tiltrekke internasjonal maritim virksomhet. Derfor må skatten for eiere harmoniseres med Europa. Som en del av omleggingen av det norske skattesystemet må formuesskatten fjernes. Regjeringen tar i meldingen til orde for en halvering av formuesskatten i løpet av tre år og deretter nedtrapping for gradvis avvikling. Fremskrittspartiet mener det bør komme et konkret forslag om når formuesskatten skal reduseres og fjernes, og at det lages en tempoplan for dette.

Når det gjelder sjøfolkene, foreslår Regjeringen i meldingen en omlegging av støtteordningen til en kompetansemodell for sjøfolk, som innebærer en nettolønnsordning for sertifikatpliktige stillinger i NOR og sertifikatpliktige, refusjonsberettigede stillinger i NIS. I tillegg vil norsk mannskap i offshoreflåten i NOR omfattes av en nettolønnsordning. Sjøfolk som er tilknyttet andre fartøyskategorier, blir ikke omfattet av nettolønnsordninger eller andre støtteordninger. Fremskrittspartiet mener en slik omlegging som Regjeringen foreslår, bare kan aksepteres dersom følgende forbedringer og presiseringer gjennomføres:

• En nettolønnsordning må gjelde samtlige nordmenn i sertifikatpliktige stillinger og opplæringsstillinger om bord på NIS-skip og ikke begrenses av de skip som fyller dagens krav til full norsk refusjonsbemanning.

• Dersom det blir en utvidelse av NIS' fartsområde, må innføringen av en kompetansemodell skje samtidig med dette, dette for å sikre at skipene kan beholde de norske kompetansestillingene også i overgangsperioden.

Og aller viktigst er det at man må understreke at Regjeringens omlegging bare kan aksepteres dersom man også sikrer at de konkurranseutsatte sjøfolkene i NOR, som faller utenfor Regjeringens forslag om innføring av en kompetansemodell i dette registeret, er konkurransedyktige. Det betyr at sjøfolk på utenriksferger, på fraktefartøyer, taubåter og andre fartøyskategorier og som i dag omfattes av nettolønnsordninger, ulike refusjonsordninger, eller som helt faller utenfor disse ordninger, må omfattes av fullverdige nettolønnsordninger. Disse ordningene må lovfestes på linje med regelverket i Sverige og Danmark.

Nettolønnsordningen for alle norske sjøfolk i konkurranseutsatt fart i NOR er et viktig virkemiddel for å sikre arbeidsplasser om bord og for å sikre en fremtidig norsk næringsklynge. Dette er den eneste ordningen som kan gjøre norske sjøfolk konkurransedyktige i Europa på bred basis. Sjøfolk på alle nivåer bidrar til å opprettholde og videreutvikle den maritime kompetansen som er så viktig for å hevde seg i den internasjonale konkurransen.

Jeg vil ta opp forslagene nr. 3-5, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, og forslagene nr. 8 og 9, på vegne av Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Hedstrøm har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Olav Akselsen (A) [18:53:20]: Framstegspartiet er eit veldig lite føreseieleg parti, så g i denne saka. Hedstrøm har tidlegare markert seg i andre spørsmål enn det som går på rein næringspolitikk, og han har vore ein aktiv debattant i spørsmålet om flyktningar, asylsøkjarar, innvandrarar og utlendingar generelt. Me må vel kunna seia at han har uttalt seg på ein måte som gjer at han knapt kan bli kalla utlendingane sin beste venn.

Regjeringa jobbar no med å endra utlendingsforskrifta, slik at det skal bli fritt fram for utlendingar på norskekysten. Dersom dette opplegget går igjennom, vil det etter mitt syn vera sjøfolk frå Russland, Ukraina og andre lågkostland som kjem til å bemanna skipa i kystfartsnæringa vår. Uansett nettolønnsordninga vil dei ha så låge hyrer at dei vil utkonkurrera nordmennene.

Mitt spørsmål til Hedstrøm er: Kvifor er han, som elles er så skeptisk til denne typen arbeidskraft, så avslappa i dette tilfellet at han berre blir ein passiv tilskodar til opplegget frå Regjeringa?

Øystein Hedstrøm (FrP) [18:54:31]: Jeg vil henlede oppmerksomheten på våre merknader i innstillingen.

Det er riktig at Kommunal- og regionaldepartementet har lagt denne utlendingsforskriften ut på høring. I den saken og når det gjelder selve skipsfartsmeldingen, som vi behandler her i dag, ønsker vi å høre alle instanser på begge sider, enten det er Sjømannsforbundet og tilsvarende organisasjoner, eller Rederiforbundet og andre næringsorganisasjoner. Når vi har fått alle høringer inn, skal Fremskrittspartiet ta sitt standpunkt. Men det skal vi gjøre balansert og på bakgrunn av at vi har hørt alle i det norske demokratiet som blir berørt av denne saken.

Ivar Kristiansen (H) [18:55:38]: Selv om vi fortsatt er tidlig i uken, registrerte jeg i går at Fremskrittspartiet nok kunne tenkt seg et kraftfond, et statlig sådant, i størrelsesorden oppimot 30 milliarder kr. I dag har Fremskrittspartiet foreslått å bruke 75 milliarder kr mer enn det som var Regjeringens forslag, ved behandlingen av Nasjonal transportplan.

Så mitt spørsmål til representanten Hedstrøm blir: Blir det penger igjen til å finansiere Fremskrittspartiets valgløfter til norske sjøfolk når bare ukens løfter hittil er innfridd?

Øystein Hedstrøm (FrP) [18:57:02]: Jeg har ett minutt. Å bruke offentlige midler til å være med og konkurrere om verdifulle biter av norsk næringsliv: Kraftsektoren som en evigvarende ressurs skaper utrolige verdier for Norge og vil skape enda større verdier i fremtiden. Når det gjelder infrastruktur og veier, er det investeringer Norge må ta i alle fall, men tar vi dem nå, kan vi utnytte disse mulighetene i lengre tid enn om vi tar investeringene i løpet av ti-femten år. Det er god økonomi og står for god verdiskaping.

Når det gjelder skipsfarten, vil vi gi de samme rammebetingelser som fattigere skipsfartsland i Europa. Men de har skjønt én ting: Skal de overleve med en høy levestandard, må de bygge seg opp innenfor maritim sektor. I Lisboa-traktaten ønsker man å ha disse virkemidlene til 2011 for å suge til seg kompetanse og verdiskaping. Det burde Norge også være våken for, før det er for sent!

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Inge Ryan (SV) [18:58:19]: Norge er en nasjon som er stolt over å være en velferdsnasjon, og vi har et velferdssamfunn som få kan sammenlikne seg med. Vi klarer faktisk å ta vare på de aller fleste innbyggerne våre på en respektabel og god måte.

Hva er så årsaken til at vi er en velferdsnasjon? Jo, årsaken er at vi har hatt et skattesystem der vi i mange år har tatt inn skatt både fra næringslivet og fra privatpersoner. Vi har hatt et skattesystem som har vært rettferdig og progressivt, dvs. at de som har hatt mest å yte, også har ytt mest til samfunnet, og i stedet har de som har lite, ytt noe mindre.

Dette er en ordning som vi i SV er veldig opptatt av skal føres videre. Vi er nødt til å ha et skattegrunnlag i dette samfunnet i årene framover, dersom vi skal klare å ta vare på denne velferdsnasjonen. Vi vet vi har enorme forpliktelser framfor oss, bl.a. fordi vi får mange flere eldre. Vi har også et urovekkende høyt antall uføre, trygdede osv.

Så kan man spørre seg hva dette har med skipsfartsmeldingen å gjøre. Jo, vi har her en næring som ber om betydelig skattelette. Vi har en næring som ber om skattelette på mange milliarder kr hvert eneste år. Er det med på å styrke velferdsstaten at en næring som skipsfarten skal ha betydelig skattelette hvert eneste år? Etter SVs mening må også skipsfarten bidra til velferdsstaten gjennom at det betales skatt. Vi er klar over at det er internasjonale regler som er langt gunstigere når det gjelder skatteregimet for skipsfarten, men det gjelder også for mange andre næringer. Vi har en rekke næringer som har flagget ut til utlandet, og som truer med å flagge ut til utlandet, fordi de mener at det norske kostnadsnivået er for høyt, enten i form av arbeidskraft eller skatter. Vi vet at vi i dag har en rekke bedrifter som har flyttet ut til Baltikum. Det er også andre deler av verden som bedrifter velger å flytte til, nettopp fordi det norske kostnadsnivået er for høyt.

Så må vi spørre oss: Skulle vi da særbehandle skipsfarten i langt større grad på grunn av det som skjer? Ja, til en viss grad bør vi særbehandle skipsfarten. Det er en spesiell næring, det er også SV enig i. SV er også enig i at dette er en næring som er viktig for landet. Men vi kan ikke særbehandle skipsfarten med de dimensjonene som et flertall i Stortinget har vært villig til. Det syns vi er uansvarlig i forhold til den helheten i politikken som vi ønsker å ha.

La meg gå litt inn på de enkelte områdene. Et område som vi i SV har drøftet veldig grundig, er fraktefartøyene. Fraktefartøyene utgjør ikke så veldig mange båter, det er 200-300 båter som går langs kysten, men de er usedvanlig viktige. Et fraktefartøy tar i gjennomsnitt ca. 40 trailerlass. Og når vi vet hvilke utfordringer trailerne representerer både i form av forurensing og ikke minst trafikkulykker, er dette en veldig viktig næring. Derfor har vi brukt lang tid, både sammen med organisasjonene, sammen med ansatte og internt i partiet, på å drøfte hvordan vi skal få lagt til rette for at fraktefartøyene skal få bedre vilkår i årene framover, slik at vi får flyttet frakt fra vei og over på sjø. Vi i SV har sagt at et av de områdene vi ønsker å få fortgang i, er alle de avgiftene som fraktefartøy blir belastet med, som er ganske formidable når man begynner å summere opp alle de avgiftene som ligger på seiling, havner osv.

Et annet område som vi ønsker å prioritere, er dette med å stimulere til fortgang i fornyelse av fraktefartøyflåten. Det er en flåte som er gammel. Mange båter er 30-40 år, og vi ønsker gjennom Innovasjon Norge å få i gang et program for å få fortgang og stimuli som gjør at man begynner å bygge nye båter. Deriblant ønsker vi gjerne at man begynner å prøve ut dette med gassdrevne båter. Selv om det er et stykke fram - for vi må ha en infrastruktur langs kysten som gjør at man kan fylle gass - syns vi det kunne vært spennende å få i gang en nytenking rundt dette med gassdrevne fraktefartøy som kunne drive med miljøvennlig transport av gods langs kysten.

Et annet område hvor SV tidligere har støttet nettolønnsordning, er innenfor offshoreflåten. Det var en politisk situasjon som oppstod for ca. ett år siden, der SV kom i forhandlinger med et flertall, og der vi faktisk fikk sjansen til å påvirke skipsfartspolitikken gjennom å sette en del krav som vi har etterlyst i mange år. De kravene bestod bl.a. at vi skulle få inn lærlinger på skipene, at man kunne dokumentere en positiv næringsutvikling gjennom et mye mer offensivt arbeid på det området, og at helse, miljø og sikkerhet skulle bli tatt enda mer hensyn til enn tidligere. SV var med på dette forrige gang denne saken var til behandling, og vi står faktisk på det. Vi står på det, fordi vi ikke ønsker å vingle fram og tilbake. Vi ønsker å videreføre den ordningen.

Når det gjelder ferjerederiene, har vi alltid vært kritiske til at de skal ha nettolønnsordning. Vi vet at de som i dag driver ferjerederiene, Color Line og Fjordline i all hovedsak, representerer de rikeste personene vi har i dette samfunnet. De er på topp når det gjelder likning i bl.a. Oslo kommune. Og at vi da skal være med på å subsidiere denne næringen med svære beløp, syns vi er helt urimelig. Derfor har vi alltid gått imot at vi skal være med på den type nettolønnsordninger. Vi ser også at disse skipene til en viss grad konkurrerer med hoteller, fordi de har mange av de samme tjenestene, i form av kurs og konferanser, og de har mange av de samme yrkesgruppene: kokker, servitører, bartendere, stuepiker osv.

Så har vi skatteregimet. Vi ser at Regjeringa har lagt opp til en reduksjon i både tonnasjeavgift og formuesskatt. Vi i SV er ikke helt rigide når det gjelder dette. Vi er villige til å kikke på både formuesskatten og tonnasjeavgiften. Men vi er ikke villige til å signalisere at vi er interessert i noen betydelige lettelser på noen av disse områdene.

Når det gjelder de skipene som seiler under utenlandsk flagg, ville vi heller hatt en skjerpelse, mens vi kunne tenkt oss å kikke på justeringer for de skipene som seiler under norsk flagg. Men disse spørsmålene vil vi komme tilbake til når denne saken kommer til Stortinget.

Vi har diskutert denne saken svært, svært grundig. Det er vel få saker som SV har hatt så mange henvendelser om det siste halvåret, som denne saken. Vi opplever at dette er en meget kompleks sak. Vi opplever at dersom vi nå hadde vært villige til å gå videre med nettolønnsordning for de gruppene som jeg har nevnt, er det andre grupper som også står for tur og venter. Vi har fått henvendelser fra Hurtigruta og fra fiskerne, som mener at de også burde komme inn under ordningen. Slik at dersom man på en måte åpner for en nettolønnsordning, vil det alltid stå nye grupper i kø som ønsker dette. Etter hvert er det heller ikke urimelig at også de som har vanlig landbasert næring, kunne tenkt seg å få en type lettelser, slik at de lettere kan konkurrere med utenlandske bedrifter.

Da syns jeg heller vi skal ha den tenkingen som møbelkongen Jens Petter Ekornes har, som har prøvd seg på utlendighet. To ganger har han prøvd seg på utlendighet og mislyktes, har han fortalt. Han har valgt å flagge hjem sin møbelindustri til Møre, og har satset på én ting, og det er kompetanse. Han har satset på kompetanse, og har klart å bli best på møbel - ikke billigst, men best. Det er også vår utfordring innenfor skipsfarten. Vi må helt fra vi begynner med opplæring, fra videregående skole og oppover, satse på å bli best, best innenfor kunnskap, best innenfor teknologi og best innenfor næringsutvikling, helse, miljø og sikkerhet. Det er SVs svar på hvordan vi skal få fart på skipsfarten. Men vi ser at dette ikke er enkelt, fordi det er land rundt oss som pr. i dag har helt spesielle ordninger. Derfor vil vi arbeide internasjonalt både gjennom nordisk samarbeid og ellers for å prøve å få avskaffet en del av ordningene, slik at man får normale skatteregler også for denne næringen.

Jeg vil avslutningsvis ta opp de forslagene som SV har fremmet alene, og dem som vi har sammen med Senterpartiet, og vil vise til at når det gjelder forslag nr. 6, har vi et justert forslag.

Helt til slutt vil jeg få lov å si at vi har hatt mange møter med skipsfartens organisasjoner, og de møtene har jeg i all hovedsak opplevd som positive. Jeg syns at det engasjementet som denne gruppen viser for sin næring, er imponerende. Jeg syns at vi i all hovedsak møter saklighet fra næringen, og vi ønsker fortsatt å ha en dialog framover med næringen om hvordan vi som skipsfartsnasjon skal bli best. Vi kan aldri bli billigst, men vi kan bli best.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Olav Akselsen (A) [19:09:07]: Først så er det vel slik at når Ekornes har kunna overleva i Noreg med produksjonen sin, er det fordi han har bytt arbeidsfolk ut med robotar. Det blir interessant dersom SV sitt svar her er at norske skip skal bli bemanna med robotar i ti år framover.

Eg meiner g at SV tar heilt feil i sin retorikk når dei hevdar at dette er støtte til dei rikaste i Noreg. Dette er snakk om å gje støtteordningar til norske sjøfolk på lik linje med det som dei har i Danmark og Sverige. Med SV sitt opplegg er det vanlege arbeidarar, som SV elles er oppteke av, som no vil få sparken. Eg må innrømma at eg håpte lenge at SV skulle vera med og støtta opp om desse ordningane, ikkje minst på bakgrunn av SVs innsats i samband med offshorereiarlaga i fjor. Likevel ser eg at SV er konsekvent på dette området.

Inge Ryan er elles veldig oppteken av distriktsarbeidsplassar. Kvifor er han ikkje meir oppteken av dei arbeidsplassane som finst i denne bransjen?

Inge Ryan (SV) [19:10:18]: Jo, SV og undertegnede er opptatt av distriktsarbeidsplasser. Men som jeg har prøvd å beskrive i mitt innlegg, er vi her i et dilemma, i og med at vi har en gruppe som ikke skal bidra til felleskassen. Men vi har allikevel gått grundig inn i dette for å se om vi har muligheter til å være med på ordningen. Jeg nevnte i mitt innlegg at særlig i forhold til fraktefartøyene, som er et av de områdene der det er mange distriktsarbeidsplasser, og som også har en betydelig miljøgevinst, er vi på leting etter å finne ordninger som gjør at det skal bli mer gunstig for denne næringen i åra framover. Jeg syns vi er godt i gang, og vi ønsker å ha en dialog med næringen videre rundt det, og det gjelder også de andre gruppene.

For øvrig er ikke SV såpass defensiv at vi vil at skipsfarten skal gå over til robåter. Det er noe som hørte Terje Vigen og den gruppen til. Vi ønsker fortsatt at man skal fare med motorbåter.

Erlend Nornes (H) [19:11:34]: Saksordføraren har gjennom sitt innlegg og sine svarreplikkar konstatert at det ikkje var mogleg å få til eit breitt forlik i denne saka, og han har gjeve Regjeringa heile skulda for det.

Det kan då vera interessant å spørja representanten Ryan om han kan seia noko om kva saksordføraren har gjort for å involvera SV for å få til eit breitt forlik.

Inge Ryan (SV) [19:12:04]: Det er vel kjent at SV nok har hatt det mest ytterliggående standpunktet i denne saken. Vi har vært ganske konsekvente, som saksordføreren var inne på, i forhold til dette med nettolønnsordning. Og vi har vært relativt tydelige gjennom mange år både om hva vi mener i forhold til ferjerederiene, og hva vi mener på de andre områdene. Derfor har ikke samtalene mellom saksordføreren og SVs fraksjon vært spesielt omfattende på dette området. Vi har hatt noen korte samtaler, men jeg har hatt inntrykk av at man har prioritert å prøve å finne løsninger sammen med de partiene som ligger nærmere.

Lodve Solholm (FrP) [19:13:02]: Det var litt morosamt at representanten Ryan nemnde Ekornes, Ekornes, som i førre veke på eit møte i Fosnavåg gav klar beskjed til sitt eige parti, Høgre, og til dei andre regjeringspartia om at dei burde gå inn for nettolønnsordning over heile fjøla.

Det var også litt merkeleg at Ryan snakka så varmt om dette med fraktefartøy. Då må eg spørje: Kvifor gjekk han ikkje saman med Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Senterpartiet og fekk fleirtal for nettolønnsordning for fraktefartøya? Det er jo nettopp det dei ber om. Då først blir dei i stand til å få ein økonomi som gjer at dei kan investere i gassfraktefartøy o.a. som gjer at vi kan få ein moderne flåte. Eg kan ikkje skjønne at Ryan kan stå her og snakke om fraktefartøyas ve og vel, når han hadde moglegheit til å få fleirtal for ei nettolønnsordning for desse. Og spørsmålet er: Kvifor gjorde han ikkje det?

Inge Ryan (SV) [19:14:08]: Som jeg nevnte i mitt innlegg, var fraktefartøyene et av de områdene som vi brukte desidert mest tid på i forbindelse med behandlingen av denne saken. Vi fikk veldig mye god informasjon fra den gruppen, og vi hadde også en svært grundig behandling av det i vår gruppe. Jeg legger ikke skjul på at vi hadde ulike synspunkter på hva som var det riktige veivalget framover. Det som jeg presenterte nå, var det som vi landet på til slutt. Men det var ikke spesielt enkelt for alle medlemmene å vite hva man skulle gå inn for i denne saken, fordi vi så at fraktefartøyene har en betydelig miljøgevinst i forhold til det som SV ønsker, nemlig å få gods over fra vei til jernbane og sjø. I så måte er fraktefartøyene meget interessante, og derfor har vi prøvd å legge inn en del ordninger framover, som jeg også nevnte, både i forhold til dette med avgifter og til stimuli i forhold til bygging av nye båter som kan være interessante for denne næringen.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [19:15:34]: Arbeidet med skipsfartsmeldinga har vist eit stort engasjement frå alle dei politiske partia. Det er ingen tvil om at den maritime næringa har stor innverknad både direkte og indirekte på verdiskapinga her i landet - både i dag og i framtida.

I St.meld. nr. 31 blir det lagt til grunn eit høgt nivå på støtta til nettolønn med over 1 milliard kr. Meldinga legg føringar til rette for ein offensiv skipsfartspolitikk for framtida. Det er veldig viktig for den konkurransesituasjonen denne næringa er i, og viktig for korleis skipsfart driven og ått av Noreg kan posisjonere seg i forhold til sine nærmaste konkurrentar i EU. Det er særleg viktig at vi har oppnådd einigheit rundt ei auka harmonisering med EU på fleire hald, og dermed ei forståing og forankring for at denne næringa sine utfordringar er av global, internasjonal, konkurranseutsett og kompleks karakter.

Kristeleg Folkeparti er glad for at det er einigheit rundt å harmonisere tonnasjeavgifta i forhold til europeisk nivå, og at det er vilje til å gjere det same med det norske reiarlagsskattesystemet. Regjeringa vil også halvere formuesskatten i løpet av 2006 og 2007 med sikte på avvikling. Dette vil bety mykje for norsk privat eigarskap generelt, og for reiarlagsnæringa spesielt.

Eigarskap i Noreg fører ofte til hovudkontorfunksjonar i Noreg. Da vil viktige vedtak om selskapets vidare strukturelle utvikling, kvar driftseiningar skal lokaliserast, og kvar forsking skal foregå, bli ein naturleg del av dagsordenen. Hovudkontora er avgjerande for dei strategiske vedtaka om kvar og korleis verdiskapinga skal skje. Erfaring viser også at der det blir tilbode konkurransedyktige vilkår, vil hovudkontora bli lokaliserte og dermed også dei største eigarinteressene finne stad. Eigarskap og dermed hovudkontorfunksjonar er viktige for auka verdiskaping, skatteinntekter, attraktive arbeidsplassar og auka dynamikk i næringslivet.

Det er også fleire andre forhold som betyr mykje for den maritime næringas attraktivitet i Noreg. I denne forbindelse er det viktig at Regjeringa går NIS-flagget nærmare etter i saumane. Grunnen til dette er at NIS-registeret ikkje lenger er det det ein gong var. Føremålet med NIS-registeret må vere å sikre at skip i internasjonal fart framleis skal vere åtte og drivne frå Noreg. Då er det viktig at vilkåra for NIS-registeret er konkurransedyktige, fleksible og har høg servicegrad for kundane - utan at det går utover kvaliteten. Det er viktig at registeret må bli marknadsført og selt som attraktivt og kvalitetsbevisst, med ein høg grad av service til kundane. Det er fint at Regjeringa har sett ned ei gruppe som skal sjå på nettopp dette.

Eg synest også det er interessant i denne samanhengen at ein ikkje berre prøver å gjere registeret meir attraktivt, men også vil vurdere ei ytterligare utviding av NIS-registeret på kysten.

Desse forholda - ei arbeidsgruppe som ser på NIS-vilkåra og utgreiar vidare utviding av NIS på kysten - kan i tillegg føre til fleire norske sjøfolk med Regjeringas system, til saman fleire viktige aspekt for ei styrkt maritim næring ut frå Noreg.

Det vil også vere viktig å ha ein stor flåte under norsk flagg. Dette vil kunne ha mykje å seie for den norske gjennomslagskrafta i internasjonal skipsfart.

Kristeleg Folkeparti er glad for at nivået på støtta til nettolønn er så høgt, med over 1 milliard kr. Samtidig er det viktig at innretninga på nettolønn har vyar og løysingar også for framtida. Dette går ut på at vi må leggje til rette for å sikre og ta vare på den kompetansen vi har i det store norske maritime miljøet. Da må vi leggje til grunn ordningar som byggjer opp under dette. Det gjer Regjeringas forslag til kompetansemodell. Kompetansemodellen er framtidsretta og er ein modell som også store delar av næringa støttar opp under. Denne modellen inneber nettolønn for sertifikatpliktige stillingar i NOR og sertifikatpliktige refusjonsberettiga stillingar i NIS. Det blir foreslått å vidareføre som eit supplement til denne ordninga at også andre sjøfolk i offshoreflåten i NOR blir omfatta av ei nettolønn. Dei stillingane som fell inn under omgrepet sertifikatpliktige stillingar, er skipsførarar, styrmenn, maskinistar, radiooffiserar og aspirantar til desse innanfor dei fartøysgruppene som i dag er omfatta av refusjonsordninga.

Vi ser på kompetansemodellen som framtidsretta og som eit godt verkemiddel for å bevare og utvikle næringa i Noreg. I ei globalisert næring må vi innsjå at vi ikkje fullt ut klarer å konkurrere på pris, men vi må satse på kvalitet. Samtidig vil ein kompetansemodell gi eit stabilt system for støtte til sjøfolk som prioriterer maritim kompetanse.

Konsekvensen av å prioritere den maritime kompetansen er at passasjerbeteninga på ferjer i utanriksfart ikkje vil bli omfatta av særskilde støtteordningar. Ferjene det gjeld, har likevel garanti for dagens støttenivå til 2006.

Eg registrerer likevel at fleire parti på Stortinget først og fremst prioriterer å bevare eksisterande ordningar, for deretter å utvide nettolønn til heile NOR-flåten før ein til sist vil prioritere kompetansemodellen for NIS. I dette ligg det altså ei forståing av at ein ikkje har noko imot kompetansemodellen i seg sjølv, men at ein hadde sett at det var meir pengar enn den historisk høge støtta som er i dag.

Det vil alltid vere av interesse å prioritere pengar til gode formål. Pengar til gode formål ønskjer alle, men av og til må prioritering til. Ikkje minst er det lett å gløyme at det allereie er løyvd historiske summar. Rammene for nettolønnsordninga har aldri vore høgare.

Skipsfartsmeldinga legg godt til rette for framtidig vekst i den maritime sektoren. Vi har eit komplett maritimt industrielt miljø med ei klyngje av maritime bedrifter som omfattar alt frå sjøtransport til skipsutstyr. Når målsetjinga er å sikre at ein størst mogleg del av verdiskapinga og sysselsetjinga i norsk maritim verksemd foregår i og frå Noreg, er det viktig å fokusere på nettopp dette miljøet. Regjeringa ønskjer å sikre norsk kompetanse om bord og ein innovativ maritim industri på land i verdsklasse. Det er grunn til å leggje vekt på den opparbeidde kunnskapen som bedriftene i det maritime miljøet og forskingsinstitusjonane har og forvaltar. Dette er ein norsk konkurranseføremon som betyr mykje for verdiskapinga, og dette må vi gjere vårt yttarste for å oppretthalde og ta vare på også for framtida.

Når det gjeld prioritering av skipsbyggingsindustrien, følgjer Regjeringa godt med på utviklinga her. Dersom det er behov for tiltak eller nærmare vurdering av rammevilkåra, vil dette bli vurdert. Norske verft er ein viktig del av den maritime klyngje.

Sett på spissen var det brei semje om at vi burde leggje til rette for eit breitt forlik. Det er ikkje fleirtal på Stortinget for å auke dei økonomiske rammene til formålet. Eg er derfor forundra over saksordføraren sitt sterke ønske om å arbeide med saka, men skuffa over kompromissvilja når alt kom til alt. Valkampen er tydeleg i gang, og det er fleire agendaer inne i biletet. Den maritime næringa nådde ikkje opp i konkurransen med Arbeidarpartiet sine eigne markeringsbehov.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Grethe Fossli (A) [19:23:18]: Den stortingsmeldingen vi behandler i dag, heter Vilje til vekst - for norsk skipsfart og de maritime næringer. Når vi avslutter dagens debatt, er jeg ikke helt sikker på om resultatene viser at det er vilje til vekst.

I dag har Arbeiderpartiet lagt fram et kompromissforslag, eller noe vi håper blir et kompromissforslag, når det gjelder nettolønnsordningen for sjøfolk på utenlandsferjer, hvor vi ber om at ordningen bare skal gjelde for sikkerhetsmannskapet om bord. Ifølge alarminstruksen er det ansatte som må være om bord for at passasjerskipet skal få lov til å legge fra kai.

Mitt spørsmål til Kristelig Folkeparti er: Hvorfor kan ikke Kristelig Folkeparti vurdere et slikt forslag?

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [19:24:27]: Det som har blitt meg fortalt, er at det forslaget som Arbeidarpartiet har lagt fram her, vil koste om lag 300 mill. kr meir enn det som Regjeringa har lagt fram, og det som ligg inne i stortingsmeldinga frå før av. Derfor er det litt merkeleg at Arbeidarpartiet i tolvte time kastar inn dette forslaget i staden for å ta utfordringa vår, når ein veit at regjeringspartia ikkje har meir pengar å bruke, og når vi tidlegare har invitert Arbeidarpartiet til ein dialog for å omprioritere innafor ramma for å oppnå ei brei semje og eit breitt forlik.

Men det er g ting det er semje om - sidan det blei påpeika. Det er semje om reiarlagsskattordninga, om at det skal brukast 1 milliard kr til sjøfolk, om omlegginga av maritim utdanning, om verdien av forsking og innovasjon i den maritime næringa, om utvidinga av NIS til norsk sokkel og NIS som konkurransedyktig register, om nettolønn til offshoreflåten i NIS, og om å vidareføre den ordninga som vi har i dag.

Ein del område er det semje om, men eg kunne ønskje at Arbeidarpartiet hadde vist større vilje til å få endå breiare semje.

Lodve Solholm (FrP) [19:25:53]: Representanten Grimstad og eg kjem frå Møre og Romsdal, det fylket i landet som kanskje har den største og sterkaste maritime klyngja. Alle som ein innafor denne klyngja, kanskje med unntak av fiskebåtane, har bedt oss om å gjennomføre nettolønnsordning for all konkurranseutsett skipsfart. Kvifor? Jo, fordi dei seier at hadde det ikkje vore for den norske sjømannen, hadde ein aldri kunna utvikle den maritime klyngja slik som ho har blitt i Møre og Romsdal og i resten av landet.

No får vi ei ordning innafor kompetansemodellen som gjer at veldig mange norske sjøfolk som har vore med på å byggje dette opp, blir sette på land. Denne næringa er i startfasen på slutten.

Spørsmålet mitt er: Kvifor vil ikkje Kristeleg Folkeparti høyre på sine eigne når dei ber om ei slik ordning?

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [19:27:18]: Eg og representanten Lodve Solholm kjem frå eit flott fylke, Møre og Romsdal, der denne industrien og denne næringa er veldig sterk.

Sjølvsagt lyttar vi til næringa. Før Ansgar Gabrielsen la fram Regjeringa si melding, hadde g han reist land og strand rundt og lytta til næringa sine utfordringar. Det som Regjeringa har fremma med kompetansemodellen, er breitt forankra i store delar av næringa.

Men så er det slik at ein gjerne vil ha enda meir pengar til enda fleire grupper enn det som Regjeringa har lagt opp til. Eg kan godt dele ønsket om å ha enda meir pengar å fordele, men vi må halde oss til ei ramme. Framstegspartiet kunne ha vore med på å omprioritere innafor ramma, men det var det g nokre belastingar med, så Framstegspartiet har ikkje vore interessert i det, men flaggar sine primærstandpunkt.

Framstegspartiet sa tidlegare at dei ville bruke 75 milliardar kr meir på samferdsle, og i går ville dei bruke 30 milliardar kr meir til Statkraft. Eg veit ikkje kor mange milliardar kroner meir dei vil bruke før veka er gått!

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Odd Roger Enoksen (Sp) [19:28:48]: La meg starte med å si til Høyres næringspolitiske talsmann at det er riktig oppfattet at Senterpartiet vil sørge for å ta i bruk rammebetingelser som gjør norsk næringsliv konkurransedyktig, også norsk landbruk. Det innebærer ikke å adoptere andre lands skatteregler, f.eks., men det innebærer å ta utgangspunkt i norsk klima, i norsk bosettingsmønster og i norsk kostnadsnivå når vi skal innrette rammebetingelsene for de enkelte næringene, slik at vi skal klare oss i konkurransen med landene rundt oss.

Slik må det også gjøres i forhold til maritim sektor. Hvis vi mener at maritim sektor er viktig, og det mener Senterpartiet, må vi være villige til å ta konsekvensene av det og styrke rammebetingelsene for denne næringen, slik at den kan klare seg i en internasjonal konkurranse.

Vi kan gjerne være enige om at å konkurrere på skatt land imellom er en uting. Det tror jeg alle, næringen inkludert, gjerne skulle ha sett at man kunne ha vært foruten. Det er også nødvendig å arbeide internasjonalt, slik komiteen tar til orde for, og harmonisere skattebetingelsene og unngå at man skal konkurrere med hverandre på denne typen rammebetingelser. Men vi må på den andre siden ikke stelle oss slik at denne næringen forvitrer og blir borte mens vi driver dette internasjonale arbeidet for å skape gode rammebetingelser, eller skape like rammebetingelser og konkurransemuligheter landene imellom.

I 1996 gjorde Stortinget flere positive og gode vedtak som sørget for at vi fikk vekst i næringen. Det ble skapt optimisme, og vi så at rekrutteringen til næringen økte, ikke minst gjennom utdanningen.

I tiden etter har det for det første blitt gjort en rekke vedtak i denne sal som har svekket konkurransemulighetene for næringen, samtidig som landene rundt oss har forbedret sine rammebetingelser vesentlig. Da ser vi at Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding som er offensiv, som beskriver utfordringene på en veldig god måte, men hvor man trekker seg tilbake i de konklusjonene som Regjeringen trekker i stortingsmeldingen.

Et bortimot enstemmig politisk miljø har uttrykt ønske om et bredt politisk forlik, og det er ganske frustrerende å se at det ikke har vært mulig å få det til. På samme måte som saksordføreren må jeg si at regjeringspartiene må ta en betydelig del av ansvaret for at det ikke har vært mulig. Det er greit at regjeringspartiene ikke var villige til å bruke mer penger på denne sektoren enn det som Regjeringen la opp til - det må tas til etterretning av de øvrige partier. Men da må også regjeringspartiene ta sin del av ansvaret for at det ikke var mulig å oppnå et forlik.

Til tross for at Senterpartiet og Fremskrittspartiet står hverandre ganske nær når det gjelder en del av de vilkår som vi ønsker for denne næringen, må det sies at også Fremskrittspartiet har et betydelig ansvar for at det ikke er blitt et forlik. Fremskrittspartiet kunne faktisk i en del sammenhenger ha valgt det nest beste istedenfor å flagge sine primærstandpunkter, og bidratt til at man hadde kommet hverandre nærmere. For selv om det ikke var mulig å oppnå full enighet, er vi nå i en situasjon hvor det er totalt sprik, og hvor næringen skal leve med uforutsigbarhet også i tiden framover, på en måte som ikke tjener næringen, som ikke vil bidra til optimisme, som ikke vil bidra til at flere ungdommer utdanner seg inn i næringen og velger dette som sin framtidige yrkesvei.

Den saken som vi har til behandling i dag, dreier seg ikke om de rike ledernes aversjon mot å betale skatt eller deres behov for å ha nettolønn for sine ansatte. Det dreier seg om veldig mye mer enn det. Det er der SV etter min oppfatning gjør en av sine fundamentale bommerter, for man er ikke i stand til å se sammenhengen mellom de ulike deler av clusteret. Man er ikke i stand til å se at det å ha norske eiere, det å ha hovedkontor i Norge og det å ha norske sjøfolk er en nødvendighet for å utvikle resten av det maritime miljøet, som inkluderer verkstedindustrien, klassifiseringsselskapene, forsikring, bank, finans, skipsmeklere, og vi kan gjerne ta med revisjon og juridiske tjenester osv., som også er en viktig del av dette maritime clusteret, og som det er helt nødvendig å ha for å utvikle denne næringen videre framover. Har vi ikke norske rederier, norske eiere, vil heller ikke resten av dette clusteret utvikle seg.

Derfor er det dessverre nødvendig å tute med de ulvene man har rundt seg. Det er nødvendig å ha konkurransebetingelser som kan matche dem i landene rundt oss, og som gjør at denne næringen er i stand til å utvikle seg. Det har ikke Stortinget klart å bidra til. Det er derfor å håpe på at Regjeringen, i alle fall når den skal legge fram statsbudsjettet til høsten, velger å være offensiv på en måte som viser at det faktisk i den forbindelse kan være mulig å samle bred støtte i Stortinget for en mer offensiv skipsfartspolitikk enn den Stortinget vedtar i dag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Erlend Nornes (H) [19:34:00]: Enoksen viste i innlegget sitt til dei ordningane som vart innførte for skipsfarten i 1996. Då vert det freistande å visa til side 80 i skipsfartsmeldinga, Vilje til vekst. Figuren viser at i løpet av dei tre åra Senterpartiet sat i regjering sist, vart støtta til sjøfolk år for år redusert frå 471 mill. kr pr. år til 307 mill. kr i det siste statsbudsjettet som Senterpartiet var med på å leggja fram.

Kva truverd meiner då Senterpartiet å ha, når dei skuldar denne regjeringa for å vera for passiv når det gjeld å styrkja rammevilkåra for norsk maritim næring?

Odd Roger Enoksen (Sp) [19:34:53]: Ja, det er riktig at i Bondevik Is tid ble støtten til skipsfarten redusert, også den gang med en statsminister fra Kristelig Folkeparti i spissen og med støtte fra Høyre, som var budsjettpartner i hvert fall i to av de årene sentrumsregjeringen satt, og som faktisk bidro til at denne støtten ble redusert, stikk i strid med det Høyre hadde lovt i ulike valgkamper.

Det som er poenget, er imidlertid at Senterpartiet faktisk har vært i stand til å lære av de resultatene vi så ved at støtten ble redusert. Skipsfartsrekrutteringen ble svekket, båter ble flagget ut, og den optimismen og den veksten man så etter de vedtak som ble gjort i 1996, hvor Senterpartiet var en drivkraft for at de vedtakene skulle bli gjort, snudde. Den seilasen vil ikke Senterpartiet være med på videre. Og vi er faktisk i stand til å lære av at det blir gjort feil, og ta konsekvensene av det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

May Britt Vihovde (V) [19:36:03]: Venstre er godt fornøgd med at eit fleirtal på Stortinget støttar hovudlinjene i Regjeringa sine forslag i denne stortingsmeldinga, som vil sikra føreseielege rammevilkår for norsk skipsfart i framtida.

Norsk skipsfart har ei lang og ærerik historie, og med vår lange kyst som utgangspunkt skal også skipsfarten ha ei lang og ærerik framtid. Det offentlege si rolle i å leggja til rette for dette dreier seg etter Venstre si meining først og fremst om å sikra gode og stabile rammevilkår.

Vår maritime næring omhandlar ei klynge, eller eit nettverk, av maritime bedrifter, og omfattar alt frå sjøtransport til skipsutstyr, skipsbygging, mekling, finansiering, klassifisering, forsking og maritim petroleumsverksemd. Denne næringa er ei av våre mest globale, og dermed mest konkurranseutsette. Å sikra gode og stabile rammevilkår gjer vi best gjennom å føra ein økonomisk politikk som legg til rette for ei betre norsk konkurranseevne gjennom eit sterkt redusert rentenivå og ei betring av forholdet mellom kronekurs og euro.

Gjennom bidrag i det inntektspolitiske samarbeidet legg Regjeringa g til rette for å dempa ei lønnsutvikling som gjer at norsk arbeidskraft i dag er vesentleg dyrare enn i våre konkurrentland. Ein dempa lønnsvekst vil sikra norske maritime bedrifter sin tilgang til konkurransedyktig og kompetent arbeidskraft. Dette er av særleg betydning for at ei internasjonalt orientert næring som skipsfarten framleis vil vera lokalisert og vidareutvikla med base i Noreg.

I tillegg er det viktig at dei offentlege støtteordningane blir innretta på ein slik måte at dei sikrar kompetansen i industrien og ein god samanheng mellom utdanning, kompetanse og støtteordningar. Våre dyktige sjøfolk med høg kompetanse er viktige for det maritime Noreg. Regjeringa legg i meldinga opp til ein betre måte å sikra ein slik samanheng på, først og fremst gjennom å leggja til rette for eit stabilt system for økonomisk stønad til sjøfolk som prioriterer maritim kompetanse. Regjeringa foreslår på denne bakgrunn ei omlegging av stønadsordningane til ein kompetansemodell for sjøfolk.

I tråd med målet om å prioritera stønad til den maritime kompetansen inneber dette m.a. at passasjerbetening på ferjer i utanriksfart ikkje vil bli omfatta av særskilte stønadsordningar.

Gjennom ei slik omlegging vil det samla stønadsnivået vera om lag som i dag, men konsentrert gjennom etablering av ei nettolønnsordning for dei mest kompetansekrevjande stillingane om bord. På denne måten blir den maritime kompetansen, som er viktig for norsk skipsfarts framtid, prioritert føre å gi sjøgåande hotell og serveringsstader urimelege konkurranseføremoner overfor landbaserte hotell og serveringsstader, slik dagens stønadssystem legg opp til.

Når det i tillegg blir lagt opp til ei samordning av utdanningane, vidareføring av ei eiga tilskottsordning for opplæringsstillingar og eit eige kompetansefond for næringa, gir dette i sum ei auka satsing på kompetanse og ein styrkt samanheng mellom kompetansen og stønadsordningane.

Målet er vekst for norsk skipsfart og maritime næringar. Ein slik sunn, stabil og framtidsretta vekst blir ikkje skapt av å overdimensjonera offentlege stønader. Han blir heller ikkje skapt av å la vera å målretta offentlege stønader inn mot det som er bransjens kjernekompetanse. For ei næring som i så stor grad er prega av internasjonal, open konkurranse, vil ein feil og overdriven bruk av offentleg støtte berre gi ei svepe av ineffektivitet og dermed gjera våre selskap dårlegare rusta til å møta den konkurransen dei uansett må leva med.

Regjeringa går inn for at tonnasjeavgifta skal harmoniserast i forhold til europeisk nivå. Det er også behov for ein større grad av harmonisering av det norske rederiskattesystemet ned til EU-nivå, jf. ordningane i m.a. Danmark, Nederland og Storbritannia. Samtidig som Regjeringa i stortingsmeldinga om skattereforma legg opp til å redusera formuesskatten med sikte på avvikling, skulle dette gi eit godt grunnlag for å meine at Noreg er ei attraktiv lokalisering for skipsfart og maritime næringar både med omsyn til offentlege rammevilkår og ikkje minst med omsyn til den kompetansen vi innehar. Noreg burde i framtida vera ei attraktiv lokalisering for internasjonale selskap knytte til skipsfart og maritime næringar.

Med denne meldinga og med dei grepa som denne Regjeringa tek, har faktisk Venstre tru på at dette er ei framtidsretta næring, som vil bli lokalisert i Noreg, med gode, norske sjøfolk.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lodve Solholm (FrP) [19:41:00]: Representanten Vihovde snakka om at det er stabile rammevilkår. Vi veit at dei aller fleste som har uttalt seg, no vil hevde at vi vil sjå utflagging av norske selskap og at norske sjøfolk blir sette på land. Det er jo stabile rammevilkår! Då er vi kvitt den norske sjømannen, og det er stabilitet i det.

May Britt Vihovde (V) [19:41:46]: Om representanten Solholm spår den slags optimisme inn i næringa, kan kanskje det bli resultatet! Det har faktisk ikkje Venstre tru på. Vi har ikkje tru på at det blir utflagging.

Hadde vi lytta til Framstegspartiet og Framstegspartiets ville bruk av pengar, hadde vi aldri fått det rentenivået vi har i dag, vi hadde aldri fått ein konkurransedyktig kronekurs, og dermed hadde dei næringane som er på kysten, der både representanten Solholm og eg kjem frå, mista tusenvis av arbeidsplassar, på grunn av at dei mista konkurransekrafta si.

Så har eg lyst til å minna representanten Solholm om at vi ønskjer faktisk å setja ned formuesskatten, og vi håpar at Framstegspartiet vil støtta oss i den saka. Med dei rammevilkåra som blir lagde i denne stortingsmeldinga, som betyr å invitera til stabilitet, trur eg faktisk at denne næringa går ei lys framtid i møte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Bendiks H. Arnesen (A) [19:43:23]: Skipsfart har gjennom flere generasjoner vært en av Norges viktigste næringer. Dette er ganske naturlig, for Norge er en kystnasjon med ca. 57 000 kilometer kystlinje som strekker seg over 282 kystkommuner og 17 kystfylker. Båten har for svært mange vært helt avgjørende for transport av folk og gods til og fra alle våre kystsamfunn.

Den kompetansen vi gjennom generasjoner har bygd opp, har gjort Norge til en av de aller fremste skipsfartsnasjoner i verden. Denne kompetansen har også gjort at vi er ledende internasjonalt på teknologi og utstyr til skipsfarten. Jeg vil påstå at uten denne meget sterke maritime kompetansen hadde heller ikke Norge kunnet framstå som en av de fremste nasjoner på olje- og gassutvinning til havs.

Da vi startet oljealderen i Norge, hadde vi allerede en stor maritim kompetanse som gjorde at vi hadde mye på plass og raskt kunne bli ledende også på dette området. Mulighetene til videreutvikling på dette området henger nøye sammen med om vi klarer å holde på de maritime næringene også i framtiden.

I dag har vi sjøfolk i alle landets kommuner, også de kommunene som ligger langt fra kysten. Vi har også leverandører av varer og tjenester til de maritime virksomhetene over hele landet. Dette skaper viktige arbeidsplasser over hele landet. Minst 75 000 yrkesutøvere i landet er knyttet til denne viktige maritime næringen. Jeg vil også påstå at med en god maritim politikk ville Norge med sitt gode utgangspunkt kunne ha utviklet dette til noe langt mer og økt sysselsettingen betydelig. Derfor må jeg si at denne stortingsmeldingen ikke bærer sitt navn med rette. Selv om stortingsmeldingen på noen områder peker i riktig retning, viser den ikke noen særlig stor vilje til vekst. Med denne regjeringens maritime politikk frykter jeg for at vi skal få problemer med å beholde Norge som verdens tredje største skipsfartsnasjon. Til det blir konkurransesituasjonen for vanskelig. Vi må huske at våre konkurrenter har forbedret sine rammevilkår betydelig de siste årene.

Daværende stortingsrepresentant Ansgar Gabrielsen fra Høyre uttrykte i 1998 stor skuffelse over regjeringen Bondevik I som ville kutte i refusjonsordningen. Han mente at en slik politikk til de grader ville svikte den norske sjømannen. Det samme kan jeg i dag si om næringsminister Ansgar Gabrielsens skipsfartspolitikk. Jeg tror det er mange sjøfolk som ved forrige valg gav sin stemme til Høyre fordi partiet så sterkt lovte å jobbe for den norske sjømannen, som nå ser at de er sviktet. Jeg husker godt hvor tilfreds sjøfolkene var da tidligere partileder i Høyre skrev brev til dem og lovte bedre tider.

Jeg ser det som avgjørende viktig for en bedre utvikling av norsk skipsfart at vi skal kunne beholde en sterk sjømannsstand her til lands. Uten norske sjøfolk kan vi heller ikke forbli en stor norsk skipsfartsnasjon. Ingen må tro at vi i framtiden kan fostre dyktige offiserer i skipsfarten uten også å ha på plass underordnede norske sjøfolk. Ingen får meg til å tro at noen kan bli dyktige offiserer og lære dette yrket ved bare å simulere sjømannskap, og gå om bord som offiser rett fra utdanning. Derfor er den såkalte kompetansemodellen, som Regjeringen går inn for, etter mitt syn et meget dårlig virkemiddel, både for å rekruttere nye offiserer fra Norge og for å sikre norske arbeidsplasser på norske skip. En dyktig sjømann og skipsoffiser blir man bare ved å praktisere yrket i sitt rette element og ved å gå gradene om bord. Med Regjeringens politikk vil denne muligheten bli sterkt redusert.

Jeg tror ikke noen mener at nettolønn og slike spesielle ordninger er noe vi ønsker oss. Men når dette er innført hos våre konkurrenter, kan jeg ikke se at vi har noe annet valg enn å ha de samme ordningene dersom vi skal kunne konkurrere i dette markedet. Derfor burde det også arbeides aktivt internasjonalt for å få bort denne formen for skattedumping. Inntil så kan skje, må altså vår skipsfart og våre sjøfolk ha rammebetingelser som gjør det mulig å konkurrere.

De skipene som er registrert i NOR-registeret, og som er konkurranseutsatt, sliter veldig tungt. Gjennomsnittsalderen på disse båtene er nå oppe i 35 år, noe som klart vitner om at de ikke har lønnsomhet nok til å kunne foreta investeringer og fornying. Med den konkurransesituasjonen de er utsatt for, ser jeg heller ikke noen lysning gjennom de vedtak som etter alt å dømme blir fattet her i natt. Her vil heller ikke SVs medisin virke.

Jeg er veldig forbauset over at regjeringspartiene og SV ikke ser at vi her står overfor en meget viktig distriktsnæring, som ikke bare betyr viktig sysselsetting for distriktene, men som også er et viktig tilbud for mange kystsamfunn.

Jeg vil påstå at dette også er et miljøspørsmål. Dersom vi mener noe med å få mer av trafikken over fra vei til båt, burde forholdene legges slik til rette at dette kan gjøres mulig.

Regjeringen legger opp til å endre utlendingsforskriftene. En slik endring vil fjerne kravene om arbeidstillatelse for utenlandsk mannskap på utenlandske skip i norsk innenriksfart. Dette vil altså åpne norskekysten for full konkurranse fra lavkostland. Jeg er ikke i tvil om at det vil undergrave norsk innenriks skipsfart og gjøre situasjonen ytterligere verre for denne næringen.

Jeg har undret meg mye over hva Regjeringen vil med en slik politikk som på denne måten fryser ut norsk næringsliv, men jeg har etter hvert forsonet meg med at det her ikke er noe håp om en annen politikk.

Jeg er imidlertid mer forbauset over at Fremskrittspartiet med sitt uttalte engasjement for å redde norsk skipsfart, og som så klart har talt norske sjøfolks sak, vil legge kysten åpen for en slik konkurranse. Jeg undrer meg over at Fremskrittspartiet på denne måten går bort fra sine målsettinger og gir Regjeringen fullmakt til å gå videre på sin vei mot å forverre situasjonen for norske sjøfolk. Jeg hørte hva representanten Hedstrøm sa om dette tidligere i kveld. Men det skal stemmes over dette i natt. Det blir interessant å se hva Fremskrittspartiet da gjør.

Jeg har gjennom mange år vært med og jobbet for å sikre norsk skipsfart og norske sjøfolk. Jeg hadde trodd at vi denne gangen skulle få bred enighet om en politikk som var positiv og langsiktig for næringen, men jeg må konstantere at det har vi ikke har klart.

Jeg vil berømme saksordfører Olav Akselsen for de mange forsøk han har gjort, både til høyre og til venstre, for å finne løsninger til beste for næringen. Jeg konstaterer at viljen langt fra har vært til stede fra Regjeringens og SVs side for å oppnå dette. Denne saken viser med tydelighet at det bare er Arbeiderpartiet som har helhet i den maritime politikken.

Steinar Bastesen (Kp) [19:52:21]: Norske sjøfolk skal overleve som mannskap på norske båter. Det skal Stortinget sørge for. Så enkelt er det. Derfor skal norske sjøfolk ha nettolønnsordninger i den konkurranseutsatte delen av NOR-systemet.

Det skal ikke bli slik som representantene for sjømannsorganisasjonene konkluderer, nemlig at norske sjøfolk på sikt ikke vil overleve på verken utenriksferjene eller i den oljerelaterte skipsfarten i Nordsjøen med den politikken et knapt flertall på Stortinget nå legger opp til under behandlingen av skipsfartsmeldingen.

Kystpartiet står sammen med Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet om at det bør innføres nettolønn for alle norske sjøfolk i den konkurranseutsatte delen av NOR-registeret. Vi er ikke imot internasjonale rammebetingelser, det skulle bare mangle. Men det er forunderlig at de norske sjøfolkene skal ha dårligere vilkår enn dem vi konkurrerer med.

Nettolønn på utenriksferjene i NOR må videreføres. Det vil sikre sjøfolkene og rederiene en skipsfartspolitikk som vil være stabil og framtidsrettet. Jeg forstår at medlemmene i sjømannsorganisasjonene er svært frustrert, når de gang på gang opplever at det mangler kun et par stemmer i Stortinget for å sikre norske sjøfolks arbeidsplasser.

16. juni 2000 foreslo representanten Stolt-Nielsen at Regjeringen skulle pålegges å fremme forslag til tiltak som kunne sikre maritime næringer og norske sjøfolk internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser. Dette sluttet Stortinget seg til. Da meldingen endelig kom, 2 år for sent, inneholdt den bare forslag til konkurransedyktige rammevilkår for offshoreflåten, noe Stortinget mot Regjeringens vilje tvang igjennom 27. februar 2003. Likevel hurtigbehandler Stortinget meldingen i løpet av seks av de travleste ukene i året. Dette er uansvarlig behandling av en sak som betyr et være eller ikke være for det totale maritime næringsmiljøet, der gode norske sjøfolk er en nøkkelfaktor.

Kystpartiet vil påpeke at Regjeringen ikke har gjort jobben sin. Eller har de det, kanskje Høyre-politikken fungerer? Meldingen inneholder ingen konstruktive forslag for å gjøre vår konkurranseutsatte NOR-flåte og passasjerferjene internasjonalt konkurransedyktige, slik som Stortinget bad om for tre år siden. Dette er til tross for at konkurransepresset fra utlandet i samme periode har økt og vil fortsette å øke. Tvert imot, med vedtaket i kveld vil også ferjer i internasjonal trafikk miste sin konkurransekraft fra 2006 og videre. Regjeringens konklusjon er tydeligvis at det er helt greit om utlendinger overtar både gods- og passasjertrafikken langs norskekysten. Meldingen kunne like gjerne i klartekst sagt: Flagg ut, vi trenger ikke lenger norske sjøfolk til annet enn offshoreoppdrag.

Kompetansereform kaller de det når de legger opp til at flere tusen norske sjøfolk skal settes i land. Gode sjøfolk kommer ikke rett fra klasserommene. Den praktiske opplæringen om bord vil alltid være av avgjørende betydning for kvaliteten på sjømannsutdanningen. Det er viktig å kunne sette sjøbein, og det er viktig å vite hva sjøverk er. Det er også viktig å kunne stå på et gyngende skolegulv. Med Regjeringens forslag er det bare offshoreflåten som får muligheten til å gi slik utdanning, men offshoreflåten er ikke stor nok til å ta det praktiske opplæringsansvaret også for kommende offiserer i NIS og på utflaggede norskeide fartøy. Regjeringens forslag innebærer derfor at inntaket til sjømannsutdanningen må nedjusteres i årene som kommer, samtidig som sjøfarten går inn i en periode med stor aldersavgang. Styrt avvikling, med andre ord.

Ringvirkningene i klyngevirksomheten langs hele kysten vil bli store. Regjeringen har gjennom skipsfartsmeldingen lagt til grunn at målet er å frigi arbeidsplasser, og nå ser tusener av arbeidstakere med gru fram til å bli "frigitt".

Når SV i denne saken går sammen med Høyre, viser det for alt folk at SV ikke er næringspolitisk modent nok til å inngå i framtidig regjeringssamarbeid med noen. Det vil folk langs kysten merke seg.

Når EUs mulighet til å sette grenser for fri flyt av arbeidskraft opphører i 2011, vil Polen og Baltikum helt sikkert forlange redusert mulighet for rike land til å benytte nettolønn som beskyttelse for nasjonal arbeidskraft. Dette er bakgrunnen for at EU i dag anbefaler at de muligheter som ligger i nettolønnsordningen, utnyttes maksimalt fram mot 2011. Norge går motsatt veg og legger hele det maritime næringskonseptet, bortsett fra offshoreflåten, åpent.

Statsråd Ansgar Gabrielsen [19:57:49]: Regjeringen har i stortingsmeldingen vi i dag debatterer, foreslått en rekke tiltak for å sikre at Norge fremstår som et attraktivt sted å eie, drive og flagge skipsfart. Maritim virksomhet står for ca. 9 pst. av verdiskapingen i norsk næringsliv, og utgjør en stor andel av norsk eksport av både varer og tjenester. Gjennom fremleggingen av meldingen legger Regjeringen til rette for stabile og konkurransedyktige rammebetingelser for norsk skipsfart og de maritime næringer. Vi ønsker dermed å sikre Norges ledende rolle i internasjonal skipsfart, og vi vil tilrettelegge for vekst ved å foreslå tiltak som skal sikre kompetanse om bord og en innovativ maritim industri på land.

Rammebetingelsene i Norge fremstår imidlertid nå som mindre attraktive enn i mange av våre konkurrentland.

For å møte konkurransen fra andre skipsfartsnasjoner foreslår Regjeringen en harmonisering av tonnasjeavgiften ned til et europeisk nivå. Videre foreslås det en større grad av harmonisering av regelverket i rederiskatteordningen. Gjennom disse tiltakene vil Regjeringen legge til rette for dem som ønsker å drive skipsfart fra Norge, og jeg er selvfølgelig tilfreds med at vårt forslag til rederiskatteordning får bred tilslutning i Stortinget i dag.

Regjeringens varslede halvering og på sikt fjerning av formuesskatten vil gi bedre muligheter for norsk privat eierskap i rederinæringen og øvrig maritim industri. Jeg konstaterer at det nå synes å være politisk flertall for Regjeringens forslag også på dette området.

Fra 2001 og frem til i dag har støtten til sjøfolk over statsbudsjettet økt fra 310 mill. kr til 1 020 mill. kr i statsbudsjettet for inneværende år. Regjeringen ønsker å opprettholde bevilgningene på dagens historisk høye nivå, og er glad for at et bredt flertall støtter opp om en høy økonomisk ramme.

Regjeringen vil prioritere den maritime kompetansen fordi dette vil føre til at næringen står bedre rustet til å møte dagens og fremtidens konkurransesituasjon. Det fremmes derfor forslag om å innføre en kompetansemodell for sjøfolk fra 1. januar 2006. Modellen er enklere og mer målrettet enn dagens opplegg og innebærer nettolønn for alle sertifikatpliktige stillinger i så vel NOR som NIS, for de fartøysgruppene som i dag omfattes av refusjonsordningen. I tillegg vil alle sjøfolk i offshoreflåten i NOR omfattes av en nettolønnsordning. Kompetansemodellen inkluderer også aspiranter og lærlinger til de sertifikatpliktige stillingene. Regjeringen legger opp til at de som er innenfor dagens nettolønnsordning, skal få tid til å tilpasse seg det nye regimet.

I tråd med Regjeringens ønske om å satse på kompetanse innenfor norsk skipsfart og de maritime næringer foreslås det tiltak som skal heve kvaliteten på den maritime utdanningen og gjøre den mer attraktiv. Regjeringen mener det trengs økt samarbeid og konsentrasjon av læresteder. Vi ser på integrasjon av den maritime sertifikatgivende utdanningen som et viktig bidrag til å øke interessen for maritime fag og til å bedre samarbeidet mellom rederiene og lærestedene om opplæringsplasser. I tillegg vil Regjeringen øke satsingen på maritim forskning og innovasjon. Jeg konstaterer at det også her er bred tilslutning til Regjeringens forslag.

For å møte utfordringene ved internasjonaliseringen av offshoreflåten vil Regjeringen gi offshorenæringen økt fleksibilitet ved at NIS-skip får adgang til norsk sokkel. Regjeringen har allerede satt i verk en gjennomgang av regelverk og administrative rutiner med sikte på å gjøre det norske flagget attraktivt for internasjonal tonnasje. Vårt mål er at det norske flagg skal være et signal for kvalitetsskipsfart internasjonalt. Jeg er tilfreds med at et bredt stortingsflertall også støtter Regjeringens tiltak for å gjøre NIS-registeret mer attraktivt.

Gjennom den fremlagte stortingsmeldingen viser Regjeringen vilje til vekst i det som har vært - og er - en av landets viktigste næringer. Det viktigste som kan gjøres for norsk skipsfart og de maritime næringene, er å sikre stabile rammevilkår over tid. Jeg konstaterer derfor, til tross for mye av det som er sagt her i dag, med tilfredshet at det faktisk er bred tilslutning til hovedlinjene i skipsfartspolitikken, og at det ikke har materialisert seg noe flertall mot de forslag Regjeringen har lagt frem.

Jeg ser imidlertid at enkelte prioriterer annerledes enn hva vi gjør. Det tar jeg til etterretning. Det som i hvert fall er definitivt, er at Regjeringen kommer på statsbudsjettet for 2005 til å legge frem skatteforslagene slik de står i meldingen, og vi kommer i budsjettet for 2006, i den grad vi får anledning til å legge frem St.prp. nr. 1 neste høst, til å legge frem en kompetansemodell.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bendiks H. Arnesen (A) [20:03:16]: Det virker som om statsråden var mer opptatt av norske sjøfolk før han ble statsråd. Etter min mening har statsråden nå invitert til grep som vil svekke mulighetene for norske arbeidsplasser på norske skip. Statsråden snakker mye om det å eie og drive, og om skatt. Men han snakker mindre om sjøfolk som ikke har sertifikater. Tror statsråden at de endringer som nå gjøres for skipsfarten, vil skape rekruttering og flere arbeidsplasser til sjøs, eller føler statsråden nå at han svikter norske sjøfolk, spesielt ut fra sitt tidligere engasjement for norske sjøfolk?

Eirin Faldet hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Ansgar Gabrielsen [20:04:14]: Jeg merket meg at også Arnesen i sitt hovedinnlegg gav tidligere stortingsrepresentant Gabrielsen en betydelig anerkjennelse for sitt engasjement for å nedkjempe St.prp. nr. 1 gjennom hele 1990-tallet. Det var særlig henvist til Bondevik I, men all statistikk, som det fremgår på side 80 i stortingsmeldingen, tilsier at engasjementet var faktisk enda større, og behovet enda større, for å nedkjempe det som kom fra arbeiderpartiregjeringene den gangen. Det er en anerkjennelse som jeg selvfølgelig setter pris på.

Gjennom hele 1990-tallet har Stortinget bevilget i gjennomsnitt 350 mill. kr i året for å sikre seg norske sjøfolk. Nå bruker vi altså det tredobbelte, og i denne toårsperioden har Regjeringen sagt at det skal ikke gjøres noen endringer. Det er jo en historisk begivenhet i seg selv. Men vi sier også at vi skal videreføre det nivået inn i fremtiden, basert på kompetansemodellen. Jeg takker for anerkjennelsen, og jeg takker selvfølgelig for spørsmålet.

Øystein Hedstrøm (FrP) [20:05:41]: "Konkurransedyktige betingelser", sa statsråden. Ja, mon det! Det er to viktige pilarer her som betyr noe for sjøfolkene og skipsfarten spesielt. Den ene er skattepilaren, og ingen kan vel med hånden på hjertet si at det er forpliktende formuleringer totalt sett når det gjelder tonnasjeavgift og formuesskatt som sikrer rederiene i forhold til investeringer. Vi har heller ikke fått lovfesting når det gjelder nettolønnsordninger, som man har i Sverige og Danmark, og tar som en selvfølge der. Det er altså milevid forskjell på norske rammebetingelser og europeiske rammebetingelser.

Men på ett område spesielt er det positivt, og det er når det gjelder tonnasjebeskatningen. Der går Regjeringen inn for å legge seg på europeisk nivå. Men jeg vil spørre statsråden direkte: Hvordan er det med innretningen? I Europa har man bygd på den hollandske modellen, selv om det også der er noe forskjeller, men ordningen er mye mer fleksibel. Vil man kunne gi noen signaler til dem som skal lese skipsfartsmeldingen nå, om tonnasjebeskatningens innretning? Blir den harmonisert?

Statsråd Ansgar Gabrielsen [20:07:03]: Jeg må gi representanten Hedstrøm helt rett i at den kanskje viktigste pilaren for å beholde norsk shipping, norsk skipsfart, norske rederier, og ha driftsorganisasjoner i Norge, er skattepilaren. Jeg har i de halvannet årene jeg har jobbet med denne meldingen, hatt et utall av intervjuer med norske rederier, med ledelsen i norske rederier og en del eiere. Og det er ingen tvil om hva som skal til for at vi også i fremtiden skal ha rederi i Norge. Det er knyttet til skatt. Og da er det tre hovedelement som inngår. Det første er selvfølgelig tonnasjeskattesystemet. Det sier vi at vi skal halvere i budsjettet for neste år. Det andre er hvordan vi beskatter finansinntektene i rederivirksomhet. Der har vi sagt at vi skal ha en harmonisering med europeisk nivå. Det tredje er hvordan vi skal innrette dette systemet i detalj. Det er, som det også fremgår av meldingen, noe vi skal komme tilbake til i St.prp. nr. 1 til høsten, men jeg er fullstendig klar over de problemstillingene som representanten Hedstrøm tar opp, og som er avgjørende for det norske maritime miljøet.

Inge Ryan (SV) [20:08:27]: Vi i SV er opptatt av å få avviklet dette med nettolønnsordning på internasjonal basis. Og mitt spørsmål til statsråden er: Hva har Regjeringa og statsråden gjort i forhold til nordiske land og i forhold til andre europeiske land for å ta grep slik at man får avviklet nettolønnsordningen?

Mitt andre spørsmål gjelder den nye, varslede utlendingsforskriften i loven, som sier at vi nå kan ta inn utenlandsk mannskap uten arbeidstillatelse i NOR-flåten. Hva slags holdning har statsråden til det forslaget?

Statsråd Ansgar Gabrielsen [20:09:23]: Først til spørsmålet knyttet til nettolønn og internasjonale ordninger. Etter at Norge hadde innført NIS på slutten av 1980-tallet, ble det et visst engasjement i en del andre nordiske og nordeuropeiske land for å møte den konkurransen som oppstod i kjølvannet av det, og den skipsfartspolitikken som der var etablert. Man må vel si at siden den gang har skiftende regjeringer, både på embetsmannsnivå og på politisk nivå, tatt dette opp med våre nordiske og nordeuropeiske kolleger, uten at man har lyktes med å komme i mål med det, ganske enkelt fordi man ikke har villet dette. Det er ting som jeg personlig også har tatt opp med mine kolleger i naboland.

Når det gjelder utlendingsforskriften, er den, som representanten sa, ute på høring. La meg si det slik at i den grad forskriften skulle bli vedtatt som den er, vil det i realiteten være en kodifisering av det som er gjeldende virkelighet der ute. Jeg er ikke kjent med at noen regjeringer tidligere har hatt et engasjement for å sørge for etterlevelse av det reglementet som har vært.

Odd Roger Enoksen (Sp) [20:10:53]: Som jeg har sagt i en rekke innlegg tidligere i kveld, er den meldingen som er lagt fram fra Regjeringen, på en rekke områder ganske offensiv og skisserer en del nødvendige grep. At også næringsministeren har møtt på en gjenstridig kollega i Regjeringen som gjerne vil være mest mulig sparsom, er så sin sak, men i alle fall skisseres det ganske gode grep.

Det er riktig, som næringsministeren sier, at skal vi ha rederi i Norge i framtiden, er tonnasjeskatten viktig. Men det er faktisk ikke alt, og det er slett ikke avgjørende. Det er også nødvendig å ha sjøfolk for å sikre den maritime clusteren, og på det området svikter dessverre Regjeringen, med den modellen som man skisserer.

Det er på mange måter uinteressant hva vi har brukt tidligere, og hvor mye penger vi bruker i dag i forhold til for to-tre år siden. Det som er interessant, er hva landene rundt oss gjør, konkurrentlandene, i forhold til de ordninger som de har innført. Og mitt spørsmål til næringsministeren er: Hvordan skal man sikre rekruttering til de stillinger som ikke er sertifikatpliktige i flåten (presidenten klubber), stillinger som også er helt nødvendige for å utdanne offiserer i neste omgang, og for å sikre hele den maritime clusteren?

Presidenten: Presidenten minner igjen om at replikken skal være på 1 minutt for spørrer. Det gjelder også for svarer.

Statsråd Ansgar Gabrielsen [20:12:22]: Jeg synes representanten Enoksen hadde en betimelig påpekning. Det er jo slik at når man debatterer saker av denne art, vil det bli svartmaling på den ene siden og forsvar på den andre siden. Det er jo slik det er, men det at det er ganske offensive og gode grep i denne meldingen, skulle være hevet over tvil.

Når det gjelder sjøfolk, må jeg si at for at vi skal bevare den totale kompetansen i det maritime miljøet, slik meldingen beskriver, er vi helt avhengige av å ha en betydelig andel norske sjøfolk på norske skip. Så er spørsmålet: Hvor mange trenger vi for å beholde denne kompetansen? Så er det slik at det er et visst engasjement for at vi skal ha nettolønnsordning utover det, nemlig også av sysselsettingsmessige grunner. Det er klart at det er to forskjellige ting. Man trenger et visst antall for å overrisle det maritime miljøet, og det grepet vi gjør her, kan man kalle hva man vil, men det er i hvert fall det beste vi kan gjøre for å sikre rekruttering til dette maritime miljøet. Men det er helt klart at denne modellen også innebærer at en del av de ikke-sertifikatpliktige stillingene får et større problem i forhold til rekruttering enn om man hadde hatt en nettolønnsordning.

Olav Akselsen (A) [20:13:43]: Me har i dag ei regjering som gjer det til eit poeng at ein ikkje har eit fast følgje her i huset. Som ei litt forvirra bie ein varm sommardag summar Regjeringa frå det eine partiet til det andre, og for meg verkar det ofte som om Regjeringa hentar inspirasjonen sin frå songen til Ingebrigt Davik, om jenta som ruslar fram på skuleveg, "hit eit steg, og dit eit steg". Det eine året får Regjeringa igjennom budsjettet med hjelp frå Framstegspartiet, neste år er det med hjelp frå Arbeidarpartiet, og no skjønnar eg at det til hausten igjen er Framstegspartiet som er den føretrekte partnaren. Innimellom alt dette vel ein altså å samarbeida med SV i f.eks. spørsmål om klimapolitikken, og ein får g støtte frå SV i dag. Etter mitt syn gjev dette ei verkelegheit som er svært vanskeleg å føreseia.

Saka i dag føyer seg etter mitt syn inn i eit mønster. Førre veke var det skattespørsmåla som ikkje blei avklarte. Mitt spørsmål til næringsministeren er om han føler at dagens regjering sitt "lausgjengeri" fører til føreseielege tilhøve og stabilitet for norsk næringsliv, som alle etterspør.

Statsråd Ansgar Gabrielsen [20:15:05]: Jeg skjønner at Akselsen er bekymret over at Regjeringen tidvis får støtte også fra SV, et parti som jeg har skjønt de skal i regjering med. Men det er klart at slik folket har sammensatt dette stortinget, og med det folkets synspunkter, som fremkommer i valg, må vi ta det til etterretning. Slik jeg har forstått det, fremstår ikke noe regjeringsalternativ i inneværende stortingsperiode som synes å være mer styringsdyktig. Og med all respekt, selv om man kan nynne på sangen om hit et steg, og dit et steg, har det vel allikevel ført til at vi har hatt en fenomenal utvikling nettopp innenfor det som har med næringsområdet å gjøre. Konkurransekraften er kommet tilbake til norsk næringsliv, optimismen er om ikke "all time high", så nærmer det seg.

Jeg må si som sant er: Det viktigste for Regjeringen er å få igjennom sin politikk, og vi samler støtte de stedene i Stortinget hvor vi har sammenfallende synspunkter. Det har vi gjort til nå. Det tror jeg vi vil være avhengige av å gjøre så lenge vi sitter i regjering.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Asmund Kristoffersen (A) [20:16:29]: Alle må ha sett at store deler av vår skipsfartsnæring har fått stadig hardere konkurranse fra svært mange land, fordi våre vilkår for næringen er til dels betydelig dårligere enn det som gjelder for våre konkurrentland, ikke minst når det gjelder skip fra EU-land.

Regjeringen sier selv at norsk skipsfart er en viktig del av norsk næringsliv og er med på å øke verdiskapingen i Norge. Ja, dette kunne selvsagt sies sterkere.

Som en av de aller viktigste næringene i Norge over svært lang tid, har skipsfartsnæringen spilt en svært stor rolle i norsk økonomi for arbeidsplasser og for kompetanseutvikling både på sjø og på land. Det er derfor uforståelig at Regjeringen og regjeringspartiene ikke gjør mer for å sikre denne næringen trygge vilkår som grunnlag for vekst og utvikling.

Et meget illustrerende eksempel for kort tid siden var da disse partiene i fjor nærmest spilte hasard med offshorerederiene og nektet å gå med på en nettolønnsordning. Som representant fra Møre og Romsdal vet jeg hvilken betydning denne delen av skipsfartsnæringen har både for regionen og for landet. Takket være opposisjonens sterke engasjement i fjor vinter og vår stoppet rederiene sine planer om utflagging, og vi fikk innført nettolønn. Svært viktige arbeidsplasser både på sjø og land ble berget. Det er med på å berge arbeidsplasser og bedrifter i skipsbyggings- og utstyrsindustrien. Dette var også svært viktig for å bevare det komplette miljøet vi har på Vestlandet, som har vært omtalt tidligere her i debatten.

Det er en svært nøye sammenheng mellom aktiviteten og kunnskapen på sjøen og utvikling av skip og utstyr. Det er jo dette tette samspillet som har gjort vår verftsindustri nesten unik i verden. Da er det ikke til å forstå at regjeringspartiene ikke vil utvide nettolønnsordningen til å gjelde alle norske sjøfolk om bord på konkurranseutsatte skip i NOR-flåten. Der trodde jeg det var åpenbart at behovet nå er synlig.

Kystflåten er nå i en meget vanskelig situasjon, og det er ytterst beklagelig at Arbeiderpartiet ikke får flertall for vilkår som kan berge denne viktige næringen og de mange til dels små rederiene som sliter svært tungt.

Men som næringsministeren også var inne på, er det ikke alt som er svart. Jeg er svært glad for at det har lyktes å få flertall for en egen garantiordning for byggelån til skip, slik at våre skipsverft - slik det er i våre konkurrentland - er sikret tilgang på garantier, og med det også lån. Det er meget kapitalkrevende å bygge skip, og det er meningsløst at norske verft skulle tape kontrakter på grunn av dårligere ordninger enn det våre konkurrenter har. Dette har skipsverftsnæringen tatt opp med oss som representanter igjen og igjen. Dette er en ordning som det koster lite eller ingenting for staten å gjennomføre. Det er også slik at finansnæringen nå er svært uvillig til å ta den lille risikoen det er å bidra til finansiering i industrien, og vilkårene som industrien - i dette tilfellet skipsverftsnæringen - får, er ikke alltid konkurransedyktige.

Jeg etterlyser også Regjeringens vilje til å sikre bygging av de vedtatte gassfergene. Her har vi en unik kompetanse i landet, og norske verft står klare. Ved siden av den aktivitet og kompetanseutvikling som disse prosjektene ville medføre - og jeg refererer til det som jeg tidligere har sagt - er det også gode miljømessige grunner til å at vi nå må få tatt i bruk flere gassferger i Norge.

Anne Kathrine Slungård (H) [20:21:31]: Norge er, som flere allerede har påpekt i debatten, et av de få land som har et komplett maritimt industrielt miljø. Miljøet defineres gjerne som en klynge eller et nettverk av maritime bedrifter, og omfatter alt fra sjøtransport til skipsutstyr, skipsbygging, megling, finansiering, klassifisering, forskning og maritim petroleumsvirksomhet. Det er et mål å sikre at størst mulig del av verdiskapingen og sysselsettingen i norsk maritim virksomhet foregår i og fra Norge.

Regjeringen har i meldingen skissert retningen for en framtidig skipsfartspolitikk. Målet er å skape stabile og langsiktige rammebetingelser for næringen, slik at Norge fortsatt skal være en ledende kvalitetsskipsfartsnasjon. Alternativet er det system som Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ønsker, et system uten logikk, som i seg selv har vist at det er ustabilt. 20 ganger har ordningene vært endret på. Jeg vil derfor berømme Regjeringen for å legge opp til et system som bidrar til å gi rammer for økt verdiskaping, sysselsetting og skatteinntekter i Norge.

Det er svært positivt at Regjeringen får gjennomslag for endringene i rederibeskatningen, hvor tonnasjeavgiften foreslås harmonisert i forhold til europeisk nivå. Det er et stort behov for harmonisering av det norske rederiskattesystemet med EU-nivå. Vi ser fram til at Regjeringen kommer tilbake med sine konkrete forslag til endringer i rederiskatteordningen i statsbudsjettet for 2005.

I skattemeldingen er det varslet at formuesskatten halveres i løpet av 2006 og 2007, og at den deretter trappes ned med sikte på avvikling. Det gir gode vilkår for norsk eierskap, noe jeg mener å ha hørt at også Arbeiderpartiet er opptatt av. Men Arbeiderpartiet ønsker tydeligvis ikke å se at Regjeringen, ved å signalisere en fjerning av formuesskatten, vil gjennomføre det viktigste tiltaket som kan gjøres for å beholde både skip, bedrifter, mennesker og investorer i dette landet. Regjeringen bygger faktisk Norge gjennom en helhetlig politikk hvor de ulike tiltak og saker henger sammen for flere næringer, samfunnsområder og dermed politikkområder.

Saksordføreren gjorde tidligere i kveld det til et poeng at det er Regjeringens ansvar å få bred tilslutning i Stortinget for sine saker. Ja, selvsagt har den et ansvar for det, men det både overrasker og skuffer at Arbeiderpartiet i en så viktig sak har valgt en så passiv tilnærming. Å si at mer penger løser alt, er å toe sine politiske hender. Det er verken vilje til prioritering eller politisk håndverk. Det kan virke som om Arbeiderpartiet, og til dels også Senterpartiet og Fremskrittspartiet, mener at politisk lederskap er å bla opp litt mer penger hele veien. Det er det ikke!

En utvidelse av NIS-skipenes fartsområde til å kunne ta oppdrag på norsk sokkel vil kunne føre til overgang fra NOR- til NIS-registrering for en del skip. Endringene vil gi større fleksibilitet ved skifte av oppdrag mellom norsk og fremmed sokkel og samtidig gi mer ensartede konkurransevilkår for norske og utenlandske skip som opererer i offshoremarkedet. Dette tiltaket vitner om en regjering som ønsker de beste rammebetingelsene for en konkurranseutsatt næring.

Til slutt en stemmeforklaring. Når Høyre senere i kveld ikke vil støtte mindretallsforslag, er det ikke fordi de ikke har mye bra i seg, men de samme forslagene er allerede under oppfølging av Regjeringen i forbindelse med andre saker.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Finn Martin Vallersnes (H) [20:25:26]: Opposisjonens svartmaling til tross: Regjeringens skipsfartsmelding medfører langt på vei den EU-harmoniseringen næringen har etterspurt gjennom flere år. Skipsfartsministerens innlegg og svar her i kveld illustrerer dette meget godt. Men meldingen berører også andre forhold, bl.a. sikkerheten til sjøs, som jeg skal si noen ord om.

Sikkerhet til sjøs er preget av en rekke forskjellige aktører i form av rederier, meglere, agenter, klasseselskaper og offentlige myndigheter. Det lov- og regelverk som gjelder, forvaltes av flere forskjellige departementer og etater, noe som medfører at operatørene innen sjøtransport må forholde seg til flere kontrollerende og regelgivende instanser. Fra offentlig side har særlig Fiskeridepartementet ved Kystverket, Nærings- og handelsdepartementet ved Sjøfartsdirektoratet og Miljøverndepartementet ved Sjøkartverket betydning for maritim sikkerhet i farleder og om bord i skipet, samt for miljøsikkerheten.

Det er Fiskeridepartementet som har ansvaret for farleden med tilsyn og kontroll av havner og farvann, herunder statens havne-, fyr- og lostjeneste, samt akutt forurensningsberedskap. Kyststatsaker står sentralt. Gjennom Kystverket sikres ferdsel på sjøen og navigasjonsforhold generelt i norske interesseområder og fremmer en ressursmessig og økonomisk konkurransedyktig sjøtransport.

Nærings- og handelsdepartementet har ansvar for skipenes tilstand med de forhold som vedrører skipets sjødyktighet, herunder skipskonstruksjon, utrustning og utstyr samt bemanning. Flaggstatssaker er her sentralt. Sjøfartsdirektoratets overordnede mål er følgelig å sikre liv, helse og eiendom i maritim virksomhet.

Internasjonalt er Sjøfartsdirektoratet Norges representant i IMO og EMSA. Der behandles saker som angår maritim sikkerhet, og i økende grad synes det som om internasjonal utvikling krever større nasjonal samordning. De fleste land har da også samlet sin kystforvaltning i én organisasjon. I Norden er det foruten Norge bare Danmark som har delt administrasjon. En innordning i én organisasjon vil kunne bidra til en viss "opprydding" i den fragmenterte organisasjonsstrukturen. Brukerne og kundene er jo gjennomgående de samme.

Langs kysten var det mange som forventet at skipsfartsmeldingen også skulle behandle spørsmålet om en mulig samordning mellom de ulike aktørene innenfor sikkerheten til sjøs og langs kysten. Problemstillingen har vært særlig fokusert etter forliset av hurtigbåten "Sleipner".

Også i fremtiden vil det skje skipsulykker langs kysten. Vi skal gjøre vårt ytterste for at det blir færrest mulig. Det kan vi vanskelig hevde at vi gjør dersom organisasjon, ansvarsfordeling og koordinering ikke er optimal. Hvorvidt det er tjenlig med den nåværende oppsplittingen på flere departementer, er etter min mening et godt sted å begynne vurderingen.

Jeg har en forventning til at Regjeringen også følger opp dette spørsmålet i det videre arbeidet med de sjøfarendes rammevilkår.

Lodve Solholm (FrP) [20:28:32]: Eg vil hevde at SV sviktar den norske sjømannen ved at dei no hoppar av det forliket som var i fjor vinter og i vår. Dei vil ikkje lenger vere med og byggje dette vidare.

Resultatet av SV si stemmegiving i kveld blir etter alt å døme at reiarlaga flaggar ut og tener endå meir pengar - og betalar ingenting meir i skatt. Ja, kanskje blir det ikkje eingong personskatt igjen på reiarane. Dette synest greitt for SV. Den norske sjømannen blir sett på land, utan arbeid, og kjem inn i køen av arbeidslause og inn i køane til sosialkontoret. Her blir nok dei som er om bord i fraktefartøya, dei første som må gå på land. Det er takk vere SV. Dei rike blir altså rikare, og sjøfolka blir utan arbeid - og fattigare.

Det kan kanskje vere på sin plass å få med at det som kan redde den totale maritime linja ved sida av det som blir vedteke i dag på skatte- og GIEK-sida osv., er at vi får lovfesta ei nettolønnsordning for all konkurranseutsett sjøfart i Noreg. Kompetansemodellen er ikkje løysinga på dei problema, men det kan vere eit godt supplement. No må vi komme vidare, no må vi få innført nettolønnsordning for all konkurranseutsetjing. Og det er ikkje desse ordningane som har vorte endra. Hadde Stortinget følgt Framstegspartiet i å lovfeste ei nettolønnsordning, hadde det ikkje vore behov for å endre desse ordningane 20 gonger, som det var nemnt.

Så må eg få lov til å undre meg litt over representantane Kristiansen og Grimstad sine måtar å harselere over fond på. Eg trudde ærleg talt at Kristiansen, som er bankmann, visste at det er forskjell på fond og bruk av avkasting og å bruke pengar. I så måte må det gå tilbake til regjeringspartia, som brukar 100 milliardar kr pr. år til å setje av i fond, utanlandske fond, som skal gå til å hjelpe utanlandsk næringsliv til å konkurrere ut norsk næringsliv. Det blir arbeidsplassar av slikt. Og det blir kanskje skatteinntekter også av slikt. Krona blir vel også svekt, og renta går ned, når ein får konkurrert ut norske bedrifter ved hjelp av norske pengar plasserte i utanlandske fond.

Steinar Bastesen (Kp) [20:31:58]: Nettolønn er en skattesak.

Kystpartiet mener at nettolønn innebærer å sikre en næringsklynge som vi i dag er verdensledende på, og som totalt sysselsetter mellom 70 000 og 80 000 arbeidstakere langs hele kysten.

Regjeringen vil heller at det skal gis skattelette til noen ganske få av landets rikeste i Oslo. Og det er dette SV gir sin støtte til. Med SVs hjelp fases flere tusen arbeidsplasser ut langs kysten, mens man med Fremskrittspartiets hjelp kan dele ut de beløpene som skulle sikre de maritime næringsklyngene, til noen ganske få rike aksjeeiere i Oslo.

Flere tusen av dem som vil miste sin arbeidsplass, er i en alder der for tidlig avgang fra sjømannsyrket tapper verdien av sjømannspensjonen. De er i en alder og har en bakgrunn som gjør det nesten umulig å bli omplassert i annet yrke. De vil gå over på arbeidsledighetstrygd og nytteløse arbeidsmarkedstiltak før de ender opp som minstepensjonister. Dette er sjøfolk som har betalt inn sin pensjonsavgift siden de var 15 år, og de vil bare få smuler igjen, takket være Regjeringen og SV. Hvor er moralen?

Hvis det ikke skulle lykkes å få rette opp de feilene som gjøres i kveld, før ordningen trer i kraft i 2006, vil vi lenge før 2011 stå i den situasjon at den norske fiskeflåten må bemannes med utlendinger, fordi kvalifiserte norske sjøfolk ikke vil være tilgjengelig.

Kystpartiet slutter seg til mindretallets forslag og ber SV tenke seg om enda en gang før saken går til avstemning.

Om ikke SV ombestemmer seg eller regjeringspartiene ikke velger å legge vekt på de klare signalene fra store deler av opposisjonen, vil Stortingets behandling av skipsfartsmeldingen bidra til en enda mer ustabil situasjon for skipsfarten. Resultatet kan bli at utenriksferjene selges eller må seile under utenlandsk flagg med utenlandsk mannskap, og at norske sjøfolk i den oljerelaterte skipsfarten i Nordsjøen blir gradvis utfaset. Dette åpner for enda friere bruk av utenlandske mannskaper på skip under bekvemmelighetsflagg i norsk kystfart og på kontinentalsokkelen.

SVs Øystein Djupedal skal visstnok ha proklamert på TV at fjerning av nettolønnsordningen vil føre til at utenlandsferjene vil styrke norske hotellers konkurranseevne. Dette er en original tanke.

Og når tanken er som galest, blir jo resultatet originalest.

Per Erik Monsen (FrP) [20:35:17]: Skipsfartsmeldingen var imøtesett med store forventninger, forventninger som ikke minst var skapt av næringsministerens uttalelser i forkant av framleggelsen. Desto større var skuffelsen da meldingen kom. Spesielt gjelder dette de ansatte om bord i utenlandsferjene.

Som representant fra Vestfold, et av landets viktigste ferjefylker, med stor ferjetrafikk både til Sverige og Danmark, ser jeg på flertallets beslutning om å fjerne nettolønnsordningen for de ferjeansatte som en ulykke både for fylket og for den maritime næringen som sådan.

For ferjebyene Larvik og Sandefjord vil resultatet mest sannsynlig bli at norske ansatte om bord vil måtte gå i land og bli erstattet av svenske eller danske sjøfolk som vil bli minst 40 pst. billigere å ansette fordi de har en nettolønnsordning som stortingsflertallet vil frata norske sjøfolk.

Sverige og Danmark har sammen med resten av EU en ordning som skal gjøre EU-landene til et ledende område på skipsfart, og har innsett at for å realisere dette ønsket må de ha sjøfolk som er konkurransedyktige lønnsmessig. Og EU skiller ikke mellom de ulike gruppene om bord. Alle blir behandlet likt.

Alle disse landene er i en vesentlig dårligere økonomisk situasjon enn Norge, men de har valgt å gi sin maritime næring konkurransedyktige rammebetingelser fordi de ser at dette totalt sett er lønnsomt.

Hvis flertallsvedtaket i dag blir stående, vil flere tusen norske sjøfolk måtte gå i land, og ferjerederiene vil ikke ha noe annet valg enn å flagge ut til Danmark eller Sverige. For Vestfolds del vil dette bety direkte tap av over tusen arbeidsplasser om bord i ferjene. I tillegg vil administrasjonen forsvinne, og på sikt vil hele det maritime miljøet bli sterkt svekket. Også leverandørindustrien og mange tiltalls bedrifter som leverer varer og tjenester til ferjene, vil bli rammet av dette.

For Vestfold er innstillingen en ulykke, og jeg er glad Fremskrittspartiet ikke er med i flertallet.

Denne kortsiktige politikken må regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti ta ansvaret for.

Øyvind Halleraker (H) [20:37:48]: Dette er en litt underlig debatt. Arbeiderpartiet prøver å få det til å høres ut som om denne meldingen er en katastrofe for norsk skipsfart, og i mediene har vi sett påstander om at Regjeringen ønsker utflagging. Dette er selvsagt galt.

Det som er tilfellet, er at Regjeringen har fått igjennom hovedlinjene i skipsfartsmeldingen, en melding som ble svært godt mottatt da den ble lagt fram av næringsministeren for to og en halv måned siden. Ministeren ble nærmest geniforklart. Han fikk iallfall mye skryt, særlig for forslaget om kompetansemodellen, som sikrer maritim kompetanse og opplæring for alle stillinger på NOR- og NIS-skip.

I tillegg vil sågar alle sjøfolk i offshore-flåten fortsatt omfattes av nettolønnsordingen. Dessuten får NIS-skip adgang til norsk sokkel. Fra den delen av landet jeg kommer fra, Sunnhordland, der det er en del av denne type rederier, er dette meget velkomment. Det er dette vi har arbeidet for i lang tid. Det vil gi rederier med NIS- og NOR-skip større fleksibilitet og dermed konkurransekraft.

Regjeringen går også inn for å harmonisere tonnasjeavgiften med europeisk nivå og i større grad harmonisere rederiskatten med hensyn til finansinntekter.

Så har vi fått høre at regjeringspartiene svikter NOR-sjøfolk innen fraktfart. Hvis denne gruppen sjøfolk hadde vært viktig for Arbeiderpartiet, kunne de kanskje ha vurdert å overføre midler til denne gruppen fra nettolønnsordningen for hotell-, butikk- og restaurantansatte om bord i flytende hoteller og konferansesteder, stillinger som konkurrerer på helt andre arbeidsmarkeder. Det har Arbeiderpartiet ikke vært interessert i. Presset fra sterke tillitsvalgte i organisasjoner på slike skip ble for sterkt.

Jeg skjønner godt at Akselsen og Arbeiderpartiet er skuffet over at de ikke har fått til noe som helst for norsk skipsfart. Det har imidlertid Regjeringen - til glede for skipsfartsnæringen og folk langs kysten.

Olav Akselsen (A) [20:40:01]: Det er naturleg når denne saka har fått det utfallet som ho har, at ein vil prøva å gje nokon skylda. Eg oppfattar det slik at regjeringspartia ønskjer å tildela meg svarteper.

Det er komme fram påstandar i dag om at det er markeringsbehov hos meg og Arbeidarpartiet som har gjort at det ikkje har vore mogleg å få til noko i denne saka. Det vil eg på det sterkaste tilbakevisa. Eg vil faktisk også påstå at eg trur eg hadde vore ein mykje meir populær mann dersom eg i dag kunne ha gjort meg til talsmann for eit stabilt fleirtal i denne saka. Det har dessverre ikkje vore mogleg.

No er det ikkje vanleg å gjera greie for dei samtalane som har vore mellom ulike parti, særleg ikkje når det ikkje har gjeve resultat. Men sidan det er blitt insinuert at eg ikkje har prøvt å få til eit opplegg, kan eg jo nemna at eg har vore hos SV fleire gonger. Ein har også teke det opp på parlamentarisk nivå, men SV gav tidleg beskjed om at dei ikkje hadde noko meir å gje på dette området. Til det kan ein seia at SV her har vore konsekvente, og ikkje lovt noko anna. Eit fleirtal med SV ville dessutan ikkje ha ført til eit breitt kompromiss, fordi det rett og slett ville ha blitt eit smalt fleirtal som hadde tvinga igjennom sitt syn. Derfor har det heile tida vore mitt ønskemål å komma fram til eit opplegg i lag med regjeringspartia.

Det var tidleg klart at regjeringspartia ikkje hadde noko å gje når det gjaldt kroner og øre. Ein måtte altså finna ei løysing innanfor dagens kronebeløp. Det vil seia at Regjeringa ønskte å ta frå ein type sjøfolk og gje til ein annan. Innanfor det scenarioet hadde me altså ulike prioriteringar.

Regjeringa hevdar at me har eit historisk høgt nivå på løyvingane til dette området. Det er heilt rett. Det dei ikkje tek med, er at det ikkje hadde vore slik om det hadde vore Regjeringa som bestemte. Regjeringa har kjempa med nebb og klør mot nettolønnsordninga for sjøfolk på ferjene og har også vore svært aktive for å prøva å hindra dei ordningane me fekk til for offshoreflåten.

Eg er glad for at ein har droppa omkampen om offshorefartøya, men eg er sjølvsagt mindre glad for at ein no har greidd å få med seg SV på å fjerna støtteordningane til ferjene våre.

Det eg opplevde, var eit ultimatum frå regjeringspartia der me i realiteten hadde ei moglegheit til å stemma for Regjeringas opplegg, som etter mitt syn ikkje var godt nok til å skapa eit varig forlik, rett og slett fordi det i det opplegget låg ei forskjellsbehandling som det ville vera vanskeleg å forklara.

Når situasjonen likevel er blitt så ille, meiner eg at ein ikkje skal svartmala, og eg vil påpeika at eg ikkje gjorde det i innlegget mitt. Tvert imot trekte eg fram det som var positivt. Likevel er situasjonen for dei som jobbar på ferjene, sjølvsagt alt anna enn lys i kveld. Dei har eigentleg fått beskjed frå fleirtalet her i salen om å finna seg noko anna å gjera, og det meiner eg det må vera lov for oss som er ueinige i den politikken, å påpeika.

Inge Ryan (SV) [20:43:23]: Jeg tar ordet for å svare litt på de voldsomme angrepene fra Solholm og Fremskrittspartiet og til dels fra Bastesen.

Det blir sagt at SV på en måte svikter fraktefartøyene fullstendig. Det vil jeg imøtegå. Vi i SV har hatt en jevn dialog med sjøfolk på fraktfartøyene, iallfall siden jeg kom på Stortinget - og lenge før den tida også, tror jeg.

SV er interessert i å finne gode løsninger. I dag har vi skissert to spenstige forslag. Vi er på leting etter andre løsninger, der det legges til rette for at vi kan få mer frakt over på fraktfartøyene - fra vei.

Jeg skisserte i mitt hovedinnlegg hvorfor vi er imot nettolønnsordningen. Vi må finne andre typer løsninger som kan være med på å stimulere til mer fraktfart, og som på en måte kan være til hjelp for denne næringen.

Så blir det sagt av representanten Solholm at vi er i ferd med å få sjøfolkene fra båten og inn i sosialkøene. Det er ikke SVs politikk - det er mulig at dette ville ha skjedd med Fremskrittspartiets politikk. I SV har vi en helhetlig politikk for folk som blir arbeidsledige. Hvis det skulle skje en sjømann, har vi et opplegg som kalles arbeidsmarkedspolitikk, der vi ønsker å hjelpe dem som blir arbeidsledige - enten det er i industrien, i offentlig sektor eller det er sjøfolk - over til andre typer oppgaver.

Norge har bruk for folk, og vi har faktisk tillit til at den norske sjømann - hvis han mot formodning skulle bli arbeidsledig - kan brukes til noe annet enn å jobbe på en båt. Det er mulig at Fremskrittspartiet har et annet syn på dette, at de vil ha disse folkene over på sosialhjelp. Vi har en annen, helhetlig politikk.

Lodve Solholm (FrP) [20:45:18]: Det Framstegspartiet vil, er å la norske sjøfolk få halde på med det dei har lyst til, og det dei har utdanna seg til, og som dei trudde at Stortinget skulle gi dei moglegheit til, nemleg å få vere om bord i norske båtar på verdshavet.

At SV vil omskolere dei, jage dei på land for så å omskolere dei, får så vere. Men eg hevdar - og det står eg på - at SV har svikta i forhold til det som var sagt og gjort i februar i fjor - den 27. februar, dersom eg ikkje hugsar heilt feil. Det blir g litt parodisk når finanspolitisk talsmann i SV, Øystein Djupedal, seier at dersom vi kvittar oss med med nettolønnsordninga for ferjereiarlaga, styrkjer vi hotellnæringa i Noreg. Men det er jo ikkje det som skjer. Ferjereiarlaga flaggar ut, og så tilset dei utanlandske sjøfolk, kanskje dei til og med tilset sjøfolk frå lågkostland, og så vil dei segle på akkurat dei same rutene og konkurrere med norske hotell. Det er ikkje realitet i det.

Men det som gjorde at eg tok ordet, var at eg synest representanten Arnesen var noko frimodig då han sa at Arbeidarpartiet er det einaste partiet ein kan stole på når det gjeld sjøfolk. Det er faktisk positivt feil. Eg har vore med i Stortinget sidan 1989, med unnatak av fire år, og er det eit parti som har stått fast på sjøfartspolitikken sidan 1989, er det Framstegspartiet. Arbeidarpartiet har vingla. Dei har fleire gonger foreslått å redusere, ta bort, dei refusjonsordningane vi har hatt, og har komme tilbake. Det har rett og slett vore ei holdning der dei kvar gong dei har vore i regjering, har foreslått å ta det bort, og når dei har sete i opposisjon, har dei vilja innføre det - og heve det.

Det som er det positive, er at vi no faktisk er oppe i tre handsamingar av denne ordninga der Arbeidarpartiet har vore fast. Det er eg glad for; det er vi i Framstegspartiet veldig glade for. Det som er synd, er at SV no har hengt seg på vinglelinja: I fjor stemte dei for ei nettolønnsordning for ferjeselskapa, no går dei imot, og det er skapt ein situasjon der rammevilkåra for denne delen av næringa ikkje ligg fast.

Presidenten: Steinar Bastesen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Steinar Bastesen (Kp) [20:48:18]: Jeg skal prøve å være kort.

Turistnæringen er lite lønnsom og av liten økonomisk betydning for norske arbeidsplasser i forhold til den maritime næringen, med båter, sjøfolk, olje, verft og andre tilknyttede næringsvirksomheter.

Sjøfolkene og oljearbeiderne i de maritime klyngene i Rogaland og i landet for øvrig får tenke sitt om Regjeringens og SVs planer. Det samme får de ansatte i verftsklyngene i Møre og Romsdal og ellers i landet som mister tusen, kanskje flere, arbeidsplasser ved at storting og regjering gav oppdraget til de sterkt subsidierte verftene i Spania.

Hva vil regjeringspartiene og SV si den dagen de samme ferjene går med dansk eller svensk flagg med nettolønnede mannskaper på de samme strekningene hvor det tidligere gikk båter med norsk mannskap?

Den maritime næringen står overfor en skjebnetime, forårsaket av et flertall på Stortinget. Den største utfordringen for norske rederier, skipsverft og organisasjoner er at de får de samme rammevilkår som den maritime sektoren i andre EU-land.

Politikernes oppførsel i fregattsaken har økt befolkningens mistillit til det norske politiske systemet.

Hvordan skal vi klare å være troverdige når vi sier at vi satser på opplæring og utdanning av norske sjøfolk, men vi leverer arbeidsplasser til utenlandske sjøfolk?

Regjeringen forsøker å legge ned den maritime næringen. Jeg trodde ikke det gikk an. Men de gjør det - dag for dag!

For øvrig vil jeg si at vi ikke skal selge Norge bit for bit. Kystpartiet er imot det!

Ivar Kristiansen (H) [20:50:12]: Mitt råd til Kystpartiet er at de kanskje starter med å lese hva Norges Fiskarlag har uttalt når det gjelder nettolønn. Det kunne ha vært en god start før man gyver løs som man gjør i dagens debatt, med et så vidt høyt og langt sprang.

Det andre jeg vil si, er at Fremskrittspartiet må finne seg i at man, når det fra det hold kommer en skyllebøtte om såkalt manglende oppfølging, tillater seg å stille spørsmål om hvorvidt Fremskrittspartiet har penger igjen til norske sjøfolk, når man på ønskelisten i går hadde 50 milliarder kr. Jeg tok dessverre ikke nok i, det var ikke 30 milliarder kr man hadde, det var 30 milliarder til kraftfond, og så var det bortimot 20 milliarder til skattelettelse til petroleumssektoren - pluss dagens bud på 75 milliarder i økte kostnader til transportsektoren. Og vi er i denne uken bare kommet til tirsdag!

Når Akselsen føler seg som svarteper i denne saken, er det selvfølgelig et galt bilde. Det er ingen som må påta seg den rollen i denne debatten. Men jeg tror vi gjør norsk maritim sektor, norsk maritim næring, en bjørnetjeneste når vi er i ferd med å henge en sørgeramme rundt denne debatten. Det kan ikke beskrives som noe annet enn at man ikke har nådd opp, verken til eget eller andres ambisjonsnivå. Og når det brukes begrep som "desto større var skuffelsen", og "det er bare smuler igjen", henger ikke dette i hop med den virkelighet som denne saken er forbundet med. Det er en melding som trekker opp noen prinsipielle retningslinjer som jeg har en følelse av i stor grad har oppslutning i denne sal, og, jeg gjentar, som får en bevilgning fra den norske stat som er historisk høy. Akselsen og andre vet at det som foreslås på dette nivået, skal videreføres.

Mer interessant er de forventningene som bl.a. representanten Akselsen setter til Arbeiderpartiet, om at man vil være i stand til å øke dette historisk høye nivået i tråd med de forslagene som er lagt frem her i dag. Én ting er at man passerer ca. 300 mill. kr mer, det andre er hva tallet på skatte- og avgiftslettelser måtte innebære. I tillegg vil det jo bli svært interessant. Jeg tror at av hensyn til norsk maritim næring, er det antakelig på tide å finne en noe mykere landing på denne debatten enn noen gjør forsøk på.

Øystein Hedstrøm (FrP) [20:53:45]: Vi er nå på tampen av denne debatten om skipsfartsmeldingen. Det vil være vanskelig for et hvilket som helst parti, med hånden på hjertet, å gjøre en realistisk oppsummering. Vi må vel alle være enig i at med det som ligger i meldingen, vil fremtiden for norsk skipsfart være preget av stor usikkerhet. Nå blir det opp til dem som ønsker å satse ute, å bruke egne penger, enten ved å videreføre skipene og installasjonene på norske hender eller ved å satse på norske sjøfolk med den forringelse av ordninger som vil bli resultatet av denne behandlingen.

Norsk skipsfart er historisk inne i en negativ trend. Vi vet at store norske rederier kjøpes opp. Bergesen, et av verdens største tankrederier, er kjøpt opp av et shippingfirma i Hongkong, og etter det kjøpet har rederiet tjent enorme pengebeløp. Vi vet også at verdens største rederi for bøyelastere - Navion - er kjøpt opp av Teekay i Canada. Dette er en negativ trend. Den usikkerheten som er skapt ved de vedtakene som skal fattes her i kveld, tror jeg neppe vil være en forbedret situasjon eller noe håp for dem som skal foreta investeringer, som skal kjøpe og selge og sørge for norsk maritim virksomhet.

Jeg ønsker å kommentere noen av innleggene. Først til representanten Slungård. Det er stor forskjell på å bruke og å forbruke statens midler. Beviselig står norsk skipsfart for den nest sterkeste verdiskapingen i Norge, med 40-50 milliarder kr i verdiskaping hvert eneste år. Så ved å satse litt av offentlige midler på denne sektor, forsøke å nærme oss det man gjør i EU, har man en enorm kompetanse og verdiskaping. Det er stor forskjell.

Så til representanten Arnesen, som er tidligere sjømann. Jeg hadde ikke ventet at man skulle begynne å kritisere Fremskrittspartiet. Siden jeg var saksordfører i forbindelse med siste skipsfartsmelding i 1996, har vi alltid stått for det vi har lovet. Og når det gjelder spørsmålet om arbeidstillatelse på kysten, må vel også Arbeiderpartiet akseptere at vi trenger tid til å høre alle høringsinstanser og få trekke de konklusjoner vi ønsker. Det er jo ansvarlig å gjøre det og ikke fatte forhastede slutninger.

Så til SV og representanten Djupedals uttalelser om å fjerne nettolønnsordningene. Det vil ikke hjelpe norske hoteller. Det som da vil skje, er at fergerederiene har to alternativer: De kan flagge ut til bekvemmelighetsflagg og få utenlandske mannskaper, eller de kan flagge ut til Sverige og Danmark og få nettolønnsordninger med de mannskapene som følger av det. Color Line satser veldig mye på turisme og gjør det profesjonelt.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [20:57:14]: Først til representanten Akselsen, som følte at han kanskje fekk litt mykje "trøkk" her. Men det er klart at når Akselsen i sitt hovudinnlegg rettar såpass mykje skyts mot regjeringspartia og g sende ut ei pressemelding da innstillinga blei lagd fram, der hr. Akselsen er oppgitt over regjeringspartia sin totale mangel på forhandlingsvilje og vilje til forlik, er min intensjon å peike på at det faktisk ikkje er riktig. Det veit g representanten Olav Akselsen.

Så kan vi sikkert bruke mykje tid på å diskutere her, men vi har hatt vilje til å forhandle, og vi har hatt vilje til å omprioritere. Det er heilt riktig at vi har hatt ei ramme å ta omsyn til, men Arbeidarpartiet kunne ha vore med og påverka innafor ramma om dei hadde vilja.

Men eg trur det er viktig å seie, som Ivar Kristiansen g var inne på i sitt innlegg, at her er ganske mykje positivt også for skipsfartsnæringa. Stortingsmeldinga heiter "Vilje til vekst - for norsk skipsfart og de maritime næringer", og er eit godt utgangspunkt. Dei fleste partia vil ha ei god og sterk maritim næring i Noreg. Det er litt ulik innfallsvinkel til korleis ein skal løyse dette, men eg meiner at næringa har grunn til optimisme. Som vi ser i media, er det g reiarlag som seier dei vil flagge tilbake til Noreg, ut frå dei signala som er komne. Eg trur vi alle har ei felles oppgåve framover i å stå på i fellesskap og sikre best moglege rammevilkår for næringa og halde oppe dei løfta som vi har gitt her i dag. Eg har god tru på at vi kan greie å kome fram til konstruktive og gode løysingar for denne utruleg viktige næringa som skipsfartsnæringa er, ut frå kor mange arbeidsplassar og kor mykje verdiskaping ho bidreg med i Noreg.

Til slutt vil eg seie at det er grunn til optimisme.

Så gjeld det ei lita stemmeforklaring, for å ta det med det same. Kristeleg Folkeparti, og eg går ut frå at det gjeld alle regjeringspartia, vil stemme imot alle mindretalsforslaga. Det betyr ikkje at vi er ueinige i alt som ligg der. Det kan vere element som kan vere positive, og som vi g kan vere delvis einige i, men som vi ikkje finn grunn til å instruere Regjeringa i.

Når det gjeld romartalsforslaga, vil vi sjølvsagt stemme for forslag nr. 1 og romartalsvedtak IV, men resten vil vi stemme imot.

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

Øystein Djupedal (SV) [21:00:07]: Jeg føler at jeg må korrigere litt av Fremskrittspartiets villfarelser, idet de har sagt en rekke ting som hva SV står for i denne innstillingen og i skipsfartspolitikken, som ikke er riktig.

La meg først ta et lite sveip over hva Fremskrittspartiet faktisk er. Nesten uansett hvem du måtte være, bare du er rik og mektig nok og banker på døra til Fremskrittspartiet, er de villige til å gi de skatteletter du ber om. Stortinget hadde til behandling bare for få dager siden en skattereform, der Fremskrittspartiet var det partiet som selvfølgelig gikk lengst i lettelser i beskatning for ethvert tenkelig objekt. Like før det hadde vi til behandling en olje- og energimelding, der Fremskrittspartiet uten knussel ville gi 10 milliarder kr i skattelettelser til norske oljeselskap. Utgangspunktet for Fremskrittspartiet er at bare du er rik og mektig nok, får du skattelettelser i bøtter og spann. Det er interessant for disse å vite, og det ser vi også i dagens innstilling: Fremskrittspartiet er det partiet som går lengst.

La meg også si til representanten Hedstrøm, som snakker om Bergesen som flagges ut. Det er vi lei oss for. Jeg tror at en stor del av dem som er opptatt av norsk verdiskaping, er lei seg for at store, norske, stolte rederier eller andre virksomheter flagges ut. Men det er altså ingenting Stortinget kan gjøre noe med, dessverre. Bergesen gjør en helt kommersiell vurdering av dette. Rammevilkårene for denne typen rederivirksomhet i Norge er svært god. Det vet Bergesen, dette var et tilbud man ikke kunne avslå. En kan ikke legge skylden i stortingssalen, eller for den saks skyld på SV eller hvem det måtte være, for at norske, vanlige privateide bedrifter gjør kommersielle vurderinger. Det kan vi ikke hindre, selv om vi gjerne skulle sett at Bergesen fremdeles var under norsk flagg og i Norge.

Så til det som er bakgrunnen for mye av denne debatten: Jeg er litt overrasket, for å si det rett ut, over at en av våre eldste, stolteste næringer - norske rederier og norsk maritim virksomhet - har gjort seg avhengig av statsstøtte på den måten man har her. Rederiene har gjennom de siste ti årene klart å bygge opp en myte om at de er i en helt spesiell konkurransesituasjon i forhold til svært mange andre norske næringer. Ingenting kunne ha vært mer feilaktig enn det. Hydro er kontinuerlig i konkurranse verden over med folk som har et annet skatteregime og lavere skatt - Statoil: akkurat det samme. All norsk næringsvirksomhet som er i konkurranse internasjonalt, vil bestandig kunne møte noen som kan tilby lavere skatt enn det vi kan i Norge.

Men det vi har i Norge, er en samfunnskontrakt, der arbeidsgivere og arbeidstakere bidrar med noe til fellesskapet. Dette betyr at norske bedrifter som virker og bor i Norge, bør betale skatt - må betale skatt - for det er en del av denne kontrakten som bygger et godt samfunn, som bygger skoler og barnehager til ungene våre og eldreinstitusjoner til våre eldre. Det er denne kontrakten SV ønsker å videreføre. Det er derfor vi ikke kan si til de maritime næringene, selv om de kommer og banker på døra vår: Ja, dere skal få skattelettelse. Nei, vi ønsker at den maritime næringen - som er en stolt, gammel og flott norsk næring - skal delta i samfunnskontrakten og bygge dette samfunnet videre.

Bendiks H. Arnesen (A) [21:03:29]: Jeg skal ikke bidra til å dra ut denne debatten. Jeg har bare lyst til å si til representanten Hedstrøm når han uttrykker skuffelse over mine utsagn: Det jeg tror norske sjøfolk er skuffet over, er at Fremskrittspartiet ikke vil ta avstand fra endringer av forskrifter som gjelder arbeidstillatelse. Det er åpenbart at dette vil åpne konkurransen enda mer, og jeg tror det er mange som er skuffet over at Fremskrittspartiet ikke står fast ved sin støtte til norske sjøfolk. Det er nå vi skal stemme over dette, og jeg konstaterer at Fremskrittspartiet stemmer imot å stoppe de endringene.

Det har vært mye diskusjon om ferjenes konkurranse med norske hotell. Det er vel i virkeligheten slik at disse ferjene genererer trafikk til norske hotell og ikke fra norske hotell. Jeg vil tro at det må være bedre at vi har norske sjøfolk på disse ferjene enn at vi har utenlandske.

Så til Djupedal: Næringen har ikke gjort seg avhengig av slik støtte - den har de fått på grunn av den konkurransesituasjon som er utenfor landets grenser. Dette gjelder ikke skattelettelser til de rike, det gjelder å beholde vanlige norske sjøfolk på norske skip. Det gjelder ikke minst distriktsarbeidsplasser - arbeidsplasser i alle norske kommuner, uansett hvor de måtte ligge hen. Det gjelder også, ikke minst, å sikre en sterk maritim virksomhet langs hele kysten.

Jeg vil si det så sterkt at jeg tror Djupedal og SV har misforstått dette. Det dreier seg ikke om at vi skal subsidiere rederiene, men det dreier seg om å holde norske sjøfolk på norske skip.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.