Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [14:36:57] (ordfører for saken): Finanskomiteen har hatt Dokument nr. 8:73 fra Fremskrittspartiet til behandling, og det har også vært forelagt Finansdepartementet, ved settestatsråd Erna Solberg, til uttalelse.

Alle partier, unntatt Fremskrittspartiet, innstiller på at forslaget vedlegges protokollen uten at noe nærmere vedtak gjøres i denne omgang. Flertallet har imidlertid noen ulike tilnærmingsmåter til og begrunnelser for dette. SV, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet står sammen om en merknad der utgangspunktet for likebehandling slås fast ikke å være til stede, mens regjeringspartiene har sitt eget utgangspunkt for å være med i flertallet.

Ett av problemene ved det forslaget som er framlagt, er at det ikke tydelig angir hvordan en eventuell likebehandling mellom dagspresse og ukepresse skulle gjennomføres. Dette kan tenkes gjort på tre måter. Den ene måten er å fjerne fritaket for aviser og de tidsskrifter som fritaket i dag omfatter. Den andre måten å gjøre det på vil være en felles redusert sats for dags- og ukepresse - det har vært nevnt en sats på 6 pst. eller 12 pst., som er vanlig i en del andre land. Det tredje alternativet vil være et fritak for både dags- og ukepressen.

Problemet ved ikke å angi nærmere hvilken av disse modellene man ønsker seg, er at de gir seg svært ulike utslag. Det vil være veldig stor forskjell på en modell som innebærer en avgiftsøkning for dagspressen, og en modell som bare innebærer en reduksjon for ukepressen. Særlig de to første modellene, altså enten en full fjerning av fritak eller en felles redusert sats, vil gi seg dramatiske utslag både for lokalaviser mange steder rundt om i landet, for nr. 2-avisene i flere av byene og for de riksdekkende meningsbærende avisene.

Det har vært påpekt både fra forslagsstillerne og fra regjeringspartienes side at en måte å bøte på dette på, kan være økt pressestøtte. Det ser vi på som en farlig vei å gå, fordi pressestøtten er et langt mer uforutsigbart virkemiddel enn et merverdiavgiftsfritak, og fordi vi senest denne sommeren har sett at pressestøtten er en ordning som det stadig er politisk kamp om, og som gjør at rammevilkårene for mange mediebedrifter blir svært uforutsigbare.

Det er SVs oppfatning - og vi har fått støtte for det synet fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet - at det er så vidt store forskjeller mellom dags- og ukepresse både når det gjelder samfunnsmessig funksjon og oppgaver, områder som redaksjonelt stoff og prioritering, hvilken type annonsører som annonserer i disse ulike mediene, og også lesergrupper, at det ikke er naturlig ut fra konkurransemessige hensyn å si at det er grunnlag for og en nødvendighet at disse likebehandles avgiftsmessig.

Man kan selvfølgelig reise en egen diskusjon om på hvilket nivå merverdiavgiften på ukepressen bør ligge, men det er en annen debatt.

Vi har som utgangspunkt at det er viktig å verne om fritaket for dagspressen, at dagspressen har en egen og viktig samfunnsmessig funksjon som ikke på samme måte ivaretas av ukepressen, og at det derfor er grunnlag for å si at disse to kan behandles forskjellig.

Med det vil jeg anbefale flertallets innstilling.

Torbjørn Hansen (H) [14:41:12]: Denne saken handler om dagens forskjellsbehandling av ukeblader og aviser i merverdiavgiftssystemet, og forslaget går ut på å be om en likebehandling. Ukepressen er ilagt ordinær 24 pst. merverdiavgift, mens dagspressen altså har en såkalt nullsats.

Spørsmålet om full avgiftsplikt for ukeblader ble vurdert i forbindelse med at merverdiavgiftsloven ble innført i 1970. Nullsatsen for aviser kom til på samme tidspunkt.

Nullsatsen innebærer at virksomheter med aviser og abonnementstidsskrifter ikke skal beregnes for utgående merverdiavgift på vederlaget for avisen eller tidsskriftet, samtidig som virksomheten har full fradragsrett for inngående merverdiavgift på sine anskaffelser. Dette er en spesielt gunstig ordning, som innebærer en indirekte subsidiering gjennom merverdiavgiftssystemet av denne type virksomhet. Omfanget av subsidieringen er i en utredning av Foreningen Norsk Ukepresse og Advokatfirmaet Steenstrup, basert på situasjonen i 1997, anslått til om lag 1 milliard kr. Til sammenligning kan det nevnes at omfanget av den noe mer målrettede ordningen med pressestøtte i 2004 er på 307 mill. kr, altså rundt en tredjedel av subsidieringen i merverdiavgiftssystemet.

Det kan også nevnes at Skatteutvalget foreslo å oppheve ordningen med nullsats for aviser. Til dette uttalte utvalget at det ikke kunne se at det var noen gode grunner for å ha denne formen for subsidiering i merverdiavgiften, og at en eventuell subsidiering bør skje på andre måter.

En likebehandling av aviser og ukepresse kan gjøres på ulike måter. Et alternativ er å fjerne nullsatsordningen for aviser, et annet alternativ er at dags- og ukepressen begge får en redusert sats, og en tredje mulighet er at også ukepressen får en nullsatsordning. Jeg synes, i likhet med saksordføreren, at det er litt underlig at forslagsstillerne ikke sier noe om hvilken løsning de ønsker, i og med at de ulike alternativene åpenbart har ganske forskjellig virkning.

Regjeringspartiene viser i sin merknad til at dersom ordningen med nullsats for aviser skal endres eller avvikles, vil en ordning med økt pressestøtte kunne være en alternativ måte å støtte de aviser på som er berettiget til en slik støtte.

En eventuell likebehandling av ukepresse og dagspresse vil uansett ha store provenymessige konsekvenser og bør eventuelt inngå i en bredere vurdering av merverdiavgiftsregelverket og i tilknytning til budsjettprosesser. Regjeringspartiene går derfor inn for at forslaget skal vedlegges protokollen.

Per Erik Monsen (FrP) [14:43:49]: Den 28. september 2001 ble Regjeringens mediemelding, I ytringsfrihetens tjeneste, lagt fram. I meldingen står det at den på et generelt grunnlag skal omhandle mål og virkemidler i mediepolitikken, og virkemidlene inkluderer den direkte pressestøtten, regelverket for statsannonsering og merverdiavgiftsfritaket for aviser.

Meldingen viser til Dagspresseutvalgets gjennomgåelse av de samme problemstillingene. I Dagspresseutvalgets innstilling forutsettes det uttrykkelig at departementet på selvstendig grunnlag skal foreta en vurdering av spørsmålene omkring ukepressen og ileggelse av merverdiavgift, fordi utvalget ut fra sitt mandat ikke fant det naturlig å ta stilling til om ukepressen også burde bli fritatt for moms, eller få en lavere sats.

I mediemeldingen sier Regjeringen at den legger avgjørende vekt på de vurderinger som ble gjort av Dagspresseutvalget, uten å foreta en egen vurdering av momsspørsmålet i forhold til ukepressen. Dette betyr at ukepressen ikke er tatt med i en samlet vurdering, verken i Dagspresseutvalget eller i mediemeldingen. Heller ikke spørsmålet om konkurransevridning er vurdert.

Det burde være tydelig for alle at det har skjedd en tilnærming mellom ukepressen og dagspressen når det gjelder innhold. Særlig for de store løssalgsavisene er dette tydelig, hvor livsstilsrelatert underholdningsstoff har fått en stadig større plass, spesielt i helgene. Konkurransetilsynet er helt klare på dette, og sier i et brev til departementet at løssalgsaviser og ukeblader konkurrerer med hverandre både om lesere og annonsører, og at de framstår som alternativer til hverandre og burde ha samme rammevilkår.

Når det gjelder betydningen for språkutvikling, leselyst og leseferdighet, er det ingenting som tyder på at aviser er viktigere enn ukeblader. I Vest-Europa er det i tillegg til Norge bare Danmark som har en forskjellsbehandling. Alle andre land behandler aviser og ukeblader likt, med en momssats som varierer fra 0 pst. til 22 pst.

Dette er noe av bakgrunnen for at Fremskrittspartiet har tatt opp denne saken. Etter vårt syn bør like tilfeller behandles likt, og vi kan ikke finne verken kulturpolitiske eller språklige argumenter for å opprettholde en forskjellsbehandling.

Jeg registrerer med en viss tilfredshet at regjeringspartiene i sin merknad velger å ikke argumentere mot forslaget, men nøyer seg med å vise til de provenymessige konsekvensene og en bredere vurdering av merverdiavgiftsregelverket. De ønsker også å knytte det til budsjettprosessen. Det samme gjør statsråden i sitt brev. Når hun konkluderer med at hun ikke vil støtte forslaget på det nåværende tidspunkt, tar jeg det som et tegn på at det vil bli mulig å finne en løsning på et senere tidspunkt, eventuelt i forbindelse med en gjennomgang av hele merverdiavgiftsregelverket - for øvrig en gjennomgang som er særdeles påkrevd.

Til slutt vil jeg ta opp mindretallsforslaget fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Per Erik Monsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 6.

Jørgen Kosmo gjeninntok her presidentplassen.